Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag om å evakuere barn og sårbare flyktninger fra Hellas til Norge og å støtte og bidra til den humanitære løsningen varslet av den tyske regjeringen og representantforslag om solidaritet med Hellas og hjelp til barn som er i flyktningleirer

Søk

Innhold

Til Stortinget

Sammendrag

Komiteen behandler i innstillingen to representantforslag. Forslagene gjengis nedenfor:

Representantforslag 85 S (2019–2020) om å evakuere barn og sårbare flyktninger fra Hellas til Norge og å støtte og bidra til den humanitære løsningen varslet av den tyske regjeringen

Stortingsrepresentantene Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes og Audun Lysbakken fremmet 10. mars 2020 følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart ta initiativ til en avtale med Hellas om å ta imot et tilsvarende antall asylsøkere for saksbehandling i Norge som under tidligere relokaliseringsmekanisme (1 500 personer). Barn på flukt alene og andre særlig sårbare prioriteres.»

Representantforslag 86 S (2019-2020) om solidaritet med Hellas og hjelp til barn som er i flyktningleirer

Stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes fremmet 10. mars 2020 følgende forslag:

  1. Stortinget ber regjeringen arbeide for et europeisk samarbeid som avlaster Hellas ved å fordele flyktninger til andre land.

  2. Stortinget ber regjeringen tilby Hellas avlastning gjennom å ta imot enslige mindreårige asylsøkere og barnefamilier fra flyktningeleirene.

  3. Stortinget ber regjeringen benytte unntaksklausulen i Dublin-avtalen overfor Hellas, slik at ingen søkere blir returnert dit.

  4. Stortinget ber regjeringen om å forsvare flyktningkonvensjonen og FNs menneskerettighetserklæring av 1948 artikkel 14, som fastslår retten til å søke asyl.

  5. Stortinget ber regjeringen bidra aktivt i det internasjonale arbeidet for fred i Syria, og ta initiativ i egnede internasjonale fora til at aktører fra det syriske sivilsamfunn og kurdiske selvstyremyndigheter inkluderes i fredssamtalene, herunder den pågående grunnlovsprosessen.»

Det vises til dokumentene for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens behandling

Komiteen har i brev av 16. mars 2020 til Justis- og beredskapsdepartementet v/statsråd Monica Mæland bedt om en vurdering av forslagene. Komiteen orienterte departementet i e-post av 19. mars 2020 om at komiteen på grunn av koronasituasjonen hadde besluttet å utsette behandlingen av saken inntil videre. I e-post av 20. april 2020 orienterte komiteen departementet om at komiteen hadde besluttet å gjenoppta behandlingen av saken, og ba derfor på nytt om statsrådens uttalelse. I brev av 24. april 2020 anmodet statsråd Mæland på bakgrunn av belastningen i departementet med koronasituasjonen om utsatt svarfrist til 30. april 2020. Statsrådens uttalelser følger av vedlagte to brev av 29. april 2020. Komiteen har ikke avholdt muntlig høring, men imøtesett og mottatt skriftlige innspill i saken.

Komiteens merknader

Generelle merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til forslagene. Det ble ikke avholdt høring i sakene, men det var anledning for skriftlig innspill med frist 29. april 2020.

Komiteen viser til Representantforslag 85 S (2019–2020) om å evakuere barn og sårbare flyktninger fra Hellas til Norge og å støtte og bidra til den humanitære løsningen varslet av den tyske regjeringen fra representantene Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes og Audun Lysbakken og Representantforslag 86 S (2019–2020) om solidaritet med Hellas og hjelp til barn som er i flyktningleirer fra representanten Bjørnar Moxnes. Komiteen viser videre til brev fra justis- og beredskapsministeren datert 29. april 2020.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen mener forholdene i mottaksleirene på de greske øyene gir grunn til bekymring. Belastningen er særlig stor for sårbare grupper. Sammen med andre europeiske land følger Norge situasjonen i Hellas tett, blant annet for å kunne vurdere hensiktsmessig bistand til landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at sist Norge deltok i relokalisering i 2015, resulterte relokaliseringen i at kun Norge, Malta og Irland fulgte opp sine forpliktelser. Flyktningsituasjonen i Hellas ble ikke bedre. Norge har siden 2017, da Dublin-instruksen for Hellas trådte i kraft, tatt imot 19 enslige mindreårige asylsøkere fra Hellas. I tillegg har Norge bedt om at Hellas tar tilbake om lag 970 asylsøkere i henhold til Dublin-regelverket. Hellas har kun godkjent 24 av disse sakene. Norge har derfor tatt om lag 650 av sakene til realitetsbehandling.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Norge nå mottar svært få asylsøknader, og merker seg at det er kommet mange skriftlige innspill i saken der flere kommuner ber om å få bidra fordi de har kapasitet og spesiell kompetanse til å ta imot sårbare asylsøkere.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å arbeide for en langsiktig, bærekraftig felles europeisk løsning for relokalisering der flesteparten av medlemslandene deltar som mottaksland, og som er en varig og bindende ordning for ansvars- og byrdedeling mellom de europeiske landene. Disse medlemmer mener en slik avtale må på plass før Norge deltar i initiativet til relokalisering. Det er også viktig at de felleseuropeiske prosedyrene er knyttet til det foreliggende initiativet og ikke er en del av CEAS-regelverket (Common European Asylium System) for en varig felleseuropeisk mekanisme og løsning. De prosedyrene som nå foreligger, gir ingen muligheter for mottakerland til å skille mellom de som har beskyttelsesbehov og de som ikke har det, og det synes som om det er greske myndigheter som skal identifisere kandidater. Prosedyrene gjelder sårbare, og mottakerland synes ikke å ha muligheter til å påvirke sårbarhetskriterier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at dersom vi skal lykkes med å få flyktning- og migrasjonsstrømmen inn i forutsigbare og rettferdige ordninger, er FNs kvotesystem det viktigste sporet å følge. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets landsmøte i 2019 vedtok at Arbeiderpartiet ønsker en dreining av flyktningpolitikken mot å prioritere flere kvoteflyktninger fremfor asylsøknader ved grensen. Disse medlemmer viser videre til at FNs kvoteflyktninger er barn, kvinner og menn som har behov for internasjonal beskyttelse, og som ofte lever under svært dårlige forhold i overfylte flyktningleirer.

