2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen,
fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen
og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og
Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred
Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen,
og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til at
regjeringen ved Justis- og beredskapsdepartementet i Prop. 124 L
(2019–2020) foreslår et nytt lovgrunnlag som gjør det mulig å videreføre
en viss grad av innreiserestriksjoner dersom covid-19-pandemien
gjør det nødvendig.
Komiteen viser til at dagens
bortvisningsforskrift er gitt med hjemmel i smittevernloven § 7-12.
Denne bestemmelsen forutsetter at regjeringen må legge frem et lovforslag
for Stortinget snarest mulig dersom bestemmelsene i forskriften
ikke er opphevet innen 30 dager etter at de er meddelt Stortinget.
Komiteen registrerer at denne
særloven vil gi større handlingsrom for mer helhetlige vurderinger
enn det smittevernloven gir.
Komiteen merker seg at denne
særloven gir et nytt hjemmelsgrunnlag for å videreføre forskrifter
som legger begrensninger på adgangen til innreise til Norge. Lovforslaget
innebærer ikke i seg selv noen innstramninger på dette punkt.
Komiteen registrerer videre
at den nye særloven om innreiserestriksjoner knyttet til covid-19
skal gjelde fram til og med 31. oktober 2020. Komiteen viser til § 10 annet
ledd i lovforslaget, som skal rettes til 1. november 2020 i stedet
for 31. oktober 2020.
Komiteen viser til at regjeringen
ved flere anledninger har uttalt at siktemålet er en gradvis oppmyking av
innstramningene grunnet covid-19, og at det på ingen måte er sikkert
at det er behov for innreiserestriksjoner helt fram til 1. november
2020.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet ser behovet for innreiserestriksjoner
som følge av covid-19. Disse
medlemmer viser til at det er mange som har fått sine rettigheter
krenket som følge av de inngripende tiltakene for å bekjempe covid-19. Personer
som vanligvis har rett til innreise i Norge, har ikke kunnet benytte
seg av denne retten, og norske statsborgere har blitt pålagt strenge
restriksjoner som bryter med grunnleggende rettigheter, som for
eksempel karantene ved innreise. Dette har dessverre vært nødvendig
i den ekstraordinære situasjonen vi står i. Disse medlemmer kan ikke forstå
hvorfor asylsøkere skal unntas fra innreiserestriksjonene.
Disse medlemmer kan ikke se
at det er mindre inngripende å hindre personer med oppholdstillatelse og
rett til innreise enn å hindre innreise for asylsøkere uten tilknytning
til riket eller oppholdstillatelse. Disse medlemmer viser til
at Nederland har satt asylretten midlertidig ut av spill som følge
av covid-19.
Disse medlemmer viser til
at de aller fleste asylsøkere har vært innom ett eller flere trygge
land før de kommer til Norge, og at de både kunne og skulle ha søkt beskyttelse
i disse landene. At asylsøkere likevel velger å reise gjennom en
lang rekke trygge land for å nå fjerne destinasjoner, indikerer
helt tydelig at andre faktorer enn beskyttelsesbehov er drivende
for at asylsøkere ankommer Norge.
På denne bakgrunn
fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at også asylsøkere omfattes av innreiseforbudet,
og at asylretten midlertidig stoppes frem til restriksjonene som
følge av covid-19-viruset avvikles.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Nederland innførte innreiserestriksjoner
18. mars 2020, men at det ble gjort spesifikt unntak for personer
som søker internasjonal beskyttelse. Nederland suspenderte imidlertid
asylsaksbehandlingen slik at registrering og asylintervju med mer
ble innstilt for en periode, men deler av dette arbeidet er nå gjenopptatt.
6. april 2020 ble for eksempel ID- og registreringsarbeidet gjenopptatt,
og i mai ble intervjuer for førsteinstansbehandlingen gjenopptatt digitalt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener regjeringen bør se
på regelverket og vurdere muligheten for at ektefeller og barn fra
land også utenfor EØS-området kan unntas fra restriksjonene.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at varigheten av den
midlertidige loven er endret fra 1. januar 2021 i opprinnelig forslag til
til og med 31. oktober 2020 etter høringsrunden. Dette medlem mener det kan
være riktig å oppheve bestemmelsene eller endre dem dersom smittesituasjonen
skulle endre seg vesentlig i løpet av denne tiden. Å hindre lovlig
bevegelse over grensene er svært inngripende og må begrunnes godt.
