Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus
og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund,
Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Jon
Georg Dale og Terje Halleland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og
Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore
Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, viser til
representantforslagene Dokument 8:34 S (2019–2020), Dokument 8:49
S (2019–2020) og Dokument 8:53 S (2019–2020), som alle omhandler
ulike sider av NorthConnect sin søknad om konsesjoner for å bygge og
drive en ny utenlandsforbindelse for strøm mellom Norge og Storbritannia.
Alle forslagene tar opp i seg å stanse prosjektet til NorthConnect.
Komiteen viser til at kraftutveksling
fra Norge til de nordiske og nordeuropeiske kraftmarkedene har pågått
i en rekke år. Helt siden tidlig på 60-tallet ble flere mindre prosjekter
for utveksling av kraft etablert fra bygder i Norge til naboer i
Sverige og Finland. Den første større ledningsforbindelsen med det
svenske sentralnettet ble satt i drift fra Sør-Trøndelag i 1960
og var basert på en spesiell avtale mellom landene. Senere ble det opprettet
flere avtaler med Sverige om kraftutveksling i våte og tørre år,
og kraftbytte mot lagring av vann i magasin i Norge. Fra 1990-tallet
utviklet de nordiske landene et stadig tettere kraftsamarbeid. I
over 25 år har de nordiske landene handlet strøm på den fellesnordiske kraftbørsen,
Nordpol. Med de politiske endringene i Europa ble de baltiske landene
trukket tettere inn i dette samarbeidet, slik at vi i dag i praksis
er en del av et tett integrert nordisk-baltisk kraftmarked med forgreninger til
Nord-Europa. De første kablene til Danmark ble lagt allerede i 1976
og 1977 og har senere blitt supplert med to til, den siste bygd
i 2014. Kabelen til Nederland (NordNed) ble tatt i bruk i 2008.
Komiteen viser til at andelen
import og eksport historisk har variert både fra år til år og mellom
ulike perioder av året. Norge har en balansert handel særlig med Danmark
og Sverige, der kraftutvekslingen i stor grad drives av kortsiktige
endringer i forbruk og produksjon. Etter hvert som vindkraft har
fått stadig større innslag i den nordiske produksjonsmiksen, har
vindforholdene fått stor betydning for kraftflyten innad i Norden.
Komiteen viser til at Norge
har et væravhengig kraftsystem der 98 pst. av kraftproduksjonen
er vann- og vindbasert. I et slikt system er handel med andre land viktig
for forsyningssikkerheten. I år med normale nedbørsmengder har Norge
gjerne et kraftoverskudd som eksporteres via linjer til Sverige,
Danmark og Nederland. I tørre år kan det imidlertid være behov for
å importere strøm på disse linjene. Dette gir lavere og mer stabile
kraftpriser. Uten handelsmuligheten ville strømprisen variert mye
mer og vært vesentlig høyere på vinteren når forbruket er høyest.
Risikoen for å gå tom for vann og ikke kunne importere strøm ville
presset kraftprisen opp selv i år med normale nedbørsmengder.
2019 var det første
året på lenge der Norge importerte mer kraft enn vi eksporterte.
Trenden de siste årene har vært et økende overskudd i det norske
kraftsystemet. Ved inngangen til 2020 kan det anslås at Norge har
et kraftoverskudd i år med normal nedbør på ca. 15 TWh. Kraftoverskuddet
forventes å øke ytterligere de kommende årene. Norge har nytt godt
av at vår hovedkilde for kraft, nemlig vannkraften, er regulerbar,
mens våre naboer enten har hatt ikke-regulerbar fornybar kraft (som
vind) eller varmekraftverk som det kan være ulønnsomt å stenge ned
i perioder med lavere forbruk. Derfor varierer ikke bare kraftutvekslingen
gjennom året, men også gjennom døgnet: typisk importerer Norge mer
om natten og eksporterer mer om dagen. Importert kraft om natten
er ofte rimelig, noe ikke minst norsk kraftforedlende industri har
nytt godt av. Samtidig har norske vannkraftprodusenter tjent mer
på å selge overskuddskraft på dagtid.