Disse medlemmer viser til at covid-19-situasjonen har ført til en midlertidig stopp i uttak av kvoteflyktninger. Disse medlemmer viser også til at regjeringen den 14. mars 2020 varslet at den stilte all reiseaktivitet knyttet til uttak av kvoteflyktninger i bero. Disse medlemmer viser videre til at UNHCR (FNs høykommisær for flyktninger) og IOM (Den internasjonale organisasjonen for migrasjon) tre dager senere varslet midlertidig stans av reiser knyttet til gjenbosetting av flyktninger, og at dette da delvis ble begrunnet med beslutninger tatt av nasjonale regjeringer. Disse medlemmer vil påpeke at de to FN-organisasjonene i samme pressemelding likevel appellerer til mottakerlandene om å bidra til løsninger for å opprettholde aktiviteten for de mest kritiske tilfellene, og at de understreker at de vil gjenoppta sin aktivitet så snart det er praktisk mulig.

Disse medlemmer mener at selv om det er innført midlertidig stopp i gjennomføringen av uttak av kvoteflyktninger på grunn av covid-19-situasjonen, må regjeringen nå ta en aktiv rolle med å finne praktiske løsninger for å kunne opprettholde aktiviteten i samråd med FN. Disse medlemmer påpeker at dette også handler om politisk vilje.

Disse medlemmer understreker at dette nå vil være viktigere enn noen gang. Disse medlemmer viser til at det i dag er rundt 70 millioner mennesker på flukt, hvorav 30 millioner er anerkjent av FN som reelle flyktninger med beskyttelsesbehov. Disse medlemmer viser videre til at covid-19-epidemien vil treffe både mottakerlandene og flyktningene hardt, og at det er grunn til å frykte at flere vestlige land vil redusere sin innsats for verdens flyktninger fremover på grunn av egne økonomiske utfordringer. Disse medlemmer mener at Norge nå må være den stemmen som bidrar til internasjonal innsats og stabilitet.

Disse medlemmer viser til at vi nå opplever historisk lave asylankomster ved grensen, og at dette er en trend som har vært stabil siden 2016. Disse medlemmer viser videre til at de opprinnelige prognosene for asylankomster i 2020 ifølge UDI var beregnet til mellom 2 000 og 5 000 asylsøkere, med et planleggingstall på 3 000. Disse medlemmer bemerker at det hittil i 2020 har ankommet ca. 500 asylsøkere, og de siste tre ukene har det vært registrert kun 23 ankomster. Disse medlemmer viser til at det svært lave ankomsttallet også må ses i sammenheng med iverksettingen av koronatiltakene og stengte grenser i Europa, og at det er grunn til å tro at det reelle ankomsttallet for 2020 vil kunne bli lavere enn antatt. Disse medlemmer mener at Norge bør benytte situasjonen med få asylankomster til å styrke vår innsats for verdens flyktninger. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet derfor foreslår å øke antall kvoteflyktninger for 2020 med 500.

Disse medlemmer viser videre til at UNHCR også har oppfordret europeiske land til å bistå med situasjonen for asylsøkere og migranter i Hellas, og at flere EU-land nå har gått sammen om et initiativ for å relokalisere 1 600 av de mest sårbare barna som nå oppholder seg i overfylte leirer på de greske øyene, herunder Moria-leiren.

Disse medlemmer viser til at den humanitære situasjonen i de overfylte flyktningleirene i Hellas er alvorlig, og at systemet for behandling av asylsøknader er svært mangelfullt. Disse medlemmer understreker at Norge har et ansvar for å bistå greske myndigheter med støtte til å etablere verdige og rettighetsbaserte mottaksforhold og asylsaksbehandlingsprosedyrer i Hellas.

