2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus
og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund,
Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Jon
Georg Dale og Terje Halleland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og
Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore
Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, viser til
proposisjonen, der regjeringen foreslår endringer i friluftsloven
som en oppfølging av kommune- og regionreformen. Regjeringen foreslår
å oppheve kravet i loven om at fylkesmannen må stadfeste adferdsregler som
kommunen utarbeider etter friluftsloven. Regjeringen foreslår videre
å oppheve bestemmelsen om at departementet kan instruere fylkeskommunene
på friluftsområdet gjennom retningslinjer. Slik oppgavetildeling
vil i stedet fastsettes i form av forskrift.
Komiteen viser til at departementet
mottok innspill fra 49 høringsinstanser, og at synspunktene i hovedsak
gjelder fylkesmannens myndighet til å stadfeste kommunalt fastsatte
adferdsregler.
Komiteen merker seg at noen
høringsinstanser mener dagens regler ivaretar allmennhetens interesser og
allemannsretten. Videre menes det at forslaget vil medføre økt risiko
for ulike ferdselsregler på tvers av kommunegrenser eller ferdselsregler
det ikke er lovlig grunnlag for.
Andre høringsinstanser,
blant annet Norges Bondelag, støtter forslaget. I de høringsinnspillene
som er positive til forslaget, vises det til at endringen vil gi
fylkeskommunene og kommunene større frihet til å finne egnede løsninger
på lokale utfordringer. Det menes også at grunneiere, på grunn av
økt turisme, opplever fysiske hindringer til og bruken av sin egen
eiendom, i tillegg til at disse områdene ofte blir forsøplet.
Komiteen er opptatt av at allemannsretten
skal bevares. I Norge skal vi ha muligheten til å bruke og nyte vår
unike natur. For å bevare Norges naturarv for dagens og fremtidens
generasjoner kreves også regler for å regulere ferdsel i attraktive
friluftsområder som sikrer ro og orden, verner dyre- og planteliv
og fremmer helsetiltak og sanitære forhold.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti mener det er et mål å redusere statlig
overprøving av lokal forvaltning. Flertallet mener allmennhetens
interesser fortsatt ivaretas selv om fylkesmannen ikke må stadfeste
vedtak. De kommunale vedtakene er å anse som forskrifter etter forvaltningsloven,
noe som stiller krav til utredning og involvering av berørte parter.
Høringsuttalelser gir mulighet til å samordne reguleringer på tvers
av kommunegrenser. Adferdsregler etter friluftsloven kan påklages
til departementet av en rekke instanser.
Flertallet synes det er uholdbart
at landbrukseiendommer forsøples, og at bonden i enkelte tilfeller
blir hindret i å utføre sitt arbeid. Derfor mener disse medlemmer
det er viktig at man lokalt kan finne gode løsninger, for eksempel
for reiseliv og jordbruk.
Flertallet støtter regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet ser på overføring av oppgaver fra staten
som positivt. Disse
medlemmer ser at oppgaver til kommunen som gjelder friluftsloven,
vil stille krav til kommunenes utarbeidelse av lokalt regelverk.
Videre ser disse medlemmer at
lokale og tilpassede bestemmelser på dette området kan være med
på å styrke lokale grunneieres råderett over egen eiendom. Disse medlemmer synes
dette er positivt, og støtter dette. Disse medlemmer viser til at
noen av høringssvarene innkommet i saken trekker frem bekymring
for allemannsretten, særlig ser disse medlemmer at dette er særlig
fremtredende blant friluftsorganisasjonene. Disse medlemmer merker seg
denne bekymringen, men mener at kommunene er fullt ut i stand til
å balansere hensynet mellom allemannsrett og privat eiendomsrett,
og ser positivt på muligheten for større lokal tilpasning på dette
området. Disse
medlemmer vil understreke at mange grunneiere i dag erfarer
betydelig belastning på sine eiendommer når det gjelder ferdsel, særlig
i enkelte deler av landet hvor reiselivet står sterkt, og mener
at muligheten til å komme frem til lokale og tilpassede løsninger
i disse tilfellene kan tjene både friluftsliv, reiseliv og grunneiere.
