Generelle merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at våre havområder er rike på naturressurser, og vi har en lang tradisjon for å forvalte disse ressursene i et langsiktig perspektiv til det beste for samfunnet. Havnæringene har stor betydning for verdiskapingen i Norge, og havet er en viktig næringsvei for mange kystsamfunn. Havet vil i overskuelig fremtid være en av Norges viktigste kilder til arbeidsplasser, verdiskaping og velferd i hele landet. Flertallet viser til at forvaltningsplanene skal bidra til at man finner fram til den rette balansen mellom næringsvirksomhet og hensynet til natur og miljø, samt til balansen mellom de ulike næringene. Regelverket må derfor utformes slik at kravene blir strengere når virksomheten foregår i områder med særlige sikkerhets- og miljømessige utfordringer. Dette er særlig viktig i de områdene som har fått status som SVO-områder. Flertallet vil understreke at et område som får SVO-status ikke betyr et vernet område, men et område som har særlig betydning for det biologiske mangfoldet og produksjon i havområdet. Derfor skal aktivitet i disse områdene foregå på en slik måte at den ikke truer områdets funksjon eller naturmangfold.

Flertallet viser til at Norge i løpet av de ti siste årene har etablert forvaltningsplaner for alle våre havområder, og at disse er unike og har vakt stor oppmerksomhet internasjonalt. Havforvaltning er viktig i Norge da våre havområder er svært rike på naturressurser. Derfor mener flertallet at det er avgjørende at alle aktiviteter, forvaltning og verdiskaping i havområdene vurderes opp mot målet med forvaltningsplanene om å sikre bærekraftig bruk av ressursene i havområdene.

Gjennom de ti siste årene har kunnskap om våre havområder blitt styrket betraktelig, slik at det faglige grunnlaget som ligger til grunn for forvaltningsplanene er godt dokumentert gjennom forskning og overvåking. Norge har lange tradisjoner med å høste av naturressursene fra havet hvor de ulike næringsinteressene har sameksistert uten store problemer. Flertallet mener at vi må bygge videre på disse erfaringene og videreutvikle rammer som sikrer både en bærekraftige ressursforvaltning og rammer for en fortsatt god sameksistens mellom næringene.

Flertallet viser til faggrunnlaget for stadfesting av SVO Iskantsonen. Flertallet merker seg at regjeringen foreslår å ikke igangsette ny petroleumsvirksomhet i områder der det forekommer havis mer enn 15 pst. av dagene i april, og at dette er beregnet på grunnlag av isdata for 30-årsperioden 1988–2017. Videre understreker flertallet at regjeringen i Meld. St. 20 (2019–2020) skriver at denne rammen gjelder inntil den eventuelt blir oppdatert ved en senere oppdatering av forvaltningsplanene.

Flertallet viser til at i tråd med anbefalingene fra Faglig forum har forumet gått inn for at man istedenfor å snakke om en «iskant», heretter bør bruke begrepet «iskantsone». Flertallet viser til at iskantsonen som naturfenomen er en overgangssone mellom isfritt og isdekket hav, og at denne i sin helhet er viktig for flere arter.

Dette isrike området rommer et unikt økosystem og er et viktig matfat for plankton, fisk, sjøfugl, sel, isbjørn, og grønlandshval. Videre viser flertallet til at det var forskjellig syn i Faglig forum om det skal benyttes 30 pst. (som tidligere anvendt) eller 0,5 pst. isfrekvens for å avgrense iskantsonen som et SVO. Flertallet merker seg at regjeringen i Meld St. 20 (2019–2020) har avgrenset denne ved 15 pst. isfrekvens i april.

Flertallet viser til at all næringsaktivitet medfører inngrep som vil påvirke naturen. Det avgjørende er om inngrepet gjøres på en måte som er innenfor naturens tåleevne. Miljøfaglig kunnskap gir et faktagrunnlag for å kunne vurdere om et naturinngrep vil være bærekraftig. Flertallet viser til Meld St. 20 (2019–2020) og merker seg at man vil legge til rette for gode beslutninger om sameksistens og samordning av arealbruk til havs. Flertallet mener at regelverket må være tydelig på hvilke krav som stilles i de områdene som har fått status som en SVO, og viser til føringen i meldingen.

