1.1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen fremmes forslag til endringer i lov om pensjonstrygd for sjømenn i tråd med prinsippene i pensjonsreformen. Forslaget svarer også på kritikken mot dagens krav til lang fartstid. Forslaget er beregnet til å være kostnadsnøytralt for partene i ordningen samlet sett og ikke innebære økte utgifter for staten. Statsgarantien videreføres.

Pensjonstrygden for sjømenn er en pliktig pensjonsordning for arbeidstakere om bord på norske skip. Ordningen finansieres løpende av arbeidstakerne og arbeidsgiverne, og ordningen har statlig garanti. Loven ble vedtatt i 1948 og har senere vært endret flere ganger, i første rekke som følge av tilpasninger til endringer i folketrygden.

Forslaget gir sterkere arbeidsinsentiver og legger til rette for bedre mobilitet mellom sjøfartsnæringen og andre næringer. Den nye ordningen gir pensjonsmessig uttelling for alle år arbeidstakeren står i arbeid, også etter første mulige alder for uttak av pensjon. Kravet til opptjeningstid for rett til pensjon reduseres vesentlig, noe som sikrer at en betydelig større andel av ordningens medlemmer får rett til pensjon.

Det vises til proposisjonens kapittel 2, der bakgrunn for lovforslaget er nærmere redegjort for, herunder tilpasning til pensjonsreformen. Det vises her til Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon), der det ble varslet at det som følge av pensjonsreformen ville være nødvendig å se nærmere på lov om pensjonstrygd for sjømenn.

Ved kongelig resolusjon av 19. april 2013 ble det nedsatt et utvalg som 17. desember 2014 la frem NOU 2014:17 Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs. NOU 2014:17 ble sendt på høring med frist 19. juni 2015.

I proposisjonens kapittel 3 er pensjonstrygden for sjømenn nærmere beskrevet, herunder:

• Gjeldende ordning

• Ordningens omfang, herunder:

  • Nærmere om hvem som er omfattet av ordningen

  • Antall medlemmer i Pensjonstrygden for sjømenn (PTS)

  • Organisering og administrasjon

• Pensjonstrygdens historikk

• Internasjonale forpliktelser

• Pensjonsreformen og supplerende pensjonsordninger for sjømenn.

Det vises for øvrig til de enkelte underkapitlene i proposisjonens ulike kapittel, der gjeldende rett, utvalgets forslag, høringsinstansens syn, samt departementets vurderinger blir nærmere redegjort for.

1.2 Ny pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs

1.2.1 Departementets forslag

Det foreslås ny pensjonsmodell for arbeidstakere til sjøs som er i tråd med prinsippene i pensjonsreformen og basert på alleårsopptjening, med en opptjeningssats i pst. av inntekt opp til et tak.

Ordningen er basert på nøytrale uttaksregler, slik at årlig pensjon blir høyere jo senere pensjonen tas ut. Det foreslås at pensjonsalderen økes fra 60 til 62 år. Minstekravet til opptjening for rett til pensjon foreslås redusert fra 12,5 til 3 år, slik at langt flere kvalifiserer til pensjon. I tillegg foreslås en minste utbetalingsperiode for pensjon på 7 år, og gjeldende regler for uføres rett til alderspensjon videreføres.

1.2.2 Personkrets

1.2.2.1 Departementets forslag

Når det gjelder hvem som omfattes av pensjonstrygden for sjømenn (rettighetssubjektet), foreslås det ingen endringer, og gjeldende rett om personkrets videreføres i ny ordning.

1.2.3 Pensjonsopptjening

1.2.3.1 Departementets forslag

1.2.4 Opptjeningssats

1.2.4.1 Departementets forslag

Det foreslås at opptjeningssatsen i ny ordning skal være 6,3 pst. Dette vil forventningsmessig gi de samme utgiftene som ved videreføring av dagens ordning.

Det vises til lovforslaget § 33.

1.2.5 Opptjeningstid

1.2.5.1 Departementets forslag

Det høye kravet til fartstid i sjømannspensjonstrygden for rett til pensjon gjør at svært mange medlemmer i dagens ordning forventningsmessig ikke vil få alderspensjon, dette har vært kritisert.

