Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å etablere et statlig investeringsfond for flytende havvind med følgende premisser:

   • a) at støtten sikrer tilstrekkelig rask utvikling og utbygging av teknologi for flytende havvind til at det etableres et hjemmemarked som legger til rette for utvikling av en ny eksportindustri

   • b) at partene i arbeidslivet inkluderes slik at man sikrer ryddige arbeidsforhold og at dette bygger på kunnskapen til arbeidere i leverandør- og oljeindustrien

   • c) at det kommer på plass et helhetlig støtte- og skatteregime som sikrer at gunstige støtteordninger i oppstartsfasen betales tilbake til fellesskapet

   • d) at det utarbeides helhetlige nasjonale planer og grundige konsesjonsprosesser som sikrer at det ikke bygges ut flytende havvind i områder der det vil ha betydelige negative miljøkonsekvenser

   • e) at energiproduksjonen fra flytende havvind bidrar til et norsk lavutslippssamfunn og utvikling av ny, miljøvennlig fastlandsindustri

2. Stortinget ber regjeringen snarest legge fram en egen stortingsmelding om havvind som blant annet tar for seg industri- og næringsutvikling og hensynet til miljø og fiskeri.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund, Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og Terje Halleland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, viser til representantforslaget. Komiteen mener havvind har potensial til å bli et nytt fornybart industrieventyr for Norge. Komiteen er opptatt av gode rammevilkår og en forutsigbar politikk for at Norge skal lykkes med havvind. Komiteen mener at havvind kan bety nye forretningsmuligheter for norsk industri og næringsliv, samtidig som vi, på grunn av vår kompetanse fra petroleumsnæring, skipsfart, verftsindustri og fornybar energi, har store muligheter til å bli ledende.

Komiteen viser til at det skjer en rask teknologiutvikling innen havvind, og at kostnadene er på vei nedover. I den forbindelse merker komiteen seg at regjeringen har foreslått en åpning av to områder for vindkraftproduksjon til havs, og at det er bedt om innspill til et tredje område. Videre viser komiteen til at regjeringen arbeider med å gjøre ferdig forskrift som regulerer konsesjonsprosessen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, merker seg at det finnes flere og gode virkemidler som støtter opp om selskaper som ønsker å satse på havvind. Flertallet viser til at man gjennom virkemiddelapparatet kan få direkte investeringer i prosjektet eller annen finansiell støtte, i tillegg til at man legger til rette for forsknings- og utviklingsaktivitet. I den forbindelse påpeker flertallet at Enova har gitt tilsagn om støtte på 2,3 mrd. kroner til det flytende vindkraftverket Hywind Tampen.

Komiteen viser til viktigheten av å legge til rette for lønnsom utbygging av fornybar energi. Komiteen merker seg teknologiutviklingen og at norske aktører er i front. Komiteen viser videre til statsrådens svarbrev av 28. februar 2020. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mener at representantforslaget ikke bør vedtas.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at forslagsstiller foreslår å bruke Statens pensjonsfond utland til å etablere et statlig investeringsfond for utvikling av havvindindustri. Flertallet er uenige i forslaget om å bruke oljefondet på denne måten. Flertallet viser til at fondets mandat bygger på utenlandsinvesteringer, og at det ikke skal brukes til å investere nasjonalt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener videre at det er mer hensiktsmessig og effektivt å bevilge mer midler til eksisterende investeringsfond, som Nysnø, enn å etablere nye fond. Disse medlemmer mener med utgangspunkt i dette at representantforslaget fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om investeringer i en norsk industriell satsing på flytende havvind ikke skal vedtas.

