Luftfart

Komiteen mener luftfarten er en viktig del av samferdselstilbudet og transportinfrastrukturen, særlig i de nordlige delene av landet hvor de geografiske avstandene er store og andre kollektivtilbud er få eller ikke-eksisterende. Samferdselsdepartementet orienterer i proposisjonen om kjøp av lufttransport mellom Evenes og Bodø, en rute som Widerøe ville legge ned som følge av bortfall av lønnsomhet. Komiteen mener det er riktig av regjeringen å treffe spesielle tiltak som sikrer innbyggerne et kollektivtilbud på denne strekningen. Videre er komiteen enig i at det er viktig at staten tar hånd om norske statsborgeres interesser under en ekstraordinær krise som det globale virusutbruddet, og sikrer hjemtransport.

Komiteen viser videre til proposisjonens omtale av oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 488 (2019–2020), 7. april 2020:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig, og senest innen utløpet av april, komme tilbake med et forslag til hvordan ikke-statlige lufthavner kan sikres videre drift.»

I vedtaket viste Stortinget en klar vilje til å ville ivareta interessene til de private lufthavnene gjennom covid-19-utbruddet. Bortfallet av inntekter var plutselig og nærmest totalt som følge av nødvendige tiltak og effekter av tiltak i forbindelse med håndteringen av virusutbruddet. Regjeringen viser selv til at de private lufthavnene ble påvirket i lik grad som da de statlige lufthavnene ble fritatt fra å kreve inn lufthavnavgifter.

Komiteen mener anmodningsvedtaket ikke kan ansees som ivaretatt. Regjeringen viser til den generelle kompensasjonsordningen for bedrifter med stort omsetningsfall. Dette er ikke nok og ikke i tråd med Stortingets klare ønske om forslag på egnet tiltak for å sikre videre drift av de ikke-statlige lufthavnene.

Komiteen merker seg også at regjeringen har omtalt problemstillingen i Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020. Her vises det til innholdet i denne proposisjonen uten andre forslag som svar på anmodningsvedtaket.

Komiteen viser til at Stortingets vilje og intensjon var tydelig på at ikke-statlige lufthavner måtte sikres særskilt. Som ytterligere bakgrunn for dette vises det videre til anmodningsvedtak nr. 398 (2019–2020) av 16. mars 2020:

«Stortinget vil utover dette be regjeringen: - Ta nødvendige initiativ for å sikre kritisk infrastruktur som luftfart. - Kompensere private flyplasser for bortfall av lufthavnsavgifter. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. - Etablere statlige lånegarantier for alle berørte bransjer.»

Dette utgjorde bakgrunnen for at en samlet komité fremmet anmodningsvedtak nr. 488 i Innst. 233 S (2019–2020).

Komiteen viser igjen til at en samlet komité har understreket at ikke-statlige flyplasser skal få kompensasjon for omsetningstapet som følge av bortfall av lufthavnavgifter.

Komiteen understreker igjen at lufthavnene må få den nødvendige bistand for å komme seg gjennom den krevende tiden og bli tilstrekkelig kompensert for bortfallet av inntekter som følge av virusutbruddet.

Komiteen forventer at Torp lufthavn og de øvrige ikke-statlige lufthavnene kompenseres for omsetningstapet. Komiteen viser videre til behandlingen av Prop. 117 S (2019–2020) for forslag til finansiering av tiltak for å sikre videre drift av ikke-statlige lufthavner gjennom og etter covid-19-utbruddet.

Komiteen mener det er svært viktig å sikre fortsatt drift på Torp lufthavn. På Østlandet er lufthavnen bare overgått av Gardermoen i størrelse og aktivitet, og er sentral i passasjertrafikken til både inn- og utland med en årlig håndtering av i overkant av 2 mill. passasjerer de siste årene. Behandlingen av Torp lufthavn gjennom den nåværende koronakrisen vil være syretesten på om Stortinget mener alvor i å ville sørge for gode og rettferdige rammevilkår for ikke-statlige flyplasser.

Komiteen viser til at Torp lufthavn er en del av den samfunnskritiske infrastrukturen i regionen. Lufthavnene er en del av beredskapen for ambulanse- og donorflyging, samt viktig for regionens brannberedskap hva gjelder brannfly. Komiteen viser videre til at etter nedleggelsen av den sivile driften ved Rygge lufthavn fungerer Torp som eneste avlastingsflyplass på Østlandet for Gardermoen, samt eneste rullebane i beredskap om hovedflyplassen ikke er i stand til å ta ned fly.

Komiteen viser til at Torp er en av de viktigste flyplassene for Widerøe, som har både teknisk base og crewbase der. Det er totalt 220 Widerøe-ansatte på disse to basene, i tillegg til 90 ansatte i Widerøe Ground Handling. Torp er avgjørende for at Widerøe som flyselskap skal kunne opprettholde kommersielle flyvninger i resten av landet. Fra crewbasen flyr det daglig ut mannskap direkte i produksjon samt til andre lufthavner for produksjon derifra. Den tekniske basen på Torp for Widerøes Dash-8 Q400-maskiner er nødvendig for å kunne opprettholde produksjon av deres kommersielle ruter, i tillegg til at de på Torp har et betydelig delelager for vedlikehold av hele sin flyflåte.

