Eggdonasjon
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at et stort flertall av vestlige land tillater eggdonasjon.
I EU er eggdonasjon tillatt i alle land utenom Tyskland. Flertallet viser
til at Likestillings- og diskrimineringsombudet i 2013 hevdet at
Norges forbud mot eggdonasjon er i strid med likestillingsloven.
Ombudet mente videre at forbudet også kunne være i konflikt med
FNs kvinnediskrimineringskonvensjon artikkel 12, som fastslår at
kvinner skal ha lik tilgang til helsetjenester knyttet til familieplanlegging.
Flertallet viser til at Bioteknologirådet
i mars 2020 gikk inn for å tillate eggdonasjon i Norge med en videre
ramme enn tidligere. Flertallet i Bioteknologirådet begrunnet det
i sin uttalelse med at «det i denne sammenheng ikke er noen prinsipiell
forskjell på eggceller og sædceller og at man bør likebehandle infertile
kvinner og menn når det gjelder det å få hjelp til å få barn (bli
foreldre) via donasjon av kjønnsceller».
Flertallet mener at eggdonasjon
av ubefruktede egg grunnleggende sett handler om likestilling mellom kvinner
og menn. For par der mannen er infertil, har man siden 1930-tallet
kunnet motta hjelp i form av sæddonasjon. Når vi i mange år har
hatt trygge, gode metoder for å hente ut egg fra kvinner, er det
ikke lenger rasjonelle grunner for at ikke også kvinner frivillig
skal kunne hjelpe andre ved eggdonasjon.
Flertallet viser til at den
teknologiske utviklingen har ført til at medisinske inngrep og behandling
i forbindelse med eggdonasjon er forbundet med lav risiko. Donasjon
er dessuten et valg kvinnen tar selv. Det er et stort flertall i
det gynekologiske fagmiljøet som støtter å innføre eggdonasjon som
metode for assistert befruktning i Norge.
Flertallet viser til at eggdonasjon
kan gi kvinner og par med fertilitetsproblemer mulighet til å få
egne, biologiske barn. Eggdonasjon innebærer at et barn både får
en genetisk mor (eggdonor) og en biologisk mor som har båret barnet
frem. Flertallet mener
at å tillate eggdonasjon vil bidra til likebehandling av par hvor mannen
er infertil, og par hvor kvinnen er infertil. Barnløshet rammer
begge kjønn, men likevel tilbys ikke kvinner og menn lik hjelp.
Med dagens praksis kan par få sæddonasjon og assistert befruktning
dersom det er mannen som er årsak til barnløsheten, mens et tilsvarende
tilbud ikke finnes dersom kvinnen ikke kan bli gravid med egne egg.
Flertallet viser til at det
kan være ulike grunner til at kvinner ikke kan bruke egne egg til
å få barn. Mangel på egg kan i enkelte tilfeller skyldes genetisk
sykdom. Kvinner med Turners syndrom er oftest infertile som voksne.
Noen kvinner er arvebærere for en balansert kromosomtranslokasjon,
som kan gi ubalanserte kromosomfeil hos fosteret som fører til gjentatte
spontanaborter og infertilitet. Eggdonasjon er aktuelt hos kvinner
som har minimale eller ingen muligheter til å få barn med egne egg.
Flertallet vil tillate eggdonasjon
i Norge, og fremmer derfor følgende forslag:
«Ny overskrift
til § 2-18 skal lyde:
§ 2-18 Forbud mot transplantasjon av organer og vev
som produserer kjønnsceller.
§ 2-18 første
ledd oppheves.
§ 2-4 skal lyde:
§ 2-4 Vilkår for befruktning utenfor kroppen
Befruktning utenfor
kroppen kan bare finne sted dersom en kvinne eller en mann er befruktningsudyktig eller
ved uforklarlig befruktningsudyktighet, eller når kvinnen selv har eller
er bærer av alvorlig arvelig sykdom.»
