Dimensjonering
Det er store nivåforskjeller
i utbetalt beløp mellom de ulike kategoriene av ektefellepensjon.
Når det gjelder nivået
på satsene, støtter høringsinstansene i all hovedsak at satsen skal
differensieres mellom de behovsprøvde og ikke-behovsprøvde ektefellepensjonene.
Det finnes ikke samordningsregler
for bruttoberegnet ektefellepensjon mot ny alderspensjon fra folketrygden,
og det lar seg derfor ikke gjøre å beregne effektene av lovforslaget
sammenlignet med å ikke vedta lovforslaget.
Oversikter viser
at i gjennomsnitt er de behovsprøvde ektefellepensjonene lavere
enn de nettoberegnede ektefellepensjonene. I gjennomsnitt utgjør
de behovsprøvde ektefellepensjonene om lag 60 pst. av netto ektefellepensjon.
I gjennomsnitt er de ikke-behovsprøvde ektefellepensjonene om lag
tre ganger så høye som de nettoberegnede ektefellepensjonene.
Satsen på ytelsen
som skal erstatte bruttoberegnede ektefellepensjoner, skal ikke
settes lavere enn den satsen som gjelder for de som i dag har nettoberegnet
ektefellepensjon (9 pst. av pensjonsgrunnlaget ved full opptjeningstid
i tjenestepensjonsordningen).
Lovavdelingen antar
at eventuelle negative utslag for pensjonsmottakere i denne gruppen
normalt vil være så små at spørsmålet om ulovlig tilbakevirkning etter
Grunnloven § 97 ikke vil komme på spissen.
Det foreslås derfor
at nettosatsen skal være 9 pst. for de som i dag har rett til behovsprøvd
brutto ektefellepensjon.
Det høye nivået på
utbetalt beløp etter samordning for de ikke-behovsprøvde ytelsene
har sammenheng med hvem som opprinnelig var målgruppen for ytelsen: hjemmearbeidende
kvinner som ikke hadde egen arbeidsinntekt eller alderspensjon.
Fra 67 år har alle en ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden.
Også gjenlevende med lav egenopptjening er sikret en anstendig alderspensjon
fra folketrygden. Minste pensjonsnivå for enslige har økt både i
2016, i 2017 og i 2019. Det gis også pensjonsopptjening for omsorgsarbeid.
Dette trekker i retning av høyere alderspensjon fra folketrygden
for dem som har hatt lav eller ingen arbeidsinntekt.
Lovavdelingen tar
noen forbehold når det gjelder den grunnlovsmessige vurderingen
for dem som mottar ikke-behovsprøvd ektefellepensjon, særlig blant
de som i tillegg mottar egen tjenestepensjon og som fullt ut skal omfattes
av de foreslåtte reglene. Tvil om grunnlovmessigheten kan møtes
ved en økning av satsen som høringsnotatet la til grunn.
For å være sikker
på at lovforslagene er innenfor Grunnlovens rammer, foreslås det
derfor at nettosatsen skal være 27 pst. for de som i dag har ikke-behovsprøvd brutto
ektefellepensjon.
Lovavdelingen tar
kun forbehold når det gjelder noen få årskull fra 1963 og utover.
For personer som hører til årskull som er vesentlig yngre enn 1963,
tilsier muligheten for å kunne tilpasse seg den situasjonen som
inntreffer ved fylte 67 år, at endringene bør kunne aksepteres uten
å komme i konflikt med Grunnloven § 97. Dette betyr at nettosatsen
på 27 pst. kan reserveres for årskull født før 1968, og at det er
tilstrekkelig med en nettosats på 18 pst. for yngre årskull uten
å komme i konflikt med Grunnloven.
Når det likevel ikke
foreslås å reservere nettosatsen på 27 pst. til kull født før 1968,
skyldes dette administrative hensyn. Det vil kun være snakk om noen
titalls personer med rett til ikke-behovsprøvd brutto ektefellepensjon
som er født fra og med 1968.
Med en nettosats
på 27 pst. for denne gruppen vil de ikke-behovsprøvde ektefellepensjonene
være tre ganger så gunstige som andre ektefellepensjoner for årskull født
fra og med 1963. For årskull født før 1963 vil deler av ektefellepensjonen
fortsatt bli beregnet etter gjeldende regler.