Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg for å utrede rammene for den offentlige debatt på nett og i sosiale medier, der en særlig vurderer hvor grensene skal gå for anonym deltagelse i offentlig debatt, og hvordan man bedre kan ansvarliggjøre tilretteleggerne for offentlig debatt. Utvalget bør se på lovutviklingen i andre land og vurdere om denne har overføringsverdi til Norge.

Utvalget skal foruten det ovennevnte ha et mandat som omfatter følgende punkter:

• Sørge for oppfølging av vedtak nr. 698 (2017–2018), der regjeringen er bedt om å fremme forslag om å utvide straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer, hatkriminalitet og diskriminering slik at de også omfatter hatefulle ytringer som fremsettes, eller diskriminering som utøves, på grunn av en persons kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet. Vurdere sammenhengen mellom kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk som diskrimineringsgrunnlag i straffeloven § 185 og likestillings- og diskrimineringsloven § 39.

• Vurdere tiltak for å styrke innhold i og markedsføring av politiets meldetjeneste for hatefulle ytringer på nett og vurdere i hvilken grad tipsene bør følges opp av Kripos.

• Utarbeide et tydelig mandat til politiet, politidistriktene og statsadvokatene for å kunne prioritere arbeidet mot hatefulle ytringer, og gjennomgå hvilke ressurser og hvilken kompetanse som er nødvendig for å kunne forebygge og stoppe hatefulle ytringer også på nett.

• Gjennomgå politiets mulighet til å strømlinjeforme den nasjonale registreringen av anmeldelser av hatkriminalitet og hatefulle ytringer og systematisere den løpende datainnsamlingen om slike forbrytelser, og for øvrig se til at FNs menneskerettskomités anbefalinger i den avsluttende bemerkningen til Norges syvende periodiske rapport følges opp.

• Finne tiltak som vil øke kompetansen om netthets og hatkriminalitet hos politiet, statsadvokatene og i domstolene.

• Vurdere mulighetene og hva som kreves for å etablere en forsøksordning i konfliktrådene, der ofre for netthets skal ha mulighet til å bringe hetseren til mekling i konfliktrådet, og der hetseren skal kunne pålegges møteplikt.

• Legge til rette for at politiet får myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr eller annen administrativ sanksjon for netthets.

• Utrede hvordan mennesker som er truet på grunn av sine meninger og ytringer kan gis bedre beskyttelse. Redaktører og journalister skal ha et særskilt vern. Gå gjennom hvordan politiet kan sørge for etterforskning i disse sakene, og se på et eventuelt behov for faste kontaktpersoner for denne gruppen hos politiet.

• Gjennomgå hvilken opplæring som i dag gis i nettvett og bruk av sosiale medier i grunnskolen og vurdere i hvilket stadium av utdanningen dette bør inn med tanke på videre utvikling av læreplanene på dette området.

• Gjennomgå forskning som omhandler netthets, omfanget, teknologiens rolle og hva som hittil virker som effektive tiltak, og komme med anbefalinger om videre forskning på området.»

Det vises til dokumentet for nærmere begrunnelse for forslagene.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Jenny Klinge og Emilie Enger Mehl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, viser til Dokument 8:173 S (2018–2019) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maria Aasen-Svensrud, Lene Vågslid, Jan Bøhler, Hadia Tajik, Kari Henriksen og Ingvild Kjerkol om tiltak for å bekjempe netthets.

Komiteen viser videre til at forslagsstillerne berører et pågående og økende samfunnsproblem med hets og sjikane på nett, da særlig i kommentarfelt og i sosiale medier, og at en står overfor en situasjon der samfunnsdebattanter, politikere og vanlige folk opplever ubehag og trusler i så stor grad at de ved enkelte tilfeller avstår fra å synliggjøre sitt standpunkt i den offentlige debatten. Komiteen registrerer også at forslagsstillerne mener at det bør rettes oppmerksomhet mot forskjellene mellom hatefulle ytringer, trusler, netthets og uheldig debattkultur for å sikre riktig oppfølging av de ulike kategoriene.

Komiteen registrerer videre at forslagsstillerne peker på forskjellige tiltak som bør iverksettes for å bekjempe problemet – blant annet at politiet må få tilført tilstrekkelige ressurser for å kunne øke egen kompetanse og systematikk i arbeidet, at politiet må få et tydelig mandat og en klar strategi i arbeidet mot hatytringer og at forebygging må være en viktig del, blant annet gjennom å øke innsatsen til politiets nettpatruljer og styrke opplæringen i skolen om kildekritikk, teknologisk utvikling, etikk og generelt nettvett. Videre viser forslagsstillerne til at Riksadvokaten og statsadvokatene spiller en viktig rolle i oppfølgingen av straffbare ytringer og at statsadvokatenes rolle bør vurderes med tanke på å øke innsatsen i saker som omhandler hatefulle ytringer.

Komiteen viser for øvrig til forslagsstillernes forslag referert over.

