Jeg viser til brev fra energi- og miljøkomiteen 11. d.m. med oversendelse av representantforslag 57 S (2019-2020) fra representanten Moxnes til utredning mv.

Forslag 1:

"Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å etablere et statlig investeringsfond for flytende havvind med følgende premisser:

• a) at støtten sikrer tilstrekkelig rask utvikling og utbygging av teknologi for flytende havvind til at det etableres et hjemmemarked som legger til rette for utvikling av en ny eksportindustri

• b) at partene i arbeidslivet inkluderes slik at man sikrer ryddige arbeidsforhold og at dette bygger på kunnskapen til arbeidere i leverandør- og oljeindustrien

• c) at det kommer på plass et helhetlig støtte- og skatteregime som sikrer at gunstige støtteordninger i oppstartfasen betales tilbake til fellesskapet

• d) at det utarbeides helhetlige nasjonale planer og grundige konsesjonsprosesser som sikrer at det ikke bygges ut flytende havvind i områder der det vil ha betydelige negative miljøkonsekvenser

• e) at energiproduksjonen fra flytende havvind bidrar til et norsk lavutslippssamfunn og utvikling av ny, miljøvennlig fastlandsindustri"

Regjeringen er positiv til utvikling av vindkraft til havs og er derfor også godt i gang med å legge til rette for denne næringen. Vi ser en rask teknologiutvikling og lavere kostnader for teknologien. Olje- og energidepartementet har derfor foreslått en åpning av to områder for vindkraftproduksjon til havs, og bedt om innspill til et tredje område. Høringen ble avsluttet 1. november i fjor og vi går nå gjennom høringsuttalelsene.

Departementet arbeider også med å gjøre ferdig en forskrift som regulerer konsesjonsprosessen. Et helt sentralt hensyn vil nettopp være å unngå negative miljøkonsekvenser.

Vindkraft til havs, både bunnfast og flytende, byr etter mitt syn på store muligheter for norske bedrifter og norsk teknologi. Norge kan bygge på unik erfaring fra olje- og gassnæringen, skipsfart, verftsindustri og fornybar energi. Markedet er her globalt. På kort sikt ligger mulighetene for utbygging først og fremst i andre land, der fossil kraftproduksjon er i ferd med å bli erstattet med fornybar energi, og der de fornybare alternativene på land er dyrere enn her hjemme.

I Norge har vi allerede en fornybar og nær utslippsfri kraftforsyning. Ifølge NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse 2019-2040 og våre nabolands energi- og klimaplaner, kan det komme nesten 100 TWh netto ny kraftproduksjon i Norden frem mot 2040. Framskrivningene for Norge bygger på eksisterende utbyggingsplaner og vurderinger av kostnads- og teknologiutvikling. I framskrivningene utgjør vindkraft den største andelen av ny kraftproduksjon både i Norge og Norden, mens solenergi er den teknologien som har størst prosentvis vekst. Vannkraft opprettholder posisjonen som største produksjonskilden. I følge NVEs analyse demper det økende kraftoverskuddet kraftprisøkningen som følger av økte brensels- og CO₂-priser i det europeiske kraftmarkedet. Dette påvirker også lønnsomheten til havvind

Regjeringen har flere virkemidler som støtter opp om bedrifter som ønsker å satse innen vindkraft til havs. Det statlige investeringsselskapet Nysnø Klimainvesteringer AS skal bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til dette. Investeringene skal i hovedsak rettes mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering. Investeringsfokus skal være bedrifter i tidlige faser, men selskapet har mulighet til å gjennomføre oppfølgingsinvesteringer i senere faser.

I tillegg har det næringsrettede virkemiddelapparatet en rekke ordninger som skal stimulere til forsknings- og utviklingsaktivitet. Virkemidlene omfatter muligheter for lån og tilskudd, rådgivning, testing og pilotering. Dette inkluderer ordninger som er særlig spisset mot kommersialisering av ny miljøvennlig teknologi, som Innovasjon Norges miljøteknologiordning. Prosjekter innen flytende vindkraft kan få støtte fra disse ordningene, gitt at de når opp i konkurransen med prosjekter fra andre næringer. Videre kan Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og Eksportkreditt Norge AS gi garantier og lån på markedsmessige vilkår i tilknytning til eksport av norske kapitalvarer og tjenester. GIEK og Eksportkreditt Norge kan også gi garanti og lån på markedsmessige vilkår til kjøpere i Norge av leveranser tilknyttet vindkraft til havs.

Enova har gitt tilsagn om en støtte på 2,3 mrd. kroner til det flytende vindkraftverket Hywind Tampen. Dette prosjektet har levert plan for utbygging og drift, som nå er til behandling i mitt departement.

Olje- og energidepartementet støtter også Norwegian Energy Parters (Norwep), som er en døråpner internasjonalt for norske bedrifter. Det er store muligheter i vårt nærområde i Europa. Norske bedrifter er også involvert i prosjekter i USA og i Asia.

Regjeringen ønsker å legge til rette for lønnsom utbygging av fornybar energi. Økt produksjon av fornybar energi kan bidra til at det blir lettere å omstille Norge til et lavutslippssamfunn, og stabil tilgang på kraft til konkurransedyktige priser er gunstig for norsk økonomi og norske bedrifter. Det er derimot viktig med støtte til teknologiutvikling og demonstrasjonsprosjekter slik regjeringens politikk legger opp til.

For øvrig forbereder jeg et svar på Stortingets anmodning i vedtak 825 (2017-2018) om å utrede "internasjonale erfaringer med og relevante modeller for støttemekanismer i tidligfase som er tilstrekkelige for å stimulere til rask utvikling av havvindprosjekter i kommersiell skala".

Forslag 2:

"Stortinget ber regjeringen snarest legge fram en egen stortingsmelding om havvind som blant annet tar for seg industri- og næringsutvikling og hensynet til miljø og fiskeri".

Olje- og energidepartementet har hatt på høring et forslag om åpning av områder for fornybar energiproduksjon til havs etter havenergilova og et forslag til forskrift som regulerer konsesjonsprosessen. Høringen ble avsluttet 1. november i fjor, og vi går nå gjennom høringssvarene med sikte på å åpne områder og fastsette en forskrift. I dette arbeidet er hensynet til miljø og fiskeri sentralt. Flere av de temaene som foreslås i en egen stortingsmelding er allerede dekket i høringen og det pågående arbeidet.

Jeg mener det ikke er hensiktsmessig med en stortingsmelding for å sluttføre arbeidet med å åpne områder og fastsette nærmere regler for vindkraft til havs. Det er også kort tid siden regjeringen la fram en strategi for flytende vindkraft i Prop. 1 S (2017-2018).

Vi ser nå en rask teknologiutvikling der også norske aktører er i front. Med det nye regulatoriske rammeverket og tilgjengelig areal i norske havområder, mener jeg viktige brikker faller på plass. Jeg deler representantens forventninger til norske bedrifters muligheter i dette markedet, og mener vi nå åpner et mulighetsrom også på norsk sokkel.