Minste opptjeningstid for rett til pensjon i ny ordning må settes vesentlig lavere enn i dag. Det foreslås derfor at minstekrav for rett til pensjon i en ny ordning er 3 år.

Det foreslås at fartstid etter dagens regler skal kunne legges sammen med opptjeningstid i ny ordning i forbindelse med konvertering av opptjente rettigheter for arbeidstakere i dagens ordning som også får opptjening i ny ordning, jf. proposisjonens kapittel 5.

Utvalget tok ikke stilling til spørsmålet om hvorvidt dagens regler om ekstern fartstid (hjelpetid) bør videreføres. Norge er imidlertid folkerettslig forpliktet til å medregne tjenestetid på fartøyer i andre EØS-land ved vurderingen av om minstekravet er oppfylt. Inntekt fra tjeneste på fartøyer i andre EØS-land skal ikke medregnes ved beregning av pensjon i ny ordning.

Det foreslås at prinsippet om sammenlegging i fiskerpensjonsordningen videreføres for opptjeningstiden i ny pensjonsordning for sjømenn.

Det vises til lovforslaget §§ 32 og 33 og II.

1.2.6 Barne- og pensjonstillegg

1.2.6.1 Barnetillegg

I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 87 L (2018–2019) ble det vedtatt at det ikke skal ytes barnetillegg i ny offentlig tjenestepensjon, jf. Innst 314 L (2018–2019).

Det foreslås at gjeldende regler om barnetillegg ikke videreføres i ny ordning.

Det vises til lovforslaget § 35.

1.2.6.2 Pensjonstillegg

Etter sjømannspensjonsloven kan det ytes pensjonstillegg for å sikre større pensjon for sjømenn som fortsetter i yrket nær opp til uttaksalderen på 60 år, og som i det vesentlige bare har pensjonen å leve av.

De hensyn som pensjonstillegget er ment å ivareta, vil ikke lenger være aktuelle med forslaget til ny ordning der pensjonen reflekterer faktisk opptjening. I tillegg er det i dag vanlig med supplerende pensjonsordninger for sjømenn.

Det foreslås derfor at gjeldende regler om pensjonstillegg ikke videreføres i ny ordning.

Det vises til lovforslaget § 35.

1.2.7 Uttaksalder

1.2.7.1 Departementets forslag

Uttaksalder («pensjonsalder») for sjømenn er i dag som hovedregel 60 år, men det er på visse vilkår mulig å ta ut pensjon allerede fra fylte 55 år. Disse aldersgrensene har ligget fast siden ordningen ble opprettet i 1948.

Det foreslås at nedre alder for uttak av pensjon i ny ordning settes til 62 år, og at øvre uttaksalder settes til 70 år.

Det foreslås videre at arbeidstakere bør ha rett til pensjonsopptjening ved arbeid etter uttak av pensjon til og med året de fyller 70 år. Dette vil styrke arbeidsinsentivene og harmonerer med folketrygdens alderspensjon og andre tjenestepensjonsordninger.

Det vises til lovforslaget § 35.

1.2.8 Utbetalingsperiode

1.2.8.1 Departementets forslag

Det foreslås at pensjon i ny ordning kan tas ut mellom 62 og 80 år, og at minste utbetalingsperiode skal være 7 år.

Det vises her til at utvalgets forslag om at hele pensjonsbeholdningen skal kunne utbetales over 5 år, vil være lite formålsrettet, og derfor foreslås det at minste utbetalingsperiode bør være 7 år, noe som vil redusere muligheten for høye kompensasjonsgrader for dem som også mottar alderspensjon fra folketrygden og AFP. For dem som har 30 års opptjening, vil kompensasjonsgradene reduseres med om lag 10 prosentpoeng ved å øke utbetalingsperioden fra 5 til 7 år. Det er også et moment at pensjonen også i dag som hovedregel utbetales i 7 år, altså fra 60 til 67 år.