Komiteen viser til at markedet for flytende havvind er under etablering flere steder i verden. Norges sterke posisjon innen olje og gass og maritim og marin industri er et godt utgangspunkt for at Norge også på dette feltet kan ta en lederrolle både nasjonalt og globalt. Komiteen er enig med forslagsstiller i at en satsing på havvindindustri krever en aktiv næringspolitikk som både tilrettelegger for utbygging av felt på norsk sokkel, og som bidrar til å utvikle en norskbasert leverandørindustri som kan utvikle teknologi og løsninger i et hjemmemarked.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at norsk flytende havvind kan bli et svært viktig bidrag for å dekke energibehovet og for å nå krevende klimamål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til Representantforslag 132 S (2018–2019) om norsk satsing på havvindindustri, som ble fremmet av medlemmer fra Arbeiderpartiet 10. april 2019. Disse medlemmer ser positivt på at flere nå tar til orde for å satse på havvind på norsk sokkel.

Komiteen vil understreke viktigheten av sameksistens og en helhetlig forvaltning som ser samtlige næringer og miljøhensyn i sammenheng på norsk sokkel. Komiteen mener at samarbeid på tvers av næringer er viktig fordi det bidrar til å skape nye ideer, større verdier og flere arbeidsplasser. Koblinger mellom marine og maritime næringer, eksempelvis kompetanseoverføring fra petroleum til oppdrettsteknologi, er essensielt i denne sammenheng.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener derfor at det bør legges til rette for bedre sameksistens, mer kompetansedeling og innovasjon samt tettere samarbeid mellom havnæringene langs den norske kysten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er enige i at samarbeid mellom selskaper og næringer på sokkelen er viktig. Disse medlemmer merker seg at et slikt samarbeid og kompetanseoverføring allerede finnes i stor grad, blant annet eksemplifisert gjennom koblingen mellom maritime og marine næringer. Disse medlemmer er på vakt mot diffuse formuleringer. I denne sammenhengen er det viktig at havvindnæringen og marine næringer samarbeider om arealbruk. Regjeringens forslag om å åpne områder for havvind har vært gjenstand for en normal høringsprosess der alle innspill blir lyttet til.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Norge i dag mangler en overordnet strategi for en norsk industrisatsing på havvind. Flertallet merker seg at forslagsstiller ber om at regjeringen snarest legger fram en egen stortingsmelding om havvind, som blant annet tar for seg industri- og næringsutvikling og hensynet til miljø og fiskeri. Flertallet mener at det i tillegg trengs en stor nasjonal strategi som ser industriell satsing på havvind i et langsiktig perspektiv, med konkrete og trinnvise tiltak for utvikling med fokus på sameksistens med andre næringer og med fokus på lokale ringvirkninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til Arbeiderpartiets, Senterpartiets, Sosialistisk Venstrepartis og Miljøpartiet De Grønnes merknad om en strategi for havvind. Disse medlemmer påpeker at det i forbindelse med Prop. 1 S (2017–2018) ble lagt frem en strategi for flytende havvind. Utgangspunktet for denne strategien er at Norge har en velutviklet forvaltning av både fornybare ressurser og olje- og gassressurser. Innenfor begge felt er teknologinøytrale rammevilkår og samfunnsøkonomiske vurderinger viktige, og regjeringen har holdt fast ved disse grunnprinsippene i energi- og petroleumspolitikken. Strategien viser hvordan man kan bygge videre på denne forvaltningen, og tar for seg en rekke relevante områder. I strategien går man gjennom arealbruk, kostnader, innovasjonskjeden, støtteordninger (Energi 21, ENERGIX-programmet, Enova, Innovasjon Norge, Eksportkreditt og GIEK og Norwegian Energy Partners), regelverk, energiløsninger for petroleumsvirksomheten og åpning av områder etter havenergiloven, inklusive unntak for forsyning til petroleumsvirksomhet. Disse medlemmer viser videre til de grep som allerede er gjennomført for å styrke norske virksomheters konkurransekraft når det gjelder havvind. Olje- og energidepartementet (OED) har inngått en avtale om energisamarbeid mellom landene rundt Nordsjøen, hvor vindkraft til havs er samarbeidets hovedfokus. I tillegg finansieres forsknings- og teknologiprogrammer gjennom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, vil understreke viktigheten av at det stilles krav om norsk andel og innhold i utvikling av en havvindindustri på norsk sokkel. Flertallet viser til at slike krav ikke i tilstrekkelig grad ble stilt til Equinors flytende havvindprosjekt, Hywind Tampen. Flertallet mener derfor at det skal stilles tydeligere og høyere krav på disse områdene for fremtidige havvindprosjekter i Norge.