Flertallet viser
til at dagens vilkår for sæddonasjon bygger på prinsippet om at
donor skal være ukjent og ikke-anonym. Flertallet ønsker ikke å tillate
donasjon av arvemateriale fra familie og venner, dette for å sikre
at kvinner og menn ikke utsettes for et utilbørlig press for å donere
arvemateriale. Flertallet mener
at det for eggdonasjon kan gjøres ett unntak fra dette prinsippet,
der kjent donasjon kan gjøres internt hos paret. For likekjønnede
par finnes det tilfeller der den ene kvinnen har gode egg, mens
den andre kvinnen har bedre forutsetninger for å gjennomføre et
svangerskap. Flertallet mener
at det i slike tilfeller må være lov å bære fram et barn ved bruk
av partners egg og donert sæd. Partnerdonasjon gir begge kvinnene
en mulighet til å skape en biologisk tilknytning til barnet og vil
redusere behovet for eggdonasjon fra en tredjepart.
Flertallet fremmer derfor
følgende forslag:
Ǥ 2-15 skal
lyde:
§ 2-15 Anvendelse og innsetting
av befruktede egg m.v.
Befruktede egg kan bare settes inn
i livmoren til den kvinnen som skal være barnets mor.
Ved assistert befruktning til et
likekjønnet par kan et egg som er hentet ut fra en av kvinnene settes
inn i den andre kvinnens livmor etter befruktning.
Departementet kan
gi nærmere forskrifter om innsetting av befruktede egg
i en kvinnes kropp ved befruktning utenfor kroppen.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil begrense adgangen til assistert
befruktning for kvinner eller par som kan stille med 50 prosent
av genmaterialet selv, og mener det må presiseres i lovteksten.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
Ǥ 2-15 annet
og nytt tredje ledd skal lyde:
Ved assistert befruktning til enslige,
må egget være hentet ut fra den enslige kvinnen selv.
Ved assistert befruktning til par,
er det ikke tillatt med samtidig egg- og sæddonasjon eller donasjon
av befruktede egg.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk
Venstreparti, mener en klar forutsetning for å tillate eggdonasjon
i Norge er at dette gjøres frivillig og uten utilbørlig press. Alle
kvinner som ønsker å donere egg, må gjennom en psykologisk vurdering
i forkant og ellers gjennom samme vurderingsprosess som sæddonorer
fastsatt i retningslinjer.
Flertallet viser til at eggdonasjon
bør utføres lokalt/regionalt.
Flertallet mener det må stilles
krav om at eggdonor er mellom 25 og 35 år. Flertallet viser til at aldersgrensen
for når barnet må ha rett til å kjenne donors identitet, fastsettes
i loven, og mener at denne må være lik både ved eggdonasjon og ved
sæddonasjon, og viser for øvrig til merknader og forslag i kapittel
2.2 i denne innstillingen.
På denne bakgrunn
fremmer flertallet følgende forslag:
Ǥ 2-8 skal lyde:
§ 2-8 Donorregister
Departementet skal
opprette register for registrering av eggdonorers og sæddonorers identitet,
slik at barnets rett etter § 2-7 kan oppfylles.»
§ 2-9 skal lyde:
§ 2-9 Eggdonor og sæddonor
En sæddonor skal
være over 18 år og ikke fratatt rettslig handleevne på det personlige
området.
En eggdonor skal være over 25 og
ikke eldre enn 35 år og ikke fratatt rettslig handleevne på det
personlige området.
Donoren må
gi skriftlig samtykke til at sæden eller de
ubefruktede eggene kan brukes til befruktning og at hans eller hennes identitet registreres i donorregisteret. Samtykke
kan tilbakekalles fram til befruktningen har funnet sted.
En sæddonor
eller eggdonor skal ikke gis opplysninger om kvinnens,
parets eller barnets identitet.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til
at om det åpnes for eggdonasjon i Norge, vil opprettelse av et register
for eggdonorers identitet, tilsvarende slik det i dag er for sæddonorer,
være en naturlig konsekvens av dette.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at kvinner eller par som søker assistert
befruktning i Norge, ikke har anledning til å velge donor selv.