Det foreslås videre at pensjonen bare skal kunne tas ut helt, og ikke delvis. Den valgte utbetalingsperioden bør, av hensyn til effektiv administrering av ordningen, ikke senere kunne endres. Det bør heller ikke være mulig å stanse uttaket etter at det er startet.

1.2.9 Regulering

1.2.9.1 Departementets forslag

Det følger av omleggingen til ny ordning med en opptjeningsbasert pensjonsmodell at det må bli nye bestemmelser om regulering av alderspensjonen.

Det foreslås at pensjonsopptjeningen for et kalenderår oppreguleres med lønnsvekst og tilføres pensjonsbeholdningen fortløpende.

Det foreslås videre at pensjonsbeholdningen reguleres med G i opptjeningsperioden, og at pensjoner under utbetaling reguleres med G fratrukket 0,75 pst. Det foreslås at reguleringene skjer årlig med virkning fra 1. mai.

Gunstigere regulering av pensjon under opptjening enn av pensjon under utbetaling kan gi utilsiktede forskjeller i pensjonsnivå avhengig av uttakstidspunkt. Slike effekter nøytraliseres ved å justere første regulering etter uttak ut fra uttaksmåneden.

Forslagene er hovedsakelig i samsvar med prinsippene i folketrygdens alderspensjon.

Det vises til lovforslaget § 34.

1.2.10 Forholdet til andre ytelser

1.2.10.1 Departementets forslag

Ny sjømannspensjon kan kombineres med privat eller offentlig AFP og andre tjenestepensjoner, herunder fiskerpensjon.

Det legges opp til at helt uføre ikke skal ha rett til sjømannspensjon i ny ordning. Det foreslås imidlertid at gradert uføre, som etter dagens regler, skal få rett til en redusert sjømannspensjon i ny ordning.

Ny sjømannspensjon skal tjenes opp som en beholdning som kan tas ut fleksibelt over en valgfri utbetalingsperiode. Avkortingsreglene mot uføretrygd og AAP må tilpasses dette slik at uttakstidspunkt og utbetalingslengde ikke påvirker avkortningen. Avkortingsreglene må være nøytrale for uttaksperiode.

Det foreslås at beholdningen ved 67 år skal avkortes med så stor andel av perioden 62–67 år det har blitt utbetalt uføretrygd eller AAP. Dersom uføretrygd eller AAP har vært redusert/gradert i perioden, skal avkortingen av beholdningen reduseres forholdsmessig. Det skal legges til grunn en gjennomsnittlig uføregrad.

Ved uttak av sjømannspensjon samtidig med mottak av uføretrygd eller AAP før 67 år bortfaller en forholdsmessig del av sjømannspensjonen som svarer til uføregraden. Ved samtidig mottak av sjømannspensjon og uføretrygd eller AAP før 67 år skal ytelsen reberegnes ved 67 år ved å beregne en restbeholdning. Restbeholdningen utgjør den avkortede beholdningen fratrukket allerede utbetalt sjømannspensjon, målt i grunnbeløp. Restbeholdningen fordeles på gjenstående utbetalingsperiode.

Dersom et medlem som mottar sjømannspensjon dør, foreslås det at utbetaling av sjømannspensjon opphører måneden etter dødsfallet.

Det vises til lovforslaget §§ 36 og 37.

1.3 Overgangsordning

1.3.1 Departementets forslag

Det må tas stilling til fra hvilket tidspunkt endringene i pensjonsregelverket skal gjelde fra, hvem som skal omfattes, og om det skal være overgangsløsninger.

Det foreslås at de som ansettes etter at ny ordning har trådt i kraft, og medlemmer som på dette tidspunktet ikke har fylt 50 år, får pensjon etter nye regler. Medlemmer som har opptjente rettigheter etter dagens regler, får rettighetene konvertert til en pensjonsbeholdning ved overgang til ny ordning. Medlemmer som er minst 50 år på ikrafttredelsestidspunktet, følger dagens regelverk fullt ut og får ikke opptjening etter nye regler.

Det vises til lovforslaget § 38.