Disse medlemmer mener at Norges hovedprioritet bør være kvoteflyktninger gjennom FN-systemet. Disse medlemmer mener likevel regjeringen ved en økning av antall kvoteflyktninger for 2020 må gå i dialog med FN for å vurdere om deler av denne økningen bør benyttes for relokaliserte asylsøkere fra Hellas som Norges svar på anmodning fra UNHCR og initiativet fra flere EU-land.

Disse medlemmer påpeker at kvoteflyktninger allerede er anerkjent av FN som flyktninger i henhold til flyktningkonvensjonen, og at deres saker behandles ferdig før de kommer til Norge, slik at de kan bosettes i en kommune umiddelbart etter ankomst. Disse medlemmer viser videre til at personer som er aktuelle for eventuell relokalisering fra Hellas, er asylsøkere som ennå ikke har fått behandlet sin asylsøknad, og som vil måtte få denne behandlet på ordinær måte etter ankomst til Norge. Disse medlemmer viser til at vi ikke vet noe sikkert om beskyttelsesbehovet til de som oppholder seg i leirene på de greske øyene nå. Disse medlemmer påpeker likevel at ut fra det vi vet om blant annet asylsøkernes nasjonalitet, er det sannsynlig at en større andel av disse ikke vil anses å ha et reelt beskyttelsesbehov dersom asylsøknaden behandles i Norge.

Disse medlemmer mener at dersom norske myndigheter i samråd med FN kommer frem til at deler av økningen i antall kvoteflyktninger bør avses til relokaliserte asylsøkere fra Hellas, bør Norge prioritere de mest sårbare personene som mest sannsynlig vil oppfylle kravene til beskyttelse i Norge, herunder yngre barn.

Disse medlemmer viser til at asylsøkerne som befinner seg i såkalte «hot spot»-leirer på de greske øyene, normalt ikke har gjennomgått ordinær asylprosedyre, og at det i de fleste sakene ikke foreligger utfyllende saksinformasjon av den kvalitet og standard som er vanlig ved asylbehandling i Norge. Disse medlemmer legger likevel til grunn at det i samarbeid med aktuelle aktører som opererer på bakken i Hellas (IOM, UNHCR, UNICEF og EASO (Det europeiske asylstøttekontoret)) vil være mulig å innhente tilstrekkelig med opplysninger til at norske myndigheter kan gjøre en forhåndsvurdering av sannsynligheten for at personen vil kvalifisere til beskyttelse i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig med et forslag til endringer i statsbudsjettet for 2020 slik at Norge øker antallet kvoteflyktninger for 2020 fra 3 000 til 3 500.»

«Stortinget ber regjeringen raskt gå i dialog med FN for å finne løsninger og iverksette en plan for uttak av kvoteflyktninger for 2020.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ved en økning av antall kvoteflyktninger i 2020 om raskt å gå i dialog med FN for å vurdere hvem som er de mest sårbare vi skal prioritere å hente til Norge, og hvordan dette kan inkludere de mest sårbare med beskyttelsesbehov fra Hellas.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarlig fremlegge og iverksette en konkret plan for hva Norges internasjonale bidrag skal være for å etablere verdige og rettighetsbaserte mottaksforhold i transittland som Hellas. Dette innebærer kvalitetssikring av asylsaksbehandlingen, fri rettshjelp til sårbare grupper av asylsøkere, frivillig assistert retur og reintegrering av sårbare grupper.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det vil virke mot sin hensikt å hente asylsøkere til Norge. Asylsøkere som nå befinner seg i Hellas, har i all hovedsak hatt trygt opphold i Tyrkia, men likevel reist videre til Europa. Det er ikke snakk om flyktninger med et anerkjent beskyttelsesbehov, men asylsøkere som ønsker å få oppholdstillatelse i Europa. Dersom Europa begynner å hente asylsøkere, er det svært sannsynlig at enda flere vil lokkes ut på en farlig reise og enda flere vil havne ut i lidelse og nød – mange vil også dø.

Disse medlemmer mener det ikke burde være noen uoverkommelig oppgave for greske myndigheter å behandle asylsøknadene til de som nå befinner seg i landet, og sørge for retur av de som ikke har noe beskyttelsesbehov. Norske myndigheter må derfor legge press på greske myndigheter for å få dem til å behandle søknadene i stedet for å iverksette tiltak som totalt sett vil gjøre situasjonen enda verre.

