12. Økonomiske og administrative konsekvenser
12.1 Sammendrag
Nasjonal helse- og sykehusplan gir retning og rammer for utviklingen av spesialisthelsetjenesten og samhandlingen med den kommunale helse- og omsorgstjenesten i planperioden. Planperioden er 2020–2023, men utviklingsretningen strekker seg ut over dette, og fremskrivingene som ligger til grunn for planarbeidet, har en horisont mot 2035.
Med noen unntak er det en gjennomgående forutsetning at gjennomføringen av planen skal skje innenfor de til enhver tid gjeldende rammer for regionale helseforetak, kommuner og departementets underliggende etater. Unntakene er i hovedsak knyttet til digitaliseringstiltak, studieplasser for sykepleiere og enkelte tilskudd til kommunene. Dette innebærer samtidig at måloppnåelsen vil avhenge av utviklingen i det økonomiske handlingsrommet for de aktuelle aktørene framover. Eventuelle forslag til bevilgningsøkninger på departementets budsjettområde vil fremmes i den ordinære budsjettprosessen.
Om bærekraften i helse- og omsorgstjenesten
SSB anslår at antall årsverk i helse- og omsorgstjenestene må øke med 35 prosent frem mot 2035 for å dekke fremskrevet behov for helse- og omsorgstjenester. I så fall vil sektoren legge beslag på nesten halvparten av veksten i arbeidsstyrken.
Regjeringen mener at ressursveksten i spesialisthelsetjenesten må vris fra vekst i bemanning, som er en knapp ressurs, til investeringer i teknologi og kompetanse som kan redusere fremtidig arbeidskraftbehov. Denne omstillingen forutsetter at sentrale rammebetingelser knyttet til for eksempel finansieringsordninger og lovverk er på plass. Regjeringen vil følge opp dette gjennom forslag til budsjett- og lovvedtak.
Økonomiske og administrative konsekvenser på hovedområder i planen
Summen av tiltakene i Nasjonal helse- og sykehusplan vil gi bedre tjenester til pasientene og bidra til en mer bærekraftig utvikling av helse- og omsorgstjenesten. Det er samtidig krevende å måle effekter av enkelttiltak, både fordi mange forhold spiller sammen, og fordi det kan ta lang tid før effekter blir synlige.
Gjennomføring av Nasjonal helse- og sykehusplan
Helse- og omsorgsdepartementet skal følge opp utviklingsretningen som er presentert i Nasjonal helse- og sykehusplan gjennom styringsdokumentene for etatene og de regionale helseforetakene. Videre har departementet ansvar for at nasjonale rammebetingelser, som lovverk og finansieringsordninger, understøtter den ønskede utviklingen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med eventuelle konkrete forslag til lovendringer og budsjettvedtak.
Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse vil få en særlig rolle i oppfølgingen av meldingen i tråd med deres roller som henholdsvis følge med-organ for helse- og omsorgstjenestene og ansvarlig for koordinering av digitalisering i helse- og omsorgstjenesten.
Ansvaret for å utvikle tjenestene i tråd med Nasjonal helse- og sykehusplan ligger hos de regionale helseforetakene og kommunene. Departementet vil derfor gi føringer for neste generasjon av lokale og regionale utviklingsplaner og formidle forventninger til helsefellesskapene i tråd med forslagene i denne meldingen og avtalen med KS om innføring av helsefellesskap. Helsefellesskapene oppfordres til å komme med innspill til neste nasjonale helse- og sykehusplan.
Regjeringen foreslår ikke en evaluering av gjennomføringen av Nasjonal helse- og sykehusplan som helhet. Meldingen presenterer en omfattende strategi for helse- og omsorgstjenesten og spenner over vidt forskjellige temaer. Det vil ikke være hensiktsmessig å evaluere dette samlet.
12.2 Komiteens merknader
Komiteen har merket seg Region Kristiansands innspill i høringen om at Sørlandet sykehus HF Kristiansand gis tillatelse til oppstart av planlegging av nytt akuttbygg i samarbeid med Kristiansand kommune, som ønsker å samlokalisere sin legevakt og øvrige øyeblikkelig hjelp og døgnkontinuerlige tjenester med Sørlandet sykehus HF i et felles nytt akutt- og intensivbygg i Kristiansand.
Komiteen deler Region Kristiansands synspunkter om at en samlokalisering, slik det fremkommer i deres notat til høringen, vil bidra til en mer sammenhengende helse- og omsorgstjeneste. Komiteen har i denne forbindelse merket seg at kommunene i Agder og Sørlandet sykehus HF allerede i 2006 innledet et forpliktende overordnet samarbeid, herunder faglige samhandlingsråd mellom sykehusleger og fastleger.
Komiteen vil på denne bakgrunn be statsråden henstille til Helse Sør-Øst å gi Sørlandet sykehus HF anledning til å starte planleggingen av nytt akutt- og intensivbygg i samarbeid med Kristiansand kommune snarest mulig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kritiske til regjeringens mål om at ressursveksten i spesialisthelsetjenesten vris fra vekst i bemanning til investeringer i teknologi og kompetanse. Selv om en økt satsing på kompetanse og teknologi er tvingende nødvendig, vil det ikke være mulig å møte den økende andelen multisyke eldre i befolkningen uten tilstrekkelig bemanning i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer mener regjeringens mål underspiller dette.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at handlingsrommet for å ansette flere folk i helsevesenet ville ha vært til stede dersom Solberg-regjeringen ikke hadde kuttet skattene til de rike. De rike har fått 316 000 kroner hver i skattekutt, men velferden til vanlige folk bærer preg av et sparefokus. Dette medlem viser til at Den norske legeforening skrev følgende om helse- og sykehusplanen:
«Tiltakene i planen bærer preg av et sparefokus og stramme bevilgninger. Sykehusenes handlingsrom har krympet bort over de siste statsbudsjettene.»
Dette medlem er enig i at det er nødvendig å bruke mer penger på velferd for alle, ikke skattekutt for de få.