Komiteens merknader
Komiteen viser til at reisefradraget
behandles i Innst. 4 L (2019–2020) punkt 4.1.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag til andre grenser og fradrag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til egne merknader i Innst. 4 L
(2019–2020) med forslag til endringer i reisefradraget.
Disse medlemmer viser til
at et organisert arbeidsliv er førstelinjeforsvaret mot useriøse
arbeidsgivere, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Det er dokumentert
at lønningene på en arbeidsplass stiger med 14–15 pst. når mer enn
halvparten av de ansatte er fagorganisert. For ordna forhold og
en lønn å leve av er økt fagorganisering sentralt. Regjeringen har
likevel i årets statsbudsjett opphevet et stortingsvedtak fra 2018 om
å bidra til å øke organisasjonsgraden. Derfor foreslår disse medlemmer å
doble fradraget for fagforeningskontingenten. Den skattemessige
verdien av dette er nærmere 960 kroner.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett,
der følgende endringer foreslås:
-
Fagforeningsfradraget
økes til 4 235 kroner
-
Nedre grense for
å betale trygdeavgift fastsettes til 50 000 kroner
-
Særskilt fradrag
for Nord-Troms og Finnmark økes til 20 000 kroner
-
Begge kilometersatsene
i reisefradraget økes til 1,60 kroner, samt at bunnfradraget settes
til 15 000 kroner
-
Fiskerfradraget
økes til 155 000 kroner
-
Sjømannsfradraget
økes til 85 000 kroner
Disse medlemmer viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett for nærmere begrunnelser
for disse endringene.
Disse medlemmer påpeker generelt
at regjeringen gjennom systematisk å underregulere fradrag bidrar
til å skape et mindre rettferdig og omfordelende skattesystem.
Disse medlemmer viser videre
til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der den særskilte
skatteordningen for utenlandske arbeidstakere samt standardfradraget
foreslås opphevet. Disse
medlemmer påpeker at disse ordningene representerer en skatterabatt
for utenlandske arbeidstakere som er til ugunst for norske arbeidstakere,
og viser til egne merknader i Innst. 399 L (2017–2018) for en mer
utførlig begrunnelse av dette. Disse medlemmer mener at nordmenn
skal ha minst like gunstige skatteregler som utenlandske arbeidstakere
i Norge.
Disse medlemmer viser ellers
til at ordningen med skattlegging av naturalytelser innebærer en
rekke utfordringer og har medført økt byråkrati og økte kostnader
for norsk næringsliv. Videre viser disse medlemmer til at Regnskap
Norge mener de opprinnelige reglene for skattefrihet for rimelige
personalrabatter som gjaldt allment hos arbeidsgiver, fungerte rimelig godt.
Det synes også som de nye reglene har fått en mer omfattende virkning
enn forutsatt i forarbeidene. Disse medlemmer viser til
høringsnotat fra Regnskap Norge, der det påpekes at de nye naturalytelsesreglene, sitat:
« ikke bare innebærer
vesentlige merbyrder for næringslivet, men som med sin millimeternøyaktighet og
fulle bredde ikke er mulig å etterleve i praksis. Vi vil ikke gå
nærmere inn på dette her, annet enn at vi på det sterkeste vil oppfordre
til at reglene gjennomgås på nytt i et kost/nytte perspektiv, med
sikte på forenklinger. Vi kan ikke si oss ferdig snakket om saken
når vi har et regelverk som er så omfattende og detaljrikt at det ubønnhørlig
vil gjøre vanlige folk til lovbrytere.»
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett 2020 med et forslag om å gjeninnføre skattefrihet
for rimelige personalrabatter.»
«Stortinget
ber regjeringen gjøre en ny vurdering av regelverket for skattlegging
og rapportering om naturalytelser og komme tilbake til Stortinget
med et nytt forslag som ivaretar hensynet til brede skattegrunnlag, redusert
byråkrati og forenkling av rapportering.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke sats ut over inntektsuavhengig
fradrag for jordbruk mv. til 42 pst, og øke maksimalt fradrag til
200 000 kroner. Sats i fiskerfradraget foreslås økt til 33 pst.
med øvre grense på 180 000 kroner. Sjømannsfradraget foreslås økt
til 33 pst. med en øvre grense på 100 000 kroner.