Disse medlemmer mener det er svært viktig at Norges innsats for å hjelpe flyktninger rettes mot anerkjente flyktninger med et reelt beskyttelsesbehov. Norge tar årlig imot 3 000 kvoteflyktninger gjennom FN-systemet. Dette systemet er langt fra problemfritt, men det er det beste myndighetene har for å nå de som trenger det mest. Disse medlemmer vil advare mot å blande kvoteflyktningbegrepet inn i det som egentlig gjelder asylsøkere med uavklart beskyttelsesbehov. Det kan føre til at tilliten til FNs kvotesystem blir ytterligere svekket.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener den midlertidige stoppen i mottak av kvoteflyktninger er uheldig, og at regjeringen bør ta initiativ til å gjenoppta aktiviteten for uttak av kvoteflyktninger i samråd med FN.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener kvotesystemet gjennom FN bør prioriteres foran andre relokaliseringsløsninger. Ansvaret for håndteringen av situasjonen i greske leirer er først og fremst greske myndigheters oppgave. Med den prekære situasjonen knyttet til covid-19-utbruddet og den overfylte kapasiteten i leirene er det i denne situasjonen imidlertid nødvendig at en bredde av europeiske land tar et medansvar. Norge bør bidra til dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener dagens lave ankomsttall for asylsøkere til Norge tilsier at det bør være tilstrekkelig kapasitet i mottakssystemet, samtidig som smittevernhensyn ivaretas. Nødvendige smittevernhensyn må sikres ved ankomst, både for å ivareta barna fra leirene og den norske befolkning for øvrig.

Disse medlemmer anerkjenner den meget vanskelige situasjonen i greske leirer. Trengsel og elendige sanitærforhold gjør det umulig å ivareta godt smittevern i møte med et covid-19-utbrudd. Situasjonen med overfylte leirer vanskeliggjør oppgaven med å ivareta sikkerheten særlig til sårbare barn. De barna som er i leirene uten omsorgspersoner, er mest sårbare, og situasjonen er verre desto yngre barna er.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener derfor at Norge bør bidra til å ta imot noen av de enslige mindreårige barna under 15 år uten omsorgspersoner. Jenter er ekstra sårbare for seksuelle overgrep og menneskehandel, og derfor bør de prioriteres.

Disse medlemmer viser til at Norge har vedtatt å ta imot 3 000 kvoteflyktninger i 2020. Situasjonen med stans i mottak av kvoteflyktninger kan tilsi at det uansett vil være vanskelig å fylle kvoten på 3 000 kvoteflyktninger i år. Dersom norske myndigheter i samråd med FN kommer frem til at deler av kvoten for kvoteflyktninger bør avses til relokaliserte asylsøkere fra Hellas, bør Norge prioritere de mest sårbare personene som mest sannsynlig vil fylle kravene til beskyttelse i Norge, herunder yngre barn. Disse medlemmer mener opplysninger må avklares i samarbeid med UNHCR, slik at de som hentes ut, mest sannsynlig vil kvalifisere til beskyttelse i Norge.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Norge innenfor årets kvote på 3 000 flyktninger kan ta imot noen av de mest sårbare barna fra leirer i Hellas, under følgende forutsetninger:

  • En bredde av europeiske land enes om en avtale for mottak. Fordeling beregnes etter folketall i mottakslandene.

  • Norge mottar en anmodning fra Hellas om å bidra til relokalisering.

  • Norge tar imot enslige mindreårige under 15 år uten omsorgspersoner i leirene, fortrinnsvis jenter.

  • Norge går i dialog med FN for å vurdere hvem som er de mest sårbare innenfor denne gruppen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at gjeldende relokaliseringsinitiativ er basert på frivillig tilslutning fra EUs medlemsland og Schengen-assosierte land som Norge. Norge kan derfor ikke påvirke antallet relokaliserte det enkelte land, eller alle landene til sammen, skal ta. Disse medlemmer viser til at Norge 10. september 2019 mottok en anmodning fra greske myndigheter om å bidra til relokalisering av enslige mindreårige.

Disse medlemmer viser til at ifølge departementets statistikk per 31. mars 2020, er 8,7 pst. av enslige mindreårige 14 år eller yngre. Av totalantallet er 7 pst. jenter i leirene i Hellas.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den humanitære katastrofen i flyktningleirene på de greske øyene og at dette har pågått lenge. Hellas har vært i en permanent økonomisk krise det siste tiåret, og med koronakrise og kraftig tilbakeslag i økonomien er situasjonen veldig dårlig og prekær.

Det er svært mange flyktninger i verden, og de fleste befinner seg i nærområdene til konflikt. Mange som har kommet til Hellas, har flyktet fra krig i Syria og Afghanistan og fra politisk forfølgelse og manglende sikkerhet i flere andre land. Når mange strander på øyene i Hellas, er det også et norsk og europeisk ansvar fordi Norge er part til Schengen- og Dublin-avtalen. EU har forsøkt å endre Dublin-systemet fordi det fungerer så ubalansert når land som er Schengens yttergrense, får ansvaret for alle asylsøkere som kommer over grensen. I tillegg har Norge støttet politisk EU–Tyrkia-avtalen, som forutsetter at asylsøkerne ikke fraktes over til fastlandet.