Komiteen viser til at Norge
er nært knyttet til kraftsystemet på kontinentet (med fire kabler
til Danmark og én til Nederland, i full drift). I år ferdigstilles
en ny kabel til Tyskland (NordLink) som vil forsterke koplingen
til Nord-Europa. I tillegg blir nok en kabel, North Sea Link, operativ
fra 2021. Denne ble fremforhandlet i 2012, i likhet med NordLink. Komiteen viser
til at disse to kablene vil øke kapasiteten for import og eksport
av kraft betydelig. Begge kablene er på 1 400 MW hver. Dette vil
øke den samlede norske utvekslingskapasiteten til omlag 9 000 MW.
Norge vil dermed ha en svært høy utvekslingskapasitet relativt til
samlet produksjon, sammenliknet med mange av de andre europeiske
landene. Når de kablene som nå er under bygging, står klare, vil
Norge ha 19 strømforbindelser til utlandet, hvorav 7 er mellomlandskabler.
Med North Sea Link
kopler Norge seg for første gang opp til det britiske strømnettet.
Mens kraftprisen i det nordiske spotmarkedet, takket være det integrerte
nordiske markedet, stort sett er tilnærmet lik, kopler vi oss derved
opp til et kraftsystem der prisen historisk sett har ligget høyere
enn i Norden, ikke minst grunnet en særlig høy britisk CO2-avgift. Denne har Storbritannia brukt
for å drive kullkraft ut av markedet, noe de er i ferd med å lykkes
med.
Den foreslåtte NorthConnect-kabelen
vil, dersom den blir bygget, komme i tillegg til den kabelen som
allerede er under ferdigstillelse. NorthConnect er planlagt med
samme kapasitet som North Sea Link, altså ytterligere 1 400 MW.
Komiteen viser til at Norges
vassdrags- og energidirektorat (NVE) har vurdert hvilke virkninger
NorthConnect, mellom Norge og Storbritannia, kan ha for miljø, naturressurser,
kraftsystem og -marked. Komiteen har
merket seg at NVE viser til at energisystemene i Europa er i rask
og sterk endring, og analyser av kraftmarkedet langt frem i tid
er beheftet med betydelig usikkerhet. Det er blant annet usikkert
hvilken energi- og klimapolitikk som vil bli ført i de europeiske
landene på lang sikt, antallet utenlandsforbindelser som vil bli bygget,
og hvordan kraftmarkedene vil utvikle seg.
Komiteen har merket seg at
NVE mener at NorthConnect vil gi et samfunnsøkonomisk overskudd
på 8,5 mrd. kroner fordelt over 40 år.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, har merket seg at NVEs
analyse viser at kabelen de første årene vil bli brukt mest til
eksport, mens kraften på lengre sikt forventes å gå begge veier.
Komiteen viser
til at NorthConnect vil medføre reduserte handelsinntekter på Statnetts
utenlandskabler. NVE anslår at dette kan gi en økning i nettleien
på rundt 0,4 øre per kWh. Når NVE likevel vurderer at prosjektet
er samfunnsøkonomisk lønnsomt i deres analyser, er det fordi gevinsten
til de som tjener, er høyere enn tapet til de som taper. En økning
i kraftprisen øker verdien av norsk kraftproduksjon. Dette er inntekter som
vil tilfalle norske kraftprodusenter, som i all hovedsak er eid
av staten, norske kommuner og fylkeskommuner. På den annen side
vil noe høyere strømpris kunne være en ulempe for norsk industri
og norske forbrukere. Selv om prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt,
vil det altså ha fordelingsvirkninger internt i Norge.
Komiteen har merket seg at
NVEs sensitivitetsanalyser viser at et høyere kraftoverskudd enn
forventet i Norge og Sverige gir lavere kraftpriser i Norden, noe som
trekker den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av prosjektet opp. Høye
priser på kull og gass bidrar på den annen side til høyere kraftpriser
i Storbritannia, noe som også gir økt lønnsomhet av NorthConnect.
