Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning
Riise, fra Fremskrittspartiet, Gisle Meininger Saudland og lederen
Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill
Selsvold Nyborg, viser til Prop. 125 L (2019–2020) om endringer
i permitteringslønnsloven (oppheving av midlertidig arbeidsgiverperiode
innført som følge av utbrudd av covid-19).
Komiteen viser til at smitteverntiltak
som følge av covid-19-pandemien førte til at mange virksomheter med
umiddelbar virkning måtte stoppe sin virksomhet. Andre ble indirekte
berørt av tiltakene ved at etterspørselen etter varer og tjenester
falt bort. Svært mange arbeidstakere sto i fare for å miste arbeidsplassen
på kort tid når inntektene til bedriftene stoppet opp over natten,
og det var nødvendig å finne løsninger for å unngå oppsigelser gjennom
at bedriftene kunne permittere i stedet. Derfor ble arbeidsgivers
lønnsplikt i starten av en permittering midlertidig redusert fra
15 til 2 dager. For å bidra til forutsigbarhet selv i en midlertidig
situasjon ble endringen i denne arbeidsgiverperioden vedtatt å gjelde
inntil videre.
Komiteen viser til at det samtidig
ble foreslått å midlertidig oppheve ventedagene og kravet til arbeidstidsreduksjon
i dagpengeordningen for arbeidstakere i samme periode.
Komiteen viser videre til at
Stortinget var tydelig overfor regjeringen på at permitterte skulle
kompenseres med full lønn opp til 6 G fra staten i den perioden
arbeidsgivere fikk redusert lønnsplikten, og økte også antall dager
med full lønn i permitteringsperioden.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, ser at både ekspertgruppen
som har foretatt en samfunnsøkonomisk vurdering av smitteverntiltak
– covid-19 og Frischsenteret mener at det høye antallet permitterte
i Norge sammenlignet med tilsvarende ordninger i naboland kan tyde
på at lavere kostnader ved permittering kan ha gjort permittering
til et mer attraktivt alternativ for en del bedrifter. Samtidig
har lettelsene i smitteverntiltakene gjort at flere virksomheter kan
gjenoppta virksomheten, og grunnlaget for en svært begrenset lønnsplikt
blir gradvis mindre.
Komiteen understreker
at utgangspunktet for kompensasjonsordningene som følge av de omfattende smitteverntiltakene
var at disse skulle være midlertidige og kunne reverseres når situasjonen
kunne tilsi dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, merker seg at mange av
smitteverntiltakene nå er opphevet eller er under utfasing, og at
stadig flere kommer tilbake i jobb. Nav rapporterer at siden koronakrisen
startet, registrerte 431 100 personer seg som arbeidssøkere hos
Nav, men at over 215 500 personer nå har forlatt Navs ledighetsstatistikk.
Når aktiviteten og arbeidskraftetterspørselen tar seg opp, tilsier
det at arbeidsgiverperioden utvides igjen. Det bør ikke være tilnærmet
kostnadsfritt for arbeidsgivere å permittere når økonomien tar seg
opp, da dette vil kunne bidra til flere permitteringer enn nødvendig.
Det er likevel knyttet stor usikkerhet til utviklingen fremover, og
derfor foreslår både ekspertgruppen og regjeringen å øke antall
dager med lønnsplikt, men kun til 10 dager.
