Søk

Innhold

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Torill Eidsheim, Olemic Thommessen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til proposisjonen.

2.1 Pålegg om DNA-testing

Komiteen viser til at det er en legitim rett for land å regulere og kontrollere innvandring. I Norge reguleres dette innenfor rammene av Grunnlovens bestemmelser, menneskerettighetene og internasjonale forpliktelser. Komiteen understreker også viktigheten av at søkerne kan få mulighet til å bevise slektskap gjennom DNA-testing.

Komiteen viser til proposisjonen og understreker betydningen av at oppbevaring og behandling av materiale og opplysninger knyttet til en DNA-test gjennomført i medhold av utlendingsloven § 87 må skje i samsvar med personopplysningsloven, EUs personvernforordning, jf. personopplysningsloven § 1, samt utlendingsloven §§ 80 og 83 a.

Komiteen viser til at regjeringen anfører at ny lovregulering av DNA-testing i utlendingssaker ikke innebærer store realitetsendringer i forhold til dagens lov. Komiteen viser videre til høringsuttalelser fra Amnesty, NOAS, NTL Politiet og POD, som trekker frem det positive i at lovforslaget innebærer en tydeliggjøring av innholdet i bestemmelsen. Ordlyden fremstår nå som ærligere og enklere å forstå.

Komiteen påpeker at det er et vilkår for å pålegge DNA-test at de øvrige opplysningene i saken ikke gir grunnlag for med rimelig sikkerhet å kunne fastslå familierelasjon.

Komiteen understreker at DNA-testing ikke kan gjennomføres med tvang, og at det ikke er straffbart å nekte å etterkomme pålegg om å ta DNA-test og heller ikke er straffbart som et brudd på den generelle medvirkningsplikten. Det er en tilstrekkelig og forholdsmessig konsekvens at saken presumptivt kan bli avgjort til ugunst for utlendingen. Komiteen påpeker at dersom en part og det antatte familiemedlemmet nekter å ta en test og det får betydning for utfallet av saken, vil søker ha klageadgang.

Komiteen understreker at den foreslåtte forskriftsadgangen ikke kan gå ut over rammene i lovbestemmelsen og de grunnleggende vilkårene i § 87 første ledd og ikke innebærer en utvidelse til å pålegge DNA-testing. Komiteen understreker viktigheten av dette når forslaget ikke lenger går ut på å ta de konkrete forhold som adgang til å pålegge DNA-test, gjennomføring av testen og etterfølgende behandling av opplysningene knyttet til testen, direkte inn i lovteksten, men som «utfyllende bestemmelser». Det påligger regjeringen å sikre at forskrifter kun brukes innenfor rammen av lovbestemmelsen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, støtter forslaget om å kunne pålegge DNA-test. Praksisen kan bidra til å styrke rettssikkerheten for de som søker, og motvirke misbruk av ordningen for familiegjenforening. Hovedregelen må være at å nekte å ta DNA-test skal føre til avslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge har svært få utenriksstasjoner som tar imot dokumenter som kreves for å søke om familiegjenforening, sammenlignet med Sverige og Danmark. Dette gjør det både praktisk og økonomisk umulig for noen familier å bringe inn nødvendig dokumentasjon, fordi en for eksempel må krysse landegrenser, passere områder som er ustabile og farlige, eller at kostnadene med å kunne reise trygt er altfor store. Dette medlem mener dette må endres, slik at det blir mulig for søkerne å kunne levere nødvendig dokumentasjon uten at det medfører lange reiser som utgjør en unødvendig fare for søkerne og er svært kostbare. Dette medlem viser til at dette blant annet kan avhjelpes noe ved at Norge åpner for å motta dokumenter ved flere utenriksstasjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Utenriksdepartementet de siste årene har arbeidet med å effektivisere virksomheten sin (knutepunktorganisering). Knutepunktorganisering innebærer at det er enkelte utenriksstasjoner som får økt bemanning og håndterer alle søknader i sin region. Kompetansen samles da færre steder, noe som effektiviserer saksbehandlingen. Det er imidlertid inngått avtaler med eksterne tjenesteytere om mottak av søknad om visum og opphold i de ulike landene. Søkere bør derfor ha tilsvarende mulighet som tidligere til å få levert dokumentasjon etc. i forbindelse med søknad om visum og opphold.

