Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og fungerende
leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde
og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Bjørnar Laabak
og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig
Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, er enig i at det er nødvendig
å gjøre grep som sikrer at seriøse håndverksbedrifter som baserer
driften sin på kompetanse, redelighet og egne faste ansatte, ikke
blir tapere i konkurransen om oppdrag både i privat og offentlig sektor.
Komiteen vil understreke at
det er bred politisk enighet om viktigheten av å sikre rekrutteringen
til håndverksfagene. Dersom unge i dag skal se på dette som en attraktiv
karrierevei i fremtiden, må de være trygge på at faglært arbeidskraft
blir verdsatt i arbeidsmarkedet. De må også vite at de kan regne
med en trygg jobb og anstendige arbeidsforhold.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener innføring av strengere seriøsitetskrav for bransjen, herunder
krav om fagkompetanse i utøvende ledd, vil kunne være et viktig
bidrag til dette. Strengere seriøsitetskrav kan sikre at de seriøse bedriftene
får reell markedstilgang og ikke utkonkurreres av useriøse aktører.
Komiteen vil
understreke at i gruppen håndverksbedrifter inngår alt fra enkeltpersonforetak
uten ansatte, enkeltpersonforetak med egne ansatte, små bedrifter
med noen få ansatte, små og mellomstore håndverksbedrifter med kanskje
om lag 20 ansatte, og store entreprenørselskaper. Alle disse ulike
håndverksbedriftene trengs for å dekke behovet for håndverkere i
Norge.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener strengere seriøsitetskrav må gjelde alle bedriftene, men de
må utformes slik at det blir mulig å følge dem for alle de ulike
håndverksbedriftene nevnt ovenfor.
Komiteen mener
Norge trenger alle disse ulike typene håndverksbedrifter som livskraftige
håndverksbedrifter i fremtiden.
Komiteen viser til at disse
håndverksbedriftene utfører arbeid både for offentlige og private
oppdragsgivere. Enhver oppdragsgiver kan stille de krav en ønsker innenfor
norsk lov for det arbeidet en skal ha utført. De krav som stilles
fra det offentlige, vil i mange tilfeller være normgivende også
for mange private tiltakshavere.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at da regjeringen 1. januar 2017 hevet terskelverdien
fra 500 000 kroner til 1,1 mill. kroner, og senere 1,3 mill. kroner,
havnet mange mindre prosjekter, godt egnet for god fagopplæring,
under terskelverdien og ble derved unntatt flere seriøsitetsbestemmelser
i anskaffelsesregelverket. Terskelendringene førte til at markedstilgangen
til offentlige prosjekter for seriøse små og mellomstore håndverksbedrifter
ble redusert. Dette er bedrifter som baserer sin virksomhet på egne
ansatte, faglærte og lærlinger. Disse bedriftene rekrutterer gjennom
lærlingordningen og sikrer lokal ungdom utdanning, som gir en god
start i arbeidslivet. Håndverksbedriftene leverer ikke bare kvalitetshåndverk,
men forsyner samfunnet med høyt kompetente og etterspurte fagarbeidere.
Disse bedriftene sikrer læringsarenaer og sørger for kontinuerlig
innovasjon og utvikling av fagene. Dette gir også et praksisfellesskap
som er helt avgjørende for å sikre gjennomføringskompetanse når
byggene blir mer komplekse og fulle av ny teknologi.
Flertallet mener det ved offentlige
anskaffelser under terskelverdien på 1,3 mill. kroner må utarbeides kriterier
for seriøsitet – både for enkeltpersonforetak uten egne ansatte
og for foretak med egne ansatte. For enkeltpersonforetak uten egne
ansatte må det eksempelvis være krav om fagbrev eller tilsvarende
innenfor det området det skal gis anbud på. For foretak med egne ansatte
må det eksempelvis være krav om en andel faglærte innenfor det området
som det skal gis anbud på, en andel faste ansettelser, samt krav
til antall lærlinger avhengig av størrelsen til virksomheten. Bedriftene som
oppfyller disse kravene, blir forhåndskvalifisert for en viss tidsperiode.
Dette kan kalles «Lille-Doffin».
