1.1 Proposisjonens hovedinnhold

Kunnskapsdepartementet foreslår i proposisjonen endringer i statsborgerloven og introduksjonsloven.

Bakgrunnen for forslaget er ny personvernforordning i EU (heretter omtalt som personvernforordningen eller forordningen).

I statsborgerloven foreslår departementet en generell hjemmel for behandling av personopplysninger i ny § 29 a.

Etter lovforslaget § 29 a første ledd skal behandlingen begrenses til personopplysninger som er nødvendige.

Etter lovforslaget § 29 a annet ledd kan Kongen gi nærmere regler i forskrift om hvilke formål personopplysningene kan behandles for, behandlingsansvar, hvilke personopplysninger som kan behandles, hvem det kan behandles personopplysninger om, bruk av automatiserte avgjørelser, adgangen til viderebehandling av personopplysninger til nye formål, utlevering av personopplysninger, registerføring og tilgang til registre.

Departementet foreslår at statsborgerloven § 29 rendyrkes til kun å hjemle søkerens plikter, slik at dagens § 29 tredje og fjerde ledd om andre organers opplysningsplikt flyttes til ny § 29 b.

Departementet foreslår at statsborgermyndighetenes adgang til å innhente nødvendige opplysninger fra Kompetanse Norge, fylkeskommuner, universiteter og offentlige og private høyskoler og frittstående skoler, uten hinder av taushetsplikt, i forbindelse med kravene i statsborgerloven § 8 om norskopplæring og kunnskaper i norsk muntlig og samfunnskunnskap, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav f, hjemles i § 29 b første ledd.

I introduksjonsloven foreslår departementet å inkludere bruk av automatiserte avgjørelser i forskriftshjemmelen i introduksjonsloven § 25.

1.2 Bakgrunnen for lovforslaget

1.2.1 EUs personvernforordning

I april 2016 vedtok EU ny forordning om behandling av personopplysninger som fikk anvendelse i EU fra 25. mai 2018. Forordningen er EØS-relevant, og Stortinget vedtok i mai 2018 en ny personopplysningslov (lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger) som gjennomfører EUs personvernforordning i Norge. Den nye personopplysningsloven trådte i kraft 20. juli 2018 og gjør forordningen til norsk rett ved inkorporasjon.

Det pekes i proposisjonen på at det er viktig at statsborgerloven gir statsborgermyndighetene et tilstrekkelig og klart rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger, og at den ivaretar grunnleggende personvernhensyn. Departementet ser derfor behov for å gjøre enkelte endringer i statsborgerloven og statsborgerforskriften.

1.2.2 Statsborgermyndighetenes behandling av personopplysninger

Før ikrafttredelsen av forordningen og ny personopplysningslov var statsborgermyndighetenes behandling av alminnelige personopplysninger hjemlet i nødvendighetskriteriene i tidligere personopplysningslov fra 2000. I tillegg hadde Utlendingsdirektoratet (UDI) konsesjon fra Datatilsynet for å behandle sensitive personopplysninger i medhold av tidligere personopplysningslov fra 2000 § 9 tredje ledd.

Datatilsynets adgang til å gi slike tillatelser (konsesjon) for behandling av personopplysninger etter § 9 tredje ledd har ikke blitt videreført i den nye personopplysningsloven. Slike behandlinger må nå reguleres i lov eller forskrift for å ha et tilstrekkelig rettslig grunnlag.

Statsborgermyndighetene behandler personopplysninger når det er nødvendig for å oppfylle rettslige forpliktelser, utføre pålagte oppgaver i allmennhetens interesse og utøve offentlig myndighet. Slik behandling er omfattet av forordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav c og e og krever et supplerende rettsgrunnlag i unionsretten eller nasjonal rett, jf. artikkel 6 nr. 3. Behandling av særlige kategorier av personopplysninger i statsborgersaker krever også et særskilt rettsgrunnlag i unionsretten eller nasjonal rett, jf. artikkel 9 nr. 2 bokstav g og fortalepunkt 52.

Egne bestemmelser om behandling av personopplysninger i statsborgerloven og statsborgerforskriften vil kunne utgjøre et slikt supplerende rettsgrunnlag som tilfredsstiller kravene i lovlighetsprinsippet og prinsippet formålsbegrensning.

