Bærekraft

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil fremheve at det er mye positivt i de nye læreplanene. Færre kompetansemål, mer tid til dybdelæring og en større vektlegging av lek og praktiske læringsformer er endringer disse medlemmer støtter.

Overordnet del i ny læreplan sier at bærekraftig utvikling skal være ett av tre tverrfaglige tema i skolen. Dette innebærer at temaet bærekraftig utvikling skal være gjennomgripende i hele skoleløpet fra 1. til 13. skoleår ved at elevene skal «utvikle kompetanse knyttet til de tverrfaglige temaene gjennom arbeid med problemstillinger fra ulike fag». Disse medlemmer understreker at dette krever at kunnskap og problemstillinger knyttet til temaet «bærekraftig utvikling» blir konkretisert i fagenes kompetansemål. Etter disse medlemmers syn er det globale perspektivet fraværende i de nye læreplanene, og bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema har mistet sin tyngde. «Bærekraftig utvikling» som tverrfaglig tema er tatt inn i norsk, men ikke i basisfagene matematikk og engelsk. Engelsk og matematikk utgjør en svært stor del av timetallet i skolen og vil derfor være sentrale fag i skolens tverrfaglige arbeid.

Disse medlemmer mener at læreplanene i større grad må legge til rette for en helhetlig undervisning om bærekraftig utvikling som viser det globale samspillet mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Dette vil være i tråd med FNs definisjon av bærekraftig utvikling og FNs bærekraftsmål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at lærernes største fagforening på sitt landsmøte i 2019 vedtok at Utdanningsforbundet skal trappe opp arbeidet med klima og bærekraftig utvikling. Sammen med resten av fagbevegelsen skal Utdanningsforbundet «bruke trepartssamarbeidet til å arbeide for en bærekraftig omstilling av samfunnet, med rettferdig fordeling av goder og byrder».

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at klimaendringene er farlige, urettferdige og allerede i gang. I sin femte hovedrapport er FNs klimapanel mer enn 95 pst. sikre på at klimaendringene er menneskeskapte. Fire av ti av de som vil rammes hardest av klimaendringene, lever i ekstrem fattigdom. Norge er et av verdens rikeste land og må ta ansvar for å kutte i egen klimaforurensning.

Dette medlem viser til de 40 000 norske elevene som våren 2019 demonstrerte for klimaet. Elevene i klimastreiken viste tydelig at de ønsker å ta ansvar for fremtiden, og deres engasjement for klima og miljø vitner om at framtidens generasjoner ønsker å ta ansvar i klimakrisen. De ønsker å gjøre noe for fremtiden. De er globale medborgere, for det kreves et globalt samarbeid om man skal finne løsninger på utfordringene. Dette medlem mener at læreplanene i større grad må legge til rette for en helhetlig undervisning om bærekraftig utvikling som viser det globale samspillet mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Dette vil være i tråd med FNs definisjon av bærekraftig utvikling og FNs bærekraftsmål.

Dette medlem mener at læreplanene må speile det de klimastreikende elevene og lærerne i Utdanningsforbundet har innsett, nemlig at klima- og næringspolitikk ikke lenger kan være to separate politikkområder, men må ses i sammenheng. Det handler om at Norge og verden må møte klimakrisen ved å ta modige og viktige politiske grep for å realisere kraftige kutt, ta i bruk ny teknologi, trygge fremtidsrettede arbeidsplasser og legge til rette for nye arbeidsplasser. Dette medlem mener man trenger et nullutslippssamfunn og en dramatisk omdreining mot mer radikale grep som både bidrar til å redusere skadelige klimagassutslipp, og som samtidig kan skape et levedyktig næringsliv for fremtiden.

Arbeidsliv

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at kjernen i den norske samfunnsmodellen ligger i arbeidslivet, der velorganisert arbeidsliv og trepartssamarbeid er de mest grunnleggende særtrekkene. Lønnsdannelsen og sentrale deler av den økonomiske politikken hviler på at man har organiserte parter i arbeidslivet.

Disse medlemmer mener at dette temaet fremdeles ikke er ivaretatt godt nok i læreplanene, og viser til at Utdanningsdirektoratet har mottatt flere konkrete forslag til hvordan temaet kunne blitt bedre inkludert i læreplanene. Disse medlemmer merker seg at «arbeidsliv» som tema ikke er tatt inn i noen av kompetansemålene i faget samfunnsfag på noen trinn i grunnskolen.