Komiteen viser også til vedlagt brev fra statsråden av 14. oktober 2019, hvor de ulike forslagene vurderes. Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Senterpartiet, deler forslagsstillarane sine synspunkt om at det er av stor betydning å ta vare på ein engasjerande, respektfull og sakleg offentleg debatt og at ein ikkje skal akseptere at enkeltmenneske vert hetsa til tausheit for meiningane sine. Fleirtalet deler vidare uroa over det auka omfanget av hatefulle ytringar og trugslar mot politikarar og andre som deltek i samfunnsdebatten. Vi må erkjenne at vi har demokratiske utfordringar også i vårt land som det er viktig å sette inn tiltak mot. Fleirtalet vil difor vere tydelege på at ytringsfridomen skal stå sterkt, og at han er ein grunnleggjande menneskerettsleg verdi i det norske demokratiet. Alle som deltek i samfunnsdebatten, skal kunne ytre seg fritt, også på nettet.

Fleirtalet vil vise til at nyare undersøkingar fortel oss at mange politikarar opplever hets og trugslar på grunn av sitt politiske engasjement. Mange lokalpolitikarar har den siste tida stått fram og fortalt om sine opplevingar, og om at dei unngår å stille i debattar, delta i nettdiskusjonar og fronte saker fordi dei er redde for hets. Fleirtalet tek avstand frå eit slikt debattklima og ser denne typen ytringar og hets mot politikarar og andre samfunnsdebattantar som heilt uakseptable. Fleirtalet meiner det skal være trygt å seie meiningane sine høgt. Det skal vere lov å vere ueinig, men ein bør legge vekt på å møte meiningsmotstandarane med respekt – både på internett og ansikt til ansikt.

Fleirtalet registrerer at regjeringa tek utviklingstrekka ein ser i samfunnsdebatten på stort alvor, og vil framheve at fleire departement er involverte- og samarbeider på tvers for å ta tak i utfordringane. Fleirtalet er tilfreds med at regjeringa tydeleg viser at dette er eit prioritert område.

Fleirtalet registrerer vidare at statsråden i sitt grundige svarbrev til komiteen av 14. oktober 2019 tydeleggjer politiet og domstolane sitt arbeid retta mot hatefulle ytringar, aktuelle lovheimlar, strafferammer, aktuelle rettleiarar og andre relevante pågåande prosessar. Fleirtalet har tillit til at regjeringa sitt arbeid retta mot hatefulle ytringar og netthets har høg prioritet, og at dei problemstillingane forslagsstillarane har sett fokus på, vert varetatt på ein hensiktsmessig måte.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Framstegspartiet viser til at statsråden i sitt svarbrev av 14. oktober 2019 peikar på at hatefulle ytringar er alvorleg kriminalitet som må etterforskast og handsamast på ein grundig og adekvat måte av politiet, påtalemyndigheita og domstolane. Desse medlemene viser vidare til at strafferamma for å framsette hatefulle ytringar er bøter eller fengsel i inntil tre år, jf. straffelova § 185. Ved «aktlaust brot» (uaktsom overtredelse) er den øvre strafferamma fengsel i inntil eitt år. Desse medlemene meiner at «overtredelsesgebyr» eller andre administrative sanksjonar, til liks med forenkla førelegg, kan sende eit uheldig signal om at slike handlingar ikkje vert tatt tilstrekkeleg på alvor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er glade for at komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet merker seg den alvorlige situasjonen som hets og sjikane på nett er. Likevel er disse medlemmer bekymret over at regjeringspartiene og Senterpartiet ikke tar inn over seg de store endringene som har oppstått med tanke på ytringer på nett, men nøyer seg med å være tilfreds med høyreregjeringens håndtering av temaet. Disse medlemmer mener det er på høy tid at det settes i gang et overordnet arbeid som på en grundig måte reflekterer og belyser alle sider ved utviklingen, slik disse medlemmer har foreslått i sitt forslag.

Disse medlemmer viser til at vårt samfunn er et stort fellesskap. Dette fellesskapet gjelder også på nett. Når enkeltmennesker utsettes for hets eller sjikane og med dette vegrer seg for å uttale sin mening, delta i demokratiet eller samfunnsdebatten, da er det etter disse medlemmers mening særdeles viktig at samfunnet tar denne problematikken på aller høyeste alvor.

Disse medlemmer mener at vi må ta opp kampen mot netthets slik at alle får like muligheter til å delta i samfunnsdebatten og ytre sine meninger uten å bli utsatt for hets, sjikane og trakassering.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets grunnpilarer er frihet, likhet og rettferdighet. Disse medlemmer kan derfor ikke akseptere en utvikling der netthets begrenser menneskers ytringsfrihet og stopper dem fra å delta i vårt demokrati. Storsamfunnet må derfor gå i front og lede an for å skape en respektfull, saklig og engasjerende digital debatt.

