Komiteens utkast
til innstilling ble 13. februar 2020 oversendt helse- og omsorgskomiteen
og justiskomiteen, jf. vedtak i Stortinget av 19. juni 2019.
Justiskomiteen uttalte
følgende i brev av 25. februar 2020:
Helse- og omsorgskomiteen
uttalte følgende i brev av 26. februar 2020:
«Helse- og omsorgskomiteen
viser til brev av 13. februar 2020 med utkast til innstilling til
Dokument 4:3 (2018-2019) Særskilt melding til Stortinget om isolasjon og
mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler.
Helse- og omsorgskomiteen
har følgende uttalelse til innstillingen:
'Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Norges institusjon
for menneskerettigheter peker på at isolasjon av innsatte i norske fengsler
og behandling av psykisk syke i norske fengsler er den mest alvorlige
menneskerettslige utfordringen. Disse medlemmer vil understreke
at innsatte har samme krav til helsehjelp som andre, og at ingen
skal utsettes for umenneskelig behandling. Disse medlemmer mener
at situasjonen i norsk kriminalomsorg, med omfattende bruk av isolasjon
som skyldes bygningsmessige og/eller bemanningsmessige forhold,
er uholdbar og alvorlig. Disse medlemmer vil understreke at isolasjon
av alvorlig psykisk syke og mangelfull helsehjelp i særdeleshet
er svært kritikkverdig og at det snarest mulig må komme på plass
rammer og system som gjør at situasjonen opphører. Det er også sterkt
bekymringsfullt at det i svært mange år har vært dårlige kontrollmekanismer
og tilsynsfunksjoner. Disse medlemmer mener det er påkrevd med årlige
statusrapporter til Stortinget på området, og at alle anbefalinger
fra Sivilombudsmannen blir fulgt opp. Det må sikres tilgjengelige
og pålitelige data om bruk av isolasjon, det må sikres en nasjonal
standard som gir innsatte sosialt fellesskap og meningsfulle aktiviteter,
isolasjon må bare brukes i ekstraordinære tilfeller og for så kort
tid som mulig, langvarig isolasjon må forbys og alle innsatte må sikres
forsvarlig helsehjelp.
Disse medlemmer
viser til at Sivilombudsmannen melding handler om isolasjon og mangel
på menneskelig kontakt i norske fengsel. Disse medlemmer viser til
at en norsk undersøkelse fra 2014 viser at forekomst av psykiske
lidelser hos innsatte viser at 65 prosent hadde en primærlidelse
som klassifiseres som angst- eller stemningslidelse, som inkluderer
blant annet panikklidelse, sosial fobi, depresjoner og posttraumatisk stresslidelse.
Mange har også rusmiddelrelatert lidelse. Dette viser at kriminalomsorgen
har mange innsatte med økt risiko for psykiske plager, og at behovet
for god og forsvarlig helsehjelp for innsatte i norske fengsler
er stort. Disse medlemmer er kjent med at personer som fra før har
psykiske plager eller psykisk utviklingshemming, er særlig sårbare
for å utvikle skader etter isolasjon.
Disse medlemmer
viser til at behovet for helsehjelp i norske fengsler også er økt
som følge av at bemanningen og aktiviteten i kriminalomsorgen ellers
er svekket. Dette blir også underbygget av høringsuttalelser til denne
saken, om konsekvenser av nedbemanning, og det som Sivilombudsmannen
beskriver i sin rapport om mangel på menneskelig kontakt og isolasjon.
Disse medlemmer mener derfor at det aller viktigste å sørge for
i norske fengsler ikke primært er økt helsehjelp, men å sørge for
at færre trenger helsehjelp og at færre blir utsatt for en situasjon
som skaper uhelse og forverrer eksisterende sykdom. Grunnbemanningen
må være slik at innsatte sikres menneskelig kontakt, og ikke utsettes
for uheldig isolasjon og manglende aktivitet som skaper og forverrer
sykdom, og som gir økte reparasjonskostnader for den enkelte, men
også for samfunnet som sådan. Disse medlemmer forutsetter at alvorlig
psykisk syke i fengsel må sikres adekvat helsehjelp på lik linje
med andre. Disse medlemmer registrerer at flere små fengsler som
har skåret høyt på aktivitet og menneskelig kontakt, slik som Ulvsnesøy
fengsel, er blitt nedlagt av denne regjeringen.
