Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen og Hadia Tajik, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Hans Andreas Limi og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til finansministerens uttalelser i sakens anledning i brev av 22. mai og 9. juni 2020 til finanskomiteen. Brevene følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen vil vise til at kompensasjonsordningen var en etterlengtet og helt nødvendig ordning for å sikre overlevelsen til seriøse og i en ordinær situasjon sunne norske bedrifter, samt arbeidsplasser og verdiskaping.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har lagt fram sitt forslag til tiltakspakke for fase 3 i Prop. 127 S (2019–2020). Disse medlemmer mener at de spørsmålene forslagsstillerne tar opp, må sees i sammenheng med komiteens behandling av Prop. 127 S (2019–2020), og vil derfor ikke gå nærmere inn på spørsmålene i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til viktigheten av at den fulle lista over bedrifter som har mottatt støtte gjennom ordningen, offentliggjøres fortløpende, slik at pressen og andre aktører i sivilsamfunnet kan sette søkelyset på beløpene som blir betalt ut. Allerede har det framkommet flere eksempler i media på åpenbart misbruk av ordningen, herunder virksomheter som har fått innvilget støtte for påstått omsetningsfall i perioder der midlertidig stenging hadde vært planlagt lenge før koronakrisen var et faktum. Disse medlemmer vil videre understreke behovet for at Skatteetaten får tilstrekkelige midler til å føre streng kontroll, men at det er uakseptabelt dersom denne oppgaven gjør at andre deler av etatens løpende arbeid blir skadelidende i form av kutt, slik regjeringen foreslår i Prop. 127 S (2019–2020).

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødt i Innst. 232 L (2019–2020) stilte seg bak behovet for å få på plass en ordning som kunne kompensere seriøse bedrifter med stort bortfall av omsetning for å hindre at bedrifter med livets rett skulle gå konkurs. Dette medlem vil likevel minne om at Rødt under behandlingen foreslo at man allerede ved opprettelsen av en slik ordning burde fått på plass et langt sterkere rammeverk for å hindre misbruk og for å redusere mulighetene for privat berikelse når fellesskapet stilte milliardbeløp til rådighet. Dette medlem konstaterer at flertallet av partiene også ved denne anledningen vek unna å stille håndfaste krav, men nøyde seg med å formulere vage forventninger overfor mottakerselskapene om å vise moderasjon. Dette medlem stiller seg likevel bak mange av forslagene i denne innstillingen, da de særlig vil kunne gjøre det lettere for små bedrifter å få helt nødvendig støtte gjennom ordningen.

Justeringer i ordningen, herunder lettelser for små virksomheter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt påpeker at det var av avgjørende betydning at kompensasjonsordningen for næringslivet kom hurtig i funksjon, og at denne hurtigheten gikk ut over treffsikkerheten til ordningen fra start. Disse medlemmer vil vise til Innst. 232 L (2019–2020), der en samlet komité med bakgrunn i dette vektla at man:

«legger til grunn at regjeringen vil gjøre nødvendige justeringer i ordningen når utbetalingene er i gang og ordningen har begynt å virke»,

og

«at partene i arbeidslivet vil bli konsultert i dette arbeidet».

Nå som kompensasjonsordningen har vært i funksjon i en periode, har det vært mulig å høste erfaringer om hva som fungerer godt og mindre godt med ordningen. Disse medlemmer mener dette tilsier at det er naturlig med en justering av kompensasjonsordningen i lys av disse erfaringene.

Disse medlemmer mener det er særlig viktig å rette opp uheldige effekter av ordningen som rammer sosialt og geografisk skjevt. Disse medlemmer viser til at kompensasjonsordningen for næringslivet inneholder flere ulike elementer som fungerer som egenandel for bedriftene som søker kompensasjon. Dette gjelder egenandelen som for søknadsmåneden april er på 5 000 kroner, minstegrensen på 5 000 kroner og justeringsfaktoren på 0,8 eller 0,9. Disse medlemmer påpeker at disse ulike formene for egenandel fører til at de minste bedriftene kommer forholdsmessig dårligere ut enn de større bedriftene, og at mange bedrifter ikke får utbetalt noen støtte fra ordningen som en følge av disse egenandelene. Det ligger klare avgrensninger i hvilke uunngåelige kostnader som kan dekkes gjennom kompensasjonsordningen. Disse medlemmer vil vise til at medlemmene fra Senterpartiet og Rødt i Innst. 232 L (2019–2020) fremmet forslag om å fjerne egenandelen på 10 000 kroner i kompensasjonsordningen, men at forslaget kun fikk tilslutning fra disse partiene og Sosialistisk Venstreparti ved behandlingen i Stortinget 7. april. Disse medlemmer vil videre vise til at partier som til sammen utgjør et flertall på Stortinget, i ettertid har gitt uttrykk for at de støtter fjerning av egenandelen på 10 000 kroner. Disse medlemmer vil imidlertid vise til at et annet flertall har avvist å ta spørsmålet om fjerning av egenandelen opp til fornyet behandling i Stortinget. Disse medlemmer vil vise til at dette ikke er til hinder for at regjeringen nedjusterer eller fjerner egenandelen.