Flertallet viser til føringene i meldingen som understreker betydningen av at det tas hensyn til naturmangfold, og at miljøfaglige råd skal ligge til grunn før det gis tillatelse til næringsvirksomhet i alle våre havområder. Fram til neste oppdatering av Forvaltningsplanen mener flertallet det er viktig å fortsette med den systematiske kunnskapsutviklingen.

Flertallet mener det er viktig å ha et oppdatert og best mulig kunnskapsgrunnlag. Samtidig er det viktig at oppdateringsintervallet av tidsserien bidrar til forutsigbarhet for næringene som omfattes. Flertallet mener derfor det må utarbeides en faglig vurdering av ulike oppdateringsintervaller. I tillegg mener disse medlemmer at tidsserien skal oppdateres i forbindelse med neste forvaltningsplan i 2024, og at det skal vurderes om isobservasjonene gir grunnlag for å flytte grensen.

Flertallet viser til at det ikke skal settes i verk ny petroleumsvirksomhet der det finnes is mer enn 15 pst. av dagene i april, basert på isdata fra de siste 30 årene. Dette er en fast grense som gjelder inntil den eventuelt blir oppdatert i senere forvaltningsplaner. Grensen berører ikke allerede gitte utvinningstillatelser. Videre viser flertallet til at det ikke er tildelt areal nord for iskantsonen slik den er definert i Meld. St. 20 (2019–2020).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at debatten om iskantsonen i all hovedsak har dreid seg rundt hvor grensen for iskantsonen skal gå. Disse medlemmer mener det overordnede perspektivet i debatten har druknet. Etter disse medlemmers syn er det absurd å i det hele tatt ha en debatt om å legge til rette for mer petroleumsvirksomhet all den tid verden har funnet mer kull, olje og gass enn det er mulig å brenne hvis man skal begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid.

Gjennom å la være å forholde seg til miljøfaglige råd om hvor grensen for iskantsonen skal gå, ved å understreke at 25. konsesjonsrunde skal gjennomføres så raskt som mulig etter at forvaltningsplanen er ferdig behandlet, og ved å gi oljenæringen enorme skattefordeler som vil bidra til økt press på sårbare havområder, demonstrerer stortingsflertallet at det ikke har forstått alvoret i natur- og klimakrisen som verden står midt oppe i.

Føringer i områder nord for SVO Iskantsonen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Meld St. 20 (2019–2020) der det fastsettes en ny definisjon av iskantsonen. Flertallet understreker at dette er en grense for hvor det kan tildeles utvinningstillatelser.

Flertallet mener det fortsatt kan og bør foregå kartlegging av tilgjengelige ressurser nord for den definerte grensen for SVO Iskantsonen. Flertallet vil gjennom de årlige budsjettene definere de økonomiske rammene for slik aktivitet.

Flertallet viser til mulige konsekvenser av om Russland gjør et grenseoverskridende funn i Barentshavet nord. I et slikt scenario er det viktig at norske interesser ivaretas raskt og effektivt. Flertallet viser til at det da må gjøres en konkret vurdering av hvordan man best ivaretar norske interesser i tråd med de forutsetninger som ligger i delelinjeavtalen mellom Norge og Russland av 2010.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ved eventuelle grenseoverskridende funn, nord for områder der det i dag er åpnet for petroleumsvirksomhet, om å raskt vurdere hvordan man best ivaretar norske interesser, herunder behovet for å starte en åpningsprosess for relevante områder.»

25. konsesjonsrunde

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at 25. konsesjonsrunde skal gjennomføres når forvaltningsplanen er ferdig behandlet, og så fort som mulig. Basert på forvaltningsplanen, og føringene fra Stortinget i denne innstillingen, legger flertallet til grunn at 25. konsesjonsrunde igangsettes omgående og at årets TFO-runde gjennomføres som planlagt.

Særskilte krav til kartlegging

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at flere typer næringsaktivitet påvirker korallrev og bunnsamfunn, herunder petroleumsvirksomheten og fiskeriene. I Meld St. 20 (2019–2020) er det likevel foreslått ulike krav til kartlegging av ressursene før aktivitet kan igangsettes. Flertallet mener det er viktig med likebehandling mellom næringene, så langt det er saklig grunnlag for dette. Flertallet mener derfor at Faglig forum, frem mot neste oppdatering av forvaltningsplanen, bør legge frem en felles vurdering og føring som likebehandler aktivitet som påvirker koraller og bunnsamfunn på tvers av ulike næringer, i de tilfeller aktiviteten har sammenlignbar påvirkning.