Etter hvert som Storbritannias planer om å avkarbonisere sin kraftproduksjon
blir en realitet, vil denne effekten avta, da prisen i så fall vil
bli definert av prisen på fornybare kilder, ikke minst vindkraft.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti merker seg at med det
forventede kraftoverskuddet i Norge og Sverige vil NorthConnect,
dersom den blir bygget, bidra til en moderat demping av prisfall.
Disse medlemmer viser videre til at det er flere faktorer som påvirker
kraftprisene i Norge, f.eks. vil mer industribygging også kunne
føre til høyere kraftpris, eventuelt en demping av fremtidig prisfall. Disse medlemmer viser
videre til at vi har virkemidler for å håndtere kraftpriser gjennom
redusert el-avgift og CO2-kompensasjon.
Komiteen viser
til NVEs vurdering om at brexit øker usikkerheten i prosjektet.
Mye av usikkerheten dreier seg om hvor tett Storbritannia vil være
knyttet til EUs indre energimarked framover. Komiteen viser imidlertid til
at Norge og Storbritannia har ulik sammensetning av produksjonsressurser
i kraftsystemene. Disse fundamentale forskjellene vil i hovedsak
bestå også på lang sikt. Komiteen har merket seg at
NVE påpeker at det samtidig vil være gevinster ved utveksling av
energi mellom Norge og Storbritannia i fremtiden, selv om det skulle
bli mindre effektive løsninger etter brexit.
Komiteen har merket seg svarbrev
fra Olje- og energidepartementet datert 10. februar 2020 til energi- og
miljøkomiteen, hvor departementet viser til at for å eie eller drive
utenlandsforbindelser, som er omfattet av energiloven § 3-1, kreves
det særskilt konsesjon fra departementet. Brevet er vedlagt innstillingen.
I henhold til energiloven § 4-2 skal det ved vurderingen av om konsesjon
bør gis, legges vekt på prosjektets samfunnsøkonomiske lønnsomhet,
forholdet til eventuelle konkurrerende prosjekter og transparente
og ikke-diskriminerende hensyn for øvrig.
Komiteen viser til at i konsesjonsbehandlingen av
utenlandsforbindelser skal alle samfunnsmessige nyttevirkninger
og kostnader ved prosjektet gjennomgås, både for produsenter og
forbrukere. Kun prosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme kan
tildeles konsesjon. Strømprisene er et moment i en helhetlig vurdering
av de samlede virkningene, men er ikke alene tilstrekkelig for at
det etter energiloven kan gis eller ikke gis konsesjon. Videre viser komiteen til
Stortingets vedtak i Innst. 175 L (2017–2018) – jf. Prop. 5 L (2017–2018)
– hvor det ble slått fast prinsippet om at Statnett, som også er
systemansvarlig, skal eie transmisjonsnettet i Norge, og at det
i fremtiden bør være Statnett som eier og driver samtlige norske
utenlandsforbindelser.
Komiteen viser til at en konsesjonsbehandling skal
følge de ordinære forvaltningsrettslige reglene og saksbehandlingsreglene
som gjelder etter energiloven. Komiteen har merket seg at
Olje- og energidepartementet nå skal foreta en grundig behandling
av konsesjonssøknadene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti
og Miljøpartiet De Grønne, konstaterer at regjeringen har
forholdt seg til avtalen fra 2018. Den 25. mars 2020 kunngjorde
regjeringen at den ikke ville ta beslutning om konsesjon til NorthConnect siden
man ikke har kunnet høste erfaringer med de to kablene som nå er
under bygging. Flertallet ber
videre om at regjeringen legger fram forslag om den endringen i
energiloven som Stortinget ba om i mars 2018, snarest mulig.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I tråd
med de kriteriene Stortinget vedtok i forbindelse med behandling
av Prop. 5 L (2017–2018), jf. Innst. 175 L (2017–2018), ber Stortinget
regjeringen snarest fremme forslag om endring i energiloven som
sikrer Statnetts monopol på å eie og drifte alle fremtidige utenlandskabler.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til avtalen som ble inngått i forbindelse med behandlingen av Prop.