Dette medlem viser videre
til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
foreslås å doble maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent til
7 700 kroner.
Dette medlem viser til at
ordningen Boligsparing for ungdom (BSU) i utgangspunktet har en
god begrunnelse, nemlig å bidra til at unge sparer mer for å få egenkapital
til sin første bolig. Dette
medlem viser til at omfanget og utgiftene til ordningen har
vokst betraktelig siden den først ble introdusert, og at den nå koster
om lag 1,4 mrd. kroner i året. Dette medlem mener en så
dyr ordning ellers ville ha vært avkrevd overbevisende resultater
og måloppnåelse.
Dette medlem viser til at
Statistisk sentralbyrå har sett på hvordan ordningen fungerer. I
en artikkel publisert på deres nettside 8. november 2017 skriver
de at mer enn fire av ti av de som sparer i BSU, allerede eier egen
bolig. Videre finner de at de med høyest inntekt sparer mest:
«Blant den firedelen
som tjener minst, får 32 pst. skattefradrag for BSU-sparing, mens
tallet er 48 pst. i den firedelen som tjener mest. Det er også i
den høyeste inntektsklassen at vi finner flest som sparer det maksimale beløpet
i ordningen, med en andel på 34 pst. I den laveste firedelen var
tilsvarende andel 16 pst.»
SSB finner også
grunner til å tro at sparing gjennom BSU er sterkt avhengig av foreldrenes
formue:
«En rimelig antakelse
er at mange unge, ofte studenter med lave inntekter eller nyetablerte
med anstrengt økonomi, mottar økonomisk støtte fra foreldre til
sin BSU-sparing.
Skattestatistikken
har ikke opplysninger om i hvor stor grad unge mottar økonomisk
støtte fra foreldrene, men tallene viser likevel at de unge som
kommer fra de mest formuende hjemmene, også er de som oftest benytter
BSU-ordningen, og det er også de som sparer mest.
[ ]
Unge fra familier
med høy formue er også de som oftest sparer det maksimale beløpet
i BSU. Blant barn av foreldrene med den minste nettoformuen er det
14 prosent som får maksimalt skattefradrag, mens 37 prosent av barna
med de rikeste foreldrene får maksimalt skattefradrag på 5 000 kroner.»
Dette medlem viser til at
BSU dermed i stor grad fungerer som en ordning som tjener dem som
uansett har råd til å spare. Det er ingenting som tyder på at ordningen
fungerer sosialt utjevnende. De som har lav inntekt eller ikke har
formuende foreldre, sparer i langt mindre grad gjennom BSU enn de
med bedre økonomiske forutsetninger.
Dette medlem peker på at
pengene som i dag går ut gjennom BSU-ordningen, dermed i stor grad
treffer dem som ikke trenger dem, mens de som trenger dem, ikke
har anledning til å spare i utgangspunktet. Dette medlem peker videre
på at det er åpenbart at det finnes bedre og langt mer målrettede
måter å bruke 1,4 mrd. kroner i året på boligsosiale tiltak. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det
er foreslått en omfattende satsing med en kraftig økning til Husbanken
til boligsosiale tiltak, flere utleieboliger og økt bostøtte for
utsatte grupper, tilpasning og etablering av bolig for mennesker med
funksjonsnedsettelser og tilskudd til heis. I tillegg foreslås det
å redusere dokumentavgiften, som er enda et hinder for å komme seg
inn i boligmarkedet.
Dette medlem ser med bekymring
på berøringsangsten andre partier har for boligpolitikken, og hvordan
enkelte partier kritiserer alle forslag til endring av skattereglene
tilknyttet bolig. Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti om å avskaffe
BSU-ordningen har blitt møtt med krisemaksimering fra enkelte av
dagens regjeringspartier. Denne typen skyttergravstaktikk bidrar
ikke til en opplyst debatt om hvordan boligpolitikken best kan utformes,
og de som taper mest på det, er dagens unge og andre grupper som
står utenfor boligmarkedet.