Disse medlemmer viser til avtalen mellom regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet om revidert nasjonalbudsjett og tiltakspakken og ser det som svært gledelig at flertallet omsider har latt seg presse til å fjerne egenandelen. Disse medlemmer mener imidlertid at egenandelen rammer like skjevt for små virksomheter med stort omsetningsfall i månedene mars og april, og at egenandelen må fjernes også for disse månedene. Disse medlemmer viser til forslag om dette i Innst. 360 S (2019–2020). Disse medlemmer mener for øvrig det er behov for ytterligere forbedringer i kompensasjonsordningen for små virksomheter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det for søknadsmåneden mai gjøres endringer i kompensasjonsordningen som ivaretar de små virksomhetene på en bedre måte.»

Disse medlemmer viser til at kompensasjonsordningen for bedrifter ikke er god nok for små bedrifter og enkeltpersonforetak. Med en egenandel for bedrifter som ikke har måttet stenge, kombinert med at beløp under 5 000 kroner ikke skal betales ut, er det mange små foretak som ikke har fått noen kompensasjon så langt. Disse medlemmer peker på at dette rammer, for å nevne noen få, drosjeeiere, håndverksbedrifter, kafeer og bakerier, små butikker, frisører, forskjellige typer pleie og mange kunstnere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at disse medlemmer fremmer følgende forslag i Innst. 360 S (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen sikre at flere små aktører får utbetalt kompensasjon, gjennom å redusere den nedre grensen for utbetaling og å fjerne egenandelen. Om nødvendig vil dette kunne finansieres av en lavere øvre grense for kompensasjon for vanlige virksomheter og konsern.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at kompensasjonsordningen er innrettet på en måte som favoriserer større bedrifter og diskriminerer mindre bedrifter og enkeltpersonforetak. Disse medlemmer mener det er en urettferdig ordning som gjør at mange enkeltmennesker faller utenfor. Selvstendig næringsdrivende måtte vente svært lenge på at den nye dagpengeordningen i Nav skulle tre i kraft, og har derfor bare hatt sparepenger å leve av – hvis de da hadde noen. I tillegg mener disse medlemmer at ordningen truer vårt mangfoldige næringsliv med mange små aktører.

Disse medlemmer peker på at det for å få støtte i kompensasjonsordningen som enkeltpersonforetak kreves at virksomheten er hovedinntektskilde. Svært mange enkeltpersonforetak har dette som sekundær inntekt, men likevel som en viktig inntektskilde. Disse medlemmer vil understreke at det for mange mennesker er svært alvorlig å miste flere tusen kroner i inntekt i måneden, og det er urimelig at de ikke kompenseres for dette når større bedrifter får dekket en stor andel av sitt inntektsbortfall. Særlig urimelig er det at frisører, tatovører, akupunktører mv. som har enkeltpersonforetak som eksempelvis 40 pst. av sin inntekt, ikke får noen kompensasjon til tross for at virksomhetene ble stengt ned av staten 12. mars. Disse medlemmer peker videre på at problemet også gjelder mange aktører i jordbruket som er avhengig av mangesysleri for å få tilstrekkelige inntekter. Disse medlemmer mener derfor at det ikke skal være krav til hovedinntektskilde for at enkeltpersonforetak for å få støtte gjennom kompensasjonsordningen, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne kravet om at enkeltpersonforetak må være hovedinntektskilde for at man skal få støtte.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt mener alle foretak og bedrifter skal ha reelt krav på støtte, og ønsker derfor å fjerne både egenandelen og minimumsgrensen for utbetaling.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne minstebeløpet for utbetaling i kompensasjonsordningen.»