Ordningen med at fertilitetslegen selv velger genmateriale som i
størst mulig grad ligner på foreldrene som skal bære frem barnet,
må også praktiseres for eggdonasjon.
Flertallet fremmer derfor
følgende forslag:
Ǥ 2-10 skal
lyde:
§ 2-10 Valg av eggdonor og sæddonor
Behandlende lege
skal velge egnet eggdonor eller sæddonor.
Virksomheten som utfører den assisterte befruktningen skal sørge
for at nødvendige opplysninger om behandlingen registreres og meldes.»
Flertallet mener
at det skal etableres altruistisk donasjon med en nøktern kompensasjon. Flertallet mener
at donorer bør få dekket utgifter og få en kompensasjon for ulemper,
men at beløpet ikke skal være så høyt at betalingen i seg selv er
en motivasjon for å donere. Flertallet ønsker ikke en
kommersialisering av menneskelige kjønnsceller, noe Norge også er
forpliktet til å håndheve gjennom EU-direktiv. Kompensasjonen for
donasjon av egg må settes på et moderat nivå som ikke bidrar til
at Norge driver opp det generelle kompensasjonsnivået i nordiske
land.
Flertallet viser til at kompensasjon
for donasjon i henhold til § 14 i forskrift om håndtering av humane celler
og vev skal være frivillig og vederlagsfri. Det fremgår at donor
kan motta en kompensasjon begrenset til godtgjøring for utgifter
og ulemper i forbindelse med donasjonen. Flertallet mener at reisekostnader
må dekkes etter dokumenterte utlegg og holdes utenom den fastsatte
kompensasjonen, for å sikre at geografisk bosted ikke påvirker hvem
som har anledning til å donere kjønnsceller. Det er sykehusenes
ansvar å dekke denne kompensasjonen, og det gis ikke adgang til
at private aktører kan ha egne kompensasjonsordninger for kjønnscelledonorer.
På bakgrunn av dette
fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide retningslinjer for kompensasjon ved donasjon
av kjønnsceller, som reflekterer belastningen og tidsbruken for
donor. Kompensasjonen settes på et moderat nivå, som ikke driver opp
det generelle kompensasjonsnivået i nordiske land. Dokumenterte
reiseutgifter dekkes i tillegg.»
Flertallet påpeker
at det ikke skal være arbeidsgivers plikt å dekke eventuelle sykmeldinger
i forbindelse med kvinners ønske om å donere egg, og mener at regelverket
for dette skal harmonisere med regelverket for sykmelding under
graviditet.
På bakgrunn av dette,
fremmer flertallet følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at arbeidsgivere unntas fra plikt til å dekke
sykepenger for kvinner som ønsker å donere egg.»
Flertallet mener
den øvre grensen for antall ganger hver eggdonor kan donere egg,
skal settes til tre uthentinger, og at alle eggene som hentes ut
ved de tre uthentingene, kan brukes til assistert befruktning. Flertallet viser
til at begrensningene på hvor mange barn hver sæddonor kan ha, per
i dag er satt til seks familier som selv kan velge hvor mange barn
de ønsker ved bruk av sæd fra samme donor. Ved å tillate inntil
tre egguthentinger per eggdonor vil familier som trenger eggdonasjon,
også ha mulighet til å bruke donoregg fra samme donor i flere omganger.
Flertallet peker på at det
i dag ikke foreligger noen oversikt over hvor mange norske kvinner
som drar til utlandet for å motta eggdonasjon. Det usikre estimatet
fra norske fagmiljøer er at anslagsvis 200 norske par i året ønsker
behandling med eggdonasjon. En utfordring vil derfor være å rekruttere
nok donorer til å dekke behovet. Flertallet understreker viktigheten
av at det lages en prioriteringsveileder, som i stor grad bør harmoniseres
med prioriteringsveilederen som i dag eksisterer for sæddonasjon.
På bakgrunn av dette
fremmer flertallet følgende forslag:
Ǥ 2-12 skal
lyde:
§ 2-12 Forskrifter
Departementet kan
i forskrift gi nærmere regler om organisering av egg-
og sædbanker, bruk av donoregg og donorsæd,
samt registrering og melding av opplysninger om egg-
og sæddonor.»