5 L (2017–2018), jf. Innst. 175 L (2017–2018), og Prop. 4 S (2017–2018),
jf. Innst. 178 S (2017–2018).
Videre viser disse medlemmer til
at statsråd Tina Bru i pressemelding 017/20 av 25. mars 2020 kunngjorde
at hun hadde informert NorthConnect om at det ikke er tilstrekkelig
grunnlag for å fatte vedtak i konsesjonssak om mellomlandsforbindelsen
for kraft, og at det først må høstes erfaringer fra virkningene
på kraftsystemet av de to kablene som er under bygging.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at i forbindelse med behandling
av tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke ble det en bred
enighet i Stortinget om en avtale om energipolitikken fremover.
Disse medlemmer viser til at
enigheten er forankret i viktige prinsipper for kraftpolitikk, eierskap
og kraftutveksling. Disse
medlemmer har hele veien lagt til grunn at tre kriterier må
oppfylles før det eventuelt bygges nye kabler: Statnett må ha monopol
på å eie og drifte samtlige utenlandskabler, det skal først høstes erfaringer
fra de kablene som nå er under bygging, og eventuelle nye kabler
må være samfunnsøkonomisk lønnsomme.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende at planene og behandling av konsesjonssøknaden fra NorthConnect
må oppfylle de kriteriene som et flertall i Stortinget har vedtatt. Disse medlemmer viser
til at Stortingets tydelige føringer for den videre behandlingen
av kabelprosjektet NorthConnect er absolutte.
Disse medlemmer vil påpeke
at Stortinget fremdeles ikke har fått en sak til behandling om endringer
av energiloven, slik at konsesjon for å eie eller drive utenlandsforbindelser
skal legges til Statnett, da konsesjonen fremdeles ikke er ferdigbehandlet.
Dertil kommer at den allerede vedtatte kraftige økningen i utvekslingskapasitet,
representert ved NordLink til Tyskland og North Sea Link til Storbritannia,
ikke er ferdig utbygd. Det er derfor fysisk umulig å høste erfaringer
fra disse to i dag, ettersom ingen av dem er satt i drift.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at historisk har Norge
hatt lavere kraftpriser enn våre naboer. Dette er ikke lenger tilfelle
i Norden, der en tett integrasjon av kraftprisene gjennom NordPool
har ført til tilnærmet like priser. I Storbritannia har strømprisen
derimot vært dyrere enn i Norden, da man der har hatt en særlig
høy britisk CO2-pris, bl.a.
innrettet på å drive kullkraft ut av markedet. Derfor mener flertallet at
industrien i Norge har en berettiget bekymring for om økt utveksling
med Storbritannia vil kunne føre til økte strømpriser i Norge. Flertallet minner
om at lave kraftpriser er en av de fremste konkurransefordelene
norsk kraftforedlende industri har. Selv om NorthConnect er beregnet
til å være samfunnsøkonomisk lønnsom, så fremgår det at den kan
gi ulike fordelingsvirkninger mellom ulike aktører i Norge.
Flertallet mener det er avgjørende
at kraftutveksling skal tjene både norske forbrukere og norsk industri,
slik det har gjort i flere tiår. Flertallet viser til at Norge
gjennom å satse på kraftutveksling har fått økt forsyningssikkerhet
og lavere strømpriser enn vi ville hatt uten. Norge importerer nå
omtrent like mye kraft som vi eksporterer. Norge har allerede betydelig
utvekslingskapasitet, og to nye kabler, begge fremforhandlet under
den rødgrønne regjeringen, er snart på plass. Med disse på plass
vil vår kapasitet for kraftutveksling allerede være langt høyere
enn hva som er tilfelle for de fleste sammenlignbare land.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne erkjenner samtidig at forholdene rundt oss kan endre
seg over tid. Landene rundt oss gjennomgår en formidabel fornybarrevolusjon.
Kull erstattes med vind, sol og naturgass i et forrykende tempo.
