Søk

Innhold

3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og lederen Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, fra Venstre, Terje Breivik, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, viser til Prop. 118 L (2018–2019) fra regjeringen, som er en oppfølging av NOU 2014:17, som handler om å tilpasse pensjonsordningen for sjøfolk til pensjonsreformen.

Komiteen hadde høring 18. juni 2019, der Norsk Rederiforbund, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund deltok.

Norge har historisk vært en av verdens ledende skipsfartsnasjoner. I takt med utviklingen av velferdsordninger har det også blitt innført pensjonsordning for sjøfolk. I 1909 ble Statens sjømannsfond etablert, og fra 1913 ble rentene fra dette fondet brukt til pensjoner. I 1948 ble Pensjonstrygden for sjømenn etablert. Loven har blitt endret en rekke ganger som følge av tilpasninger til endringer i folketrygden. I Prop. 118 L (2018–2019) foreslås endringer for å tilpasse ordningen til prinsippene i pensjonsreformen.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å gjøre lovens tittel kjønnsnøytral ved å endre den til «lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs».

Gjeldende ordning

Komiteen viser til at dagens ordning er en obligatorisk ordning for sjøfolk. Dagens ordning er en førtidspensjonsordning som gir pensjon fra 60 til 67 år med noen unntak. Det er krav om lang fartstid (12,5 år) for å få rett til pensjonen. Det er per 31. desember 2018 149 000 medlemmer i ordningen. Ordningen administreres av en egen virksomhet som departementet utnevner styre til fra både arbeidstakere og arbeidsgiversiden.

Ny pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs

Komiteen viser til proposisjonen, som beskriver prosessen med lovforslaget som i hovedsak har stor støtte fra både arbeidsgiver og arbeidstakersiden. Høringen til komiteen bekreftet også det hovedinntrykket. Komiteen viser til at departementets forslag bygger på utvalgets utredning.

Komiteen viser til at forslaget til ny pensjonsordning baserer seg på prinsippene i pensjonsreformen, der alleårsopptjening og nøytralt fleksibelt uttak er hensyntatt. Komiteen viser også til at utvalget har tatt hensyn til at det skal være bedre samsvar mellom innbetaling og utbetaling til og fra ordningen, samt bedre arbeidsinsentiver og mobilitetsegenskaper. Komiteen viser til at personkretsen som dagens lov omfatter, videreføres.

Komiteen viser til at dagens ordning skiller mellom to grupper (overordnet og underordnet), og at pensjonen utmåles uavhengig av inntekt. I forslag til ny lov endres dette til samme prinsipp som alderspensjonen i folketrygden. Både i utvalgsarbeidet og i komiteens høring kom det frem uenighet mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene på spørsmålet om øvre grense for pensjonsopptjening skulle settes til 7,1 G som i folketrygdens alderspensjon og AFP i privat sektor, eller 12 G som i offentlig tjenestepensjon. Komiteen viser til at dette spørsmålet handler om fordelingsprofilen i ordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at i forslaget endres opptjeningssatsen fra en sats for over- og underordnet til en lik prosentsats av bruttolønn. Det er foreslått 6,3 pst. opp til 12 G. Flertallet viser til at regjeringen har kvalitetssikret at en slik sats og med tre års opptjening vil gi de samme utgiftene som ved videreføring av dagens ordning.

Flertallet viser til at regjeringen tilrår 12 G, som et flertall i utvalget kom til, og er enig i dette. Flertallet viser til at dette også sikrer mest mulig sammenheng mellom inn- og utbetalinger i ordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at alle de tre sjømannsorganisasjonene, Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund og Det norske maskinistforbund, har gått inn for forslaget fra mindretallet i NOU 2014:17 om en opptjeningsprosent på 7,5 pst. opp til 7,1 G. Disse medlemmer viser til høringsbrev fra Norsk Sjømannsforbund, hvor det understrekes at en slik innretning ville gitt «en større omfordeling, vært mer rettferdig og lettere akseptert av hovedtyngden av de som arbeider til sjøs». Disse medlemmer viser videre til høringsbrev fra Norsk Sjøoffisersforbund og Det norske maskinistforbund, hvor det står:

«Organisasjonene vil videre bemerke at formålet med å lage en ny pensjonsordning var å finne en ordning som ga flertallet av sjømenn en bedre pensjonsordning enn den eksisterende. Hovedtyngden av skipsarbeidstakere har i dag en inntekt som ligger mellom 5 og 9G. For at flest mulig skal sikres en bedre pensjon i samsvar med sin inntekt vil derfor Norsk Sjøoffisersforbund og Det norske maskinistforbunds innspill være mer hensiktsmessig i henhold til forslagets intensjon.»