Dette medlem viser til at
retten til familieliv er vernet av Grunnloven og menneskerettighetene,
og at reiserestriksjonene som nå eksisterer, og som foreslås videreført,
griper sterkt inn i disse rettighetene. Dette medlem viser til at
regjeringen erkjenner dette og signaliserer at de vil vurdere oppmykning
overfor tredjelandsborgere som ikke er omfattet av EØS-regelverket, og
som har fått innvilget søknad om familieinnvandring. Dette medlem mener
at det ikke er godt nok begrunnet i smittevernhensyn å nekte familiemedlemmer
som har fått rett til å gjenforenes med nær familie, å komme til
landet. Ventetiden for familiegjenforening er lang, og restriksjonene
utgjør alvorlige inngrep for den enkelte. Denne gruppen vil i tillegg
ha en bolig å gjennomføre innreisekarantene i når de ankommer Norge, og
smitterisikoen er derfor lavere enn for grupper som ikke har en
slik mulighet. Dette
medlem mener at dette er særlig tungtveiende for familier
med barn. Dette
medlem mener derfor at familiegjenforening mellom ektefeller
og foreldre og barn bør unntas eksplisitt i forskrift allerede nå.
Dette medlem viser til at
det i proposisjonen er foreslått en hjemmel for at Kongen i forskrift
kan gi nærmere regler om unntak fra innreiserestriksjoner og bortvisning.
På denne bakgrunn
fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at tredjelandsborgere som har fått innvilget
søknad om familiegjenforening, unntas fra innreiseforbudet.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til proposisjonen
side 26, der det fremkommer at spørsmålet om innreiseadgang for
dem som får innvilget søknad om familieinnvandring, er noe departementet
for tiden har til vurdering, i samråd med helsemyndighetene, og
som regjeringen eventuelt vil prioritere å komme tilbake til gjennom
unntaksbestemmelser i forskriften.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser videre til at det foreslås
at forvaltningsloven kapittel IV om saksforberedelse og kapittel V
om utforming av vedtak ikke skal gjelde for vedtak etter den midlertidige
loven, grunnet behovet for raske avgjørelser. Dette vil si at vedtak
om bortvisning som hovedregel skal være skriftlig, men at det kan
gjøres muntlig hvis avgjørelsen haster eller skriftlighet av andre
grunner ikke er praktisk mulig. Dette medlem viser til at
UDI i høringsrunden anførte at dette ville kunne skape dårligere
notoritet ved eventuelle klager, noe som svekker rettssikkerheten. Dette medlem ber
regjeringen påse at hovedregelen blir fulgt.
Dette medlem viser til at
det foreslås en endring i utlendingsloven § 18, som regulerer hvem
som har kompetanse til å treffe vedtak om bortvisning av hensyn
til folkehelsen. Fra at det i dag er UDI som har slik vedtaksmyndighet,
foreslås det at vedtaksmyndighet kan gis politiet eller annen myndighet.
Dette medlem ser at det for
en kort og avgrenset periode kan aksepteres at politiet kan fylle
en slik funksjon, men er kritisk til at departementet skal kunne
gi vedtakskompetanse til «annen myndighet». Det er ikke anvist klart
hvilke myndigheter dette skal være, eller hvorfor dette viktige
prinsipielle spørsmålet om vedtaksmyndighet i bortvisningssaker
ansees så presserende nødvendig nå at det må fremmes i en hastebehandling,
uten mulighet for Stortinget til å avholde høring eller stille spørsmål. Dette medlem mener
spørsmålet om det er andre enn politiet som kan gis vedtakskompetanse
i bortvisningssaker, må utredes nærmere, og mener regjeringen må
komme tilbake til det i en egen sak, slik at Stortinget får bedre
mulighet til å vurdere spørsmålet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å legge best
mulig til rette for en effektiv gjennomføring av den ordinære bortvisningshjemmelen
i utlendingsloven § 17 for at den særreguleringen som er knyttet
til covid-19, skal kunne oppheves uten unødvendig forsinkelse.
Disse medlemmer viser til
avsnitt 10.9 i proposisjonen, der det påpekes at hensynet til bemanning
og ressursdisponering til å utføre grensekontrolloppgaver, herunder
midlertidig personkontroll på indre Schengen-grense, kan gi behov
for å tildele vedtakskompetanse etter forskriften til Tolletaten
og Forsvarets personell.