1.2.3 Høringen

Forslagene i proposisjonen ble sendt på høring. Høringsinstansenes syn fremkommer i proposisjonen under omtalen av de enkelte forslagene.

1.3 Gjeldende rett

1.3.1 Behandling av personopplysninger

1.3.2 Grunnloven og internasjonale forpliktelser

1.3.3 Statsborgerloven

Statsborgerloven har ingen generell regulering av behandling av personopplysninger i dag, men inneholder enkelte bestemmelser som regulerer særskilte forhold knyttet til behandling av personopplysninger.

Før ikrafttredelsen av forordningen og ny personopplysningslov var statsborgermyndighetenes behandling av alminnelige personopplysninger hjemlet i nødvendighetskriteriene i tidligere personopplysningslov fra 2000 § 8 første ledd. I tillegg hadde UDI konsesjon fra Datatilsynet for å behandle sensitive personopplysninger i medhold av tidligere personopplysningslov fra 2000 § 9 tredje ledd.

Det vises i proposisjonen til at Datatilsynets adgang til å gi slike tillatelser (konsesjon) for behandling av personopplysninger etter § 9 tredje ledd ikke har blitt videreført i den nye personopplysningsloven. Denne innsnevringen fører til at de behandlinger som tidligere har basert seg på § 9 tredje ledd-konsesjoner fordi det mangler lovhjemmel, må reguleres i lov eller forskrift for å ha et tilstrekkelig rettslig grunnlag.

Statsborgermyndighetene behandler personopplysninger når det er nødvendig for å oppfylle rettslige forpliktelser, utføre pålagte oppgaver i allmennhetens interesse og utøve offentlig myndighet. Slik behandling er omfattet av forordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav c og e og krever et supplerende rettsgrunnlag i unionsretten eller nasjonal rett, jf. artikkel 6 nr. 3. Behandling av særlige kategorier av personopplysninger i statsborgersaker krever også et særskilt rettsgrunnlag i unionsretten eller nasjonal rett, jf. artikkel 9 nr. 2 bokstav g og fortalepunkt 52.

Egne bestemmelser om behandling av personopplysninger i statsborgerloven og statsborgerforskriften vil kunne utgjøre et slikt supplerende rettsgrunnlag som tilfredsstiller kravene i lovlighetsprinsippet og prinsippet formålsbegrensning.

1.3.4 Forholdet til utlendingsloven

Det er gitt nærmere regler for behandlingen av personopplysninger på utlendingsfeltet, se utlendingsloven § 83 a og utlendingsforskriften §§ 17-7 a og 17-7 b. Se proposisjonen for omtale. Videre er det presisert i utlendingsloven § 80 at personopplysningsloven gjelder når ikke annet følger av utlendingsloven.

En nærmere redegjørelse for bestemmelsene på utlendingsfeltet fremgår av lovproposisjonen Prop. 59 L (2017–2018) og høringsbrevet av 27. november 2017 om endringer i utlendingsloven som følge av personvernforordningen.

1.3.5 Introduksjonsloven

Introduksjonsloven § 25 til § 25 b regulerer behandling av personopplysninger. Etter introduksjonsloven § 25 kan offentlige organer behandle personopplysninger, herunder sensitive personopplysninger, når det er nødvendig for å utføre oppgaver i forbindelse med

• tiltak for å gi asylsøkere kjennskap til norsk språk, kultur og samfunnsliv

• tiltak for å gi innvandrere kunnskap og ferdigheter for å kunne delta i det norske samfunnslivet

• gjennomføring av prøver for dokumentasjon av norskkunnskaper og samfunnskunnskap

• bosetting av innvandrere

• utbetaling av tilskudd for tiltak som nevnt i bokstav a, b og d

I § 25 annet ledd reguleres innhenting av personopplysninger fra utlendingsmyndighetene, folkeregistermyndigheten, barnevernet og krisesentre. Tredje ledd regulerer adgangen til å utveksle personopplysninger. Siste ledd gir departementet myndighet til å gi forskrift om behandlingen av personopplysninger etter introduksjonsloven.

Introduksjonsloven § 25 a regulerer personregistre og plikt til å registrere opplysninger i slike registre. Pålegg om å utlevere personopplysninger reguleres i § 25 b.