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme en sak om skjerpede seriøsitetskrav i offentlige
anbud, herunder krav om fagkompetanse i utførende ledd. For offentlige anskaffelser
under terskelverdien på 1,3 mill. kroner må det utarbeides kriterier
for seriøsitet. Dette kan kalles «Lille-Doffin». Kriteriene må gjelde
både for enkeltpersonforetak uten egne ansatte og for foretak med
egne ansatte. For enkeltpersonforetak uten egne ansatte må det eksempelvis
være krav om fagbrev eller tilsvarende innenfor det området det
skal gis anbud på. For foretak med egne ansatte må det eksempelvis
være krav om en andel faglærte innenfor det området det skal gis
anbud på, en andel faste ansettelser, samt krav til antall lærlinger
avhengig av størrelsen til virksomheten. Bedriftene som oppfyller
disse kravene, blir forhåndskvalifisert for en viss tidsperiode.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at det er et stort behov for flere arbeidstakere med fag- og
yrkesutdanning generelt – ikke bare innenfor håndverksyrkene. Derfor
er det nødvendig å heve statusen til yrkesfagene og redusere frafallet
ytterligere. Fagutdanningene i videregående opplæring må bli mer praksisnære
og mindre teoretiske. Det trengs flere læreplasser og flere tilpassede
utdanningsløp. Disse
medlemmer mener det også er viktig at lærebedrifter og virksomheter
som deltar i offentlige anbud, har trygge og gode arbeids- og lønnsvilkår,
og at kampen mot arbeidslivskriminalitet trappes opp.
Disse medlemmer viser til at
arbeidslivskriminalitet og useriøsitet ofte er organisert og konsekvensene
alvorlige. Det kan utnytte arbeidstakerne, virke konkurransevridende
og svekke grunnlaget for velferden. Offentlig sektor er en betydelig
markedsaktør og har et særlig ansvar for å sørge for ryddige og
seriøse forhold i norsk arbeidsliv og bidra til å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Disse medlemmer understreker
at arbeidslivskriminalitet begått i forbindelse med offentlige anbud
også er arbeidskriminalitet. Kriminelle og useriøse aktører knyttet
til offentlige anskaffelser er derfor underlagt de samme reglene
som det øvrige arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i 2015 la frem en egen strategi mot arbeidslivskriminalitet.
I denne strategien fremheves offentlige anskaffelser som et sentralt
virkemiddel for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Anskaffelsesregelverket
inneholder flere bestemmelser som skal bidra til dette. Strategien
mot arbeidslivskriminalitet skal nå revideres i samarbeid med partene
i arbeidslivet, og ytterligere tiltak iverksettes.
Forskrift om lønns-
og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter pålegger offentlige oppdragsgivere
å stille krav om at ansatte hos leverandører og eventuelle underleverandører
skal ha visse lønns- og arbeidsvilkår. Forskriften stiller krav
om at offentlige virksomheter skal kontraktfeste at leverandørenes,
og eventuelle underleverandørers, ansatte som medvirker til å oppfylle kontrakten,
skal ha lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med allmenngjøringsforskrifter
der det gjelder. Der det ikke gjelder allmenngjøringsforskrifter,
skal lønns- og arbeidsvilkårene være i samsvar med landsomfattende tariffavtale.
Pliktene som forskriften legger på oppdragsgiverne, kommer i tillegg
til arbeidsgiveransvaret som leverandørene har overfor sine ansatte.
Disse medlemmer viser til at
det også er innført en begrensning i antallet ledd i leverandørkjeden
for kontrakter innenfor bygg og anlegg samt renhold. Dette skal
sikre bedre oversikt over de reelle bidragsyterne til kontrakten
og bedre kontrollen.
Disse medlemmer mener det bør
bli enklere å være seriøs, ved å bidra til bedre etterlevelse av
regelverket og styrke samarbeidet mellom oppdragsgiverne og kontroll-
og tilsynsmyndighetene. Det er derfor positivt at arbeidet følges
opp i Meld. St. 22 (2018–2019) Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle
offentlige anskaffelser. I meldingen trappes innsatsen mot arbeidslivskriminalitet
og useriøse aktører opp med flere tiltak.