Dette medlem viser til svarbrev fra justis- og beredskapsministeren, der det slås fast at det var en del av en utenrikspolitisk vurdering at Norge var med på relokaliseringsmekanismen i 2016. Det er minst like stor grunn til å gjøre en slik vurdering nå og at konklusjonen må bli den samme. Det er ikke i Norges interesse at de europeiske land som er mest flyktningfiendtlige og høyreekstreme, skal få lede an utviklingen og at Norge skal avvente dem. Norge bør ta en rolle som et solidarisk land som hjelper land i krise og som sikrer at EMK (menneskerettighetskonvensjonen) etterleves på europeisk jord. Det er ikke tilfelle i Hellas nå – og med koronakrisen er situasjonen forverret der. Etter ti år med permanent økonomisk krise og store kutt i sosiale ordninger og offentlig sektor har befolkningen både på øyene og fastlandet ingenting å gå på. De er slitne og sinte. Landet lider generelt under at turistnæringen nå nærmest er stengt – og på øyer som Lésvos har turismen sviktet lenge. Belastningen lokalt er uoverkommelige og de har bedt om hjelp svært lenge.

Dette medlem viser til Representantforslag 85 S (2019–2020) og til det faktum at på tross av at Hellas har fått mer økonomisk hjelp fra Norge enn de har maktet å benytte, er asylsystemet svært tregt og den humanitære situasjonen katastrofal i mange leirer. Det mangler alt fra varmt vann og såpe, sanitære anlegg, helsehjelp og skole til barn og sikkerhet. Situasjonen er nå blitt betydelig mer kritisk etter utbrudd av covid-19-pandemien, da tilgang til helsehjelp er veldig begrenset, barn med underliggende sykdommer ikke får adekvat hjelp og sikkerhetssituasjonen i Hellas er svært tilspisset.

Dette medlem viser til at Hellas selv, UNHCR, Europarådets menneskerettskommisær og EU-parlamentet har bedt om evakuering. Forholdene er nå så prekære at man straks må evakuere de mest sårbare (særlig de enslige mindreårige og de med kroniske lidelser), før man jobber videre med langsiktige planer for bedring av forholdene.

Dette medlem viser til at Tyskland har invitert en «koalisjon av velvillige» til å gå sammen om å evakuere de 1 600 mest sårbare fra leirene på de greske øyene. Elleve land har så langt tilsluttet seg dette. Disse er: Luxembourg, Tyskland, Finland, Belgia, Bulgaria, Frankrike, Irland, Kroatia, Litauen, Portugal og Sveits.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Sveits ikke er en del av det tyske relokaliseringsinitiativet. Sveits’ mottak av enslige mindreårige gjelder Dublin-overføring.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at å vente på en betydelig bredere koalisjon som de nasjonalistiske og høyreekstreme regimer skal slutte seg til, er nytteløst. Norge som humanitær nasjon og med forhåpning om plass i FNs sikkerhetsråd burde lene seg mer mot de som inviterer til samarbeid og solidaritet med europeiske land som sliter. Denne saken handler også om i hvilken retning Europa skal bevege seg, og Norge har ansvar for å påvirke i humanitær og solidarisk retning.

Dette medlem viser til at Tyskland og Luxembourg allerede har tatt imot barn fra leirene og viser at dette er mulig tross koronasituasjonen. Utvelgelsen har skjedd på grunnlag av 24 sårbarhetskriterier (blant annet alder og sykdom) som UNHCR og Hellas sammen har satt opp.

Dette medlem viser til at FNs ordinære kvotesystem per i dag ikke omfatter Hellas eller asylsystemet der. Det er derfor nødvendig å finne en annen løsning.

UNHCR, via sin talsperson i Nord-Europa, Elisabeth Arnsdorf Haslund, er klare til, i dialog med Norge, å velge ut de som kan relokaliseres til Norge ut fra kriteriet om at de som er mest sårbare og har størst sannsynlighet for å få innvilget opphold her i landet, hentes til Norge.

Dette medlem viser til at det er stor og økende lokalpolitisk støtte til at Norge blir med på den europeiske dugnaden for evakuering av sårbare fra flyktningleirer i Hellas. Per 18. mai 2020 har 101 kommuner sluttet seg til kravet om evakuering og de fleste steder med svært bred politisk støtte.

Dette medlem viser også til at 46 350 mennesker har skrevet under på oppropet. Det store flertallet av NGOene (Leger Uten Grenser, Røde Kors, Redd Barna, Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen, Amnesty International, Norske Kvinners Sanitetsforening, Care, SOS -barnebyer, Vergeforeningen, KFUK/KFUM, Dråpen i Havet, Atlas-Alliansen, Noas, Antirasistisk senter, Kirkens Nødhjelp, Norges Fredsråd, Unicef, Norges sosiale Forum, Lightup, Northern Lights Aid, Refugees Welcome Norway, Seif) støtter kravet om evakuering. Det samme gjør Sykepleierforbundet, Medisinstudentenes forening, Psykologforeningen, Utdanningsforbudet og FO. Disse representerer til sammen drøyt 1,7 millioner mennesker. Også Kirkerådet og alle landets biskoper har stilt seg bak oppropet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge slutter seg til det tyske initiativet til evakuering av sårbare og barn fra flyktningleirer i Hellas nå.»