Flertallet støtter å utvide
arbeidsgiverperiode I fra 2 til 10 dager fra 1. september 2020.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at regjeringen i Prop. 53 LS (2019–2020)
foreslo å redusere arbeidsgiverperioden fra 15 til 2 dager. Dette flertallet viser
til at Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
mente at en reduksjon i arbeidsgiverperioden var nødvendig for å
hindre oppsigelser, men at det var usosialt å flytte kostnadene
over på arbeidstakerne. Regjeringens forslag var å lette utgiftene
til arbeidsgiver, men sendte regningen over til permitterte arbeidstakere,
som hadde fått 13 færre dager med full lønn. Som et resultat av
forhandlinger om krisepakke 1 og behandling av Prop. 53 LS (2019–2020)
fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak enstemmig:
«Stortinget ber regjeringen
sikre full lønn (inntil 6G) i minimum 20 dager fra permittering,
derav staten dekker fra dag 3 til 20. Dette er en midlertidig ordning inntil
videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer
så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det
var nødvendig at staten kompenserte for færre dager med lønnsplikt,
slik at kostnadene ikke ble lagt over på arbeidstakerne gjennom
reduksjon i arbeidsgiverperioden.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i Prop. 127 S (2019–2020) fastholder at de midlertidige endringene
i dagpengeordningen avvikles fra og med 1. november 2020. Dette
inkluderer økt kompensasjonsgrad, redusert krav til minsteinntekt,
nedsatt krav til redusert arbeidstid, oppheving av ventedager og
særregler for lærlinger. Disse medlemmer mener at summen
av redusert arbeidsgiverperiode i permitteringsordningen og oppheving
av de midlertidige endringene i dagpengeordningen vil føre til en
ubalanse i byrdefordeling mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Disse medlemmer støtter
at perioden arbeidsgiver har lønnsplikt i starten av en ny permittering
økes til 10 dager, men mener det er nødvendig å videreføre de midlertidige
endringene i dagpengeordningen. Disse medlemmer viser til Innst.
360 S (2019–2020), der Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
foreslår å videreføre de midlertidige endringene i dagpengeordningen
ut 2020.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener at perioden med fritak fra lønnsplikt under
permittering bør utvides for å unngå oppsigelser. Disse medlemmer viser til Innst.
360 S (2019–2020), der Arbeiderpartiet foreslår å utvide perioden
med fritak fra lønnsplikt under permittering ut året 2020 og ber
regjeringen komme tilbake til Stortinget til høsten med en vurdering
av behovet for ytterligere utvidelse av permitteringsperioden til
52 uker. Arbeiderpartiet mener at det ved utvidelse av permitteringsperioden
bør ilegges en arbeidsgiverperiode 2 for å bidra til at arbeidsgiverne
er med på å ta deler av kostnadene ved permitteringen og gi et ekstra
insentiv til å hente inn permitterte arbeidstakere.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at permitteringsregelverket har vært endret flere ganger,
og at siden 2004 har antall dager med lønnsplikt for arbeidsgiver
variert fra 5 til 20 dager, mens perioden med rett til dagpenger
har variert fra 26 til 52 uker. I forbindelse med finanskrisen ble
perioden med lønnsplikt i 2009 redusert fra 10 til 5 dager. Det
er derfor naturlig at når norsk økonomi er i ferd med å gå tilbake
til normalen, bør også særordninger i forbindelse med smittevernstiltakene
reverseres. Når arbeidsgivers lønnsplikt nå økes til 10 dager for
nye permitteringer, reduseres risikoen for at ordningen går fra
å være sistevalget til førstevalget, eller at den blir misbrukt,
samtidig som arbeidstakere sikres full lønn den første perioden
i permitteringstiden.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet mener vi må se endringene i arbeidsgivers
lønnsplikt i starten av en permittering samt statens lønnsplikt
med 100 pst. lønnskompensasjon i 18 dager som en del av en helhetlig
økonomisk kriseløsning. Dette
medlem viser til at for Senterpartiet var kjernen i dette
å etablere en bedre inntektstrygghet for arbeidstaker, samtidig som
arbeidsgiver fikk lavere utgifter i forbindelse med permittering. Dette medlem påpeker
at en slik styrket økonomisk grunnsikring reduserte behovet for
andre, kompliserte tilleggsytelser.
Dette medlem viser til at Stortinget
fattet et enstemmig anmodningsvedtak ved behandlingen av Prop. 53
LS (2019–2020). Dette
medlem viser til at dette vedtaket ble enstemmig fordi det
var en balansert løsning overfor både arbeidsgivere og arbeidstakere.