Flertallet fremmer
i tillegg følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utforme en prioriteringsveileder for donasjon av
egg, som i stor grad harmoniserer med prioriteringsveilederen for
donasjon av sæd.»
Flertallet viser
til at i en situasjon med større behov for donoregg enn det som
er tilgjengelig i Norge, vil det være behov for å importere eggceller
fra andre land, slik man i dag importerer sædceller fra utlandet.
Ved slik import av eggceller må man sikre seg at de utenlandske
donorene har donert sine egg under samme forutsetninger som norske
donorer, med tanke på informasjon, rettigheter og liknende. Flertallet ønsker derfor
at import av egg skal foregå gjennom et nordisk samarbeid, og vil
kun tillate import av egg fra de øvrige nordiske landene.
På denne bakgrunn
fremmer flertallet følgende forslag:
«§ 2-19 første
ledd skal lyde:
Behandlingsformer
som faller inn under § 2-1, import av
sæd og ubefruktede egg jf. § 2-11, teknikker
for behandling av sæd jf. § 2-13, samt lagring av sæd,
ubefruktede egg, eggstokkvev og befruktede egg jf. §§ 2-11 og 2-16, skal
godkjennes av departementet, og kan bare tas i bruk eller foretas
ved virksomheter godkjent i henhold til § 7-1.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at forslaget
fra medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk
Venstreparti om å åpne for eggdonasjon i hovedsak begrunnes med
likebehandling av kvinner og menn. Disse medlemmer merker seg
at dette argumentet overhodet ikke brukes når de samme partiene
vil åpne for assistert befruktning for enslige, som bare skal gjelde
kvinner og ikke for menn. Disse medlemmer merker seg
at disse partiene vil gå rett på en lovendring, uten at lovforslaget
sendes på ordinær høringsrunde slik at fagmiljø og interesseorganisasjoner
får uttale seg om rammene rundt denne konkrete lovendringen. Disse medlemmer mener
det er mange spørsmål rundt en slik lovendring som da ikke er blitt
gjenstand for vanlig demokratisk påvirkning og innspill.
Disse medlemmer viser til
at eggdonasjon åpner for et nytt prinsipp, der egg flyttes fra kvinne
til kvinne, og at det er en mer inngripende og belastende prosess
for donor enn sæddonasjon. Disse medlemmer er bekymret
for at eggdonasjon kan føre til ytterligere tingliggjøring og teknologisering
av reproduksjonen.
Disse medlemmer mener at en
viktig skranke mot surrogati blir fjernet dersom det åpnes for eggdonasjon. Disse medlemmer viser
til at det ikke finnes et eget surrogatiforbud i Norge. Det er forbudet
mot eggdonasjon og mot at foreldreskap overføres uten adopsjon,
som til sammen utgjør surrogatiforbudet.
Disse medlemmer merker seg
at Helsedirektoratet i sin rapport fra 2015 opplyser at det er vanskelig
å rekruttere eggdonorer. Både i Sverige og Danmark har etterspørselen
etter donoregg vært større enn tilgangen på donoregg. Ventetidene
har vært forholdsvis lange. Disse medlemmer er kritiske
til å åpne for en relativt høy økonomisk betaling for eggdonorer
for å øke tilgangen på donoregg. Disse medlemmer viser til
internasjonalt regelverk som slår fast at donorer kan få dekket
utgifter og få en kompensasjon for ulemper, men beløpet skal ikke
være så høyt at betalingen i seg selv er en motivasjon for å donere.