Disse medlemmer
viser til Sivilombudsmannens anbefaling om å få en plikt i lov eller
forskrift til å forebygge bruk av isolasjon i fengslene og å lovfeste
helsetjenestens oppfølgingsansvar av isolerte, slik at innsatte som
er isolert eller utelukket, blir fulgt opp av helsepersonell daglig.
Disse medlemmer viser også til Sivilombudsmannens anbefaling om
at fengselshelsetjenesten får en styrket felles faglig plattform,
med spesielt fokus på kompetanse om innsattes særlige helseutfordringer, isolasjon
og isolasjonsskader. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen
følger opp disse spesifikke anbefalingene, og at det snarest fremmes
forslag til nødvendige lovendringer.
Disse medlemmer
er kjent med at kommunene har ansvar for primærhelsetjenestetilbudet
i fengsler, mens helseforetakene har ansvar for spesialisthelsetjenestetilbudet.
Disse medlemmer vil påpeke at i en situasjon der Sivilombudsmannen
kommer med alvorlig kritikk om manglende helsehjelp og oppfølging
av psykisk syke i norske fengsel, så sto millioner av kroner ubrukte
i 2018 som kommunene kunne ha benyttet til å yte helsehjelp for
innsatte. Disse medlemmer viser til saldert statsbudsjett 2019,
jf. Prop. 19 S (2019–2020) der regjeringen meldte om et mindreforbruk
på 13,7 mill. kroner i tilskuddordningen i 2018 til kommunenes tilbud
om helsetjenester til innsatte i fengsel. Disse medlemmer mener
at tilskuddordningen må gjøres bedre kjent, og at det må gjøres
en evaluering av hvordan helsetjenestene fra kommunene i dag fungerer
og hva som skal til for å styrke dem og sikre en ny, felles faglig
plattform. Det er viktig at det tilrettelegges slik at helsehjelp
som starter i fengsel, kan videreføres etter løslatelse eller ved overføring
til andre straffegjennomføringsformer.
Disse medlemmer
mener at regjeringen må sørge for at helseforetakene tar ansvar
for å sikre alle innsatte nødvendig helsehjelp. Disse medlemmer
viser til at de regionale helseforetakene i oppdragsdokument for 2020
har fått i oppdrag å samarbeide med Kriminalomsorgsdirektoratet
om å utarbeide en konkret plan for å etablere en områdefunksjon
for spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern og TSB (tverrfaglig
spesialisert behandling av ruslidelser). Disse medlemmer merker
seg at helseminister på direkte spørsmål i kontroll- og konstitusjonskomiteens
åpne høring i saken uttalte at det ikke ville komme noen øremerkede
nye midler til dette, men at dette ble sett på som en del av dagens
sørge-for-ansvar innenfor gjeldende budsjettrammer. Disse medlemmer
viser til at psykisk helsevern i dag er sterkt presset. Det har
vært en stor og vedvarende nedbygging av sengekapasiteten, samtidig
som behovet for spesialisert behandling i psykisk helsevern har
økt, blant annet som konsekvens av at flere blir dømt til psykisk
helsevern. 4 av 10 pasienter får i dag avslag på henvisning om innleggelse
i sikkerhetspsykiatrisk avdeling (Sikkerhetspsykiatri i Norge 2015,
OUS). Tall fra Helsedirektoratet i 2017 viser at opp mot 30 prosent
av henvisningene til behandling i psykisk helsevern for voksne blir
avvist. «Den gylne regel» om at det skal sikre større vekst i psykisk
helsevern og rus, enn i somatikken, er ikke fulgt opp. Regjeringen
har i Nasjonal helse- og sykehusplan (Meld. St. 7 (2019-2020)) bedt Helsedirektoratet
vurdere kapasitetsbehovet i psykisk helsevern. Disse medlemmer støtter
at det blir opprettet områdefunksjoner i hvert fengsel for å skape
økt tilgjengelighet til spesialisthelsetjenesten. Men disse medlemmer
mener det blir helt feil å pålegge psykisk helsevern stedlig tilstedeværelse
i fengsel, uten at psykisk helsevern får tildelt midler til å opprette
slike tilbud.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument 8:33 S (2019–2020)
som er fremmet av representanter fra Sosialistisk Venstreparti og
sendt til behandling i justiskomiteen. Dokumentet inneholder sju
forslag om å redusere isolasjonspraksis i fengsler som fører til
risiko for tortur og umenneskelig behandling.'»