2.2 Forslag om utestengelse fra au pair-ordningen for vertsfamilier som utnytter au pairer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til proposisjonen og er glade for at de endringsforslag som legges frem i lovforslaget, vil bidra til en sikrere og tryggere ordning og motvirke misbruk og utnyttelse.

Disse medlemmer understreker at au pair-ordningens intensjoner om språkopplæring og kulturutveksling gjennom arbeid og deltakelse i en familie er gode, og at ordningen baserer seg på verdier som gjør at den fortsatt bør bestå. Ordningen er gjensidig fordelaktig for både vertsfamiliene og for de unge voksne som reiser enten til eller fra Norge for å være au pair, så lenge reglene og prinsippene som ligger til grunn for ordningen, følges.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener au pair-ordningen behøver forbedringer og innstramminger. Forutsatt at reglene ivaretar au pairene på en bedre måte og det slås hardt ned på misbruk av ordningen, bør au pair-ordningen videreføres. Disse medlemmer mener det er rom for å gjøre endringer innenfor dagens system, uten å opprette et nytt kulturutvekslingsprogram som erstatning for dagens au pair-ordning.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at i Innst. 59 S (2019–2020) fremmet medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti forslag om endringer i lovverket som stiller krav om at det skal være mindreårige barn i vertsfamilien. Dette er ikke foreslått i proposisjonen fra regjeringen, noe disse medlemmer mener burde inngått i en proposisjon som tar sikte på å forbedre au pair-ordningen. Forslaget om å kunne frata vertsfamilier muligheten til å ha au pair dersom de har misbrukt ordningen, er positivt. Terskelen for å utestenge eller ilegge karantene bør være lav for å sikre ivaretakelse av de som kommer til Norge som au pair.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet støtter forslagene i proposisjonen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter det framlagte lovforslaget, men mener det ikke går langt nok. Dette medlem mener det etter disse lovendringene fremdeles er altfor mange svakheter ved dagens ordning, og at uten større endringer bør au pair-ordningen avvikles. Dette medlem viser til Representantforslag 162 S (2018–2019) om å avvikle au pair-ordningen og styrke rettighetene for au pairene frem til ordningen er avviklet, og Innst. 59 S (2019–2020) med en rekke forslag som bør gjennomføres dersom dagens ordning skal videreføres.

Dette medlem viser til at en ny au pair-/kulturutvekslingsordning må sikre de som er i ordningen langt bedre for å unngå misbruk, sikre at de faktisk får sine rettigheter oppfylt, og ha gode hjelpetiltak for de som deltar, og myndighetskontroll for å hindre utnytting og misbruk.

Dette medlem viser til at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 59 S (2019–2020) fremmet forslag om å starte arbeidet med å avvikle dagens au pair-ordning og etablere en ny ordning som sikrer at formålet er kulturutveksling, og som sikrer deltakerne mot utnytting.

Andre forslag som ble fremmet var:

  • endringer i lovverket som stiller krav om at det skal være mindreårige barn i vertsfamilien

  • at au pairene beskyttes av arbeidsmiljøloven eller av andre vernebestemmelser de timene de jobber

  • at au pairenes oppholdstillatelse må knyttes til au pairen og ikke til vertsfamilien

  • å vurdere en lavere øvre aldersgrense for au pair

  • å enten fjerne kravet om gebyr for å bytte vertsfamilie eller pålegge gebyret til vertsfamilien som har brutt kontrakten

  • å forplikte vertsfamilien å dokumentere deltakelse på obligatoriske kurs.

Dette medlem mener dette er helt nødvendige tiltak dersom ordningen skal bestå, og at regjeringen må legge fram forslag om dette raskt. I tillegg må rådgivningstjenesten til au-pairene endres slik at den kan gi juridisk bistand.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å avvikle dagens au pair-ordning og etablere en ny ordning som sikrer at formålet er kulturutveksling, og som sikrer deltakerne mot utnytting.»

Forrige kapittel
Neste kapittel