Forbud mot at eggdonasjon skal gi økonomisk gevinst, er også forutsatt
i biomedisinkonvensjonen. Disse medlemmer slutter seg
til prinsippet om at donasjon av celler og vev fra et menneske til
et annet ikke skal baseres på økonomisk gevinst.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til Granavolden-plattformen, hvor det fremgår
at disse medlemmer ikke
vil gjøre endringer i bioteknologiloven med mindre de fire ikke-sosialistiske
partiene er enige om det. Disse medlemmer viser samtidig
til Innst. 273 S (2017–2018), hvor disse medlemmer står inne
i følgende merknad:
«Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
viser til at eggdonasjon kan gi kvinner og par med fertilitetsproblemer
en mulighet for å få egne, biologiske barn. Eggdonasjon innebærer
at et barn både får en eggdonormor og en mor som har båret barnet
frem. Flertallet mener at å tillate eggdonasjon vil bidra til likebehandling
av par hvor mannen er infertil og par hvor kvinnen er infertil. Med
dagens forbud kan par få assistert befruktning dersom det er mannen
som er årsak til barnløsheten. Kvinner som ikke kan bruke egne egg,
får derimot ikke et tilbud. I tillegg har den teknologiske utviklingen
ført til at inngrep og behandling i forbindelse med eggdonasjon er
forbundet med lav risiko. Dette er dessuten et valg kvinnen tar
selv.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener eggdonasjon ikke
bør tillates, og vektlegger særlig barns grunnleggende rett til
å kjenne sitt opphav. FNs barnekonvensjon § 7 sier følgende:
«Barnet (...) har
rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem.»
Disse medlemmer merker seg
at likebehandling som oftest er det mest sentrale argumentet når
det diskuteres hvorvidt eggdonasjon skal tillates. Disse medlemmer mener barnet
er en likeverdig part i denne avveiningen, og at barns rett til
å kjenne sitt opphav må veie tyngst. Disse medlemmer påpeker at
til tross for at sæddonasjon i lang tid har vært tillatt i Norge, har
flere av de politiske partiene sagt nei til eggdonasjon. Andre forhold
enn likebehandling av de som trenger sæddonasjon og de som trenger
egg, har vært vektlagt. Eggdonasjon vil innebære et brudd på langvarige
sosiale og kulturelle tradisjoner i samfunnet som er knyttet til mor
og svangerskapets helhet. Det reises vanskeligere etiske problemer
dersom det skal skilles mellom genetisk og biologisk/sosial mor
enn mellom genetisk og sosial far. Disse medlemmer viser til
at forarbeidene til gjeldende bioteknologilov understreker dette:
«Den kvinnen som
skal bære fram og føde et barn har en så nær biologisk tilknytning
til barnet at hun etter departementets syn også må være barnets
genetiske mor. Om man tillater eggdonasjon vil den forankringen
brytes.»
Disse medlemmer viser til
at det å hente ut egg er en fysisk belastning for kvinnen, og at
det således vil være en terskel for å gjennomføre uthenting av egg.
Dette demonstrerer også at egg- og sæddonasjon ikke er direkte sammenlignbart,
og at det er gode begrunnelser for at eggdonasjon ikke er tillatt
i dag. Disse medlemmer advarer
også mot å innføre en kommersiell ordning for eggdonasjon, som særlig
vil kunne sette sårbare i en enda mer sårbar situasjon. Disse medlemmer ser
en kommersiell ordning for eggdonasjon som særlig utfordrende. Ettersom
eggdonasjonen ikke vil være anonym, blir det trolig mangel på norske
egg, slik det også er med sæd. Disse medlemmer påpeker at etter
at anonym donasjon ikke lenger er tillatt i Norge, har vi hatt en
markant nedgang i tilgangen på sæd fra norske donorer. I dag kjøper
vi sæd fra utlandet, noe som gjør det enda vanskeligere for barn
å oppsøke sine genetiske foreldre. Mye tyder på at det samme vil
bli tilfellet med donasjon av egg.
Disse medlemmer påpeker at
dersom eggdonasjon tillates, så fjernes en viktig skranke mot surrogati.
Det er ikke til å komme bort ifra at der hvor det kan være behov
for egg, kan faktorer som alder og underliggende sykdom hos de som
ønsker å bli foreldre, tilsi at et behov for en surrogat, vil kunne
gjøre seg gjeldende. Disse
medlemmer mener at dersom eggdonasjon tillates, så vil det
være nærliggende å vurdere surrogati, da det er en tydelig sammenheng
mellom disse to.