Hvilke kostnader som inngår som faste og uunngåelige

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt vil vise til at formålet med kompensasjonsordningen er at kostnader bedriften ikke kan unngå de aktuelle månedene, vil bli dekket basert på størrelsen på omsetningstapet, justert for en egenandel. Disse medlemmer vil vise til at forslagsstillerne trekker frem at

«for eksempel må drosjeeiere betale sentralavgift, bompenger og bensin, som ikke faller inn under ordningen i dag. Andre eksempler kan være faste fôrutgifter, leie av nettsider, programvare, bankterminal, leverandørkostnader for allerede bestilte varer, noen uunngåelige variable utgifter som tilsyn/vedlikehold og lignende».

Disse medlemmer har mottatt en rekke innspill om at hvilke kostnader som defineres som faste, uunngåelige under ordningen, er for snever, og at dette fører til at store kostnader som i sin natur er uunngåelige, likevel ikke dekkes. Det pekes blant annet på at forsikringskostnader, kostnader til nøkkelpersonell innen økonomi, lønn og HR, lovpålagt vedlikehold, vakthold, renhold, kostnader til revisor eller regnskapsfører i forbindelse med søknad og attest til kompensasjonsordningen og kostnader til kontingenter ikke faller innenfor dagens definisjon av uunngåelige faste kostnader.

Disse medlemmer mener dette er eksempler på kostnader som er faste og unngåelige, og som bør dekkes under ordningen, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide definisjonen av faste kostnader for å sikre at flere bedrifter kommer inn under kompensasjonsordningen og med det kan unngå nedleggelse av arbeidsplasser.»

Disse medlemmer vil vise til at regjeringen har varslet at man arbeider med en modell for dekning av vedlikeholdskostnader, og at man i den forbindelse har trukket frem fornøyelsesparker og alpinsenter som eksempler på virksomheter med myndighetsbestemte vedlikeholdskostnader. Disse medlemmer vil vise til at det i en rekke bransjer er betydelige myndighetsbestemte vedlikeholdskostnader knyttet til blant annet kjøretøyer, heiser, maskiner, brannsikkerhet og andre HMS-krav. Disse medlemmer vil understreke at en modell for dekning av myndighetsbestemte vedlikeholdskostnader må gjøres generell og bransjeuavhengig og ikke innebære nye avgrensninger i ordningen. Disse medlemmer vil videre understreke at ordningen både må omfatte virksomheter som kjøper eller leier inn vedlikeholdstjenester, og nødvendige lønnskostnader for virksomheter som utfører vedlikeholdet selv. De omreisende sirkus og tivoli er eksempler på virksomheter som er avhengige av å utføre myndighetsbestemt vedlikehold på spesialdesignede kjøretøyer, karuseller etc. med eget personell.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en generell og bransjeuavhengig modell for dekning av myndighetsbestemte vedlikeholdskostnader basert på dagens avgrensninger av kompensasjonsordningen, og som både omfatter vedlikeholdstjenester som kjøpes/leies inn, og dokumenterte nødvendige lønnskostnader for virksomheter som utfører vedlikeholdet i egen regi.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det i Prop. 127 S (2019–2020) og Prop. 131 L (2019–2020) er fremmet forslag om en støtteordning for juli og august for å ta permitterte tilbake i jobb. Disse medlemmer finner det mest formålstjenlig å behandle støtten til bemanning under behandlingen av disse proposisjonene, og viser til disse medlemmers merknader i Innst. 360 S (2019–2020).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at da Stortinget behandlet ordningen i Innst. 232 L (2019–2020), ble regjeringen anmodet om å komme tilbake med et forslag til hvordan en viss minimumsbemanning kunne dekkes innenfor ordningen:

«Komiteen er enig med regjeringen i at mange bedrifter må ha en viss grunnbemanning selv om det har vært et stort omsetningsbortfall, og er fornøyd med at regjeringen vil vurdere om eventuelt uunngåelige lønnskostnader kan ivaretas i modellen for kompensasjonsordningen fra april.»

Disse medlemmer påpeker at dette ikke er fulgt opp av regjeringen. Flertallet mener det er rimelig at en viss minimumsbemanning eller et nøkkelpersonell anses som uunngåelige faste kostnader.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inkludere kostnader til en viss minimumsbemanning eller et nøkkelpersonell innen områder som f.eks. økonomi, lønn og HR, lovpålagt vedlikehold, vakthold og renhold som faste unngåelige kostnader i kompensasjonsordningen for stønadsmåned mai.»

Sesongbedrifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til merknad i Innst. 232 L (2019–2020), der en samlet komité slo fast at:

«Komiteen viser til at mange bedrifter har store sesongvariasjoner i omsetningen, mens kostnadene er mer jevnt fordelt over året. Komiteen mener det må sikres en modell som er bedre tilpasset sesongbedriftene.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne påpeker at det utkastet til modell som regjeringen har skissert for sesongbedriftene, inneholder en rekke avgrensninger som vil utestenge mange sesongbedrifter fra ordningen. Det fremstår spesielt merkelig, og i strid med Stortingets forutsetninger, at sesongbedrifter avgrenses til virksomheter som

«yter tjenester som innebærer aktiviteter som helt eller delvis foregår utendørs, eller virksomheter som er fullt tilknyttet disse».

Disse medlemmer påpeker at sesongbedrifter også kan drives under tak, og at man kan ha sesongbedrifter som driver produksjonsvirksomhet heller enn tjenesteyting.

Disse medlemmer vil videre vise til at en samlet komité i sin begrunnelse for en sesongmodell i nevnte innstilling understreket at:

«For eksempel vil bedrifter som har en sterk variasjon i inntjeningen i forskjellige sesonger, ikke nødvendigvis treffes særlig godt når kompensasjonen baseres på omsetningen i mars, april og mai måned i 2019.»

Videre viser disse medlemmer til at regjeringen i sin skisse for sesongmodell nedfeller et krav om at foretaket må

«vise at 80 prosent av omsetningen for fjoråret, eller en 12-månedersperiode som omfatter forrige sesong, var innenfor en periode på maksimalt seks måneder.»

Dette kravet vil utelukke sesongbedrifter som har mer enn én sesong med et visst opphold i tid mellom disse. Disse medlemmer kan ikke se at disse avgrensningene er hverken naturlige eller hensiktsmessige.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det i Prop. 127 S (2019–2020) er foreslått en kompensasjonsmodell for sesongbedrifter som ikke i tilstrekkelig grad sikrer en nødvendig kompensasjon for de reelle sesongbedriftene. Det er bl.a. behov for å gjøre endringer i kravet til utendørsaktivitet og andelen av omsetningen som må foregå innenfor sesongen. Disse medlemmer finner det mest hensiktsmessig å behandle dette i forbindelse med behandlingen av Prop. 127 S (2019–2020) og viser til disse medlemmers merknad i Innst. 360 S (2019–2020).

Disse medlemmer viser til at disse medlemmer fremmer følgende forslag i Innst 360 S (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen innføre en sesongbedriftsmodell i kompensasjonsordningen som sikrer en rettferdig kompensasjon til flere av de reelle sesongbedriftene, bl.a. gjennom å fjerne, eventuelt endre, kravet til utendørsaktivitet og endre andelen av omsetningen som må foregå innenfor sesong, til 75 pst.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til merknad i Innst. 232 L (2019–2020) om at

«det i utgangspunktet bør gis lik støtte uavhengig av hvordan et selskaper har valgt å organisere seg.»

Slik ordningen nå er innrettet, er dette ikke tilfelle, da man kommer betraktelig bedre ut ved å ha organisert virksomheten i flere ulike aksjeselskaper, enn dersom man har hele virksomheten organisert i ett stort foretak. Tilsvarende kan man også komme svært dårlig ut som selvstendig næringsdrivende dersom man driver flere ulike næringer med svært ulikt omsetningsfall, selv om den enkelte virksomhet er skilt klart fra hverandre gjennom separate regnskaper.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i kompensasjonsordningen fra søknadsmåned mai definere selvstendige næringer i samme enkeltpersonforetak som egne foretak dersom det føres separate regnskap.»

«Stortinget ber regjeringen i kompensasjonsordningen fra søknadsmåned mai definere separate virksomhetsområder i samme aksjeselskap som egne foretak dersom det føres separate regnskap.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne påpeker videre at dette også slår urimelig ut basert på hvordan virksomheten er finansiert. Blant annet dekkes leasingkostnader som uunngåelig faste kostnader, mens avskrivninger og avdrag ikke dekkes. Ordningen belønner virksomheter som har lite egenkapital, for eksempel som følge av høy utbytteandel, mens de som har finansiert investeringer med en kombinasjon av egenkapital og lån, kommer dårligere ut. Disse medlemmer mener det er særlig uheldig at de virksomhetene som kanskje har drevet mest solid og nøysomt før krisen, er de som kommer dårligst ut av kompensasjonsordningen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inkludere avskrivninger i kompensasjonsordningen fra søknadsmåned mai.»

