Søk

Innhold

7. Digital kompetanse, deltakelse og tilgang

7.1 Sammendrag

7.1.1 Status for digital kompetanse og deltaking i Noreg

Noreg er eit av dei fremste landa i verda når det gjeld tilgang på IKT-utstyr og tilgang til og bruk av internett. 90 pst. av innbyggjarane i aldersgruppa 9–79 år brukte internett dagleg i 2017.

Digital kompetanse og deltaking er ein viktig føresetnad for å oppnå verdiskaping i eit stadig meir digitalt samfunn. I tillegg er slik kompetanse og deltaking med på å sikre demokratiet, ved at alle innbyggjarar kan gjere informerte val og orientere seg om ulike samfunnsspørsmål. Digital kompetanse er også ein føresetnad for å kunne fungere som forbrukar i den digitale økonomien. Tiltak for å auke den digitale kompetansen til innbyggjarane er viktige for å hindre digital utanforskap og sikre at flest mogleg blir trygge og sjølvstendige digitale brukarar. Derfor er styrkt digital kompetanse og deltaking ei av hovudprioriteringane i IKT-politikken til regjeringa. Dette blei framheva i Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge. I kjølvatnet av denne stortingsmeldinga har regjeringa sett i gang fleire tiltak for å styrkje den digitale kompetansen til innbyggjarane. Dei viktigaste tiltaka er omtalte i meldinga.

7.1.2 Tilgang til og universell utforming av IKT

Digitalisering og nedbygging av manuell tenesteyting aukar kravet til sjølvhjelp. Det blir i aukande grad forventa at alle forbrukarar skal hjelpe seg sjølve via ein skjerm, anten det er i banken, butikken eller på bussen. Når stadig fleire løysingar baserer seg på digital sjølvhjelp, vil enkelte grupper oppleve redusert tilgang.

Universell utforming av IKT

Universell utforming handlar om å utforme produkt og omgivnader slik at alle menneske kan bruke dei, i så stor utstrekning som mogleg, og utan at ein treng tilpassing eller spesielt utstyr. Det finst mange døme på næringsdrivande som legg vekt på universell utforming av løysingane sine. Det finst også lovgiving som set krav om universell utforming av IKT for både private og offentlege verksemder.

Likevel er det framleis ei utfordring at mange nettsider og IKT-produkt ikkje er universelt utforma.

«Handlingsplan for universell utforming 2015–2019» frå regjeringa følgjer opp mange viktige samfunnsområde, men legg hovudvekt på IKT og velferdsteknologi. Handlingsplanen inneheld mellom anna tiltak for auka tilsyn med verksemder knytt til universell utforming av IKT, forbrukarinformasjon om kvardagsteknologi og praktiske løysingar, i tillegg til standardisering av brukargrensesnitt og infrastruktur for kvardagsteknologi.

I europeisk samanheng ligg Noreg langt framme i arbeidet med universell utforming av IKT. EU vedtok i oktober 2016 direktivet «Web Accessibility Directive» (WAD). Direktivet stiller krav om tilgang til nettsider og mobilappar. Den nasjonale reguleringa i Noreg byggjer på felles regulering av både offentleg og privat sektor, og Noreg oppfyller allereie mange av krava i direktivet. Sidan dette direktivet er eit minimumskrav, kan Noreg føre vidare den sterke norske lovgivinga på feltet.

Regjeringa vil fortsetje arbeidet med å fremje universell utforming av IKT. Det vil mellom anna vere viktig å fortsetje med tilsyn og statusmålingar på feltet. Frå 2021 skal alle offentlege og private nettstader vere universelt utforma. Regjeringa forventar at private og offentlege verksemder innrettar seg etter desse reglane.

7.1.3 Helse- og velferdsteknologi

Det blir utvikla mange nye digitale produkt og tenester som er spesielt retta mot forbrukarar i sårbare livssituasjonar, og som kan vere med på å heve livskvaliteten deira. Dette gjeld til dømes tryggleiksalarmar, digitale blodtrykkmålarar og mobilappar som overvaker helsedata. Helse- og velferdsteknologi har tradisjonelt vore sterkt knytt til den offentlege helse- og omsorgssektoren, men er no også breitt tilgjengeleg på den kommersielle marknaden.