Særskilte føringer i områder som ikke er definert som SVO

Komiteen mener at det i kommende konsesjonsrunder skal legges til grunn at det ikke stilles strengere krav i områder som ikke er definert som SVO, ut over det som fremkommer i meldingen og denne innstillingen.

Satellitter

Komiteen mener at satellitter er en samfunnskritisk infrastruktur for å overvåke og kommunisere i områder som er mindre tilgjengelige. Dette skaper unike muligheter og gir oss viktig informasjon, som kan brukes til alt fra ulovlig fiske til å se hvem som er ansvarlig for eventuelt oljesøl, eller annen type forurensning. Derfor mener komiteen at det er behov for å ha en aktiv satsing på bruk av satellittdata over havområdene våre til miljøovervåking.

Forutsigbarhet for næringene

Komiteen viser til at klimaendringene gjør at større deler av de nordlige havområdene som tidligere var is, nå blir til åpent hav. Komiteen viser til at med nye næringer som f.eks. havbasert vindkraft, mineralutvinning eller havbasert oppdrett, vil dette også medføre økt skipsfart. Komiteen mener derfor det er viktig med tydelige avklaringer og forutsigbarhet på bruk av områdene, hvor hensynet til ulike interesser skal balanseres. For alle som driver næringsvirksomhet med utgangspunkt i havet, skal det være fokus på å sikre aktivitet i tråd med føre-var-prinsippet og at hensynet til natur og miljø skal sikres. Derfor er det viktig at forvaltning av havområdene baseres på kunnskap. Dette vil være av avgjørende betydning for sameksistensen mellom de ulike næringene som lever av å høste av havressursene.

Fiskeriene

Norge har levd av ressursene fra havet til uminnelige tider. Fisken har vært en viktig næringskilde og skapt arbeidsplasser langs hele kysten. Komiteen viser til at fiskeriene er avhengig av at forvaltningen av naturressursene er bærekraftig regulert gjennom forutsigbare rammebestemmelser. Komiteen har merket seg at fiskerinæringen legger stor vekt på miljøfaglige råd i forvaltningen av havområdene. Fiskeriene er avhengige av de produktive, men sårbare områdene i nord. Den store produksjonen av plankton og alger er matfatet for andre levende arter i havet, og må høstes på en bærekraftig og forsvarlig måte.

Marin forsøpling

Komiteen viser til at marin forsøpling er en stor utfordring i våre havområder og deler av avfallet som er funnet her kommer fra fiskeri- og havbrukssektoren. Dette bidrar til plastforurensning, skader og økt dødelighet for marine dyr, blant annet gjennom spøkelsesfiske. Dette er ikke bare et problem for miljøet, men tapte redskap er også et problem for gjennomføring av fiskeriaktiviteten.

Tungolje

Komiteens viser til at et forslag til forbud mot tungolje i Arktis allerede er utarbeidet av FNs sjøfartsorganisasjon, IMO. Komiteen oppfordrer regjeringen til å arbeide aktivt for at forslaget vedtas av IMOs miljøkomité, MEPC (Marine Environmental Protection Committee), som planlagt. Forbudet vil da bli gjeldende fra juli 2024. For at miljøkrav i Arktis og andre internasjonale og nasjonale farvann skal få full effekt må de vedtas av IMO. Videre er det viktig å sikre en forutsigbar og faktisk gjennomføring av regelverket.

Fremmede arter

Komiteens viser til at på grunn av klimaendringene har spredning av fremmede arter blitt et større problem. Ballastvann er en viktig kilde til dette problemet. Forsvarlig håndtering av ballastvann er internasjonalt regulert gjennom IMOs konvensjon, Ballast Water Convention, men det er likevel viktig at norske myndigheter håndhever regelverket for ballastvann i polare farvann.

Generelle merknader

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at absolutt alle miljøorganisasjoner som deltok på høringen i komiteen, understreket viktigheten av å la vitenskapen definere hvor iskantsonen går. Flere la vekt på at iskantsonen regjeringen har foreslått er en politisk trukket grense, og ikke en grense som er anbefalt fra miljøfaglig hold.