Dette medlem viser på denne
bakgrunn til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
hvor det foreslås å avvikle BSU-ordningen.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke
utbytteskatten til 35 pst., tilsvarende en oppjusteringsfaktor på 1,52
gitt 23 pst. skattesats.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å gjeninnføre fordelsbeskatningen
av egen bolig. Denne beskatningen ble fjernet i forbindelse med
skattereformen i 2005. Dette medlem viser til at
en slik beskatning har gode fordelingsegenskaper, da de som har
høyest inntekt og formue også har de største verdiene knyttet til
bolig. Når bolig i stor utstrekning er fritatt for beskatning, er
dette noe som i størst grad kommer høyinntektsgruppene til gode.
Dette er et skattetap som resten av skattebetalerne, også de med
lav inntekt, må betale gjennom høyere skatt.
Dette medlem viser til NOU
2003:9 Skatteutvalget, hvor det også understrekes at skatt på bolig
har gode fordelingsvirkninger. Utvalget foreslo også å stramme inn
fordelsbeskatningen. Videre skrev utvalget:
«Hvis inntektsbeskatningen
av egen bolig avvikles (uten å erstattes med for eksempel en eiendomsskatt), vil
det faglige grunnlaget for (ubetinget) fradragsrett for private
gjeldsrenter falle bort.»
Utvalget skriver
videre at et bortfall av rentefradraget særlig ville ramme yngre
husholdninger. Dette medlem er
enig i dette. De yngre husholdningene har høyere gjeldsgrad og ville
blitt uforholdsmessig hardt rammet av bortfall av rentefradraget.
En fordelsbeskatning vil dermed være en ordning som skaper større
balanse i skattesystemet for eiendom, demper prispresset, fører
til økt effektivitet i skattesystemet og bedrer fordelingen.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett og Innst. 2 S (2019–2020),
hvor det framgår av fordelingstabellen at en gjeninnføring av fordelsbeskatningen
vil ha gode fordelingsvirkninger. Kombinert med lavere skatt på
inntekt vil de fleste tjene på denne endringen.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes
alternative statsbudsjett, der det foreslås å avvikle den nye ordningen
for skattefavorisert individuell pensjonssparing som ble vedtatt
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bunnfradraget
i jordbruksfradraget til 100 000 kroner, å øke satsen til 45 pst.
og sette den øvre grensen til 200 000 kroner.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke fiskerfradraget
for å bedre lønnsomheten i fiskerinæringen. Dette medlem foreslår å øke
fiskerfradraget til 200 000 kroner og at satsen settes til 35 pst.
Dette medlem viser videre
til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås
å øke satsen i sjømannsfradraget fra 30 til 35 pst. og øke beløpsgrensen
til 100 000 kroner.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås et tak på
fradrag for renter på lån på 40 G eller mer. Det innebærer at det
ikke gis fradrag for den andelen av et lånet som er over 3,99 mill.
kroner, eller 7,99 mill. kroner for ektefeller, mens det gis normalt
fradrag for resten av lånet.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å fjerne
rentefradraget på forbrukslån og kredittkortgjeld.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å prøve ut
en Miljøfunn-ordning med skattefradrag for investeringer som fører
til miljøforbedringer.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til regjeringens forslag om nominell videreføring
av maksimalt fradrag for fagforeningskontingent, særfradraget for enslige
forsørgere og en rekke andre fradrag. Dette medlem viser til forslag
i Rødts alternative statsbudsjett om å øke fagforeningsfradraget
til 7 000 kroner, å øke fradragssatsene for kost og losji, å øke
særfradraget for enslige forsørgere, samt å prisjustere sjømannsfradraget,
fiskerfradraget og særskilt fradrag for Troms og Finnmark.
Dette medlem viser til at
regjeringen Solberg i 2016 fjernet skattefritaket på sluttvederlag.
Sluttvederlag gis til arbeidstakere som blir oppsagt på grunn av nedbemanning
eller konkurs, og når skattefritaket ble fjernet, medførte det 70
mill. kroner i økt skatt for denne gruppen. Dette medlem viser til forslag
i Rødts alternative statsbudsjett om å gjeninnføre dette skattefradraget
for det nye slitertillegget som skal erstatte sluttvederlagsordningen.