«Stortinget ber regjeringen inkludere avdrag i kompensasjonsordningen fra søknadsmåned mai.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at blant annet Trysil kommune har påpekt i brev at sesongmodellen ikke er treffsikker nok. Disse medlemmer mener i likhet med Trysil kommune at en modell der omsetningstallene per måned, knyttes til prosentdel faste kostnader i hver måned vil være mer treffsikker enn en lineær modell der en deler faste kostnader på tolv – samtidig som man har samme krav om omsetningsfall for å utløse støtte.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en modell for beregning av kompensasjonsgrunnlag som bedre ivaretar bedrifter med store sesongvariasjoner. Beregningen skal så langt det lar seg gjøre ta utgangspunkt i følgende prinsipper:

• Beregne bedriftens gjennomsnittlige omsetning per måned fra 1. mars 2019 til 1. mars 2020 som totalomsetningen delt på 12.

• Så beregne en månedsfaktor for hvor mye omsetningen hver av månedene mars, april og mai i 2019 utgjorde av totalomsetningen de siste 12 måneder.

• Det regnes så ut hvor mange pst. omsetningen hver av månedene utgjør av tilsvarende måneder i 2019.

• Kompensasjonen for faste kostnader per måned i mars, april og mai beregnes som faktor x totale faste kostnader i perioden 1. mars 2019–1. mars 2020 x 90 pst.

• Ordningen skal sikre at hvis man for eksempel omsetter 40 pst. av årsomsetningen i april, skal man få dekket 90 pst. av 40 pst. faste kostnader i året i denne måneden.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at inntil to klart avgrensede perioder av til sammen seks måneders varighet bør kunne inngå som beregningsgrunnlag for høysesong. Disse medlemmer mener også at andelen omsetning i høysesong bør reduseres til 70 pst.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en generell og bransjeuavhengig modell for bedrifter med store sesongvariasjoner i omsetningen, basert på den beregningsmodell for utmåling av støtte som regjeringen har skissert, men der kravet til at virksomheten helt eller delvis skal foregå utendørs, utgår, og der andelen omsetning i høysesong for å komme inn under ordningen reduseres til 70 pst.»

Forlengelse av ordningen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt påpeker at til tross for en gradvis reduksjon av de mest inngripende smitteverntiltakene, er det fortsatt mange virksomheter som vil slite med at omsetning og kunder ikke vender raskt tilbake. Innreiserestriksjoner og videreførte smitteverntiltak, for eksempel begrensninger i antallet personer som kan samles, medfører at en rekke virksomheter vil fortsette å operere i en unntakstilstand med redusert aktivitet i lang tid. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen har foreslått at kompensasjonsordningen for næringslivet skal forlenges ut august måned, og er også enig i at det bør skje en gradvis nedtrapping. Ulike grupper av virksomheter rammes ulikt, og det kan være behov for en større grad av differensiering i hvem som kvalifiserer for kompensasjon ved en forlenget ordning.

Disse medlemmer påpeker at det ved en forlengelse av ordningen vil være desto viktigere å gjøre justeringer for å sikre at innretningen av kompensasjonsordningen treffer best mulig i tråd med intensjonen. Flere svakheter og skjevheter i ordningen oppstod som resultat av at treffsikkerheten ble ofret for at ordningen skulle kunne etableres og tre i kraft hurtigst mulig. Disse medlemmer mener en videreføring av disse svakhetene ikke kan forsvares nå som det både har vært mulighet for å høste erfaringer og tid til å gjøre grundigere vurderinger av en mer presis innretning.

Incentiver til å få folk i jobb

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser igjen til at det i Prop. 127 S (2019–2020) er fremmet forslag om en støtteordning for juli og august for å ta permitterte ansatte tilbake i jobb, og det er også varslet en proposisjon til Stortinget med nødvendige lovendringer. Disse medlemmer finner det mest formålstjenlig å behandle støtten til bemanning under behandlingen av disse proposisjonene, og viser til disse medlemmers merknader i Innst. 360 (2019–2020).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil vise til Innst. 232 L (2019–2020), der en samlet komité understreket at:

«Komiteen vil vise til proposisjonen, der det slås fast at innretningen på ordningen kan bli justert underveis ‘blant annet med sikte på å forsterke insentivene for å få aktiviteten opp dersom den økonomiske situasjonen og smitteverntiltakene gir grunnlag for det’. Komiteen slutter seg til dette og vil understreke at regjeringen systematisk må forsøke å redusere eller fjerne incentiver til at aktivitet blir lavere enn nødvendig, og i størst mulig grad unngå permitteringer.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen har presentert en ordning med tidsavgrenset lønnstilskudd for bedrifter, stiftelser og frivillige organisasjoner som tar tilbake ansatte som var registrert som helt eller delvis permittert fra virksomheten per 28. mai i år. Disse medlemmer vil påpeke at en ordning med lønnstilskudd har en rekke utfordringer knyttet til seg, men mener at det i dagens ekstraordinære situasjon er riktig å gi et slikt incentiv for en avgrenset periode. Sett i lys av ordningen mener disse medlemmer at det er særskilt viktig å se hvordan man kan ivareta virksomheter som har hatt et betydelig omsetningsfall, samtidig som de har valgt å ikke permittere ansatte eller har permittert for en kortere periode. Disse medlemmer mener at det blant annet ut fra dette er viktig å sikre at lønnskostnader knyttet til en viss minimumsbemanning og nøkkelpersonell inkluderes i kompensasjonsordningen fra søknadsmåned mai. Disse medlemmer mener videre at lønnskompensasjonsordningen må gjelde for alle ansatte som har vært permittert fra virksomheten og som nå tas tilbake – uavhengig av om disse har hatt krav på dagpenger fra Nav eller ikke. Disse medlemmer vil videre påpeke at det er viktig å styrke incentivene knyttet til dem som lønnstilskuddsordningene egentlig er rettet inn mot, det vil si de som har redusert arbeidsevne, og som i dagens situasjon har en enda mer krevende vei inn i arbeidsmarkedet.

De som lever av å samle folk, må overleve

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at i Prop. 127 S (2019–2020) er kompensasjonsordningene for frivillighet, idrett og kultur i en viss grad forbedret fra regjeringens side. Men det er fortsatt rom for ytterligere forbedringer. Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. 360 S (2019–2020), hvor disse medlemmer vil legge fram forslag om ytterligere forbedringer.

Disse medlemmer vil vise til at kompensasjonsordningene for frivillighet, idrett og kultur er forbedret fra regjeringens side. Samtidig er det langt fra tilstrekkelig. Disse medlemmer vil vise til at bredden innen kultur, frivillighet og idrett må sikres gjennom en ordning med full momskompensasjon, og at kompensasjonsordningen for kulturarrangement må utvides til å dekke hele verdikjeden og gjennom dette gå fra å være en arrangørstøtteordning til en arrangementsstøtteordning. Disse medlemmer mener det fortsatt er for få bortfalte inntekter som omfattes av denne ordningen, og mener også at flere typer arrangement må dekkes. Kultursektoren lever å samle folk, ofte tett og i store mengder, og vil fortsatt oppleve sterke restriksjoner. Disse medlemmer viser til at også mange opplevelsesnæringer har blitt rammet hardt og må gis krisehjelp som monner, slik som sirkus og tivoli, museer, akvarier og stiftelser og andre som ikke er skattepliktige.

Disse medlemmer vil vise til at det ved etablering av denne kompensasjonsordningen ble stilt krav om at foretak er skattepliktige for å komme inn under ordningen. Disse medlemmer vil fortsatt stå fast på dette som en fornuftig avgrensning av ordningen. Samtidig vil disse medlemmer understreke, slik komiteen også gjorde i Innst. 232 L (2019–2020), at det er en del foretak som er hardt rammet av virusutbruddet, men som likevel ikke faller inn under ordningen, og at:

«Dette gjelder blant annet frivillige og ideelle organisasjoner, samt deler av opplevelses- og kulturnæringen. For eksempel vil mange attføringsbedrifter, rehabiliteringssenter, museer og akvarier, butikker uten momsplikt og ideelle/private aktører som etter avtale med kommunene løser oppgaver innen omsorg for eldre og utsatte grupper, vanskelig kunne benytte seg av kompensasjonsordningen. Komiteen mener denne gruppen foretak også burde ivaretas på en hensiktsmessig måte. Komiteen ber regjeringen vurdere denne problemstillingen og komme raskt tilbake til Stortinget.»

Disse medlemmer viser videre til at et enstemmig storting gjorde følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at virksomheter som har omfattende økonomisk drift, men ikke har ‘erverv til formål’ og dermed ikke betaler skatt, blir ivaretatt med en økonomisk kompensasjon, som f.eks. bedrifter for varig tilrettelagt arbeid, stiftelser, ideelle organisasjoner og en rekke virksomheter innen blant annet kultur og museumsdrift.»

Disse medlemmer kan ikke se at dette er fulgt opp i tilstrekkelig grad fra regjeringens side, blant annet når det gjelder bedrifter for varig tilrettelagt arbeid, og imøteser en fullstendig oppfølging av dette vedtaket fra regjeringens side.

Kulturnæringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt påpeker at kulturnæringene i stor grad har en inntektsstruktur og er preget av visse særtrekk som gjør at de treffes lite godt av de brede kompensasjonsordningene som så langt er innført. Særlig er kulturfeltet preget av at mange aktører har sykliske inntekter, der det er store inntektsvariasjoner fra år til år. Disse medlemmer mener det er viktig at mer enn ett år må kunne legges til grunn for å beregne støttegrunnlag, og at det åpnes for gjennomsnittsberegning over flere år for personer som har varierende inntekter.

Disse medlemmer kjenner til at flere aktører innen kulturfeltet har problemer med at forsikringsselskapene ikke dekker tap på grunn av korona, og at det også er problemer med å inngå nye forsikringer. Dette gjør at de ikke får forsikret nye produksjoner, noe som også forhindrer utløsning av offentlig tilskudd, da forsikring er et vilkår for slike tilskudd.

Disse medlemmer kjenner til at flere aktører innen kunstfeltet har opplevd å få motstridende eller uklare beskjeder fra Nav, blant annet om at de må selge utstyr o.l. før de kan motta støtte. Disse medlemmer understreker viktigheten av at utøvere og aktører innen kunst- og kulturfeltet ikke blir skadelidende for uklarheter eller feiltolkninger av regelverket hos Nav i denne perioden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til sine merknader i Innst. 360 S (2019–2020).

Virkeområde for ordningen

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt vil vise til at kompensasjonsordningen i utgangspunktet er avgrenset fra flere bransjer med eget skatteregelverk og egne skatteordninger, slik at disse ikke kvalifiserer for kompensasjon. Disse medlemmer mener en slik avgrensing også bør gjelde for taxfree, som er i en skatte- og avgiftsmessig særstilling.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Prop. 70 LS (2019–2020), kap. 2.3.3. Virkeområde sier følgende:

«Regjeringens intensjon er å omfatte foretak hjemmehørende i Norge som opplever et betydelig fall i omsetning på grunn av virusutbruddet og smitteverntiltakene som er innført i Norge.»

I notifikasjonsbrevet fra regjeringen til ESA av 17. april 2020, artikkel 11, presiseres det at

«ordningen for selskaper som har et betydelig inntektstap på grunn av Covid-19-utbruddet i Norge vil gjelde for hele det norske territoriet.»

Videre slås det i artikkel 21 fast at:

«Basert på formålet med ordningen, er det viktig å kompensere for inntektstap for selskapers aktiviteter i Norge.»

Etter en telefonkonferanse med ESA senere samme dag sendte Finansdepartementet via NFD et brev som klargjorde følgende angående artikkel 11:

«Vi kan se at tillegget ‘i Norge’ ikke er i tråd med kriteriene i ordningen, og disse ordene bør ses bort fra.»

Tilsvarende slås det fast at ovenfor nevnte setning i artikkel 21

«innebærer ingen endringer til vilkårene for å være berettiget til kompensasjon under ordningen.»

Disse medlemmer kan ikke se at regjeringen har informert Stortinget om at man gjennom korrespondanse med ESA har gått bort fra kravet om at omsetningsfallet skal knyttes til virusutbruddet og smitteverntiltakene som er innført i Norge, og avgrenses til selskapers aktiviteter i Norge. Langt mindre er Stortinget blitt invitert til å ta stilling til om man støtter en slik endring av virkeområdet for ordningen.

Disse medlemmer fremmer med bakgrunn i dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen klargjøre virkeområdet for kompensasjonsordningen, herunder rekkevidden og konsekvensen av at man gjennom korrespondanse med ESA har gått bort fra kravet om at omsetningsfallet skal knyttes til virusutbruddet og smitteverntiltakene som er innført i Norge, og avgrenses til selskapers aktiviteter i Norge, og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen, basert på formålet med ordningen, fastholde overfor ESA at det er viktig å kompensere for inntektstap for selskapers aktiviteter i Norge, og at eventuell dekning ut over dette skal avgjøres av norske myndigheter.»

Reiseliv og oppstartsbedrifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt påpeker at reiselivet er en næring som rammes særlig hardt av restriksjonene som er lagt på reisevirksomhet og samling av mennesker. Disse medlemmer viser til innspill mottatt fra NHO Reiseliv, der det oppgis følgende:

«Reiselivsmarkedet er inndelt i 40 pst. forretningsmarked, 30 pst. innenlands feriemarked og 30 pst. utenlandsmarked (overnattinger). Regjeringen har effektivt stengt forretningsmarkedet med nedstengning av konferanser frem til høsten (1. september), og utenlandsmarkedet likeså (20. august). Det betyr bortfall av 70 pst. av markedet pga. myndighetens beslutninger, og gjør det helt nødvendig at kontantpakken forlenges til minst 1. september og aller helst ut året.»