Disse medlemmer mener at det særlig verdifulle og sårbare området SVO Iskantsonen må defineres basert på miljøfaglige råd fra Faglig forum om hvor naturverdiene i dette området finnes, og dermed ha en sørlig grense tilsvarende 0,5 pst. isfrekvens.

Disse medlemmer viser til den miljøfaglige definisjonen av iskantsonen, tilsvarende 0,5 pst. isfrekvens. Disse medlemmer mener naturverdiene i dette området er så store og kan ta alvorlig skade av oljesøl at det ikke skal igangsettes ny petroleumsaktivitet i dette området.

Disse medlemmer viser til innlegg i Dagens Næringsliv 4. juni 2020 av Tor Eldevik, professor og instituttleder ved Geofysisk institutt, UiB, og forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Som kommentar til den politisk definerte grensen for iskantsonen fra regjeringen skriver Eldevik:

«Ved første øyekast kan det virke som om regjeringen – ved å lansere 15 prosent isfrekvens som forvaltningens iskant – har sikret en rimelig balanse mellom både regjeringspartienes ulike preferanser og Faglig forums sprikende råd. Men femten er ikke midt mellom tredve og aldri. Selv om femten prosent forekomst er halvparten av tredve, er det uendelig mye vanligere enn null sannsynlighet.

Regjeringens forslag er følgelig ikke en grense midt mellom Faglig forums to alternativ. I det spennet av sannsynligheter, eller risiko om man vil, er regjeringens forslag som å forbli ved dagens iskant.

Et balansert kompromiss i denne sammenhengen er en iskant satt ved fire prosent isfrekvens: 30 prosent forekomst er åtte ganger så ofte som fire prosent, og fire prosent er åtte ganger så ofte som 0,5 prosent.»

Disse medlemmer vil understreke at regjeringens såkalte kompromiss mellom Oljedirektoratets forslag om å la iskantsonen gå der det er is 30 pst. av dagene i april og der miljøvitenskapen sier iskantsonen faktisk går, er et kompromiss som klart går i favør av oljeselskapenes interesser og ikke natur- og miljøverdiene i området. Disse medlemmer viser til at professor Eldevik fortsetter i sitt innlegg:

«Så til den vanskelige fremtiden. Som antydet av statsministerens spissformulering ovenfor, jo raskere isen trekker seg tilbake, dess mer blir iskanten hengende etter de faktiske forhold for en gitt isfrekvens. Og, motsatt, jo saktere tilbaketrekning, dess tettere kommer iskanten på det «særlig verdifulle og sårbare området» forvaltningen er ment å beskytte.

Således femdobles risikoen for at det virkelige isdekket går utover forvaltningsplanens iskant når en beveger seg fra dagens klimaendringer til en fremtid mer i tråd med Parisavtalen.

Det er dette risikonivået forvaltningsplanen må ta høyde for – som igjen understreker at Stortinget må sette en betydelig mer restriktiv grense enn regjeringens forslag.»

Disse medlemmer viser til at dersom verden når sine klimamål slik de er i Paris-avtalen, noe disse medlemmer antar alle partiene på Stortinget ønsker, så vil risikoen femdobles for at den virkelige iskantsonen, i motsetning til regjeringens politisk konstruerte, går utover der regjeringen mener iskantsonen burde gå.

Disse medlemmer viser til at det allerede er tildelt åtte lisenser innenfor iskantsonen. Disse medlemmer mener disse tillatelsene må trekkes tilbake når dagens lisenser utløper. og det må gis beskjed til oljeselskapene som har fått lisensene om at det ikke vil bli gitt tillatelse til utvinning av eventuelle funn i disse områdene.

Disse medlemmer viser til oppdragsnr: 2020046 fra Stortingets utredningsseksjon, som på oppdrag fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har sett på spørsmål knyttet til varighet og forlengelse av utvinningstillatelser. I besvarelsen fra utredningsseksjonen står blant annet:

«Hvis rettighetshaver i løpet av den initielle perioden har oppfylt arbeidsforpliktelsen som følger av utvinningstillatelsen, har rettighetshaver etter § 3-9 andre ledd rettskrav på forlengelse av tillatelsen (Forlengelsesperiode) Forlengelsen skal som hovedregel være på inntil 30 år, men kan i særlige tilfeller være inntil 50 år.