Det vises i proposisjonen til at ingen av bestemmelsene gir eksplisitt hjemmel for bruk av automatiserte avgjørelser i saker etter introduksjonsloven.

1.4 Behandlingsgrunnlag

Departementet foreslår i proposisjonen generell lovhjemmel for behandling av personopplysninger i statsborgerloven ny § 29 a.

Bestemmelsen angir de overordnede rammene for statsborgermyndighetenes behandling av personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10. Bestemmelsen skal sikre statsborgermyndighetene et tilstrekkelig behandlingsgrunnlag i henhold til kravene i forordningen artikkel 6 nr. 3 og artikkel 9 nr. 2 bokstav g.

Departementet foreslår at det skal fremgå uttrykkelig av ny § 29 a første ledd at behandlingen av personopplysninger må være «nødvendig» for å utøve myndighet eller utføre andre oppgaver etter loven. Formuleringen omfatter alle oppgaver statsborgermyndighetene utfører, herunder forberedelse, oppfølging og rapportering, uavhengig av om det foreligger en søknad eller om det skal treffes et vedtak.

Forslaget er i samsvar med nødvendighetskravet i forordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e. Et nødvendighetskriterium følger også av artikkel 5 nr. 1 bokstav c, som angir prinsippet om «dataminimering». For en nærmere vurdering av nødvendighetskravet i forordningen vises det til Prop. 59 L (2017–2018) punkt 4.1.3.2, som gjelder behandling av personopplysninger på utlendingsfeltet. Departementet vurderer at det samme bør gjelde for statsborgerfeltet. Behandling av personopplysninger må knytte seg til myndighetsutøvelse eller andre oppgaver «etter loven».

Det vises i proposisjonen til at den generelle lovbestemmelsen i ny § 29 a første ledd vil fungere som et supplement til de særskilte behandlingsgrunnlag som allerede finnes i statsborgerloven, og den vil klargjøre behandlingsgrunnlaget for de behandlingene som i dag følger forutsetningsvis av oppgavene statsborgermyndighetene skal utføre etter statsborgerloven. Begrepet «statsborgermyndighetene» omfatter her alle myndigheter som utfører oppgaver etter statsborgerloven: UDI, UNE, politiet, Utenriksdepartementet v/ utenriksstasjonene og Kunnskapsdepartementet.

Departementet foreslår i proposisjonen at det i ny § 29 a annet ledd åpnes for at Kongen kan gi nærmere regler om behandlingen i forskrift, blant annet om formålet med behandlingen, hvem det kan behandles personopplysninger om, hvilke personopplysninger som kan behandles, behandlingsansvar, bruk av automatiserte avgjørelser, adgangen til viderebehandling, utlevering, registerføring og tilgang til registre. Utdypende bestemmelser for å klargjøre hjemmelsgrunnlaget egner seg etter departementets syn best i forskrifts form, da utformingen kan bli både detaljert og omfangsrik.

Departementet mener det er hensiktsmessig å tydeliggjøre formålet med statsborgermyndighetenes behandling av personopplysninger i større grad enn i dag, ved at det tas inn en liste over sentrale formål behandlingen kan knyttes til, i statsborgerforskriften. Angivelsen av formålene vil tydeliggjøre behandlingens rekkevidde og bevisstgjøre rettsanvenderen, samt være i tråd med forordningen, jf. fortalens punkt 45. Dette vil etter departementets syn også bidra til å ivareta den registrertes rettigheter i større grad, jf. forordningen artikkel 9 nr. 2 bokstav g. I tillegg vil forskriftsfestingen i større grad legge til rette for lovlig viderebehandling til nye formål når dette er nødvendig.

Det fremgår av proposisjonen at departementet vurderer at det vil være en umulig øvelse å definere i forskrift alle opplysningstypene som kan være relevante å behandle. Lovligheten av behandlingen vil imidlertid avgrenses gjennom vilkåret om at behandlingen må være nødvendig for det konkrete formålet.