Vindkraft slår stadig nye rekorder som andel av kraftmiksen både
på kontinentet og i Storbritannia. Storbritannia regner med å ha
kvittet seg helt med kullkraft før 2025 og sender tydelige politiske
signaler om ytterligere avkarbonisering også etter dette.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser
til at ingen av våre naboer rundt Nordsjøen verken har eller kan
få noe i nærheten av våre vannkraftreserver. I en fornybar fremtid
blir derfor vekselvirkningen mellom vind og regulerbar vannkraft
det dominerende. Dette vil etter flertallets mening medføre
at Norge stadig oftere kan importere billig kraft, samtidig som
vannkraften blir mer verdt fordi Norge vil kunne utnytte den viktige fordelen
med at regulerbar vannkraft vil kunne fungere som en balansekraft.
På lengre sikt vil norsk vannkraft først og fremst ha verdi som
balansekraft. Vi er imidlertid ikke der i dag.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, mener at vi må ta med oss erfaringene
fra de to kablene som nå er under bygging til Storbritannia og Tyskland,
før det eventuelt besluttes å bygge ytterligere kabler. Begge disse
kablene er på hele 1400 MW hver. Dette flertallet mener det
er viktig å ha kunnskap om hvilke effekter det vil ha på det norske
strømsystemet når vi får en såpass stor samtidig økning i kapasiteten
for både import og eksport, samt hva som skjer med prisbildet i Norge.
Det er bare i begrenset grad mulig å beregne disse effektene teoretisk,
da det er svært mange variabler her, herunder hastigheten i fornybaromstillingen
i våre naboland og effektene av brexit på britenes grad av integrasjon
i det europeiske kraftsamarbeidet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
at det er et ufravikelig krav om at det er Statnett som skal eie
og drifte alle utenlandskabler. Disse medlemmer viser til
at Statnett som systemoperatør vil tilby et «nøytralt» nett uavhengig
av spesifikke produsent- eller konsumentinteresser. Slik er det også
i det norske transmisjonsnettet. Disse medlemmer mener derfor
at dette prinsippet skal gjelde også for overføring av strøm mellom
land.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til avtalen
fra mars 2018 som ble fremforhandlet mellom Arbeiderpartiet, Høyre,
Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne om at det
ikke skal bygges kabler som ikke eies og driftes av Statnett, at
de må være samfunnsøkonomisk lønnsomme, og at det må høstes erfaringer
før ytterligere utenlandsforbindelser kan vedtas bygget.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at siden flere av disse kriteriene
ikke er oppfylt, bør ikke den foreslåtte NorthConnect-kabelen bli
bygget.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at det er
norske husholdninger, og ikke minst norske bedrifter, som har nytt
godt av at strømprisene i Norge tradisjonelt har vært lave. For
norsk industri har tilgang til billig norsk kraft vært en konkurransefordel
gjennom mange tiår. Disse
medlemmer mener man skal ta vare på den fordelen som Norge
har med god tilgang på billig fornybar energi, og mener at dette
skal komme det norske folk til gode også fremover. Disse medlemmer registrerer
at produsenter av strøm i Norge årlig går med store overskudd. Strømprodusentene
har sterk innflytelse på utviklingen i kraftmarkedet og har en stor
egeninteresse i både salg av norsk strøm til utlandet og dyrere
strøm i Norge. Dette gir selskapene økte inntekter.
Disse medlemmer viser til
NVEs vurdering om at NorthConnect ikke er bedriftsøkonomisk lønnsom basert
på de inntektene som kabelen skal generere. Verdien av prosjektet
kommer fra den forventede prisøkningen på kraftproduksjonen som
de kan selge. NVE har kommet til at byggingen av strømkabelen vil
være samfunnsøkonomisk lønnsom. Men den samfunnsøkonomiske lønnsomheten
ligger i stor grad i gevinsten som produsentene får. Denne vurderes
større enn det tapet forbrukerne får som følge av økte strømpriser
i Norge. En ny utenlandskabel til et land med høyere kraftpriser
vil føre til økte kraftpriser i Norge. NVE forventer at kabelen
alene vil øke strømprisen for norske husholdninger med 1–3 øre/kWh
i gjennomsnitt over mange tiår (kabelens levetid). Disse medlemmer viser til
at prisvirkningene innenfor denne perioden kan variere med betydelig
større utslag på pris enn gjennomsnittsverdier. Disse medlemmer viser videre
til at NorthConnect i tillegg vil kunne føre til en økning i nettleien
med omtrent 0,4 øre/kWh som følge av mindre handelsinntekter på
andre utenlandskabler.
