Innhold

10. Overføring av skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten

Sammendrag

Regjeringen foreslår å flytte skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. juni 2020. Formålet med tiltaket er styrket bekjempelse av arbeidslivskriminalitet og svart økonomi, styrket rettssikkerhet og likere behandling, forenkling for skattyterne og mer effektiv ressursbruk. Finansdepartementet mener at forslaget om å samordne skatteoppkreveroppgavene med tilsvarende oppgaver i Skatteetaten er svært godt begrunnet. Oppgaven kan løses med vesentlig færre årsverk enn i dag, samtidig som kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi styrkes, rettssikkerheten bedres og skattyterne vil oppleve forenkling. Sammen med de andre tiltakene i reformen for bedre skatte- og avgiftsforvaltning som er gjennomført siden 2016, vil en overføring av skatteoppkreveroppgavene føre til at helhetlig forvaltning av skatt og avgift får sin naturlige samling i Skatteetaten.

Regjeringen legger opp til at skatteoppkrevingen skal løses i Skatteetaten på til sammen 40 steder i hele landet. Dette er syv flere kontorer enn regjeringen la opp til da saken var oppe i 2015. I tillegg vil regjeringen legge to årsverk til veiledning til alle øvrige skattekontor, slik at det blir utført skatteoppkreveroppgaver ved alle landets 56 skattekontor (Svalbard unntatt). Det skal i utgangspunktet benyttes til sammen 918 årsverk til oppgaven i Skatteetaten, 429 færre enn med dagens organisering. Eksempelvis skal det med ny organisering benyttes 45 årsverk til føring av skatteregnskapet. mot dagens 185 årsverk. Dette er en reduksjon på hele 76 pst. sammenlignet med dagens situasjon, uten at det går på bekostning av kvaliteten i arbeidet. Samlet er det anslått at en overføring av oppgaven til Skatteetaten vil føre til en årlig nettoinnsparing på 370 mill. kroner.

Regjeringen legger opp til en vesentlig styrket distriktsprofil sammenlignet med forslaget som ble fremmet for Stortinget i 2015. Det er lagt til grunn en modell for regional fordeling av oppgaver som gir mange ansatte i mange kommuner mulighet til å følge oppgaven over til Skatteetaten. For å oppnå dette har det vært viktig å bygge gode fagmiljøer også utenfor de største byene. Det innebærer en forholdsmessig dreining av ressursbruken ut av de store byene. I dagens organisering har for eksempel arbeidsmarkedsregion Oslo 28 pst. av årsverkene benyttet til skatteoppkreving, mens den med regjeringens opplegg vil være 23 pst. Det viser at regjeringen har en klar vilje til å dreie ressursbruken fra Oslo-området til landet for øvrig. På lengre sikt vil etableringen av større fagmiljøer og kompetansearbeidsplasser utenfor Oslo-området kunne gi grunnlag for å vri ressursbruken på området ytterligere i retning ut av Oslo.

Regjeringen legger også opp til at kommunene skal beholde særnamskompetansen for kommunale krav. Samtidig vil regjeringen legge til rette for at Skatteetaten også kan bistå kommuner som ønsker det med fakturering og innkreving av kommunale krav.

Lovendringer som følge av at skatteoppkrevingen blir flyttet fra den kommunale skatteoppkreveren til Skatteetaten, og at kommunene skal beholde særnamskompetansen for kommunale krav, er omtalt under punkt 14.6 i proposisjonen.