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med UNHCR og Hellas velge ut hvem som fyller sårbarhetskriterier (blant annet alder og sykdom) som UNHCR og Hellas sammen har satt opp.»

«Stortinget ber regjeringen si ja til å evakuere totalt 1500 enslige mindreårige og andre sårbare asylsøkere fra Moria og andre flyktningleirer i Hellas, og at minst 500 av disse evakueres så raskt det er mulig.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til representantforslagene og mener det er viktig at Norge fortsetter å ta en aktiv rolle for å finne gode praktiske løsninger som bidrar til både internasjonal innsats og stabilitet. Dette medlem mener at saken både handler om å finne gode praktiske løsninger og om hvilken retning Europa skal bevege seg i, og hvilket ansvar Norge velger å ta for å påvirke i humanitær og solidarisk retning til å hjelpe land i krise og sikre at menneskerettighetene etterleves. Dette medlem viser videre til at Norge har hatt en tradisjon for dette både innen bistand og innvandring.

Dette medlem viser til at Hellas selv, UNHCR, Europarådets menneskerettskommisær og EU-parlamentet har oppfordret europeiske land til å bistå med situasjonen for asylsøkere og migranter i Hellas, og at flere EU-land nå har gått sammen om et initiativ for å relokalisere 1 600 av de mest sårbare barna som nå oppholder seg i overfylte leirer på de greske øyene, herunder Moria-leiren.

Dette medlem viser til at det er stor og økende lokalpolitisk støtte til at Norge blir med på den europeiske dugnaden for evakuering av sårbare fra flyktningleirer i Hellas. Per 2. mai 2020 har 70 kommuner sluttet seg til kravet om evakuering og de fleste steder med svært bred politisk støtte. Dette medlem viser videre til at 46 350 mennesker har skrevet under på et opprop, og at et stort flertall av NGOene sammen med Kirkerådet og alle landets biskoper har stilt seg bak oppropet.

Dette medlem mener det er viktig å jobbe for en langsiktig felles europeisk løsning, men viser til at en slik avtale har tatt og fremdeles kan ta lang tid å få på plass. Dette medlem mener det er fullt mulig å både jobbe for en langsiktig løsning og bidra til å løse den akutte situasjonen som utspiller seg på de greske øyene nå. Dette medlem mener derfor regjeringen bør strekke seg langt for å støtte EU-kommisjonens initiativ og hente en rettferdig andel av sårbare migranter til Norge, der de mest sårbare barna og de mest sårbare gruppene slik som enslige mødre med små barn og svært sårbare barnefamilier prioriteres. Disse bør tilfredsstille krav til sikkerhet og avklart identitet.

Dette medlem viser til at EU-kommisjonen har konkludert «Standard Operating Procedures» for uttak av migranter.

Dette medlem viser til at «Standard Operating Procedures» ikke er en del av CEAS- regelverket for en varig felleseuropeisk løsning, men viser til at felles europeisk asylpolitikk ikke er et «fait accompli», men noe EU arbeider frem mot og har som målsetting. Dette medlem merker seg videre evalueringen som er gjort av alle CEAS-regelverkene. Denne viser at medlemslandene praktiserer regelverket ulikt, og at det gjenstår mye før man kan si at europeisk harmonisering er i havn på asylfeltet. Derfor mener dette medlem at Norge, i likhet med samarbeidslandene, må være oppmerksom på disse ulikhetene og derfor alltid gjøre en individuell vurdering for ikke å risikere å bryte internasjonale forpliktelser som Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Dette medlem viser videre til at både Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) og EU-domstolen (CJEU) har slått fast den enkelte stats individuelle ansvar i denne sammenheng.

Dette medlem mener videre det er viktig at en relokalisering fra Hellas gjøres i samarbeid med UNHCR/IOM og andre aktører, og at de som relokaliseres, så langt som mulig har en overveiende sannsynlighet for å få innvilget beskyttelse i Norge. Barnets beste må videre bevares som et grunnleggende hensyn.

Dette medlem viser til den pågående covid-19-pandemien og mener at en relokalisering må skje på en helsemessig forsvarlig måte, slik at ingen blir utsatt for unødvendig smitterisiko. Dette medlem viser til at dette også er et økonomisk spørsmål, og ber regjeringen finne en hensiktsmessig løsning på dette.

Merknader til Representantforslag 85 S (2019–2020) fra representantene Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes og Audun Lysbakken om å evakuere barn og sårbare flyktninger fra Hellas til Norge og å støtte og bidra til den humanitære løsningen varslet av den tyske regjeringen