Disse medlemmer viser til
at NorthConnect vil føre til lavere nettoeksport gjennom eksisterende
utenlandsforbindelser. Ved bygging av NorthConnect vil eksisterende
forbindelser tape rundt 11 mrd. kroner i handelsinntekter. Disse medlemmer viser
til at en ny kabel dermed vil påvirke både inntekter og samfunnsøkonomisk
lønnsomhet av de tidligere vedtatte kablene, og igjen prisen til
norske husholdninger. Disse
medlemmer viser også til at det er usikkert hvordan brexit vil
påvirke lønnsomheten av NorthConnect.
Disse medlemmer viser til
at kraftprisene i Storbritannia varierer mye mer enn de norske.
Om NorthConnect bygges, vil norske kraftpriser reflektere de britiske
pristoppene i større grad.
Disse medlemmer henviser også
til NVE om at det er lite sannsynlig at det er behov for NorthConnect for
å sikre norsk forsyningssikkerhet, gitt de kabler som allerede er
vedtatt.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen avslå søknad fra NorthConnect om anleggskonsesjon,
utenlandskonsesjon og unntak fra EØS-regelverk for å bygge strømkabel mellom
Norge og Storbritannia.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet merker seg at det er en større vilje i Stortinget
nå enn før med tanke på å vedta en stans i byggingen av NorthConnect-kabelen,
og at dette innebærer ulike innganger til hvordan dette skal løses.
Disse medlemmer vil understreke
at utgangspunktet for saken er at regjeringen, sammen med et stortingsflertall,
gjennom endringer i energiloven har gjort det mulig å bygge en eksportkabel
for norsk strøm, den såkalte NorthConnect-kabelen. Disse medlemmer viser videre
til at NorthConnect-kabelen står oppført på EUs liste over prioriterte
prosjekter, og at EU har bevilget 10 mill. euro til prosjektet.
Disse medlemmer ser at en
analyse gjort av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som
ble offentliggjort 10. desember 2019, viser at kabelen vil kunne
innebære en økning av strømprisen i Norge med 1–3 øre/kWh i gjennomsnitt
over kabelens levetid. I tillegg kommer også økning i nettleien
dersom kabelen bygges. I sum vil dette påføre norske forbrukere
og industri milliarder i økte kostnader og vil, slik disse medlemmer ser
det, svekke norsk industris konkurransekraft og gjøre industrien
i dårligere stand til å foreta nye, miljøvennlige investeringer. Disse medlemmer er
også bekymret for faren for tap av arbeidsplasser og verdiskaping
i Norge.
Disse medlemmer mener regjeringen
må avslå konsesjonssøknader om bygging av utenlandskabler som vil
bidra til høyere strømpris for folk og industri i Norge.
Disse medlemmer viser til
at før EUs såkalte tredje energimarkedspakke i det hele tatt var
tatt inn i EØS-avtalen, var fjerde energimarkedspakke allerede vedtatt
i EU, og at denne går betydelig lenger. Disse medlemmer ser at EU
selv slår fast at EUs energibyrå nå har fått «nye viktige oppgaver»
både om markedsovervåking og grensekryssende infrastruktur for strøm
og gass.