Det var dessuten slik at en del virksomheter innen reiselivet opplevde redusert omsetning på grunn av koronapandemien, også før de mest inngripende tiltakene ble innført 12. mars. Disse medlemmer viser til at vekstjusteringen av beregnet normalomsetning i kompensasjonsordningen hadde som konsekvens at foretak med særlig lav omsetning i januar og februar 2020 fikk beregnet et lavt omsetningsfall, og dermed kunne ende opp uten kompensasjon for mars 2020. Disse medlemmer påpeker at det er bra at dette ble justert ved forskriftsendring 15. mai.

Disse medlemmer er bekymret for at dagens kompensasjonsordninger ikke tilstrekkelig fanger opp effekten av avbestilte oppdrag, og at mange bedrifter av denne grunn vil få omsetningssvikt først noe frem i tid. Disse medlemmer mener man bør se på ordninger for i større grad å kompensere tapt omsetningsverdi av dokumenterte avbestillinger.

Disse medlemmer vil vise til forslagsstillernes omtale av at:

«Det finnes mange nyoppstartede bedrifter som ikke hadde noe særlig inntektsgrunnlag å vise til da de måtte stenge på grunn av covid-19.»

Dette gjelder også en del vekst- og oppstartsbedrifter i reiselivet som faller utenfor kompensasjonsordningen. Disse medlemmer understreker at det er viktig at disse bedriftene også fanges opp av ordninger for kompensasjon.

Disse medlemmer fremmer med bakgrunn i dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere særskilte tiltak for å nå frem til nystartede bedrifter som faller utenfor dagens kompensasjonsordning.»

Disse medlemmer vil fremheve ett eksempel for å synliggjøre mangfoldet av og utfordringene for nystartede bedrifter.

Feelgood-senteret i Grenland er et nyoppstartet senter som tilbyr trening for tidligere kreftpasienter, MS-syke, ME-syke og eldre.

Selskapet vil ikke få noe støtte, fordi de startet opp 12. august 2019. De hadde da beregnet at første år ville være negativt økonomisk mens de bygde opp en stor nok kundemasse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at reiselivet er en stor og viktig næring i alle deler av landet, og mener det er nødvendig å finne en kompensasjonsordning som treffer de ulike reiselivsbedriftene best mulig. Disse medlemmer viser til merknader og forslag i Innst. 360 S (2019–2020).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt mener det er viktig å gi reiselivet forutsigbarhet i tiden som kommer, og at rammebetingelsene bør legges til rette for at aktiviteten i reiselivet skal ta seg opp igjen så snart det er helsemessig forsvarlig. Disse medlemmer viser til at redusert merverdiavgift kan være et virkemiddel som legger til rette for økt aktivitet i reiselivet, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen varsle videreføring av lav merverdiavgiftssats på 6 pst. ut 2021.»

«Stortinget ber regjeringen utforme ordninger som ivaretar reiselivet, i første omgang ut 2020.»

Tiltakspakke for fase 3

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at regjeringen har lagt frem sitt forslag til tiltakspakke for fase 3 i Prop. 127 S (2019–2020). Disse medlemmer mener det vil være naturlig å komme nærmere tilbake med oppfølging av flere av de problemstillingene som her er omtalt, ved behandling av tiltakspakken for fase 3.

Disse medlemmer viser til at kommunale og fylkeskommunale næringsfond som kan bidra til omstillingsarbeid og næringsutvikling bør være et svært aktuelt tiltak inn i denne tiltakspakken. Slike lokale og regionale virkemidler vil kunne dra nytte av lokalkunnskap og nært samarbeid med næringslivet for å sikre at eventuell støtte treffer best mulig.

Disse medlemmer påpeker at det er behov for å komme nærmere tilbake til oppfølging av låne-, garanti- og forsikringsordninger, og mener det er naturlig at dette blir gjenstand for behandling av tiltakspakken for fase 3.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til representantforslagets forslag om å opprette fylkeskommunale og kommunale koronakrisefond. Disse medlemmer viser til sine forslag og merknader i Innst. 360 S (2019–2020) til Prop. 127 S (2019–2020), der dette forslaget ivaretas.