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart ta initiativ til en avtale med Hellas om å ta imot et tilsvarende antall asylsøkere for saksbehandling i Norge som under tidligere relokaliseringsmekanisme (1 500 personer). Barn på flukt alene og andre særlig sårbare prioriteres.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til representantforslaget. Flertallet viser til svar fra justis- og beredskapsministeren om at Norge har gitt betydelige EØS-midler til drift og tilgang på basistjenester.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at dette er de greske myndigheters ansvar. Disse medlemmer viser til situasjonen landet er i, og mener det ikke er forsvarlig å relokalisere flyktninger all den tid norske myndigheter kjemper for å begrense smitten. Disse medlemmer viser til svarbrev fra justis- og beredskapsministeren om at kapasiteten i norske asylmottak er redusert på bakgrunn av lave asylankomsttall de siste årene. Situasjonen i mottak i dag er at det som følge av covid-19-utbruddet er for liten kapasitet selv for dagens beboere, da dialogen med lokale smittevernmyndigheter har medført at UDI må opprette flere mottaksplasser for å forhindre trangboddhet og redusere smittefaren.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at UDI har synliggjort et vesentlig tilleggsbehov for mottakskapasitet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Dette er som følge av dialog med lokale smittevernmyndigheter, hvorav også formelle pålegg, om nødvendige tiltak for å redusere smittefare og trangboddhet for dagens beboere på mottak i Norge. Situasjonen kan imidlertid endre seg.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag og merknader under generelle merknader.

Merknader til Representantforslag 86 S (2019–2020) fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om solidaritet med Hellas og hjelp til barn som er i flyktningleirer

Komiteen viser til representantforslaget og de enkelte punktene i forslaget.

«Stortinget ber regjeringen arbeide for et europeisk samarbeid som avlaster Hellas ved å fordele flyktninger til andre land.»

Komiteen viser til forslaget om å avlaste Hellas ved å fordele flyktninger til andre land.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg svaret fra justis- og beredskapsministeren om at man i størst grad bør hjelpe dem med avklart beskyttelsesbehov.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet kan ikke se at de forslagsstillerne ønsker å hente til Norge, har et avklart beskyttelsesbehov.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til svar fra justis- og beredskapsministeren om at Norge har tatt imot 12 800 overføringsflyktninger de siste fem årene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag under generelle merknader som dekker samme formål og intensjon som forslag nr. 1 og 2 i representantforslaget fra Rødt, og anser derfor at det ikke er behov for å gjenta dette forslaget.

«Stortinget ber regjeringen tilby Hellas avlastning gjennom å ta imot enslige mindreårige asylsøkere og barnefamilier fra flyktningeleirene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg bekymringen fra justis- og beredskapsministeren om at signaleffekten av å relokalisere vil være at flere begir seg ut på den farlige reisen til Europa. Disse medlemmer mener man må forebygge mot smuglermarkedet av migranter, og støtter seg til justis- og beredskapsministerens betraktninger rundt dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag under generelle merknader, som dekker samme formål og intensjon som forslag nr. 1 og 2 i representantforslaget fra Rødt, og anser derfor at det ikke er behov for å gjenta dette forslaget.

«Stortinget ber regjeringen benytte unntaksklausulen i Dublin-avtalen overfor Hellas, slik at ingen søkere blir returnert dit.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til begrunnelse i ovennevnte forslag og viser til svarbrev fra justis- og beredskapsministeren om at en eventuell unntaksklausul i Dublin-forordningen vil kunne oppmuntre foreldre til å sende barn alene til Europa, for så å kunne komme etter selv. Disse medlemmer viser til at dette kan bidra til irregulære sekundærbevegelser og asyl-shopping.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Representantforslag 92 S (2017–2018) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Petter Eide og Bjørnar Moxnes om inntil videre å ikke benytte Dublin-avtalen for å returnere asylsøkere til Hellas på grunn av den økonomiske situasjonen og det store antallet flyktninger og ubehandlede asylsøknader i Hellas. Dette medlem mener det fortsatt er stort behov for å gjøre unntak fra Dublin-forordningen overfor Hellas, slik at ingen søkere blir returnert dit.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen benytte unntaksklausulen i Dublin-forordningen overfor Hellas, slik at ingen søkere blir returnert dit.»

«Stortinget ber regjeringen om å forsvare flyktningkonvensjonen og FNs menneskerettighetserklæring av 1948 artikkel 14, som fastslår retten til å søke asyl.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til den ekstraordinære situasjonen Norge og verden står overfor med tanke på covid-19-pandemien, og viser til forskrift om bortvisning mv. av utlendinger uten oppholdstillatelse i riket av hensyn til folkehelsen (15. mars 2020 nr. 293). I § 2 første ledd bokstav c er det gjort unntak dersom «utlendingen søker beskyttelse i riket (asyl)». Disse medlemmer merker seg at Nederland har stengt grensene også for asylsøkere av hensyn til folkehelsen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er behov for at Norge står fast ved våre internasjonale forpliktelser i egen forvaltning og politikk, og at Norge bruker sin rolle internasjonalt til å fremme internasjonal orden basert på konvensjonsforpliktelser. Norge har sammen med andre land vært på glideflukt bort fra disse forpliktelsene i flyktningpolitikken i flere år. Fjerning av rimelighetsvilkåret og Storskoginstruksen er eksempler på dette. Dette medlem viser til innstrammingsforliket der flertallet, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, gikk inn for å be regjeringen reforhandle flyktningkonvensjonen. At dette famøse forslaget nå er lagt i skuffen, er bra, men det viser at det er behov for bevisstgjøring på at Norge er tjent med og har en forpliktelse til å arbeide for en sterkere etterlevelse av konvensjonsforpliktelser – ikke det motsatte, fordi dette skal sikre felles kjøreregler i kriser og at alle land tar ansvar. Dette bør være en grunnleggende forpliktelse for regjeringen, som nå ønsker et sete i FNs sikkerhetsråd.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å forsvare flyktningkonvensjonen og FNs menneskerettighetserklæring av 1948 artikkel 14, som fastslår retten til å søke asyl.»

