Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og fungerende leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Bjørnar Laabak og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, er enig i at det er nødvendig å gjøre grep som sikrer at seriøse håndverksbedrifter som baserer driften sin på kompetanse, redelighet og egne faste ansatte, ikke blir tapere i konkurransen om oppdrag både i privat og offentlig sektor.

Komiteen vil understreke at det er bred politisk enighet om viktigheten av å sikre rekrutteringen til håndverksfagene. Dersom unge i dag skal se på dette som en attraktiv karrierevei i fremtiden, må de være trygge på at faglært arbeidskraft blir verdsatt i arbeidsmarkedet. De må også vite at de kan regne med en trygg jobb og anstendige arbeidsforhold.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener innføring av strengere seriøsitetskrav for bransjen, herunder krav om fagkompetanse i utøvende ledd, vil kunne være et viktig bidrag til dette. Strengere seriøsitetskrav kan sikre at de seriøse bedriftene får reell markedstilgang og ikke utkonkurreres av useriøse aktører.

Komiteen vil understreke at i gruppen håndverksbedrifter inngår alt fra enkeltpersonforetak uten ansatte, enkeltpersonforetak med egne ansatte, små bedrifter med noen få ansatte, små og mellomstore håndverksbedrifter med kanskje om lag 20 ansatte, og store entreprenørselskaper. Alle disse ulike håndverksbedriftene trengs for å dekke behovet for håndverkere i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener strengere seriøsitetskrav må gjelde alle bedriftene, men de må utformes slik at det blir mulig å følge dem for alle de ulike håndverksbedriftene nevnt ovenfor.

Komiteen mener Norge trenger alle disse ulike typene håndverksbedrifter som livskraftige håndverksbedrifter i fremtiden.

Komiteen viser til at disse håndverksbedriftene utfører arbeid både for offentlige og private oppdragsgivere. Enhver oppdragsgiver kan stille de krav en ønsker innenfor norsk lov for det arbeidet en skal ha utført. De krav som stilles fra det offentlige, vil i mange tilfeller være normgivende også for mange private tiltakshavere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at da regjeringen 1. januar 2017 hevet terskelverdien fra 500 000 kroner til 1,1 mill. kroner, og senere 1,3 mill. kroner, havnet mange mindre prosjekter, godt egnet for god fagopplæring, under terskelverdien og ble derved unntatt flere seriøsitetsbestemmelser i anskaffelsesregelverket. Terskelendringene førte til at markedstilgangen til offentlige prosjekter for seriøse små og mellomstore håndverksbedrifter ble redusert. Dette er bedrifter som baserer sin virksomhet på egne ansatte, faglærte og lærlinger. Disse bedriftene rekrutterer gjennom lærlingordningen og sikrer lokal ungdom utdanning, som gir en god start i arbeidslivet. Håndverksbedriftene leverer ikke bare kvalitetshåndverk, men forsyner samfunnet med høyt kompetente og etterspurte fagarbeidere. Disse bedriftene sikrer læringsarenaer og sørger for kontinuerlig innovasjon og utvikling av fagene. Dette gir også et praksisfellesskap som er helt avgjørende for å sikre gjennomføringskompetanse når byggene blir mer komplekse og fulle av ny teknologi.

Flertallet mener det ved offentlige anskaffelser under terskelverdien på 1,3 mill. kroner må utarbeides kriterier for seriøsitet – både for enkeltpersonforetak uten egne ansatte og for foretak med egne ansatte. For enkeltpersonforetak uten egne ansatte må det eksempelvis være krav om fagbrev eller tilsvarende innenfor det området det skal gis anbud på. For foretak med egne ansatte må det eksempelvis være krav om en andel faglærte innenfor det området som det skal gis anbud på, en andel faste ansettelser, samt krav til antall lærlinger avhengig av størrelsen til virksomheten. Bedriftene som oppfyller disse kravene, blir forhåndskvalifisert for en viss tidsperiode. Dette kan kalles «Lille-Doffin».

