2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit,
fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet,
Solveig Horne, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk
Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Terje Breivik,
og uavhengig representant Ulf Leirstein, viser til vårt felles
ansvar for å ta vare på Norges opprinnelige språk. Et språk er truet
når det ikke lenger blir overført mellom generasjoner. Komiteen vil
understreke språkenes betydning som bindeledd mellom fortid og nåtid,
både for enkeltmennesket og for samfunnet.
Komiteen viser til den europeiske
pakt om regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten) fra 1992
som Norge ratifiserte i 1993, og som trådte i kraft i 1998. I henhold
til denne er samisk (nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk), kvensk,
romanes og romani anerkjent som regions- og minoritetsspråk i Norge,
og dermed sikret vern gjennom pakten. Av de tre samiske hovedspråkene
er de to med færrest brukere – lulesamisk og sørsamisk – mest utsatt.
Initiativ og iverksettelse av tiltak fra myndigheter og samfunnet
for øvrig er viktig og nødvendig for å bevare og videreutvikle de
samiske språkene.
Målet med Riksrevisjonens
undersøkelse har vært å vurdere om samiske elever får et godt og
likeverdig opplæringstilbud i og på samisk, og hvordan statlige
virkemidler er innrettet for å sikre et slikt tilbud. Undersøkelsen
omfatter perioden 2015–2018.
I anledning rapporten
har komiteen besøkt Sametinget, Kautokeino kommune og Samisk høgskole
og fått verdifulle innspill som i stor grad bekrefter og understreker
Riksrevisjonens funn.
Komiteen viser til at en same
i opplæringsloven er definert som en person som kan skrives inn
i samemanntallet, og dens barn. Slik innskriving gir rett til opplæring
i nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk over hele landet. Komiteen har
merket seg at elever som ber om opplæring i og på samisk, synes
å få retten oppfylt. Utfordringen ligger i at tilbudet ikke er godt
nok kjent utenfor samiske kjerneområder og at mange derfor ikke
registrerer seg eller sine barn som aktuelle brukere av tilbudet.
Dette er en særlig
utfordring i små kommuner uten erfaring med samisktalende elever. Komiteen vil
understreke viktigheten av at de som har rett til å få opplæring
i et samisk språk blir kjent med sine rettigheter og mener at kommunene
må gis ansvar for at rettighetene blir kjent for den enkelte. Allerede
ved oppstart i barnehage, er det viktig at slik informasjon blir
gitt.
Komiteen har merket seg Riksrevisjonens
påpeking av svakheter i tilbudet om opplæring i og på samisk, både
når det gjelder innholdet i tilbudet, samiske læremidler, lærernes
kompetanse og tilbudet om fjernundervisning.
Komiteen vil understreke at
tilgang til samiske læremidler er en nødvendig forutsetning for
et godt og likeverdig opplæringstilbud. Selv om midlene til læremidlene
går over Sametingets budsjett og Sametingets oppvekst- og opplæringsavdeling
har ansvaret, er dette et område hvor departementet og Sametinget
i fellesskap må finne en løsning på læremiddelsituasjonen. En mulighet
som har vært påpekt, er å i større grad oversette læremidler fra
norsk, med nødvendige tilpasninger.
Komiteen viser til at det
i samarbeid med Samisk høgskole også er etablert en digital portal,
nettportalen Ovttas, med læremidler, men opplever at den i liten grad
har fått den posisjon den var tiltenkt i undervisningen i de samiske
miljøene.
Komiteen har også registrert
svakheter i organisering og gjennomføring av fjernundervisningen.
Usikker registrering av antall brukere, liten interesse fra mange
skolers side, ulike tekniske løsninger og tilrettelegging, er noen
av utfordringene. Dette medfører store ulikheter i opplæringstilbudet
og bryter med målet om at elevene skal ha et godt og likeverdig
opplæringstilbud uansett hvor i landet de bor.
Komiteen har imidlertid merket
seg at tilbudet om fjernundervisning i mange tilfeller har vist
seg å være et bedre tilbud enn en lærer med mangelfull kompetanse,
og har særlig merket seg innsatsen fra Fylkesmannen i Nordland for
å nå målet om at fjernundervisningslærerne tilfredsstiller de veiledende
kompetansekravene som er stilt i rammeverket, innen 2020. Komiteen vil
understreke betydningen av at man finner en løsning på kostnadsfordelingen
mellom aktørene for de kommunene som velger en slik løsning.
Komiteen viser videre til
den store mangelen på kvalifiserte lærere i samiske språk og støtter
Riksrevisjonens anbefaling om iverksettelse av tiltak for å få flere lærerstudenter.
Når det gjelder virkemidlene for å sikre god oppfølging av samisk
opplæring, er disse mange og små, og spredt på mange aktører.
Komiteen støtter Riksrevisjonens
anbefalinger til Kunnskapsdepartementet om at departementet:
-
vurderer tiltak
for å bidra til at informasjon om retten til samisk opplæring blir
bedre tilgjengelig for samiske elever og foreldre
-
i samarbeid med
Fylkesmannen i Troms og Finnmark og Fylkesmannen i Nordland bidrar
til at fjernundervisningstilbudet blir et godt alternativ til stedlig
undervisning
-
følger opp at iverksatte
tiltak fører til flere lærerstudenter
-
i samarbeid med
Sametinget vurderer virkemidler som kan bidra til å utvikle nødvendige
læremidler
-
vurderer hvordan
virkemidlene kan innrettes bedre for å understøtte skoleeiernes
arbeid med å sikre et godt og likeverdig tilbud.
Komiteen understreker
at når retten til opplæring i og på samisk ikke er godt nok kjent
utenfor de samiske kjerneområdene, må det vurderes særskilt hvilke behov
og tiltak som bør igangsettes i alle områder av landet der retten
ikke aktiveres i dag, både i små kommuner og i store byer. Det må
spesielt tas hensyn til de små samiske språkene lule- og sørsamisk,
som er særlig truet. Komiteen viser
her til Innst. 334 S (2016–2017), der en enstemmig kommunal- og
forvaltningskomité fremmet forslag om å be regjeringen i oppfølgingen
av NOU 2016:18 Hjertespråket om å ha en særlig oppmerksomhet rettet
mot sørsamisk språk og sammenhengene mellom språk, kultur og næring,
og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med konkrete forslag
til oppfølging av dette.
Komiteen påpeker at Kunnskapsdepartementet, i
samarbeid med Sametinget, må vurdere hvor hensiktsmessig det er
med et så stort antall aktører på området som skal bidra til å sikre
at retten til opplæring i og på samisk aktiveres over hele landet.
Arbeidsdelingen mellom aktørene bør revurderes, og Fylkesmannens
kontrolloppgave bør vurderes særskilt. Det er grunnleggende at alle
parter erkjenner det ansvaret Sametinget har på dette området, og
at dette ligger til grunn for organiseringen av arbeidet. Den nye
budsjettordningen har gitt Sametinget større frihet til å styre
egen virksomhet, jf. Innst. 16 S (2019–2020). Denne friheten innebærer
at Sametinget må gjennomføre de oppgavene der Sametinget har et
selvstendig ansvar innen opplæring i og på samisk på en effektiv
måte.