«Stortinget ber regjeringen bidra aktivt i det internasjonale arbeidet for fred i Syria, og ta initiativ i egnede internasjonale fora til at aktører fra det syriske sivilsamfunn og kurdiske selvstyremyndigheter inkluderes i fredssamtalene, herunder den pågående grunnlovsprosessen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge allerede gjør mye for å bidra til fred i Syria. Norge har vært bidragsyter i kampen mot ISIL og støttet det humanitære arbeidet. Disse medlemmer viser til svarbrev fra justis- og beredskapsministeren om at Norge gjennom flere år, sammen med Sverige, Sveits og EU, støtter programmet for inkludering av kvinner og representanter for sivilsamfunnet i den politiske prosessen. Flere av disse representantene deltar også i den nylig opprettede grunnlovskommisjonen som møtes under FNs ledelse.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i grunnlovsprosessen som foregår i Syria, er representanter for den syriske regjering, sivilt samfunn og opposisjonen, men at den kurdiske befolkningen i Nord-Syria ikke er representert. For å sikre legitimitet og tilstrekkelig representasjon i grunnlovsprosessen fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i det internasjonale arbeidet for fred i Syria arbeide for å inkludere kurdiske selvstyremyndigheter i fredssamtalene, herunder den pågående grunnlovsprosessen.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig med et forslag til endringer i statsbudsjettet for 2020, slik at Norge øker antallet kvoteflyktninger for 2020 fra 3 000 til 3 500.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen raskt gå i dialog med FN for å finne løsninger og iverksette en plan for uttak av kvoteflyktninger for 2020.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen snarlig fremlegge og iverksette en konkret plan for hva Norges internasjonale bidrag skal være for å etablere verdige og rettighetsbaserte mottaksforhold i transittland som Hellas. Dette innebærer kvalitetssikring av asylsaksbehandlingen, fri rettshjelp til sårbare grupper av asylsøkere, frivillig assistert retur og reintegrering av sårbare grupper.

Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 4

Stortinget ber regjeringen ved en økning av antall kvoteflyktninger i 2020 om raskt å gå i dialog med FN for å vurdere hvem som er de mest sårbare vi skal prioritere å hente til Norge, og hvordan dette kan inkludere de mest sårbare med beskyttelsesbehov fra Hellas.

Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 5

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Norge innenfor årets kvote på 3 000 flyktninger kan ta imot noen av de mest sårbare barna fra leirer i Hellas, under følgende forutsetninger:

  • En bredde av europeiske land enes om en avtale for mottak. Fordeling beregnes etter folketall i mottakslandene.

  • Norge mottar en anmodning fra Hellas om å bidra til relokalisering.

  • Norge tar imot enslige mindreårige under 15 år uten omsorgspersoner i leirene, fortrinnsvis jenter.

  • Norge går i dialog med FN for å vurdere hvem som er de mest sårbare innenfor denne gruppen.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 6

Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge slutter seg til det tyske initiativet om evakuering av sårbare og barn fra flyktningleirer i Hellas nå.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen i samarbeid med UNHCR og Hellas velge ut hvem som fyller sårbarhetskriterier (blant annet alder og sykdom) som UNHCR og Hellas sammen har satt opp.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen si ja til å evakuere totalt 1500 enslige mindreårige og andre sårbare asylsøkere fra Moria og andre flyktningleirer i Hellas, og at minst 500 av disse evakueres så raskt det er mulig.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen benytte unntaksklausulen i Dublin-forordningen overfor Hellas, slik at ingen søkere blir returnert dit.

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen om å forsvare flyktningkonvensjonen og FNs menneskerettighetserklæring av 1948 artikkel 14, som fastslår retten til å søke asyl.

Forslag 11

Stortinget ber regjeringen i det internasjonale arbeidet for fred i Syria arbeide for å inkludere kurdiske selvstyremyndigheter i fredssamtalene, herunder den pågående grunnlovsprosessen.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslagene og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:
I

Dokument 8:85 S (2019–2020) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes og Audun Lysbakken om å evakuere barn og sårbare flyktninger fra Hellas til Norge og å støtte og bidra til den humanitære løsningen varslet av den tyske regjeringen – vedtas ikke.

II

Dokument 8:86 S (2019–2020) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om solidaritet med Hellas og hjelp til barn som er i flyktningleirer – vedtas ikke.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 19. mai 2020

Karin Andersen

Jon Engen-Helgheim

leder

ordfører