Det vises i proposisjonen til at behandlingsansvaret ikke er uttrykkelig regulert i statsborgerregelverket i dag. De myndighetene som behandler personopplysninger etter statsborgerloven, er UDI, UNE, politiet, Utenriksdepartementet v/ utenriksstasjonene og Kunnskapsdepartementet. Selv om det ikke fremkommer uttrykkelig av regelverket, anser departementet i utgangspunktet de ulike organene for å være behandlingsansvarlig for behandling av personopplysninger knyttet til de oppgaver de er pålagt, delegert og utfører etter loven. Det er dermed det enkelte organs plikt å påse at behandlingen av personopplysninger er i overensstemmelse med de kravene som stilles i personvernlovgivningen.

Det vises i proposisjonen til at departementet vurderte at viderebehandling av opplysninger fra tidligere saker i en persons etterfølgende sak(er) er forenlig med det opprinnelige formålet de er blitt innhentet for. Statsborgermyndighetene har også behov for å viderebehandle opplysninger fra andre personers saker for å vurdere om vilkårene for norsk statsborgerskap er oppfylt. Hvorvidt behandlingen vil være forenlig eller ikke med det opprinnelige formålet, vil avhenge av en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. I dag må statsborgermyndighetene foreta en slik vurdering hver gang de skal gjenbruke personopplysninger som er samlet inn tidligere. Det følger av artikkel 6 nr. 4 og fortalepunkt 50 at behandling for uforenlige formål er tillatt hvis det er hjemlet i nasjonal rett og behandlingen er nødvendig og forholdsmessig for å verne viktige samfunnsmessige mål som fremgår av artikkel 23 nr. 1 (herunder viktige mål av generell allmenn interesse, jf. bokstav e). Departementet viser i den forbindelse til at kontroll med erverv og tap av norsk statsborgerskap er av viktig allmenn interesse. Departementet vurderer at forordningens krav til nødvendighet og forholdsmessighet, jf. artikkel 6 nr. 4, er oppfylt. Departementet viser til at det i statsborgersaker ofte vil være et reelt behov for å se hen til tidligere innsamlede opplysninger for å løse lovpålagte oppgaver. Det åpnes ikke for rutinemessig gjennomgang av tidligere saker der hensynet til kontroll ikke gjør seg gjeldende.

Det vises i proposisjonen til at forskriftsbestemmelsene som gis i medhold av ny § 29 a annet ledd, vil supplere det overordnede hjemmelsgrunnlaget, og de må tolkes i lys av dette. Det innebærer at de begrensningene som gjelder etter ny § 29 a første ledd, gjelder tilsvarende.

UNE har påpekt at bestemmelsene i utlendingsloven og i statsborgerloven bør være likelydende der de kan være det. Departementet viser til at bestemmelsene er tilnærmet likt formulert som bestemmelsene i utlendingsloven §§ 83 a og 84.

MiRA-Senteret mener at et samtykke vil bidra til å gi søkeren informasjon om hvilke opplysninger som innhentes, slik at søkeren kan ta et selvstendig og informativt valg. Departementet bemerker at det er relativt klart etter personvernforordningen at samtykke ikke er et egnet behandlingsgrunnlag for utøvelse av offentlig myndighet, ettersom et samtykket ikke vil kunne anses frivillig avgitt når konsekvensen av å nekte er at man ikke får behandlet sin søknad om norsk statsborgerskap. Etter personvernforordningen har den registrerte rett til informasjon om behandlingen av personopplysninger. Statsborgermyndighetene er forpliktet til å oppfylle disse rettighetene. Departementet mener derfor at søkerens behov for informasjon er tilstrekkelig ivaretatt.

Advokatforeningen støtter at det skal fremgå uttrykkelig at behandlingen av personopplysninger må være «nødvendig» for å utøve myndighet eller utføre andre oppgaver etter loven, men er opptatt av at sistnevnte ikke skal praktiseres for vidt. Departementet viser til at den foreslåtte bestemmelsen ikke skal anvendes alene, men at den i det enkelte tilfelle må holdes opp mot øvrige bestemmelser i lov eller forskrift som tillegger myndighet eller pålegger oppgaver. I lys av kravet om nødvendighet vil disse bestemmelsene være vesentlige for å fastlegge nærmere i hvilken utstrekning det kan behandles personopplysninger.

Ny personopplysningslov er per i dag ikke gjort gjeldende for Svalbard. Departementet vurderer at forslagene som fremmes i denne proposisjonen, ikke gir behov for særbestemmelser for Svalbard.