Dette medlem vil understreke
at permitteringslønnsloven er svært viktig for å redusere bedriftenes bruk
av oppsigelser ved markedssvingninger/markedssvikt og for å gi arbeidstakere
en inntektssikring gjennom dagpenger når vanlig arbeid, og dermed
arbeidsinntekt, bortfaller. Ved utbruddet av covid-19-pandemien
var Senterpartiet en pådriver for at man måtte redusere arbeidsgiverperioden,
samt bedre ytelsene i permitteringsordningen, slik at de økonomiske belastningene,
både for bedrift/arbeidsgiver og arbeidstaker, ble bedret i den
meget krevende situasjonen vi sto fremfor.
Dette medlem påpeker at situasjonen
fortsatt er svært krevende med et ekstremt høyt antall permitterte, og
de langsiktige virkningene av pandemien og videre oljeprisfall fører
til at man kan forvente at en rekke produksjonsbedrifter som i første
fase ikke ble rammet, nå kommer i større vanskeligheter. Dette medlem viser til
at Senterpartiet har støttet en rekke tiltak som har kommet ulike
bransjer, både privat og offentlig virksomhet, arbeidsgivere og
arbeidstakere, til gode. Dette for å forhindre at arbeidsledigheten
skulle bite seg fast. Det er fortsatt behov for ekstraordinære tiltak
på permitteringsområdet, både i form av mindre belastning for arbeidsgiver
og bedre ytelser for arbeidstaker.
Dette medlem understreker at
permitteringsregelverket, selv med bedrede ytelser, innebærer direkte og
indirekte kostnader for arbeidsgiver, blant annet ved at de ansatte
mister den nære, løpende tilknytningen til bedriften som er nødvendig
for hele tiden å utvikle bedriftens viktigste ressurs, nemlig arbeidskraften,
samt at arbeidstaker økonomisk taper store summer på å bli permittert. Dette medlem understreker
derfor at permitteringsregelverket må innebære at både arbeidsgiver
og arbeidstaker også yter sin andel, slik at man beholder et system
hvor alle parter blir økonomisk stimulerte til å få folk tilbake
i ordinær jobb.
Dette medlem går imot at arbeidsgiverperiode
I økes fra 2 til 10 dager fra 1. september 2020. Dette medlem foreslår å øke
arbeidsgiverperioden fra 2 til 5 dager fra 1. september 2020. Begrunnelsen
for dette er at situasjonen fortsatt er meget kritisk. Det kan forventes omfattende
permitteringer i produksjonsvirksomheter, og ikke minst ønsker Senterpartiet
et mest mulig enkelt og oversiktlig regelverk hvor permitteringsregelverket er
det som skal sikre både arbeidsgivers og arbeidstakers interesser
uten for mange kompliserte tilleggsordninger.
Dette medlem går inn for 100
pst. lønnskompensasjon fra 6. til 20. dag. For øvrig går dette medlem inn
for å, inntil videre, videreføre dagpengesatsene på 80 pst. fra
0 til 3 G, 62,4 pst. fra 3 til 6 G og 0 pst. over 6 G ut over 1. november
2020. Dette medlem vil
beholde krav til minste arbeidsinntekt på 0,75 G siste tolv måneder
og 2,25 G siste 36 måneder samt at krav til redusert arbeidstid
på 40 pst. videreføres. Dette
medlem går inn for at det ikke innføres 3 ventedager for permitterte
som søker dagpenger fra 1. november 2020, og at særskilte regler
for lærlinger opprettholdes. Dette medlem går for øvrig
inn for å øke permitteringsperioden fra 26 til 52 uker. Dersom arbeidsgiver
etter 1. november 2020 forlenger permitteringen ut over 26 uker,
går dette medlem inn
for at arbeidsgiver må dekke full lønn i en ny femdagersperiode
som en egenandel.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I lov 6. mai 1988
nr. 22 om lønnsplikt under permittering gjøres følgende endringer:
§ 3 første ledd
første punktum skal lyde:
En arbeidsgiver
har plikt til å betale permitteringslønn og annet arbeidsvederlag
i en arbeidsgiverperiode på 5 dager (arbeidsgiverperiode
I).
§ 3 b oppheves.»