Komiteen viser til at Torp har opprettholdt den bemanningen og aktiviteten som er nødvendig for å blant annet sikre Widerøe fortsatt mulighet til å drifte sine ruteflygninger i hele landet.

Komiteen viser til behovet Torp lufthavn har for kompensasjon for bortfall av inntekter som følge av tiltak innført av norske myndigheter i forbindelse med covid-19-utbruddet. Flyplassen har selv gjort det klart at regjeringens generelle ordning for kompensering av inntektsbortfall ikke er innrettet mot flyplassdrift. Den vil derfor ikke kunne dekke mer enn en liten del av det store driftsunderskuddet flyplassen hadde for mars og april som følge av tiltak iverksatt av myndighetene. Det reelle akkumulerte tapet grunnet koronatiltakene er per april kommet opp i 21,4 mill. kroner. Selv med reduserte driftsutgifter viser prognoser fra Torp lufthavn at de står overfor et akkumulert driftsunderskudd i perioden mars til september på om lag 130 mill. kroner. Finansiering vil man komme tilbake til i Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2020.

På denne bakgrunn mener komiteen det er viktig å sikre videre drift av Torp lufthavn, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kompensere Torp lufthavn for inntektsbortfallet som følge av covid-19-utbruddet, med fradrag for reduserte driftskostnader i samme periode.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til situasjonen for Ørland lufthavn, hvor de i utgangspunktet har en driftskostnad for 2020 på 5,8 mill. kroner, mens den statlige finansieringen kun er på 2,4 mill. kroner. I tillegg har Ørland lufthavn dokumentert et tap på 1,4 mill. kroner som en følge av covid-19-utbruddet.

Videre viser disse medlemmer til den vanskelige økonomiske situasjonen kommunene står i som en følge av en nedstenging av Norge. Det setter Ørland lufthavn i en særdeles vanskelig situasjon.

Disse medlemmer er også kjent med at ordinær rutetrafikk ved Stord lufthavn er innstilt inntil videre. Dette medfører selvsagt betydelige utfordringer for lufthavna.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kompensere Ørland lufthavn for inntektsbortfallet som følge av covid-19-utbruddet med fradrag for reduserte driftskostnader, og gå i dialog med kommunen med sikte på finansiering av driften av Ørland lufthavn.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at det igjen blir et flytilbud på strekningen Stord–Oslo.»

Vei

Komiteen viser til proposisjonens forslag om økt kostnadsramme for veiprosjektene E18 Riksgrensen–Ørje i Viken, E18 Knapstad–Retvet i Viken og Rv. 4 Lunner grense–Jaren og Lygna sør i Innlandet.

Komiteen mener det er viktig å sikre fremdrift i veiprosjekter med det pågående covid-19-utbruddet. Det sikrer jobber i anleggsbransjen i en tid hvor bransjen har opplevd stort oppdragsbortfall. Fortsatt fremdrift og forsering av utbyggings- og vedlikeholdsprosjekt er viktig å prioritere under nåværende situasjon.

Komiteen viser til proposisjonen, der regjeringen foreslår å endre bompengeinnkrevingen på E16 Kongsvinger–Slomarka i Innlandet.

Komiteen mener dagens innkreving i hovedsak skal videreføres. Imidlertid mener komiteen at dagens ordning med reduserte takster på fylkesveg 250 skal videreføres for personbiler (takstgruppe 1), men ikke for lastebiler (takstgruppe 2). I tillegg mener komiteen at ordningen for de beboere på Galterud og Fulu som i dag har fritak for betaling, skal videreføres.

Komiteen viser også til innspill fra både Sør-Odal kommune og Kongsvinger kommune om at det iverksettes tiltak på Edsbergvegen for å unngå gjennomkjøring. Komiteen fremmer følgende forslag:

«Følgende prinsipper legges til grunn for bompengeinnkreving på E16 Kongsvinger–Slomarka i Innlandet:

• Dagens bomplasseringer ved Fulu (fylkesveg 250) og Galterud (fylkesveg 175) videreføres.

• Reduserte takster for kjøretøy i takstgruppe 1 (personbiler) og takstgruppe 2 (lastebiler) videreføres på fylkesveg 175, og for kjøretøy i takstgruppe 1 (personbiler) på fylkesveg 250. Redusert takst skal være halvparten av taksten på E16.

• Dagens ordning med fritak for beboere i definerte områder på Galterud og Fulu videreføres.

• Regjeringen går i dialog med Innlandet fylkeskommune med intensjon om å skilte fylkesvegen over Edsberg med Gjennomkjøring forbudt.»

Post

Komiteen merker seg proposisjonens orientering om endringer for utsendelse av blindeskriftbøker. Etter Postens overgang til postgang hver annen dag søkes dagens ordning videreført ved å sette sendingen ut på anbud som pakkeforsendelser. Ordningen finansieres med 9 mill. kroner til gratis fremsending av blindeskriftsendinger, jf. Prop. 1 S (2019–2020). Komiteen er positiv til at tilbudet videreføres etter Postens omlegging uten at hverken brukergruppe eller kostnad påvirkes negativt.