Fjernmøter
og fjernavhør i fylkesnemnda
Fylkesnemndenes virksomhet
er sentral for ivaretakelse av utsatte barn og unge. Det er av avgjørende
betydning at fylkesnemndene kan opprettholde virksomheten for å
gi barn nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse også under utbrudd
av covid-19.
Fylkesnemndenes virksomhet
har blitt kraftig redusert som følge av myndighetenes karantene-
og isolasjonsplikt, tilrådinger om å holde fysisk avstand, begrense
reisevirksomhet og om å ta hensyn til særlig risikoutsatte grupper.
Smittevernstiltakene gir begrenset kapasitet og utfordringer for
fylkesnemndene til å følge de ordinære saksbehandlingsreglene. Et
betydelig antall saker har blitt utsatt. Konsekvensene av at saker
blir utsatt, er alvorlige både for samfunnet som helhet og for rettsikkerheten
til barna og til familiene som har saker til behandling i fylkesnemndene.
Fjernmøter og fjernavhør har vært et nødvendig tiltak for at sakene
kan gjennomføres på en forsvarlig måte og innen rimelig tid.
Departementet understreker
at nemndene så langt det lar seg gjøre skal gjennomføre behandling
av saker etter ordinære prosessregler. Samtidig må fylkesnemndene
forholde seg til pålegg og anbefalingen fra helsemyndighetene, som
kan endre seg raskt. Departementet mener det er nødvendig med en
tydelig hjemmel om fjernmøter og fjernavhør som kan vare en stund
fremover i tid for å avhjelpe konsekvenser av covid-19. Det er usikkert
hvor lenge smitteverntiltak vil vare. Dette anses som et effektivt
tiltak for å sette fylkesnemndene i stand til å behandle barnevernssakene
i den foreliggende situasjonen, og samtidig overholde smitteverntiltak.
Utsatte saker er en belastning for systemet og kan svekke rettssikkerheten
til barn og foreldre. Fylkesnemndene har også behov for forutberegnelighet
om hvilke regler som gjelder, for å kunne planlegge og beramme møter
i tiden fremover.
Forslag om tilpassede
saksbehandlingsregler må etter departementets syn være nødvendig,
forholdsmessig og forsvarlig. Dette gjør seg gjeldende med tyngde
for tvangssaker som behandles av fylkesnemndene. Hovedprinsippene
for fylkesnemndenes saksbehandling etter barnevernloven § 7-3 skal
være førende også under utbrudd av covid-19, og sentrale rettsikkerhetsgarantier kan
ikke fravikes. Fylkesnemndas saksbehandling skal blant annet være
betryggende, rask og tillitsskapende, og det stilles strenge krav
til private parters og barns rettssikkerhet.
Etter departementets
syn vil private parters prosessuelle rettigheter kunne ivaretas
ved fjernmøter og fjernavhør. Forutsatt god og sikker fjernmøteteknikk
vil forhandlingsmøtet kunne avholdes på en forsvarlig måte uten
at nemndas medlemmer sitter fysisk samlet, eller at nemnda, partene
og deres prosessfullmektiger og vitner møter hverandre fysisk. Om
fjernmøte er forsvarlig, må likevel vurderes konkret i hvert enkelt
tilfelle.
Departementet foreslår
etter dette at bestemmelsen i den midlertidige forskriften § 2 videreføres
i lovs form, med enkelte justeringer om barns medvirkning som foreslått
i høringsnotatet. Forslaget om å videreføre bestemmelsen har støtte
i høring.
Departementet foreslår
at nemndleder kan beslutte at forhandlingsmøtet eller møte i klagesak
helt eller delvis skal holdes som fjernmøte, og at avhør skal gjennomføres
som fjernavhør, når det er nødvendig og ubetenkelig. Det stilles
ikke som vilkår at partene samtykker i behandlingsformen, men partene
skal få uttale seg før beslutning tas.
Ubetenkelighetsvilkåret
innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av forsvarligheten
av å benytte fjernmøte og fjernavhør, alle forhold tatt i betraktning.
Departementet foreslår
å presisere i lovbestemmelsen at i ubetenkelighetsvurderingen skal
det særlig legges vekt på sakens karakter og private parters rettigheter.
Barn har rett til
å bli hørt og medvirke i forhold som angår dem. Departementet mener
at barn med partsrettigheter må få velge om de ønsker å delta i
fjernmøte eller å uttale seg på annen måte. Barn uten partsrettigheter
som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal gis anledning
til å uttale seg før beslutning tas.
Videre foreslår departementet
å stille krav om at beslutningen om fjernmøte eller fjernavhør må
begrunnes. Dette omfatter også dokumentasjon av vektleggingen av
partenes og eventuelt barnets syn. Hvis et barn uten partsrettigheter
ikke er gitt anledning til å uttale seg om behandlingsformen, skal
dette også dokumenteres skriftlig.
Gjeldende rett åpner
for at saker om endring av tidligere vedtak og saker om pålegg om
hjelpetiltak helt eller delvis kan avgjøres skriftlig, uten forhandlingsmøte, uten
krav om samtykke fra partene. Vilkårene for en slik beslutning er
at nemndleder finner dette ubetenkelig hensett til sakens tema,
vanskelighetsgrad, behovet for fagkyndighet og hensynet til en forsvarlig
behandling. Når disse sakene etter sin art kan være egnet til skriftlig behandling,
skal det mindre til for å anse disse sakene som egnet for fjernmøte
og fjernavhør. Det må imidlertid alltid vurderes konkret.
Det bør avholdes
planmøte der spørsmålet om forhandlingsmøtet skal behandles med
fjernmøte eller fysisk møte, skal drøftes. Departementet understreker
at saksforberedende møter kan gjennomføres som fjernmøte.
Videre foreslår departementet
å gi hjemmel til at nemndleder kan bestemme at bruk av tolk kan
skje ved fjerntolking. Fjerntolking kan være krevende og kan bare
skje der det vurderes å være forsvarlig.
En beslutning om
fjernmøte og fjernavhør er en prosessledende avgjørelse som ikke
kan kreves rettslig overprøvd.
Departementet foreslår
etter dette å videreføre innholdet i midlertidig forskrift § 2 om
fjernmøte og fjernavhør med enkelte presiseringer. Det vises til
lovforslaget § 2.