Hvis særlige grunner tilsier det kan utvinningstillatelsen forlenges utover det som følger av forlengelsesperioden.»

Disse medlemmer viser videre til oppdragsnr: 2020031 fra Stortingets utredningsseksjon, som på oppdrag fra disse medlemmer, har sett på spørsmål knyttet til adgangen til å trekke tilbake utvinningstillatelser og eventuelle erstatningsansvar.

I besvarelsen fra utredningsseksjonen står blant annet:

«En utvinningstillatelse gir ikke i seg selv adgang til utbygging av et felt. For å iverksette et utbyggingsprosjekt kreves i tillegg bl.a. godkjenning av PUD (plan for utbygging og drift). Adgangen til å ikke godkjenne en PUD og til å stille vilkår er underlagt begrensninger. Myndighetene kan ikke la være å godkjenne bare fordi myndighetene på tidspunktet for innsendelse av planen ikke ønsker utvinning fra konsesjonsområdet. Dette ville reelt sett innebære en omgjøring av utvinningstillatelsen, og forutsette tilbakekall etter reglene i petroleumsloven eller i medhold av den ulovfestede regel om omgjøring av forvaltningsavgjørelser.»

Disse medlemmer mener dette viser at dagens petroleumslov gir oljeselskapene nærmest en automatisk rett på forlengelse av utvinningstillatelser de gis, og en begrenset mulighet til å stanse planer for utbygging og drift (PUD). Disse medlemmer mener det er på høy tid med en endring av petroleumsloven som sikrer at utvinningstillatelser kan trekkes tilbake og planer for utbygging og drift enklere nektes godkjent, i lys av ny kunnskap om klima og sårbarhet for naturen.

Disse medlemmer mener at det særlig verdifulle og sårbare området SVO Iskantsonen må defineres basert på miljøfaglige råd fra Faglig forum om hvor naturverdiene i dette området finnes og dermed ha en sørlig grense tilsvarende 0,5 pst. isfrekvens, og at det ikke skal igangsettes ny petroleumsaktivitet fra grense tilsvarende 15 pst. isfrekvens.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen definere SVO Iskantsonen i tråd med det vitenskapelige grunnlaget fra Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet, som området der det forekommer havis 0,5 pst. av dagene i april (0,5 pst. isfrekvens), basert på satellittobservasjon av isutbredelse fra 30-årsperioden 1988–2017.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke igangsettes ny petroleumsvirksomhet i områder der det forekommer havis mer enn 0,5 pst. av dagene i april, beregnet på grunnlag av isdata for 30-årsperioden 1988–2017.»

«Stortinget ber regjeringen klargjøre for lisenshavere at det ikke vil være aktuelt å tillate utbygging av olje- og gassfelt i områdene hvor det forekommer havis mer enn 0,5 pst. av dagene i april, beregnet på grunnlag av isdata for 30-årsperioden 1988–2017. Om nødvendig må regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendring for å sikre at dette skjer.»

Disse medlemmer mener at de åtte lisensene som allerede er gitt i området hvor det forekommer havis mer enn 0,5 pst. av dagene i april, beregnet på grunnlag av isdata for 30-årsperioden 1988–2017, skal trekkes tilbake etter en lovendring. Disse medlemmer mener dette også skal gjelde andre utvinningstillatelser i sårbare og verdifulle områder, hvor det fortsatt ikke er satt i gang utvinning av eventuelle ressurser.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om endring av petroleumsloven som gjør det mulig for myndighetene å trekke tilbake gitte utvinningslisenser, samt gjøre det enklere for myndighetene å ikke godkjenne planer for utbygging og drift, i lys av ny kunnskap om klima og sårbarheten til naturen.»

«Stortinget ber regjeringen presentere ressursanslaget som ekskluderer ressurser beliggende nord for den av Stortinget fastsatte aktivitetsgrensen for petroleumsaktivitet, og at disse anslagene heretter legges til grunn for forvaltningens videre arbeid med ressursanslag for norske petroleumsressurser.»

Om forvaltningsplanen på andre områder enn iskantsonen

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener at internasjonale forpliktelser må gjenspeiles i forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten, samt i den politikk som følger av planene.

Disse medlemmer mener at de helhetlige forvaltningsplanene er et viktig fundament for den langsiktige forvaltningen av våre havområder, og må sikre at havets biodiversitet og funksjon ivaretas på en bærekraftig måte samtidig som næringsaktivitet planlegges og gjennomføres.