1.4 Avgifter og finansiering

1.4.1 Avgifter

1.4.1.1 Departementets forslag

Hovedprinsippet for finansieringen av tjenestepensjoner er at arbeidstakerne og arbeidsgiverne skal betale det pensjonen koster. Det bør også være utgangspunktet for en statsgarantert tjenestepensjonsordning som pensjonstrygden for sjømenn.

Det foreslås at bruttoinntekt om bord, forskudd på lott og lottoppgjør benyttes som avgiftsgrunnlag for arbeidstakere på fartøyer som driver fiske og fangst, og som avgiftsgrunnlag for deres redere.

Det foreslås videre at avgiftssatsen for arbeidstakerne settes til 1,7 pst. av bruttoinntekt om bord opp til 12 G. For ansatte om bord på fartøyer som driver fiske og fangst, settes den til 1,7 pst. av bruttoinntekt om bord, forskudd på lott og lottoppgjør opp til 12 G.

Videre foreslås at avgiftssatsen for arbeidsgiverne settes til 3,3 pst. av all inntekt (bruttoinntekt om bord), mens avgiftssatsen for fiskebåtrederne settes til 3,3 pst. av all inntekt i form av bruttoinntekt om bord, forskudd på lott og lottoppgjør.

Det foreslås at arbeidstakerne og arbeidsgiverne kun skal betale avgift til arbeidstakerne har fylt 70 år.

1.4.2 Finansiering

1.4.2.1 Departementets forslag

Det foreslås å videreføre dagens finansiering av pensjonstrygden for sjømenn, slik at pensjonsutgiftene finansieres løpende med avgifter fra rederiene og arbeidstakerne, og hvor trygden er garantert av staten. Det legges til grunn at de forventede samlede pensjonsutgiftene ikke skal øke ut over det som følger av en videreføring av dagens regler, selv om pensjonene fordeles på en annen måte og etter andre prinsipper enn i dag.

Det vises til lovforslaget §§ 8 og 35.

1.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det legges til grunn at forslaget til ny pensjonsordning for sjømenn ikke vil ha økonomiske konsekvenser for staten eller partene i ordningen ut over det som følger av en videreføring av dagens ordning. Som følge av omleggingen av pensjonsordningen kan flere få rett til AFP i privat sektor, noe som vil kunne øke statens utgifter til AFP-ordningen, alt annet likt.

Det er heller ingen holdepunkter for å tro at forslaget til ny pensjonsordning vil medføre at statens garantiansvar utløses. Beregninger indikerer at pensjonsordningens reguleringsfond vil øke jevnt frem til 2030 fra om lag 250 mill. kroner ved utgangen av 2018. Den nye ordningen vil tåle en betydelig reduksjon i medlemsmassen uten at statsgarantien utløses.

Forslaget til overgangsordning innebærer en relativt lang overgangsperiode, hvor flere regelverk må administreres parallelt. Forslaget til ny ordning vil på sikt medføre forenklinger som kan gi en administrativ innsparing på anslagsvis 1 til 2 årsverk i Pensjonstrygden for sjømenn.

Det foreslås ingen endringer i sjømannspensjonslovens bestemmelser som regulerer ordningens omfang eller administrasjonen.

Det vil være nødvendig med en del tilpasninger i Pensjonstrygdens IKT-systemer. Utviklingskostnader dekkes av ordningens inntekter. Forslaget til ny ordning vil på sikt medføre forenklinger i forhold til dagens regelverk.

Forslaget til ny pensjonsordning vil ikke ha administrative konsekvenser for det offentlige.

Forslaget vil få økonomiske konsekvenser for fiskebåtrederne, som i ny ordning skal betale pensjonspremie basert på samme sats som øvrige arbeidsgivere. Forslaget vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser for arbeidsgiverne eller arbeidstakerne i næringen, ut over dette.

Forslaget er kjønnsnøytralt både i opptjenings- og utbetalingsperioden. Basert på forventet høyere dødelighet blant menn enn kvinner innenfor det relevante tidsintervallet, vil et slikt prinsipp innebære en viss omfordeling mellom kvinner og menn.

Det foreslås ny lovtittel «lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs», som er kjønnsnøytral.