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om skjerpede seriøsitetskrav i offentlige anbud, herunder krav om fagkompetanse i utførende ledd. For offentlige anskaffelser under terskelverdien på 1,3 mill. kroner må det utarbeides kriterier for seriøsitet. Dette kan kalles «Lille-Doffin». Kriteriene må gjelde både for enkeltpersonforetak uten egne ansatte og for foretak med egne ansatte. For enkeltpersonforetak uten egne ansatte må det eksempelvis være krav om fagbrev eller tilsvarende innenfor det området det skal gis anbud på. For foretak med egne ansatte må det eksempelvis være krav om en andel faglærte innenfor det området det skal gis anbud på, en andel faste ansettelser, samt krav til antall lærlinger avhengig av størrelsen til virksomheten. Bedriftene som oppfyller disse kravene, blir forhåndskvalifisert for en viss tidsperiode.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det er et stort behov for flere arbeidstakere med fag- og yrkesutdanning generelt – ikke bare innenfor håndverksyrkene. Derfor er det nødvendig å heve statusen til yrkesfagene og redusere frafallet ytterligere. Fagutdanningene i videregående opplæring må bli mer praksisnære og mindre teoretiske. Det trengs flere læreplasser og flere tilpassede utdanningsløp. Disse medlemmer mener det også er viktig at lærebedrifter og virksomheter som deltar i offentlige anbud, har trygge og gode arbeids- og lønnsvilkår, og at kampen mot arbeidslivskriminalitet trappes opp.

Disse medlemmer viser til at arbeidslivskriminalitet og useriøsitet ofte er organisert og konsekvensene alvorlige. Det kan utnytte arbeidstakerne, virke konkurransevridende og svekke grunnlaget for velferden. Offentlig sektor er en betydelig markedsaktør og har et særlig ansvar for å sørge for ryddige og seriøse forhold i norsk arbeidsliv og bidra til å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Disse medlemmer understreker at arbeidslivskriminalitet begått i forbindelse med offentlige anbud også er arbeidskriminalitet. Kriminelle og useriøse aktører knyttet til offentlige anskaffelser er derfor underlagt de samme reglene som det øvrige arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i 2015 la frem en egen strategi mot arbeidslivskriminalitet. I denne strategien fremheves offentlige anskaffelser som et sentralt virkemiddel for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Anskaffelsesregelverket inneholder flere bestemmelser som skal bidra til dette. Strategien mot arbeidslivskriminalitet skal nå revideres i samarbeid med partene i arbeidslivet, og ytterligere tiltak iverksettes.

Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter pålegger offentlige oppdragsgivere å stille krav om at ansatte hos leverandører og eventuelle underleverandører skal ha visse lønns- og arbeidsvilkår. Forskriften stiller krav om at offentlige virksomheter skal kontraktfeste at leverandørenes, og eventuelle underleverandørers, ansatte som medvirker til å oppfylle kontrakten, skal ha lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med allmenngjøringsforskrifter der det gjelder. Der det ikke gjelder allmenngjøringsforskrifter, skal lønns- og arbeidsvilkårene være i samsvar med landsomfattende tariffavtale. Pliktene som forskriften legger på oppdragsgiverne, kommer i tillegg til arbeidsgiveransvaret som leverandørene har overfor sine ansatte.

Disse medlemmer viser til at det også er innført en begrensning i antallet ledd i leverandørkjeden for kontrakter innenfor bygg og anlegg samt renhold. Dette skal sikre bedre oversikt over de reelle bidragsyterne til kontrakten og bedre kontrollen.

Disse medlemmer mener det bør bli enklere å være seriøs, ved å bidra til bedre etterlevelse av regelverket og styrke samarbeidet mellom oppdragsgiverne og kontroll- og tilsynsmyndighetene. Det er derfor positivt at arbeidet følges opp i Meld. St. 22 (2018–2019) Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser. I meldingen trappes innsatsen mot arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører opp med flere tiltak.