1.5 Særlig om bruk av automatiserte avgjørelser

Det vises i proposisjonen til at bruk av helautomatiserte avgjørelser ved utøvelse av offentlig myndighet krever særskilt lovhjemmel, jf. personvernforordningen artikkel 22. Departementet foreslår i proposisjonen å gi hjemmel i statsborgerloven § 29 a annet ledd om at Kongen kan gi forskrift om adgang til å behandle statsborgersaker ved bruk av automatiserte avgjørelser.

I tråd med den teknologiske og digitale utviklingen ønsker departementet å legge til rette for at UDI kan automatisere saksbehandlingen på statsborgerfeltet, herunder ta i bruk helautomatiserte individuelle avgjørelser. Helautomatiserte avgjørelser innebærer at individuell saksbehandling skjer utelukkende maskinelt, uten innblanding fra saksbehandlere.

Flere høringsinstanser har påpekt at avslag enten ikke bør kunne gis ved automatisert behandling, eller at det må kreves manuell gjennomgang av alle avslag. Departementet påpeker i proposisjonen at det i statsborgerforskriften skal oppstilles vilkår om at behandlingen må være forsvarlig, og at avgjørelsen ikke inneholder skjønnsmessige vurderinger. Dette vil sette grenser for hvilke saker som kan underlegges helautomatisering. I saker der vilkårene ikke kan vurderes på bakgrunn av objektive kriterier alene, vil det ikke være forsvarlig å bruke automatiserte avgjørelser. Slike saker skal behandles manuelt. Hjemmelen for automatiserte avgjørelser kan imidlertid også omfatte saker som er underlagt vilkår som er formulert skjønnsmessig, så lenge vurderingen av om søkeren skal innvilges norsk statsborgerskap, kan gjøres på bakgrunn av objektive og forhåndsdefinerte kriterier. For eksempel gir vilkåret om klarlagt identitet i statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a og statsborgerforskriften kapittel 1 i flere henseender rom for skjønn. Like fullt vil man ofte kunne ta stilling til vilkåret på bakgrunn av objektive kriterier, slik som at søkeren har fremlagt gyldig pass fra bestemte land, og at saken ikke inneholder inkonsistente registreringer om identitet. Hjemmelen for automatiserte avgjørelser bør også omfatte slike saker såfremt behandlingen er forsvarlig. Departementet mener at bestemmelsen gjennom disse grensene ivaretar søkernes rettigheter i tilstrekkelig grad, og viser også til at alle klager skal behandles manuelt, både klagebehandling hos førsteinstansen og hos klageinstansen. Departementet vil videre pålegge UDI å gjennomføre jevnlige manuelle kontroller for å sikre at de automatiserte avgjørelsene er basert på riktig grunnlag.

Departementet vurderer at manuelle kontroller og manuell klagebehandling er å anse som «egnede tiltak» for å verne den registrertes rettigheter, friheter og berettigede interesser etter personvernforordningen art. 22 nr. 2. bokstav b. Tilsvarende gjelder statsborgermyndighetenes plikter og den enkeltes rettigheter etter forvaltningsloven, slik som reglene om veilednings- og utredningsplikt, forhåndsvarsling, kontradiksjon, begrunnelse og klageadgang.

Departementet viser i proposisjonen til at det ikke vil være aktuelt å hente opplysninger fra sosiale medier i saker som blir automatisert. Dersom slike opplysninger skal vektlegges, vil saken behandles manuelt.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) forutsetter at kravet i statsborgerloven § 7 annet ledd om at søkere ikke har rett til norsk statsborgerskap dersom grunnleggende nasjonale interesser taler mot, ivaretas på en adekvat måte også i de sakene som skal behandles maskinelt.

Det fremgår av proposisjonen at dersom UDI i den automatiserte løsningen ikke på en forsvarlig måte kan undersøke og ta stilling til kravet i statsborgerloven § 7 annet ledd, skal ikke saksbehandlingen helautomatiseres.