Disse medlemmer mener at kunnskap om arbeidslivet øker relevansen i utdanningene. Det kan gi mer motiverte elever og elever som er bedre forberedt til å tre inn i et krevende arbeidsliv.

I tiden framover vil kommuner, skoler og lærere måtte gjøre et stort arbeid med å konkretisere hvordan planene skal utføres i praksis. Det er etter disse medlemmers vurdering avgjørende å sette skoler og lærere i stand til å implementere målene i læreplanene på en god måte. Denne jobben gjøres vanskeligere av at regjeringen ikke stiller opp med tilstrekkelige midler til læremidlene som skal utformes.

I en tid der organisasjonsgraden i det norske arbeidslivet faller, mener medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti at det er innlysende at elevene bør lære mer, og ikke mindre, om hvordan det norske arbeidslivet fungerer, og om hvor viktig det er å fagorganisere seg.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener et velorganisert arbeidsliv har vært helt sentralt i Norges utvikling og vil være helt sentralt i årene som kommer. Det er bred enighet om at måten man har organisert arbeidslivet og samfunnet på i Norge, har gitt gode resultater i form av høy sysselsetting, omstillingsevne og produktivitet og et arbeidsliv med høy grad av læring.

Dette medlem mener derfor at det er avgjørende at norske elever lærer om det organiserte arbeidslivet, og hvordan trepartssamarbeidet utgjør en bærebjelke i den norske modellen. Dette medlem merker seg at regjeringen i den siste og avgjørende høringsrunden ikke har lyttet til faglige råd, og at man derfor har fastsatt læreplanene på bakgrunn av Høyres ideologi på tross av Stortingets føringer, læreplangruppenes faglighet og arbeidslivets kompetansebehov.

Dette medlem mener at dette er nok en bekreftelse på at landet har en regjering som ikke evner å møte de utfordringene dagens samfunns- og arbeidsliv står overfor. Regjeringen skriver i Granavolden-plattformen at den anerkjenner uorganiserte arbeidstakere. Regjeringen åpner nå for at fremtidens elever ikke skal lære tilstrekkelig om det organiserte arbeidslivet, som er kjernen i den norske samfunnsmodellen. Det organiserte arbeidslivet har gitt gode resultater i form av høy sysselsetting, omstillingsevne og produktivitet, og et arbeidsliv med en høy grad av læring. Kunnskap om dette er viktig for å forstå hvordan det norske samfunnet har kunnet vokse fram til et av verdens beste land å bo og leve i.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innlemme det tverrfaglige temaet 'bærekraftig utvikling' i læreplanene i engelsk og matematikk, i tråd med læreplangruppens forslag.»

«Stortinget ber regjeringen se til at kompetansemål som bidrar til økt kunnskap om det organiserte arbeidslivet, blir ivaretatt i relevante læreplaner.»

Seksuell orientering

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at de nye læreplanene som ble presentert mandag 18. november 2019, ikke har kompetansemål om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Seksuell orientering og kjønnsuttrykk har blitt tatt inn i et bredere kompetansemål som handler om grenser, mens kjønnsidentitet har falt ut. Dette er etter disse medlemmers oppfatning uheldig.

I forslaget til ny læreplan nevnes ordene «kjønn» og «seksualitet» flere steder, og det har vært uttalt i prosessen at man ønsker en mer «romslig» læreplan. Disse medlemmer ønsker å uttrykke bekymring for at man i stor grad fjerner ord som omhandler minoritetstematikk. Der «kjønn» nevnes, vil mange tolke dette til å handle om kjønnsroller og likestilling mellom menn og kvinner. «Seksualitet» har i undervisningen over lang tid ofte blitt begrenset til å handle om heterofile. For å sikre at det faktisk undervises om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, burde disse begrepene etter disse medlemmers syn omhandles spesifikt i kompetansemål i læreplanen.

Unge LHBTI-personer i skolen rapporterer om mer mobbing og dårligere psykisk helse enn den generelle befolkningen. Mange rapporterer at det ville ha hjulpet dersom undervisningen på skolen var mer inkluderende, og det ble undervist om seksuell orientering, kjønnsdentitet og kjønnsuttrykk i flere fag. Det er selvsagt også viktig at majoritetselevene får kunnskap om minoritetsspørsmål.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre kompetansemål som sikrer at elevene lærer om og reflekterer rundt ulike seksuelle orienteringer og variasjoner i kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.»