Den store tilgangen til informasjon og høvet til å utføre eigenmålingar og sjølvtesting krev samstundes kunnskap hos både forbrukarar, pasientar og helsepersonell om korleis ein bruker løysingane, vurderer kvaliteten på informasjonen og tolkar råda og måleresultata.

For forbrukarar som kjøper helse- og velferdsteknologi, er det i tillegg viktig å vere merksame på korleis dei digitale hjelpemidla varetek personvernet og IKT-tryggleiken. Teknologien gjer at sensitive opplysingar om helse og sjukdom kan lagrast og brukast på ulike måtar. Regjeringa vil arbeide for å styrkje kunnskapen dei næringsdrivande har om dei nye personvernreglane. Regjeringa vil også arbeide for å styrkje IKT-tryggleiken i tilkopla produkt, som mange produkt innan helse- og velferdsteknologien er eit døme på.

7.1.4 Regjeringa vil

  • fortsetje arbeidet med å styrkje den digitale kompetansen og deltakinga i befolkninga

  • utarbeide ein ny handlingsplan for universell utforming i 2020

  • leggje til rette for å etablere ein portal for kvardagsteknologi, som skal synleggjere dei praktiske hjelpemidla som finst på forbrukarmarknaden.

7.2 Komiteens merknader

Komiteen mener at Norge er et foregangsland i internasjonal sammenheng når det gjelder tilgang til internett, bruken av det og tilgang til IKT-utstyr. Tall fra 2017 viser at 90 pst. av innbyggerne i aldersgruppen 9–79 år brukte internett daglig. Det er oppløftende tall.

Komiteen er enig med regjeringen i at det er viktig å styrke den digitale kompetansen til innbyggerne og deltakelsen for å hindre digital utenforskap. I så henseende er universell utforming viktig, og komiteen registrerer at alle offentlige og private nettsteder skal være universelt utformet fra 2021.

Komiteen viser til at helse- og velferdsteknologi er i rask utvikling. Helseverktøy, slik som mobilapper, er for mange viktige verktøy som gir informasjon og motivasjon ved livsstilsendring eller sykdomsoppfølging. Vi har apper for trening, kosthold, prevensjon og diabetesoppfølging. Produkter innen treningsteknologi måler blant annet hjerterytme, puls og kroppstemperatur og gir avanserte tilbakemeldinger om søvnkvalitet, løpeteknikk, dietter m.m. Slike apper generer store mengder sensitive brukerdata, og det finnes per i dag ingen overordnet kvalitetssjekk av disse verktøyene. Komiteen mener vi trenger gode kvalitetskontroller av slike digitale helseverktøy. Det kan bidra til å sikre at sensitive brukerdata ikke kommer på avveie eller havner hos uvedkommende.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener at morgendagens omsorgstjeneste må legge til rette for at brukerne i større grad blir en ressurs i eget liv. Flertallet peker på regjeringsplattformen for perioden 2017–2021, hvor det står at regjeringen vil legge til rette for at flere kommuner tar i bruk velferdsteknologi. Flertallet viser til at det i dag blir utviklet mange nye digitale produkter og tjenester som er spesielt rettet mot forbrukere i sårbare livssituasjoner. Velferdsteknologi gir eldre mulighet til å bevare livskvalitet, mestring og selvstendighet lenger. Det gir også eldre mulighet til å bo hjemme lenger. Økt bruk av velferdsteknologi er en av flere faktorer som kan bidra til en bærekraftig omsorgstjeneste i framtiden. Flertallet viser til at Nasjonalt velferdsteknologiprogram har som mål at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen 2020. Videre viser flertallet til tilskuddsordningen Omsorgsplan 2020 – Implementering av velferdsteknologi. Fylkesmennene forvalter tilskuddsordningen i samarbeid med Helsedirektoratet, og kommunene kan søke på ordningen. Flertallet understreker at kommunene har et viktig ansvar i å ta i bruk velferdsteknologi i sine tjenester for å sikre sine innbyggere gode og bærekraftige omsorgstjenester i fremtiden.