Dersom UDI enten gjennom egne tidligere undersøkelser eller gjennom informasjon fra andre etater har avdekket at en sak kan berøre utenrikspolitiske hensyn eller grunnleggende nasjonale interesser, vil den ikke inngå i et automatisert behandlingsløp. Det er også naturlig at porteføljer som det kan knyttes usikkerhet til, for eksempel søkere fra bestemte konfliktområder, ikke underlegges automatisert behandling. Imidlertid er det ikke alltid slik at særskilte kjennetegn som er registrert i UDIs registre, slik som land, kjønn, alder etc., kan gi indikasjoner om en person kan utgjøre en trussel eller ikke. UDI vil derfor ha behov for å avklare med PST at søkeren ikke er i PSTs søkelys og av sikkerhetsmessige grunner ikke bør gis norsk statsborgerskap, før saken inngår i et automatisk saksbehandlingsløp. Departementet vil forutsette at en løsning for slik avklaring er etablert før helautomatisert behandling av statsborgersaker settes i verk. Utfyllende regler for samhandlingen vil bli fastsatt i forskrift.

MiRA-Senteret uttaler at en praksis der søkere fra bestemte nasjonaliteter og sosiale kategorier automatisk avvises, vil innebære at disse gruppene diskrimineres på grunn av sin gruppetilhørighet, noe som vil være lovstridig. Departementet bemerker i proposisjonen at logikken som styrer den automatiserte behandlingen, ikke skal innrettes slik at statsborgerskap nektes eller innvilges på uriktig grunnlag. Dersom det er tvil om vilkårene for norsk statsborgerskap er oppfylt, vil saken bli behandlet manuelt.

Rettspolitisk forening uttaler også at alle vedtak som berører barn, må behandles manuelt. Departementet bemerker i proposisjonen at det i forordningen artikkel 22 ikke skilles mellom helautomatiserte avgjørelser som gjelder voksne og barn. Det følger imidlertid av fortalepunkt 38 at barns personopplysninger fortjener et særlig vern, og av fortalepunkt 71 at helautomatiserte avgjørelser, inkludert profilering, ikke «bør» gjelde barn. Artikkel 29-gruppen, som var forløperen til Personvernrådet, har uttalt at det ikke eksisterer et absolutt forbud mot helautomatiserte avgjørelse som gjelder barn, men at det bør utvises forsiktighet. Departementet vurderer at hensynene bak fortalepunkt 38 og Personvernrådets anbefaling ikke i like stor grad gjør seg gjeldende for barn i statsborgersaker, og viser at det ofte vil være den som har foreldreansvaret eller vergen som opptrer på vegne av barnet overfor myndighetene.

Rettspolitisk forening uttaler videre at maskinelle feil aldri kan legges søkeren til last, for eksempel gjennom tilbakekall av statsborgerskapet.

Departementet viser i proposisjonen til at tilbakekall av statsborgerskap som er bygget på uriktige eller ufullstendige opplysninger, likevel bare kan foretas hvis søkeren mot bedre vitende har gitt de uriktige opplysningene eller har fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket.

Rettspolitisk forening uttaler at vilkårene for bruk av automatiserte avgjørelser bør fremgå av statsborgerloven, ikke forskriften. Til dette bemerker departementet i proposisjonen at den foreslåtte strukturen i statsborgerregelverket er tilsvarende som for utlendingsregelverket, og at disse bør være like.

1.6 Opplysningsplikt og innhenting av utdanningsopplysninger

Departementet foreslår i proposisjonen at statsborgerloven § 29 rendyrkes til å hjemle søkerens plikter, og at nåværende § 29 tredje og fjerde ledd om andre organers opplysningsplikt flyttes til ny § 29 b. Departementet foreslår å gi hjemmel i ny § 29 b første ledd for at statsborgermyndighetene kan innhente utdanningsopplysninger fra fylkeskommuner, universiteter og offentlige og private høyskoler og frittstående skoler, uten hinder av taushetsplikt. Departementet er enig i at Kompetanse Norge bør nevnes eksplisitt i forslaget til ny § 29 b, og foreslår en ny bokstav j i bestemmelsen sammenlignet med forslaget i høringsbrevet. Hvilke opplysninger som kan pålegges utlevert, vil bli regulert i forskrift.