Det vises til forslag til endringer i skattebetalingsloven kapittel 2, §§ 4-1, 4-8, 5-5, 5-12, 5-13, 5-14, 7-1, 7-3, 8-2, 8-4, 9-1, 10-20, 14-3, 14-4, 14-5, 14-6, 16-20 og 17-2. Det vises også til forslag til endringer i vegtrafikkloven § 38, eigedomsskattelova §§ 24, 25 og 27, brann- og eksplosjonsvernloven § 28, vass- og avløpsanleggslova § 6, folketrygdloven §§ 24-4 og 25-1, rettsgebyrloven § 14, fjellova § 7, lov om avgift av kull m.v. fra Svalbard § 6 og a-opplysningsloven § 8. Endringene foreslås å tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Flertallet legger til grunn at regjeringen har et tett samarbeid med kommunesektoren og KS om overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten. Flertallet viser til at skatteinntektene utgjør en betydelig del av kommunenes og fylkeskommunenes inntektsgrunnlag, og sektorens behov for styringsinformasjon etter oppgaveoverføringen må ivaretas. Flertallet legger videre til grunn at kommunenes likviditet ikke påvirkes i vesentlig grad av oppgaveoverføringen.

Flertallet viser til at uttrekket fra kommunene er basert på Skatteetatens kontrollrapporter, som igjen baserer seg på kommunenes egen rapportering av ressursbruken på området. Flertallet legger til grunn at uttrekket kvalitetssikres som en del av overføringsprosessen, og at regjeringen eventuelt kommer tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020 dersom det er behov for justeringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne går imot å overføre den kommunale skatteoppkrevingen fra kommunen til Skatteetaten. Disse medlemmer viser til at forslaget vil bety nedlegging av arbeidsplasser, sentralisering av tjenester og mer byråkrati. Disse medlemmer mener det er viktig at brukerne fortsatt får sørvis og veiledning i sine nærmiljø. Særlig for mindre virksomheter og privatpersoner er det uheldig når avstanden til skattekontoret og den ekspertisen som finnes der øker. Disse medlemmer påpeker at forslaget har vakt stor motstand, både fra berørte kommuner, Fagforbundet og Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund.

Disse medlemmer registrerer at forslaget ikke er sett i sammenheng med regjeringens egen kommunereform, en reform regjeringen påstår har som mål å sikre større og mer robuste fagmiljøer lokalt. I stedet for å tilføre nye oppgaver fjerner man nok en oppgave fra kommunene. Forslaget innebærer at dagens kompetanse som sitter nært de som påvirkes av skatteinnkreveren, blir flyttet bort fra lokalmiljøet. Hvilken risiko dette vil innebære har ikke vært vurdert nærmere slik disse medlemmer ser det.

Disse medlemmer viser til at regjeringen begrunner forslaget sitt med behovet for å styrke arbeidet mot svart økonomi. Disse medlemmer vil vise til høringsinnspillet fra Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund, som mener en sentralisering av oppgaven vil føre til det motsatte. Disse medlemmer deler dette synet. Skatteoppkrevernes lokale tilstedeværelse som kontrollinstans har en klar preventiv effekt. En statliggjøring vil øke avstanden mellom kontrollørene og de som kontrolleres, og de fleste kommuner og byer vil ikke ha noen kontrollinstans overhodet.

Disse medlemmer er svært bekymret for konsekvensene av regjeringens forslag, og mener det er sannsynlig at dette vil svekke kampen mot arbeidslivskriminalitet, gi et dårligere tilbud og svekke rettssikkerheten til brukerne, og utgjøre en betydelig risiko for tapte skatteinntekter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen foreslår å overføre skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten. Disse medlemmer er uenig i dette og vil at kommunene skal beholde ansvaret for skatteinnkrevingen. Å vurdere effektiv drift helt uavhengig av lokalkunnskap og evne til skatteinndrivelse, vitner etter disse medlemmers mening om dårlig forståelse av Norge.

Komiteens medlem fra Rødt viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å gå imot overføringen av skatteoppkrevingen fra de kommunale skattekontorene til Skatteetaten. Dette medlem viser til at Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund bl.a. advarer mot at overføringen vil kunne føre til mindre kontroll med arbeidsgivere lokalt, til dårligere rettsikkerhet for innbyggerne og innebærer en klar risiko for provenytap.