Disse medlemmer viser videre til at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har gjennomført et betydelig løft for yrkesfaglige utdanninger i Norge siden disse partiene fikk flertall i 2013. Partiene har konsekvent, over tid, prioritert yrkesfagene både gjennom bevilgninger i budsjettene og konkrete tiltak: Lærlingtilskuddet er økt syv ganger med nærmere 25 000 kroner per lærlingkontrakt. Kravet om bruk av lærlinger overfor bedrifter i offentlige anbud er skjerpet. Reglene for bedriftene har blitt forenklet, og staten tar inn flere lærlinger. I tillegg har partiene styrket utstyrsstipendet i videregående opplæring, satset på etter- og videreutdanning av yrkesfaglærere gjennom yrkesfaglærerløftet, gitt yrkesfagelever rett til påbygg etter fullført fagbrev og innført et nytt, praktisk arbeidslivsrettet håndverksfag som valgfag i ungdomsskolen. Nå er regjeringen i gang med fornying av tilbudsstrukturen for yrkesfag. Fra 2020 vil elever få tidligere spesialisering. Fellesfagene i videregående opplæring vil også yrkesrettes i større grad, slik at de bedre gjenspeiler arbeidshverdagen elevene møter etter endt utdanning. Det skal også utredes et nasjonalt lærlingtorg som skal matche bedrifter som leter etter lærlinger, og elever som leter etter lærebedrifter. Utdanningsdirektoratet har også startet en evaluering av det forskriftsfestede lærlingkravet i offentlige kontrakter, for å vurdere om det har blitt flere lærlinger som følge av kravet. I sum har partiene styrket yrkesfagene med om lag 700 mill. kroner i perioden 2013–2020.

Disse medlemmer viser til at styrkingen av yrkesfagene har sørget for at det nå er flere søkere til yrkesfag enn det er til studieforberedende videregående opplæring. Trenden er vedvarende. Både antallet og andelen elever som går på yrkesfaglige utdanningsprogrammer, har økt. Det er også satt nye rekorder i antallet og andelen yrkesfagelever med læreplass i bedrift.

Disse medlemmer viser til de igangsatte tiltakene for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører i offentlige anbud. Disse medlemmer viser samtidig til satsingen på yrkesfagene og rekrutteringen til håndverksyrkene som allerede er på vei. På dette grunnlag støttes derfor ikke forslagene i representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Nærings- og fiskeridepartementet i svarbrev til komiteen av 27. mai 2020 uttaler at for å kunne erklære ansvarsrett i bygge- og anleggsprosjekter stiller plan- og bygningsloven krav til formell fagkompetanse.

Disse medlemmer vil påpeke at dagens regelverk praktiseres slik at det for å få sentral godkjenning, med ansvarsrett kun stilles krav om nødvendig fagkompetanse på virksomhetsnivå, mens det ikke stilles noen krav til formell fagkompetanse for de ansatte eller innleide arbeidstakerne som faktisk utfører arbeidet. Disse medlemmer viser til at det å stille krav til fagkompetanse i det utførende ledd lenge har vært etterspurt fra bransjeaktørene selv, og at dette vil være et viktig bidrag til å styrke de seriøse bedriftenes konkurranseevne.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om skjerpede seriøsitetskrav i offentlige anbud som sikrer at seriøse håndverksbedrifter med lærlinger, egne ansatte og fagarbeidere får faktisk markedstilgang. For byggearbeid som krever byggetillatelse og ansvarsrett, må det stilles krav til fagkompetanse for det utførende ledd.»

«Stortinget ber regjeringen om å åpne for at kommunene kan tildele opplæringsbedrifter, som står i fare for å måtte permittere lærlinger og fagarbeidere, vedlikeholdsoppgaver etter en på forhånd avtalt timepris. Tildelingen skal skje i samarbeid med partene i arbeidslivet.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til brev fra næringsministeren av 27. mai 2020 som opplyser om at forslaget berører problemstillinger under Nærings- og fiskeridepartementets, Kunnskapsdepartementets, Arbeids- og sosialdepartementets og Kommunal- og moderniseringsdepartementets ansvarsområder. Flertallet finner det spesielt at ikke en statsråd tar ansvaret for, ved å presentere regjeringens mening om, det forslaget som er til behandling i komiteen. Flertallet forutsetter at regjeringen avklarer hvilket departement som har ansvaret for den videre oppfølging av det tema som behandles i denne innstilling.