MiRA-Senteret uttaler at departementet foreslår en omfattende utvidelse av retten til å kreve taushetsbelagte opplysninger fra andre offentlige etater ,og at departementet ikke har redegjort for at endringene er nødvendige. Til dette viser departementet i proposisjonen til at opplysningene som innhentes av statsborgermyndighetene, er nødvendige for å vurdere vilkårene i loven og forskriften. Utdanningsopplysninger, som det nå åpnes for å innhente direkte fra utdanningsinstitusjonene, er opplysninger som søkere i dag selv må fremlegge for at søknaden skal bli vurdert. Forslaget vil altså gjøre det enklere for søkerne og være mer effektivt for forvaltningen. Søkere vil få informasjon om at dokumentasjon vil bli innhentet i forbindelse med at de fremsetter søknaden, og har rett til innsyn etter forvaltningsloven og personvernforordningen og kan klage på negative vedtak. Retten til kontradiksjon er dermed ivaretatt.

Departementet legger til grunn at forslaget ikke innebærer et uforholdsmessig inngrep overfor den enkelte.

Forslaget til § 29 b er språklig justert sammenlignet med forslaget i høringsbrevet.

1.7 Bruk av automatiserte avgjørelser i introduksjonsloven

Forslag om at det kan gis forskrift om bruk av automatiserte avgjørelser ble sendt på høring i forbindelse med forslag til ny integreringslov. Ingen høringsinstanser hadde innspill til forslaget.

Departementet foreslår i proposisjonen en forskriftshjemmel i introduksjonsloven om bruk av automatiserte avgjørelser i bestemmelsen om behandling av personopplysninger. Bakgrunnen var at noen av de avsluttende prøvene i norsk og samfunnskunnskap sensureres av et automatisk system, og at resultatet derfor kan utgjøre en automatisert avgjørelse.

Det følger av personvernforordningen artikkel 22 nr. 1 at den registrerte har rett til ikke å være gjenstand for en avgjørelse som utelukkende er basert på automatisert behandling, som har rettsvirkning for vedkommende. Etter artikkel 22 nr. 2 gjelder dette ikke hvis avgjørelsen er tillatt etter nasjonal rett, eller hvis avgjørelsen er basert på den registrertes uttrykkelige samtykke, jf. bokstav b og c.

Prøveresultatene har stor betydning for den enkelte ved at de er bestemmende for retten til permanent oppholdstillatelse og norsk statsborgerskap. Dette innebærer at et samtykke vanskelig vil kunne anses frivillig avgitt i disse tilfellene, og dermed ikke er egnet som selvstendig behandlingsgrunnlag. Da det ikke er endelig fastlagt hvilke krav som stilles til grunnlaget i nasjonal rett, mener departementet at det er en fordel å synliggjøre bruken av helautomatiserte avgjørelser i lov og forskrift, og foreslår derfor å innta «bruk av automatiserte avgjørelser» eksplisitt i forskriftshjemmelen i introduksjonsloven § 25.

Retten til å klage på prøvene som sensureres av et automatisk system, er begrenset til formelle feil ved gjennomføringen. Bakgrunnen for dette er at det kun er ett riktig svar og dermed lav risiko for at resultatet av sensuren ikke er riktig. Kompetanse Norge har opplyst at kandidater som har opplevd problemer med gjennomføringen eller har god grunn til å tro at det skjedde noe feil med prøvegjennomføringen, kan få sine prøver gjennomgått og kontrollert. Den manuelle gjennomgangen innebærer å se på hvorvidt kandidatens svar skal gi poeng eller ikke, og om resultatet stemmer overens med summeringer av antall riktige svar opp mot maksimalt antall poeng. Dersom det oppdages feil i det automatiske systemet, for eksempel at feil svaralternativ er angitt som riktig, korrigerer Kompetanse Norge dette for alle berørte kandidater.

Det vises i proposisjonen til at hjemmelsgrunnlaget bør komme på plass så raskt som mulig, også før ny integreringslov trer i kraft. Det foreslås derfor å innta forskriftshjemmelen i introduksjonsloven § 25 siste ledd. Selve bruken av automatiserte avgjørelser vil bli regulert i forskrift.

1.8 Økonomiske og administrative konsekvenser

1.8.1 Endringer i statsborgerloven

Departementet vurderer at eventuelle kostnader forbundet med de foreslåtte lovendringene i statsborgerloven kan dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Det vises til proposisjonen for en nærmere beskrivelse av kostnader og besparelser.

1.8.2 Endringer i introduksjonsloven

Forslaget innebærer at det gis hjemmel i lov for å gi forskrift om bruk av automatiserte avgjørelser. Forslaget har ikke vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.