Disse medlemmer registrerer
at den reelle oppgaveoverføringen som regjeringen har varslet, har
mistet mye av sitt innhold ved at oppgaver som var varslet overført,
trekkes tilbake. Disse
medlemmer mener at det svekker inntrykket av at regjeringen
faktisk ønsker en styrking av kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Disse medlemmer er
derfor positive til at oppgavene på området som denne saken omhandler,
gjennomføres i tråd med det som har vært holdt frem som intensjon
for både kommune- og regionreform.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne viser til at friluftslivet er en bærebjelke i det norske
samfunnet. Friluftsloven ble i sin tid etablert for å beskytte områdene
det utøves friluftsliv i, og sikre allmennhetens rett til ferdsel,
opphold mv. i naturen. Muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende,
trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet må bevares og
fremmes.
Disse medlemmer viser til at
eventuelle lokale forskrifter som regulerer friluftslivet, må være
oversiktlige og enkle å forholde seg til, på tvers av kommunegrenser,
og de kan ikke være til hinder for allemannsretten. Disse medlemmer mener
forslaget kan skape en oppstykket forvaltning av friluftslivet som
kan skape et uoversiktlig lappeteppe av forskjellige regler og ferdselsrestriksjoner.
Det vil fungere som barriere for allmennhetens mulighet til å drive
friluftsliv, og det kan på sikt bidra til å svekke allemannsretten. Disse medlemmer viser
til at noe av hensikten med lovendringen er å forenkle systemet. Disse medlemmer vil peke
på at ulike regler i ulike kommuner ikke trenger å være en forenkling
for enkeltmennesket i friluftssammenheng, snarere tvert imot. Disse medlemmer vil vise
til Meld. St. 18 (2015–2016) «Friluftsliv – Natur som kilde til
helse og livskvalitet». Der står følgende:
«(…) økt bruk av
forskrifter kan ensidig ramme enkelte allemannsretter. Forbud i
enkelte områder eller etter visse traseer, kompenseres ikke med
tilsvarende nye muligheter andre steder. Over tid kan dette redusere
muligheten til utøvelse av et mangfoldig friluftsliv.»
Disse medlemmer viser
videre til den delen av svaret fra statsråden til komiteen som dreier
seg om kommunenes kapasitet og miljø- og friluftsfaglige kompetanse
til å ivareta allmennhetens interesser og allemannsretten slik endringene
legger opp til. I sitt svar forutsetter statsråden at kommunene
har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til de oppgavene kommunene allerede
har. Disse medlemmer vil
vise til forskning som viser at mangel på miljøkompetanse og kapasitet svekker
muligheten for å ivareta kommunens ansvar som miljømyndighet på
en tilfredsstillende måte (EVAPLAN 2008). Rapporten Studie av kommunal
og fylkeskommunal planlegging for nærtur av Grande og Thorén (2018)
påpeker at friluftslivet i liten grad er tilstrekkelig organisert
i norske kommuner. Studien avdekker et behov for flere ressurspersoner
med fagkompetanse og kapasitet som dedikeres til å jobbe med kommunens
nærtur- og friluftslivarbeid.
Disse medlemmer mener fylkesmannens
kontrollfunksjon sikrer en god oversikt over alle atferdsregler
og ferdselsrestriksjoner. Fylkesmannen kan derfor vurdere behovet
for tiltak ut fra helhetlige konsekvenser og samlet virkning, slik
at allmennhetens interesser og allemannsretten ivaretas på tvers
av kommunegrenser. En ordinær høringsrunde vil ikke kunne samordne alle
reguleringer på tvers av kommunegrenser slik departementet argumenterer
for i forslaget.
Disse medlemmer viser til statsrådens
svar, hvor han sier:
«Med lovforslaget
vil Fylkesmannen kunne klage over dei lokalt fastsette forskriftene.
Fylkesmannen har difor framleis ein kontrollfunksjon dersom fylkesmannen
ser grunn til det.»
Disse medlemmer er enig i det,
men viser til at den sittende regjering har hatt som mål å redusere
innsigelser fra fylkesmennene og har gitt beskjed til fylkesmennene
om at terskelen for å fremme innsigelser skal være høyere enn tidligere. Disse medlemmer frykter
at regjeringens uttalte mål om færre innsigelser fører til at fylkesmennenes
mulighet til å fremme innsigelser i liten grad vil bli brukt, selv
i tilfeller der det kan være behov for det.
Disse medlemmer mener derfor
at fylkesmannen må beholde dagens kontrollfunksjon mht. stadfesting
av kommunalt fastsatte atferdsregler og ferdselsrestriksjoner. Disse medlemmer går
av hensyn til allemannsretten og tryggingen av denne for framtida, mot
den foreslåtte lovendringen.