Videre vil flertallet peke på at teknologi vil være en viktig faktor for å motvirke ensomhet. Flertallet viser til at regjeringen følger opp Folkehelsemeldingen (Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre) ved at det er opprettet en tilskuddsordning for å utvikle og prøve ut teknologisk verktøy for å mobilisere eldre og pårørende på måter som kan motvirke ensomhet og styrke det sosiale nettverket. Tiltaket skal legge til rette for møteplasser og samhandling mellom generasjoner for eksempel gjennom tilbud om datahjelp fra unge til eldre mennesker. Resultatene så langt viser at eldre kan bli mindre ensomme ved å få opplæring i informasjonsteknologi. En positiv effekt er at de føler seg mer inkludert i samfunnet når de mestrer digitaliserte ordninger som banktjenester og selvangivelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at digitaliseringen har store konsekvenser for deltakelse i markedet, i demokratiet og i samfunnet generelt. Tilgang og deltakelse blir i større grad basert på hvor god digital kompetanse man har. Disse medlemmer mener det derfor er kritisk å forebygge digitalt utenforskap for å hindre utenforskap og sikre alle like muligheter.

Disse medlemmer vil påpeke at noen grupper er særlig sårbare for digitalt utenforskap. Dette gjelder eldre personer spesielt, men også andre grupper som fengselsinnsatte med lange dommer og i noen tilfeller innvandrere. Andre grupper, som personer med nedsatt funksjonsevne, er sårbare ikke på grunn av kompetanse, men på grunn av strukturelle hindringer for tilgangen til digitale flater. Disse medlemmer mener derfor at det finnes to problemstillinger som må løses. Den ene er å sørge for at alle har den nødvendige digitale kompetansen for å kunne ha mulighet til å delta på digitale flater. Den andre er å sørge for at de digitale flatene er utformet på en slik måte at alle har reell tilgang.

Disse medlemmer viser til at digitalt utenforskap ikke bare er et sosialt problem. Når digitaliseringen av velferdsstaten i økende grad beror på at man er avhengig av digital kompetanse, kan digitalt utenforskap i ytterste konsekvens føre til at man ikke får hentet ut sine rettigheter.

Disse medlemmer savner tiltak for å sikre personer som er sårbare for digital inkompetanse.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen identifisere grupper som er spesielt sårbare for digitalt utenforskap og digital inkompetanse, og foreslå tiltak som sørger for at alle har den digitale kompetansen som trengs for å sikre dem muligheter og tilgang til digitale flater.»

Disse medlemmer registrerer at ifølge regjeringen skal alle offentlige og private nettsteder være universelt utformet fra 2021. Disse medlemmer mener at dette er en god ambisjon, og er glad for at regjeringen fastslår dette. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at tilsynsmyndighetene for universell utforming av IKT i Difi for kun 14 måneder siden fant at mange norske nettsteder – både offentlige og private – bryter loven om universell utforming. Samlet sett oppnår virksomhetene kun 60 pst. av totalt oppnåelig resultat i målingen. Målingen gjelder offentlige nettsteder som forvalter grunnleggende rettigheter, som Nav, politiet, Skatteetaten, Statens vegvesen, Stortinget og flere kommuner. Målingen gjelder også store private institusjoner som de største bankene, samferdselsforetakene, mediehusene og varehandelkjedene i Norge.

Disse medlemmer viser til at tilsynsmyndighetene i dag kan gi pålegg om retting, og hvis rettingen ikke skjer innen fristen, kan tilsynsmyndighetene gi bøter. Disse medlemmer er bekymret for at dagens virkemidler ikke er sterke nok til at alle offentlige og private nettsteder skal være universelt utformet fra 2021.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt tilsynsmyndighetene for universell utforming burde få sterkere virkemidler, og komme tilbake til Stortinget med sak på egnet vis.»

Forrige kapittel
Neste kapittel