Flertallet viser til at det finnes mange aktører innen norsk leverandørindustri som har den rette kompetansen til å kunne bidra til utviklingen av havvind som storindustri i Norge. Flertallet mener derfor det er viktig at det sikres et mangfold av aktører som får ta del i denne industriutviklingen. Flertallet understreker at det i den forbindelse må stilles strenge krav til norske lønns- og arbeidsvilkår for alle som vil ta del i denne industriutviklingen på norsk sokkel.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen få fortgang i etableringen av testområder for vindproduksjon til havs, slik at Norge kan bli en stor produsent av flytende havvind med konkurransedyktige aktører i hele verdikjeden.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et nordsjøsamarbeid for utvikling av en langsiktig forvaltningsplan for havvind, med tanke på eksport.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at norsk sokkel har en kapasitet på 3 GW innen 2030.»

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om at Norge skal ha en 10 pst. markedsandel av den globale omsetningen i havvindmarkedet, og en omsetning på 50 mrd. kroner innen 2030, og tilrettelegge for dette.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for utslippsreduksjoner i olje- og gassindustrien ved at elektrisitetsproduksjon med gassturbiner offshore kan erstattes av havvind.»

«Stortinget ber regjeringen gi Statnett ansvar for å utvikle og drifte et fremtidig offshorestrømnett i Nordsjøen.»

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for et norsk marked for ny maritim energiteknologi, herunder offshorevindkraft, med testsentre og energiparker til havs.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en nasjonal strategi for havvind som ser industriell satsing på havvind i et langsiktig perspektiv med konkrete og trinnvise tiltak for utvikling.»

Flertallet, er positive til initiativet som kommer fra Rødt på dette området. Flertallet viser til at det i flere sammenhenger er pekt på at Norges rolle som ledende innenfor havvind avhenger av at det handles raskt. Flertallet viser til at nødvendig teknologi er tilgjengelig hos aktører i Norge i dag, men det mangler, slik flertallet ser det, en helhetlig norsk strategi for havvind.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er derfor positive til forslaget som innebærer en stortingsmelding om havvind. Denne bør i tilfelle munne ut i en mer konkretisert og tydelig strategi med et klart angitt mål for produksjon av havvind i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er ikke uten videre enige i at et nytt statlig investeringsfond er riktig virkemiddel for etablering av prosjekter innen flytende havvind, når man for eksempel allerede har det statlige investeringsselskapet Nysnø Klimainvesteringer AS. Disse medlemmer ser likevel at investering og utvikling innen havvind er kostnadskrevende, og at satsing må innebære økonomisk lønnsomhet for den som skal investere.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil i den forbindelse vise til Senterpartiets forslag om et grønt investeringsselskap for utvikling av næringsvirksomheter som baserer seg på fornybare løsninger, som et redskap for den type prosjekter.

Videre deler komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti forslagsstillerens fokus på sameksistens mellom økt satsing på havvind og eksisterende havnæringer, samt miljøhensyn ved etablering og drift av havvind.

På denne bakgrunn vil komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig legge fram en ny og utvidet strategi for havvind hvor både industri- og næringsutvikling og hensynet til miljø, fiskeri og andre relevante næringer er vurdert, samt angi et konkret mål for norsk produksjon av havvind innenfor en nærmere angitt tidsramme.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har lenge etterlyst en mer konkret satsing på flytende havvind fra regjeringen og er enige i intensjonen til forslagsstiller om at det er behov for en stor satsing på dette.

