Innledning

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Indonesia ble undertegnet i Jakarta 16. desember 2018.

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Indonesia omfatter handel med varer, opprinnelsesregler, handelsfasilitering, tekniske handelshindre, veterinære og plantesanitære bestemmelser, handelstiltak (inkludert antidumping), handel med tjenester, investeringer, offentlige anskaffelser, konkurranse, immaterielle rettigheter, handel og bærekraftig utvikling, samarbeid og kapasitetsbygging, institusjonelle bestemmelser og tvisteløsning.

Hovedmålsettingen med avtalen er å stimulere til økt handel, investeringer og økonomisk samarbeid mellom partene.

EFTA-statene har opptrådt som en samlet gruppe i forhandlingene på basis av omforente forhandlingsposisjoner.

I og med at frihandelsavtalen anses som en sak av særlig stor viktighet, er Stortingets samtykke til ratifikasjon nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd. Avtalen krever ikke lovendring. Frihandelsavtalen med Indonesia vil bli gjennomført i norsk rett ved endring av tolltariffen, jf. kapittel 5 i proposisjonen.

EFTAs frihandelsforhandlinger med Indonesia

Forhandlingsprosessen

Forhandlingene mellom EFTA og Indonesia ble påbegynt i januar 2011 og ble avsluttet i november 2018. Sveits opptrådte som talsperson for EFTA.

Norges handel med Indonesia

Varehandelen mellom Norge og Indonesia var i 2018 på 3 016 mill. kroner, hvorav importen utgjorde i overkant av 1 424 mill. kroner og eksporten om lag 1 591 mill. kroner. Norges viktigste eksportvarer til Indonesia er mineraloljer, sjømat, kraftmaskiner og -apparater, elektriske maskiner og apparater og kjemiske produkter. De viktigste importvarene fra Indonesia er fottøy, klær og tilbehør til klær, telekommunikasjonsapparater, tømmer, trelast, diverse ferdige varer og elektriske maskiner og apparater.

Statens pensjonsfond utland har investert 16 mrd. kroner i 64 selskaper på børs og 23 mrd. kroner i rentepapirer. Tendensen er fortsatt økning i pensjonsfondets investeringer i Indonesia.

Den økonomiske og politiske utviklingen i Indonesia

Indonesia er verdens fjerde mest folkerike land med 264 millioner innbyggere. Det er verdens tredje største demokrati og verdens 16. største økonomi. Landet er svært mangfoldig, både religiøst, etnisk og språklig. Indonesia har meget store økonomiske og sosiale forskjeller mellom den store og relativt velstående middelklassen og den fattige delen av befolkningen. Årlig økonomisk vekst har i flere år ligget på drøyt 5 pst. Den uformelle økonomien har et betydelig omfang og bidrar til at skatteprovenyet utgjør kun 11 pst. av Indonesias brutto nasjonalprodukt. Andelen fattige er på 9,8 pst. Landet har store naturressurser og henter betydelige inntekter fra palmeoljeproduksjon, gruvedrift, tekstilindustrien, landbruk, fiskerisektoren og turistnæringen. Fintech og digital økonomi er en sektor i rivende utvikling. Korrupsjon er et vedvarende og alvorlig problem, og omfanget er av den grad at også utenlandske investorer kan bli rammet.

Siden president Haji Mohamed Suhartos fall i 1998 har demokratiet slått rot i Indonesia. Den demokratiske utviklingen forventes å fortsette. Landet har verdens største muslimske befolkning. Enkelte konservative islamske grupperinger utfordrer den demokratiske styringsmodellen og allmenne menneskerettigheter. Landet gjennomførte valg 17. april 2019, der president Joko Widodo ble gjenvalgt. Hans regjering er en koalisjon av sekulære og islamske partier, hvor presidentens parti er det største. Religion er en viktig faktor i innenrikspolitikken og spilte en rolle også i valgkampen. Politiske fanesaker for opposisjonen preges til dels av dette.

De viktigste forhandlingsresultatene

EFTA fikk gjennomslag for sentrale krav i forhandlingene, og frihandelsavtalen ble ferdigstilt med et godt resultat på viktige områder for Norge som varer, tjenester, investeringer og handel og bærekraftig utvikling. På vareområdet er det oppnådd vesentlig forbedret markedsadgang for norsk eksport og forutsigbarhet ut over regelverket i Verdens handelsorganisasjon (WTO) for blant annet kvantitative restriksjoner, importlisensprosedyrer og veterinære og plantesanitære bestemmelser. For tjenester oppnådde Norge markedsadgangsforpliktelser fra Indonesia som går vesentlig ut over statens WTO-forpliktelser for prioriterte sektorer som forretningstjenester og telekommunikasjonstjenester. Investeringer utenfor tjenestesektoren omfattes ikke av WTOs generalavtale om handel med tjenester (GATS). Frihandelsavtalen garanterer imidlertid adgang til fullt norsk eierskap i viktige sektorer som olje og gass, fiskeoppdrett og malingsproduksjon. Kapitlet om handel og bærekraftig utvikling støtter opp om klima- og skogssamarbeidet blant annet ved å inneholde utvidete bestemmelser om bærekraftig skogforvaltning og bærekraftig utvikling av vegetabilske oljer. For første gang i en EFTA-frihandelsavtale er det også inntatt en bestemmelse om bærekraftig forvaltning av fiskerier og havbruk.

De ulike delene av avtalen er omtalt i kapittel 3 i proposisjonen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Indonesia vil legge til rette for økt handel og økte investeringer mellom Norge og Indonesia, og dette vil gi samfunnsøkonomiske gevinster for begge stater. Avtalen med Indonesia vil få positive konsekvenser for norske eksportører idet den sørger for forbedret og mer forutsigbar markedsadgang for deres varer og tjenester. Avtalen gir økt forutsigbarhet for eksportører og importører av varer, idet den sørger for enklere tollprosedyrer og mer forutsigbare vilkår med hensyn til ikke-tariffære handelshindre som importlisensprosedyrer og mattrygghetskrav. Det er ikke gitt vesentlige tollreduksjoner for sensitive norske jordbruksprodukter.

Årlig provenytap som følge av tollkonsesjonene i frihandelsavtalen med Indonesia kan på usikkert grunnlag anslås til i størrelsesorden ti mill. kroner.

Frihandelsavtalen medfører ikke andre nevneverdige budsjettmessige konsekvenser for Norge. Avtalen vil tidligst kunne tre i kraft fra 1. januar 2020. Det vil bli tatt hensyn til provenyeffektene av avtalen i regjeringens budsjettforslag for 2020.

Ut over vanlige oppgaver i forbindelse med toll- og opprinnelsesrelaterte oppgaver og forberedelser til og gjennomføring av møter i Den blandede komité og i underkomiteer vil ikke avtalen ha administrative konsekvenser.