Disse medlemmer viser videre
til at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti
har gjennomført et betydelig løft for yrkesfaglige utdanninger i
Norge siden disse partiene fikk flertall i 2013. Partiene har konsekvent,
over tid, prioritert yrkesfagene både gjennom bevilgninger i budsjettene
og konkrete tiltak: Lærlingtilskuddet er økt syv ganger med nærmere 25 000
kroner per lærlingkontrakt. Kravet om bruk av lærlinger overfor
bedrifter i offentlige anbud er skjerpet. Reglene for bedriftene
har blitt forenklet, og staten tar inn flere lærlinger. I tillegg
har partiene styrket utstyrsstipendet i videregående opplæring,
satset på etter- og videreutdanning av yrkesfaglærere gjennom yrkesfaglærerløftet,
gitt yrkesfagelever rett til påbygg etter fullført fagbrev og innført
et nytt, praktisk arbeidslivsrettet håndverksfag som valgfag i ungdomsskolen.
Nå er regjeringen i gang med fornying av tilbudsstrukturen for yrkesfag.
Fra 2020 vil elever få tidligere spesialisering. Fellesfagene i
videregående opplæring vil også yrkesrettes i større grad, slik
at de bedre gjenspeiler arbeidshverdagen elevene møter etter endt
utdanning. Det skal også utredes et nasjonalt lærlingtorg som skal matche
bedrifter som leter etter lærlinger, og elever som leter etter lærebedrifter.
Utdanningsdirektoratet har også startet en evaluering av det forskriftsfestede
lærlingkravet i offentlige kontrakter, for å vurdere om det har
blitt flere lærlinger som følge av kravet. I sum har partiene styrket
yrkesfagene med om lag 700 mill. kroner i perioden 2013–2020.
Disse medlemmer viser til at
styrkingen av yrkesfagene har sørget for at det nå er flere søkere
til yrkesfag enn det er til studieforberedende videregående opplæring.
Trenden er vedvarende. Både antallet og andelen elever som går på
yrkesfaglige utdanningsprogrammer, har økt. Det er også satt nye
rekorder i antallet og andelen yrkesfagelever med læreplass i bedrift.
Disse medlemmer viser til de
igangsatte tiltakene for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører
i offentlige anbud. Disse
medlemmer viser samtidig til satsingen på yrkesfagene og rekrutteringen til
håndverksyrkene som allerede er på vei. På dette grunnlag støttes
derfor ikke forslagene i representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at Nærings- og fiskeridepartementet i svarbrev til komiteen av 27. mai
2020 uttaler at for å kunne erklære ansvarsrett i bygge- og anleggsprosjekter
stiller plan- og bygningsloven krav til formell fagkompetanse.
Disse medlemmer vil påpeke
at dagens regelverk praktiseres slik at det for å få sentral godkjenning, med
ansvarsrett kun stilles krav om nødvendig fagkompetanse på virksomhetsnivå,
mens det ikke stilles noen krav til formell fagkompetanse for de
ansatte eller innleide arbeidstakerne som faktisk utfører arbeidet. Disse medlemmer viser
til at det å stille krav til fagkompetanse i det utførende ledd
lenge har vært etterspurt fra bransjeaktørene selv, og at dette
vil være et viktig bidrag til å styrke de seriøse bedriftenes konkurranseevne.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme en sak om skjerpede seriøsitetskrav i offentlige
anbud som sikrer at seriøse håndverksbedrifter med lærlinger, egne
ansatte og fagarbeidere får faktisk markedstilgang. For byggearbeid som
krever byggetillatelse og ansvarsrett, må det stilles krav til fagkompetanse
for det utførende ledd.»
«Stortinget
ber regjeringen om å åpne for at kommunene kan tildele opplæringsbedrifter,
som står i fare for å måtte permittere lærlinger og fagarbeidere,
vedlikeholdsoppgaver etter en på forhånd avtalt timepris. Tildelingen
skal skje i samarbeid med partene i arbeidslivet.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til brev fra næringsministeren av 27. mai 2020 som opplyser
om at forslaget berører problemstillinger under Nærings- og fiskeridepartementets,
Kunnskapsdepartementets, Arbeids- og sosialdepartementets og Kommunal-
og moderniseringsdepartementets ansvarsområder. Flertallet finner det spesielt
at ikke en statsråd tar ansvaret for, ved å presentere regjeringens
mening om, det forslaget som er til behandling i komiteen. Flertallet forutsetter
at regjeringen avklarer hvilket departement som har ansvaret for
den videre oppfølging av det tema som behandles i denne innstilling.