Flertallet mener at det i dag er for mange håndverksbedrifter som ikke opererer seriøst, men òg bedrifter som ikke tar ansvar for fagopplæring. Sistnevnte skor seg ofte på at andre bedrifter tar dette ansvaret, og kan dermed gi lavere pristilbud fordi de ikke har kostnaden med fagansvarlig og opplæring av lærlinger.

Flertallet mener at det må stilles strengere krav til kompetanse i bedriftene både i ledelse og i utførende ledd. Det vises her til at vi i Norge har svært godt etablert fagutdanning og mesterbrevutdanning hvor begge har svært lange tradisjoner. Disse utdanningene burde styrkes og i større grad kreves både for å få lov til å være arbeidsgiver og for å få lov til å utføre arbeid.

Håndverksarbeid krever mye kompetanse og erfaring for å være av god kvalitet. En bedrift som har lærlinger ,må hele tiden holde seg oppdatert i faget for å kunne føre en lærling frem til fagbrev. Derfor er krav til lærlinger et godt krav som kan være tegn på både seriøsitet og kvalitet, selv om dette ikke alene er en sikkerhet. Den etter hvert godt kjente Oslomodellen, som er et sett med krav til bedrifter som får tilslag på anbudsoppdrag, er en rekke krav hvor av sammensettingen av krav gir seriøsitetskrav som er meget høye. Flertallet mener at dagens Oslomodell må være et minimum av krav som staten bør innføre.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre statlige seriøsitetskrav tilsvarende Oslomodellen og retningslinjer fra Byggenæringens Landsforening og Fellesforbundet, i Statsbygg, Statens vegvesen og alle statlig eide selskaper som lyser ut anbud til håndverksbedrifter.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at i mange håndverksfag hvor ordningen med mesterbrev er etablert, får om lag 90 pst. av alle lærlinger sin opplæring i en bedrift som innehar denne kvalifiseringen. For å øke rekrutteringen til yrkesfag vil et krav om mesterbrev bidra positivt. I mesterutdanningen lærer man blant annet om krav til kvalitet, forpliktelser som arbeidsgiver og bedriftsledelse. For å kvalifisere til å ta mesterutdanning må man ha fagbrev og praktisk arbeidserfaring. Disse kompetansemålene er ofte en mangelvare hos useriøse bedrifter og i de bransjene som har store innslag av sosial dumping.

Disse medlemmer mener at ideelt sett burde det innføres et krav om mesterbrev eller tilsvarende kompetanse i flere bransjer som i dag sliter med en stor andel useriøse aktører. Dette gjelder innenfor bygningsarbeid, men også andre håndverksfag er godt egnet for et slik krav. Dette kravet vil imidlertid kreve en større utredning som også må se på hvordan dette kravet kan innføres, samt hva som skal til av endringer i mesterbrevordningen.

Disse medlemmer mener at et krav til kompetanse for å kunne ha ansatte utvilsomt vil heve statusen til flere yrkesfag og dermed også rekrutteringen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede krav til kompetanse hos arbeidsgivere og ledere i byggebransjen.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser at det er grunn til å anta at det i tiden fremover vil være behov for sterke motkonjunkturtiltak for å holde folk i arbeid, som følge av covid-19-pandemien. Det er også god grunn til å være bekymret for årets lærlingetiltak og at det blir mange yrkesfagelever som ikke får fullført utdanningen de har startet på. Det som kalles VG3 i skolen, fører frem til fagbrev, men det er på langt nær samme kvalitet som ved opplæring i bedrift. Det er her gode argumenter for å innføre strenge føringer for hvilke bedrifter som får ta del i motkonjunkturtiltak i tiden fremover.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i de fag hvor det er fagbrev som er gjeldende utdanning, kun er aktive lærebedrifter som får offentlige anbudskontrakter, og at det i disse kontraktene stilles krav om høyere lærlinginntak enn det bedriften vanligvis har.»