Disse medlemmer vil vise til at tilbakemeldinger fra samfunnsdebattanter over hele landet peker på at netthets kan få svært negative følger for dem som blir utsatt for det, og kan i ytterste konsekvens hemme demokratiet. Disse medlemmer vil jobbe for at sosiale media og andre digitale debattflater skal være en arena der folk kan møtes for å bli opplyst og diskutere utfordringene samfunnet står overfor, på en ryddig og respektfull måte.

Disse medlemmer viser til svarbrevet fra departementet og bemerker at det også i dag gjennomføres mye godt arbeid som knytter seg til denne tematikken. Likevel mener disse medlemmer at det vil være av stor verdi for vårt samfunn og vårt demokrati at et bredt offentlig utvalg blir satt ned for å utrede rammene for den offentlige debatten på nett og i sosiale medier, der grenseoppgangene for anonym debatt blir drøftet og vurdert. Disse medlemmer mener den krevende problemstillingen rundt ansvarliggjørelsen av tilretteleggerne for den offentlige debatten på nett bør settes på dagsordenen. Disse medlemmer registrerer med dette at regjeringspartiene og Senterpartiet ikke ønsker et slikt arbeid velkommen, til tross for utallige eksempler og tilbakemeldinger fra hele landet, men hviler seg på det pågående arbeidet departementet beskriver og støtter dermed ikke disse medlemmer i kampen for et trygt og åpent debattklima også på nett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg for å utrede rammene for den offentlige debatt på nett og i sosiale medier, der en særlig vurderer hvor grensene skal gå for anonym deltagelse i offentlig debatt, og hvordan man bedre kan ansvarliggjøre tilretteleggerne for offentlig debatt. Utvalget bør se på lovutviklingen i andre land og vurdere om denne har overføringsverdi til Norge.

Utvalget skal foruten det ovennevnte ha et mandat som omfatter følgende punkter:

• Sørge for oppfølging av vedtak nr. 698 (2017–2018), der regjeringen er bedt om å fremme forslag om å utvide straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer, hatkriminalitet og diskriminering slik at de også omfatter hatefulle ytringer som fremsettes, eller diskriminering som utøves, på grunn av en persons kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet. Vurdere sammenhengen mellom kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk som diskrimineringsgrunnlag i straffeloven § 185 og likestillings- og diskrimineringsloven § 39.

• Vurdere tiltak for å styrke innhold i og markedsføring av politiets meldetjeneste for hatefulle ytringer på nett og vurdere i hvilken grad tipsene bør følges opp av Kripos.

• Utarbeide et tydelig mandat til politiet, politidistriktene og statsadvokatene for å kunne prioritere arbeidet mot hatefulle ytringer, og gjennomgå hvilke ressurser og hvilken kompetanse som er nødvendig for å kunne forebygge og stoppe hatefulle ytringer også på nett.

• Gjennomgå politiets mulighet til å strømlinjeforme den nasjonale registreringen av anmeldelser av hatkriminalitet og hatefulle ytringer og systematisere den løpende datainnsamlingen om slike forbrytelser, og for øvrig se til at FNs menneskerettskomités anbefalinger i den avsluttende bemerkningen til Norges syvende periodiske rapport følges opp.

• Finne tiltak som vil øke kompetansen om netthets og hatkriminalitet hos politiet, statsadvokatene og i domstolene.

• Vurdere mulighetene og hva som kreves for å etablere en forsøksordning i konfliktrådene, der ofre for netthets skal ha mulighet til å bringe hetseren til mekling i konfliktrådet, og der hetseren skal kunne pålegges møteplikt.

• Legge til rette for at politiet får myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr eller annen administrativ sanksjon for netthets.

• Utrede hvordan mennesker som er truet på grunn av sine meninger og ytringer kan gis bedre beskyttelse. Redaktører og journalister skal ha et særskilt vern. Gå gjennom hvordan politiet kan sørge for etterforskning i disse sakene, og se på et eventuelt behov for faste kontaktpersoner for denne gruppen hos politiet.

• Gjennomgå hvilken opplæring som i dag gis i nettvett og bruk av sosiale medier i grunnskolen og vurdere i hvilket stadium av utdanningen dette bør inn med tanke på videre utvikling av læreplanene på dette området.

• Gjennomgå forskning som omhandler netthets, omfanget, teknologiens rolle og hva som hittil virker som effektive tiltak, og komme med anbefalinger om videre forskning på området.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener forslagsstillerne tar opp et viktig tema, og deler intensjonen bak representantforslaget. Disse medlemmer er imidlertid ikke overbeviste om at en handlingsplan er riktig tiltak på nåværende tidspunkt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvorvidt det vil være formålstjenlig og forholdsmessig å gi politiet myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr eller andre administrative sanksjoner for netthets. Det må gjøres en avveiing av ulike hensyn, inkludert – men ikke begrenset til – retten til ytringsfrihet og uskyldspresumsjonen.»