Disse medlemmer viser til
behandlingen av EUs tredje energimarkedspakke, jf. Innst. 175 L
(2017–2018) og Innst. 178 S (2017–2018), hvor ett av de såkalte «ufravikelige
kravene» i avtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Miljøpartiet De Grønne i den forbindelse var at beslutninger
om nye utenlandskabler skal være «en suveren beslutning fattet av
norske myndigheter». Dette kravet brytes, slik disse medlemmer ser det, i
EUs nye energimarkedspakke. I denne kommer det frem at Statnett
hvert andre år må sende inn en tiårig nettutviklingsplan med tidsramme for
alle prosjekt til Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Planen
må i sin helhet være tilpasset EUs nettverksplaner og planer for
regionale nett. RME skal passe på at planen er i overensstemmelse
med EUs tiårige nettutviklingsplan. Om det er tvil om at den er
fulgt, skal det rapporteres til ACER. RME kan selv be om at Statnetts
plan blir endret. Dersom Statnett ikke gjennomfører en investering
i for eksempel en eksportkabel for norsk strøm som står på Statnetts
tiårsplan innen tre år, kan ACER (gjennom RME) presse igjennom kabelutbyggingen.
Disse medlemmer vil påpeke
at den rød-grønne regjeringen i 2013 stod fast på at NorthConnect-kabelen
ikke skulle bygges, og at den skulle fjernes fra EUs liste over
prosjekt av felles interesse (PCI-liste). Dette ble gjentatt i brev
av 19. september 2013 fra Olje- og energidepartementet som respons
på EUs motvilje mot å fjerne kabelen fra PCI-listen:
«Jeg bekrefter den
norske regjeringens holdning til at prosjekt mellom Peterhead i
Storbritannia og Sima eller Samnanger i Norge bør fjernes fra PCI-listen.»
Disse medlemmer viser til
at denne motstanden forsvant etter regjeringsskiftet, og at energiloven ble
endret for å bane vei for kabelen. Disse medlemmer vil spesielt
peke på at det var under Fremskrittspartiets statsråd, olje- og
energiminister Tord Lien, at grunnlaget for å bygge NorthConnect
ble lagt, gjennom lovendringen som åpnet for at andre aktører enn
Statnett kan bygge og drifte utenlandskabler. Regjeringen Solbergs
holdning til EUs PCI-liste er uforandret etter behandlingen av EUs
tredje energimarkedspakke i Stortinget. Ved siste revisjon av listen
tidligere i år, ser disse medlemmer at
budskapet fra Olje- og energidepartementet er at man «ikke har noen
innvendinger eller kommentarer» til forslaget til liste, der NorthConnect-kabelen
fortsatt lå inne.
Disse medlemmer mener dette
står i skarp kontrast til det politiske engasjementet på Island,
som også har hatt et kabelprosjekt inne på EUs liste over prioriterte
prosjekt. IceLink er planlagt mellom Island og Skottland, og prosjektet
har skapt stor debatt på Island. Samtidig med at Island signerte
en felleserklæring med EU om tredje energimarkedspakke, ble det
sendt ut en pressemelding fra utenriksdepartementet og næringsdepartementet
på Island, der følgende fremgår:
«På regjeringspartienes
parlamentsgruppers fellesmøte den 20. mars 2019 ble det besluttet
å ta tilbake søknaden om sjøkabelprosjektet Ice-Link inn på den fjerde
PCI-listen.»
Resultatet da EU
presenterte sin oppdaterte PCI-liste i oktober 2019, var at IceLink
var fjernet fra listen, mens NorthConnect fortsatt står på den.
Disse medlemmer vil understreke
at Norge i fremtiden vil kunne bli presset til å bygge kabelen,
så lenge NorthConnect ikke fjernes fra listen. Det vil, etter disse medlemmers mening,
være spesielt viktig at kabelen er fjernet fra EUs PCI-liste før
Norge eventuelt slutter seg til den nye energimarkedspakken til
EU. Disse medlemmer mener
regjeringen må ta initiativ overfor EU for å sørge for at NorthConnect
fjernes fra EUs liste over prosjekt av felles interesse (PCI-listen).