Disse medlemmer vil vise til følgende forslag som Stortinget har vedtatt, men hvor regjeringen ikke har handlet:

Vedtak nr. 824, 4. juni 2018 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide detaljert forskrift for åpning og tildeling av konsesjoner for havvind på norsk sokkel»

Vedtak nr. 825, 4. juni 2018 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede internasjonale erfaringer med og relevante modeller for støttemekanismer i tidligfase som er tilstrekkelige for å stimulere til rask utvikling av havvindprosjekter i kommersiell skala.»

Den manglende oppfølgingen vil bli kommentert i innstillingen til Meld. St. 12 (2019–2020).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er uenige med komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne i at anmodningsvedtakene nr. 824 og nr. 825 av 4. juni 2018 ikke er fulgt opp. Disse medlemmer merker seg at energi- og miljøkomiteen ikke hadde merknader til oppfølgingen av disse anmodningsvedtakene i Innst. 9 S (2019–2020). Disse medlemmer viser til at Olje- og energidepartementet har hatt høring om forslag til forskrift om fornybar energiproduksjon, og at departementet vil orientere Stortinget på egnet måte når områder er åpnet og forskriften fastsatt. Videre viser disse medlemmer til at Olje- og energidepartementet utreder de spørsmål anmodningsvedtak 825 av 4. juni 2018 reiser, og at man vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil vise til at norsk leverandørindustri har et unisont krav om å legge ambisjonene og pengene på bordet, slik at det kan bygges nye flytende havvindparker på norske hav. Ifølge en Sintef-rapport kan vi utvikle over 50 000 nye arbeidsplasser dersom vi raskt gir flytende havvind gode nok betingelser. En Menon-rapport har gått enda lenger i sine anslag for antall mulige arbeidsplasser.

Formålet med en flytende havvindsatsing er å utvikle teknologi som kan brukes til å produsere fornybar energi i Norge, å gi oppdrag til leverandørindustrien og å gjøre det mulig å produsere fornybar energi globalt for å fortrenge fossil energi. Da er det en forutsetning å få i gang prosjektene før leverandørindustrien mangler prosjekter fra petroleum, og stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for å gjøre det mulig for disse å konkurrere.

Flytende havvind har i dag en høyere kostnad en annen fornybar energi, men havvindmarkedet har hatt en enorm vekst på 30 pst. hvert år fra 2010 til 2019. Det har først og fremst vært drevet av bunnfast havvind, hvor kostnadene også har gått dramatisk ned, i stor grad på grunn av satsinger fra land rundt Nordsjøen utenom Norge. En slik effektivisering og læringskurve kan også forventes i den flytende delen av havvindsatsingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at flytende havvind er en industriell mulighet, og til at vi har flere store aktører som allerede er involvert – slik som Equinor med Hywind Tampen og Aibel som har bygget omformerplattformer og andre havvindprosjekter. Det er likevel ikke nok til å bygge en nasjonal satsing og gir ikke tilstrekkelig store markedsandeler. Noen av drivkreftene for en slik mulighet er at verden skal styres etter målene i Parisavtalen og dermed sørge for at fornybar energi blir rimeligere og mer konkurransedyktig, og at det er mindre konflikter om bruk av arealer langt til havs enn på land både i Norge og ellers i Europa. Skal dette kunne realiseres, er det nødvendig å sette seg nasjonale mål for hva som skal oppnås. Dette har vært avgjørende for et grønt skifte i andre land. Flertallet vil derfor foreslå at det settes et slikt mål.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette et nasjonalt mål for utbygging av flytende havvind.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ser positivt på at regjeringen arbeider med et konsesjonssystem, og vil avvente dette arbeidet selv om det har tatt tid.