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn gjøres følgende endringer:

§ 33 skal lyde:

§ 33 Pensjonsbeholdning – opptjening og beregning av alderspensjon

Den årlige pensjonen beregnes ut fra en opparbeidet pensjonsbeholdning.

Pensjonsbeholdningen bygges opp ved summen av årlig pensjonsopptjening, som utgjør 7,5 prosent av arbeidstakerens bruttoinntekt om bord.

For arbeidstakere som er ansatt om bord på fartøy som driver fiske og fangst, utgjør årlig pensjonsopptjening 7,5 prosent av bruttoinntekt om bord, forskudd på lott og lottoppgjør.

Det gis pensjonsopptjening etter andre og tredje ledd frem til og med måneden arbeidstakeren fyller 70 år.

Inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet gir pensjonsopptjening. Opptjeningen skjer fortløpende, slik at endringer får effekt fra virkningstidspunktet.

Inntekt fra tjenestetid som nevnt i § 32 andre ledd andre punktum gir ikke grunnlag for pensjonsopptjening.»

Komiteen viser til at det i proposisjonen redegjøres for fiskernes spesielle situasjon, der deler av utbetalingen gjøres som lott som beskattes som næringsinntekt. Komiteen er tilfreds med at det er mulig å også inkludere dette i pensjonsordningen.

Komiteen viser til at dagens opptjeningstid er lang (150 måneder), og forslag til ny er tre år. Komiteen er tilfreds med at med denne endringen vil flere som betaler inn til ordningen, også nyte godt av den.

Komiteen viser til at det foreslås å fase ut barnetillegg. Komiteen er enig i dette.

Komiteen viser også til at pensjonstillegget ikke videreføres i ny lov.

Komiteen viser til at det blir foreslått å heve pensjonsalderen fra 60 til 62 år, og støtter dette.

Komiteen viser også til at det innføres mer fleksibilitet og frihet med utbetalingsperiode, og støtter dette.

Komiteen viser til regjeringens omtale av forholdet til andre ytelser som AAP og uføre, og støtter regjeringens vurderinger og forslag.

Overgangsordning

Komiteen viser til at det er gjort vurderinger for å sikre overgangsordninger til ny lov. Dette er spesielt viktig med tanke på prinsippene i grunnloven som legger begrensninger på hvilke endringer som kan gjøres i pensjonsordninger.

Regjeringen foreslår at eksisterende medlemmer som er 50 år eller eldre når ny ordning trer i kraft, følger dagens regelverk. Regjeringen foreslår videre en ordning for overføring av opptjente rettigheter av gammel ordning til ny ordning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til forslaget om overføring av opptjente rettigheter fra gammel til ny ordning. Disse medlemmer viser videre til at flertallet i NOU 2014: 17 Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs mente at det kunne vurderes å åpne for at de som er 50 år eller eldre, og som er aktive sjømenn ved overgangen til ny ordning, kan velge om de vil følge dagens eller nytt regelverk. Utvalgets mindretall foreslo at slik valgfrihet innføres, under henvisning til at den lange overgangsperioden ble foreslått av hensyn til dem som nærmet seg pensjonsalder og ønsket å gå av ved fylte 60 år. På den annen side kan det slå svært urettferdig ut for personer på 50 år og over, som på tidspunktet for iverksetting av ny ordning fortsatt kan ha ytterligere 20 år som yrkesaktiv med opptjening i ny pensjonsmodell. I tillegg kommer det at noen av disse kan ha kort fartstid, og der nyansatte etter innføring av ny ordning, og på samme alder, vil kunne få en langt bedre pensjon.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn gjøres følgende endringer:

§ 30 andre ledd skal lyde:

Arbeidstakere som på tidspunktet for ikrafttredelse av kapitlet har fylt 50 år, kan velge om de vil fortsette opptjening etter reglene i kapittel III eller kapittel X.»

Avgifter og finansiering

Komiteen viser til at situasjonen for fiskebåtrederier drøftes, og at det foreslås samme sats for disse som for øvrige rederier. Komiteen er enig i det.

Komiteen viser også til at ordningen er garantert av staten, og viser til beregninger som er gjort for å vurdere bærekraften i ordningen. Komiteen er fornøyd med at regjeringen vil følge dette nøye og fortløpende vurdere nødvendige tiltak for å sikre bærekraften i ordningen.

Forrige kapittel
Neste kapittel