Disse medlemmer mener for
øvrig det er svært viktig med en bred og grundig debatt om EUs nye
energimarkedspakke. Dette innebærer etter disse medlemmers syn å få
en konstitusjonell vurdering av eventuell tilslutning til EUs fjerde
energimarkedspakke på et tidlig tidspunkt. Disse medlemmer er av den klare
oppfatning at regjeringen bør legge frem en slik vurdering.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å vedta et faktisk og konkret avslag på konsesjonssøknaden som
ligger til behandling, for å oppnå intensjonen med forslagene som
samlet behandles i denne saken om at NorthConnect-kabelen ikke bygges.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen avslå konsesjonssøknader om bygging av utenlandskabler
som vil bidra til høyere strømpris for folk og industri i Norge.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ta initiativ overfor EU for å sørge for at NorthConnect
fjernes fra EUs liste over prosjekt av felles interesse (PCI-listen).»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en konstitusjonell vurdering av eventuell
tilslutning til EUs fjerde energimarkedspakke.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at kraftutveksling vil være nødvendig for at Europa kan få en overgang
fra fossil energi som kull og gass til fornybar energi, og dermed
for at klimagassutslippene kan gå ned. En balansert kraftutveksling
med nabolandene våre er fornuftig for å sikre stabil tilgang på
kraft i Norge, og kan medvirke til å fase ut klimafiendtlig kraftproduksjon
i nabolandene våre. Norske kraftprodusenters fremste oppgave skal
være å sikre trygg og tilstrekkelig kraft over hele landet. Tilgang
på kraft til stabile og forutsigbare priser er viktig for industriell
utvikling.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
at hensynet til kraftutveksling, og til å balansere fornybar energi,
også må avveies mot hensynet til å holde på konkurransefordelen
som tilgjengelig grønn og billig kraft utgjør for blant annet den norske
prosessindustrien. Denne industrien er langt fremme i å produsere
råvarer og produkter som er nødvendig for det grønne skiftet, med
lave klimagassutslipp og høye miljø-, og arbeidskrav.
Disse medlemmer mener at nye
kabelprosjekter må veies opp mot norsk industriutvikling, arbeidsplasser
og muligheten for utfasing av fossil energi i Norge. Disse medlemmer viser
til Statnetts nettutviklingsplan fra 2019, hvor de konkluderer med
at det i dag er usikkert om det er grunnlag for nye mellomlandsforbindelser
nå.
Disse medlemmer mener derfor
det er avgjørende å først høste erfaringer fra byggingen og driften
av de to kablene som bygges nå, før det vurderes å bygge ut nye
kraftutvekslingsforbindelser til utlandet.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å stanse den planlagte utbyggingen av NorthConnect.»
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til at verden står midt i
en klimakrise. I Europa er energiproduksjon den viktigste kilden
til klimagassutslipp. Europa kommer ikke til å nå sine klimamål
uten å omstille energisystemet fra fossilt til fornybart.
Dette medlem viser til at
NorthConnect-kabelen vil kutte utslipp. Britiske myndigheter har
beregnet at NorthConnect vil bidra til at det kan fases ut fossil kraft
tilsvarende 2 millioner tonn CO2 i
året, omtrent tilsvarende utslippet fra en million personbiler.
Svært få enkelttiltak som norske politikere har innflytelse over, har
potensial til å kutte utslipp like mye. I tillegg viser NVEs analyser
at prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dette medlem finner det underlig
at forslagsstillerne i praksis prioriterer ned helt nødvendige og
dertil samfunnsøkonomisk lønnsomme klimakutt ved å foreslå å si
nei til bygging av NorthConnect.
Dette medlem viser til at
NorthConnect-kabelen etter planen skal settes i drift i midten av
2024. NVE mener det gir tilstrekkelig tid til å høste erfaringer
med de nye utenlandskablene (NSL og Nordlink). NVE mener derfor
det er forsvarlig å tilknytte kabelen i løpet av 2024.
Dette medlem registrererer
imidlertid at Olje- og energidepartementet har kommet til motsatt
konklusjon.
Dette medlem mener forslagene
om å stanse NorthConnect ikke bør vedtas.