Disse medlemmer mener at arbeidet med en helhetlig nasjonal plan for marine verneområder må forseres, og at områder som er definert som særlig verdifulle og sårbare (SVO) må prioriteres i dette arbeidet. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget en helhetlig nasjonal plan for marine verneområder senest høsten 2020, slik regjeringen tidligere har varslet at den vil gjøre.»

«Stortinget ber regjeringen om at det ikke iverksettes petroleumsvirksomhet, inkludert leting og seismikkskyting, i områder definert som særlig verdifulle og sårbare (SVO).»

Gruvedrift på havbunnen

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener kunnskapen om verdiene av økosystemene og de negative påvirkningene gruvedrift på havbunnen kan ha, tilsier at føre-var-prinsippet må legges til grunn når det gjelder mineralvirksomhet på havbunnen. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et moratorium mot gruvedrift på havbunnen fram til 2030.»

Disse medlemmer viser til at verdenshavene er sterkt truet av økende forurensning, forsuring og tap av biologisk mangfold. Norge har forpliktet seg til FNs bærekraftsmål, der utviklingsmål 14 er å:

«(…) bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling», med delmål om å «hindre og gjennomføre en sterk reduksjon av alle typer marin forurensning fram mot 2025».

Videre viser disse medlemmer til at mineralutvinning på havbunnen kan gi alvorlige og irreversible skader på naturen. Disse medlemmer er spesielt bekymret for økosystemene rundt aktive hydrotermale ventiler, som regjeringen i forslaget til lov om mineralvirksomhet på havbunnen pekte ut som de mest lovende områdene for mineralutvinning. Dette er unike og rike økosystemer som kan romme arter vi ikke finner andre steder. Disse medlemmer viser til at mineralutvinning i disse områdene med stor sannsynlighet vil ødelegge økosystemene rundt de hydrotermale ventilene.

Disse medlemmer mener det må utredes om det i det hele tatt er mulig å utvinne mineraler på havbunnen uten å komme i konflikt med FNs bærekraftsmål nummer 14, før man legger til rette for utvinning av mineralforekomster på havbunnen. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at det ikke iverksettes mineralaktivitet i norske havområder før en helhetlig marin verneplan for alle de norske havområdene er lagt frem for Stortinget.»

Disse medlemmer vil peke på behovet for å styrke oljevernberedskapen i nord uavhengig av om det settes i gang ny petroleumsvirksomhet eller ikke. Økt skipsfart øker risikoen for ulykker, og beredskapen må derfor styrkes. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å styrke oljevernberedskapen i nord og om at teknologiutviklingen innen oljevernteknologi må intensiveres.»

Disse medlemmer viser til nyere forskning som gir ny kunnskap om konsekvensene av lydforurensning under vann og hvilke konsekvenser dette har for fisk og sjøpattedyr. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for oppdatering av seismikkveilederen gitt ny kunnskap om lydforurensning og støy under vann, samtidig som nye områder har blitt tatt i bruk for petroleumsaktivitet i norske farvann.»

Marint vern

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til Stortingets vedtak om en ny verneplan for marine områder, som er varslet av regjeringen i løpet av 2020. Disse medlemmer mener denne planen må oppfylle de internasjonale miljømål for vern av livet i havet som Norge er forpliktet av. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i den marine verneplanen som er varslet, sette et mål for vern av norske havområder som er i tråd med de vitenskapelige anbefalingene fra det internasjonale havpanelet for bærekraftig havøkonomi.»

«Stortinget ber regjeringen inkludere den marine verneplanen i framtidige forvaltningsplaner for norske havområder.»

Internasjonalt havsamarbeid

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen arbeide for en enklere og mer effektiv måte å etablere marine verneområder i internasjonalt farvann på i den pågående FN-forhandlingen.»

Oppdrett

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til de store utfordringene oppdrettsnæringen har hatt de siste årene med lakselus og rømming. Dette er problem som gir store utfordringer for det marine miljø, og for villaksen i særdeleshet. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse arbeidet med vekst i oppdrettsnæringen inntil man har kontroll på problematikk knyttet til rømming, lus, forurensning av plast og næringsstoffer og arealkonflikter.»