Disse medlemmer mener det er åpenbart at det ikke er tilstrekkelig med dagens virkemiddelapparat for å realisere kommersiell utbygging av flytende havvind. Det har de fleste aktuelle aktører og flere eksterne utredningsmiljøer fremhevet. Det er derfor nødvendig å innføre en modell for å sikre økonomi i utbygging av storskala flytende havvind, og begynne å beregne dette inn i budsjetter og prioriteringer. Flere har foreslått at det må på plass et auksjonsbasert system for subsidier for å sikre tilstrekkelig konkurranse mellom selskaper samtidig som det er kontroll på omfanget av subsidier. Et annet virkemiddel som må utredes, er å la flytende havvind være omfattet av petroleumsskattereglene med tilsvarende avskrivninger. Disse medlemmer vil peke på at regjeringen allerede skal utrede et støttesystem etter vedtak i Stortinget, men det ser ikke ut som dette er blitt prioritert. Disse medlemmer legger likevel til grunn at det arbeides med dette, og at regjeringen kommer tilbake med forslag.

På denne bakgrunn fremmer komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig med forslag til en finansieringsmodell som sikrer utbygging og realisering av prosjekter innenfor flytende havvind.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjering utrede hvorvidt flytende havvind skal være omfattet av et tilsvarende skatteregelverk som petroleumsnæringen gjennom petroleumsskattelovgivningen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til de ulike forslagene lagt frem av medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer merker seg at det allerede finnes testområder for vindproduksjon til havs. Disse medlemmer er positive til at det testes mer på sokkelen. Samtidig understreker disse medlemmer at det må skje i god dialog med de marine næringene. Videre påpeker disse medlemmer at OED har signert en avtale om energisamarbeid mellom landene rundt Nordsjøen, der vindkraft til havs er samarbeidets hovedfokus.

Disse medlemmer har store ambisjoner for utviklingen av havvind på norsk sokkel. Samtidig stiller disse medlemmer seg tvilende til om konkrete mål om fremtidig markedsandel eller et mål på kronen om hvor mye det skal omsettes for innen 2030, er veien å gå. Disse medlemmer viser videre til forslaget om en fastsatt målsetting på 3 GW kapasitet på norsk sokkel innen 2030. Til sammenligning vil Hywind Tampen bidra med 0,09 GW. Disse medlemmer påpeker at det ikke krever noe å formulere imponerende kvantitative målsettinger, og merker seg at ingen av tiltaksforslagene som er lagt frem av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil sikre måloppnåelse for de målene som diskuteres. Disse medlemmer mener det viktigste er å legge til rette for lønnsom produksjon som blant annet kommer norsk leverandørindustri til gode, og som gjør norsk sokkel til et attraktivt område for havvind.

Videre vil disse medlemmer påpeke at regjeringen er tydelig på at det ikke skal være nødvendig å åpne områder etter havenergiloven for å kunne håndtere søknader om vindkraftproduksjon til havs for å forsyne petroleumsinstallasjoner. Mindre anlegg som er forsyningsanlegg til petroleumsinstallasjoner, gis unntak for åpning av areal etter havenergiloven.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at havvind spås å bli blant de viktigste fornybare energikildene i fremtiden. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett for 2020 legger opp til en utbygging av 100 TWh havvind på norsk sokkel innen 2030. Det er på nivå med Storbritannias ambisjoner, men langt mer ambisiøst enn regjeringens planer.

Dette medlem viser til at store deler av utbyggingen i Storbritannia vil være bunnfast havvind, som i motsetning til flytende havvind i flere tilfeller kan være lønnsomt å bygge ut i stor skala nå.

Dette medlem viser til at verden må halvere klimagassutslippene innen 2030 for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Det vil kreve enorme mengder ny fornybar energi å nå det målet. Det er 10 år til 2030, og dette medlem mener derfor at regjeringen må legge bedre til rette for en storstilt utbygging av bunnfast havvind i tillegg til flytende.