Flertallet mener at det i dag
er for mange håndverksbedrifter som ikke opererer seriøst, men òg
bedrifter som ikke tar ansvar for fagopplæring. Sistnevnte skor seg
ofte på at andre bedrifter tar dette ansvaret, og kan dermed gi
lavere pristilbud fordi de ikke har kostnaden med fagansvarlig og
opplæring av lærlinger.
Flertallet mener at det må
stilles strengere krav til kompetanse i bedriftene både i ledelse
og i utførende ledd. Det vises her til at vi i Norge har svært godt
etablert fagutdanning og mesterbrevutdanning hvor begge har svært
lange tradisjoner. Disse utdanningene burde styrkes og i større
grad kreves både for å få lov til å være arbeidsgiver og for å få
lov til å utføre arbeid.
Håndverksarbeid krever
mye kompetanse og erfaring for å være av god kvalitet. En bedrift
som har lærlinger ,må hele tiden holde seg oppdatert i faget for
å kunne føre en lærling frem til fagbrev. Derfor er krav til lærlinger
et godt krav som kan være tegn på både seriøsitet og kvalitet, selv
om dette ikke alene er en sikkerhet. Den etter hvert godt kjente
Oslomodellen, som er et sett med krav til bedrifter som får tilslag
på anbudsoppdrag, er en rekke krav hvor av sammensettingen av krav
gir seriøsitetskrav som er meget høye. Flertallet mener at dagens
Oslomodell må være et minimum av krav som staten bør innføre.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre statlige seriøsitetskrav tilsvarende Oslomodellen
og retningslinjer fra Byggenæringens Landsforening og Fellesforbundet,
i Statsbygg, Statens vegvesen og alle statlig eide selskaper som
lyser ut anbud til håndverksbedrifter.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
i mange håndverksfag hvor ordningen med mesterbrev er etablert,
får om lag 90 pst. av alle lærlinger sin opplæring i en bedrift
som innehar denne kvalifiseringen. For å øke rekrutteringen til
yrkesfag vil et krav om mesterbrev bidra positivt. I mesterutdanningen
lærer man blant annet om krav til kvalitet, forpliktelser som arbeidsgiver
og bedriftsledelse. For å kvalifisere til å ta mesterutdanning må
man ha fagbrev og praktisk arbeidserfaring. Disse kompetansemålene
er ofte en mangelvare hos useriøse bedrifter og i de bransjene som
har store innslag av sosial dumping.
Disse medlemmer mener at ideelt
sett burde det innføres et krav om mesterbrev eller tilsvarende kompetanse
i flere bransjer som i dag sliter med en stor andel useriøse aktører.
Dette gjelder innenfor bygningsarbeid, men også andre håndverksfag
er godt egnet for et slik krav. Dette kravet vil imidlertid kreve
en større utredning som også må se på hvordan dette kravet kan innføres,
samt hva som skal til av endringer i mesterbrevordningen.
Disse medlemmer mener at et
krav til kompetanse for å kunne ha ansatte utvilsomt vil heve statusen til
flere yrkesfag og dermed også rekrutteringen.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede krav til kompetanse hos arbeidsgivere og
ledere i byggebransjen.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti ser at det er grunn til å anta
at det i tiden fremover vil være behov for sterke motkonjunkturtiltak for
å holde folk i arbeid, som følge av covid-19-pandemien. Det er også
god grunn til å være bekymret for årets lærlingetiltak og at det
blir mange yrkesfagelever som ikke får fullført utdanningen de har
startet på. Det som kalles VG3 i skolen, fører frem til fagbrev,
men det er på langt nær samme kvalitet som ved opplæring i bedrift.
Det er her gode argumenter for å innføre strenge føringer for hvilke
bedrifter som får ta del i motkonjunkturtiltak i tiden fremover.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det i de fag hvor det er fagbrev som
er gjeldende utdanning, kun er aktive lærebedrifter som får offentlige
anbudskontrakter, og at det i disse kontraktene stilles krav om
høyere lærlinginntak enn det bedriften vanligvis har.»