Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Dagfinn Henrik Olsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Kari Anne Bøkestad Andreassen og Bengt Fasteraune, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til at samferdselsminister Jon Georg Dale den 18. desember 2018 holdt en muntlig redegjørelse i Stortinget om Samferdselsdepartementets arbeid med og ansvar for anbudet på Sørlandsbanen, også omtalt som Trafikkpakke 1 Sør. Dette er konkurransen om å inngå avtale med staten om å drifte togtilbudene på Sørlandsbanen, Arendalsbanen og Jærbanen. For øvrig vises det til statsrådens redegjørelse, som ligger ved.

I behandlingen av saken har transport- og kommunikasjonskomiteen sendt fire brev til statsråden i forbindelse med at komiteens mindretall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ba om innsyn i saksdokumenter som var unntatt offentlighet. Departementet ga innsyn i enkelte saksdokumenter 15. og 16. mai 2019 og 28. og 29. mai 2019.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at saken handler om statsrådens redegjørelse i Stortinget 18. desember 2018, og tar redegjørelsen til orientering. Flertallet vil påpeke at mindretallet nok en gang legger opp til en omkamp om jernbanereformen, og vil beklage den formen det nå har fått. Flertallet vil peke på at det aldri tidligere har vært aktuelt for medlemmer av komiteen å be om innsyn i interne anbudsdokumenter i samferdselssektoren. Flertallet har likevel etterkommet mindretallets ønsker om slikt innsyn. Flertallet vil imidlertid advare mot at en slik praksis får etablere seg, da det kan gi inntrykk av mistillit til embetsverkets utøvelse av stortingsvedtak.

Flertallet vil vise til at den politiske plattformen for regjeringen utgått av Høyre og Fremskrittspartiet og samarbeidsavtalen mellom regjeringen og Venstre og Kristelig Folkeparti, tok tak i utfordringene i jernbanesektoren etter regjeringsskiftet i 2013. I 2015 ble stortingsmeldingen «På rett spor» behandlet i Stortinget. Her var konkurranseutsetting et viktig element. Den pekte videre på at jernbanens sentrale rolle i transporten de neste tiårene er avhengig av at standarden på transporttilbudet bedres og kapasiteten økes.

Jernbanereformen har tre hovedgrep:

• 1. Etablering av Jernbanedirektoratet som en helt sentral koordinator i jernbanesektoren.

• 2. Utskilling av sentrale produksjonsfaktorer fra NSB for å sikre like konkurransevilkår i konkurransen om trafikkavtaler med staten.

• 3. Tillate NSB å delta på like vilkår med andre aktører.

Flertallet vil peke på viktigheten av etableringen av Jernbanedirektoratet som en sentral koordinator i jernbanesektoren. Operative og faglige vedtak er i større grad delegert til utøvende organer. Samferdselsdepartementet har et overordnet strategisk ansvar for utviklingen i jernbanesektoren. Jernbanedirektoratet er etablert for å sikre et koordinert og effektivt jernbanetilbud. Direktoratet har derfor fått styrings- og samordningsoppgaver delegert fra departementet.

Flertallet vil peke på at det i forbindelse med konkurranseutsetting av Trafikkpakke 1 Sør ble lagt vekt på at det skulle bidra til flere og mer fornøyde kunder gjennom at den leverandør som velges, skal kunne levere det mest kundevennlige og kostnadseffektive trafikktilbudet. For trafikkpakken skal konkurransen spesielt bidra til å oppnå:

• Flere kunder og økt kundetilfredshet på Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen.

• Optimal drift og godt vedlikehold av togmateriellet.

• En effektiv og markedsorientert organisasjon.

• Et godt samarbeid med berørte fylkeskommuner.

• Et mest mulig sømløst tilbud mellom lokaltogproduktet på Jærbanen og øvrig kollektivtrafikk.

Flertallet ser frem til hvordan det nye selskapet vil videreutvikle tilbudet på denne strekningen. Selskapet har satt seg høye mål når det gjelder trafikkvekst, og vant anbudet på sin offensive holdning. Flertallet har for øvrig merket seg at Go-Ahead får et vederlag på ca. 1 500 mill. kroner. Det er et årlig snitt på ca. 150 mill. kroner. Dagens operatør får i 2018 486 mill. kroner for denne trafikken. For en tiårsperiode gir dette en redusert kostnad for staten på over 3 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den såkalte jernbanereformen ble vedtatt i Stortinget i 2015 med knapt flertall. De daværende regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet fikk flertall for reformen med støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre, mens en samlet opposisjon bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne stemte imot. Den såkalte jernbanereformen er med andre ord svært politisk omdiskutert, spesielt det som gjelder anbudsutsetting av persontransport med tog.

Disse medlemmer viser til at regjeringen og stortingsflertallet har gått inn for at all persontrafikk med tog som staten kjøper, skal anbudsutsettes. Så langt disse medlemmer kan se, vil det ikke være noen unntak fra dette. All persontrafikk med tog vil bli anbudsutsatt gjennom ulike trafikkpakker. Ettersom anbudsutsetting av persontrafikk med tog er en så politisk omstridt sak som den er, mener disse medlemmer det er helt avgjørende at regjeringen og dens underliggende virksomheter gjennomfører anbudsutsettingen av togtrafikken gjennom korrekte og transparente prosesser, slik at det ikke kan stilles spørsmål ved tildelingen av kontraktene i ettertid.

Disse medlemmer har ytterligere fått bekreftet at jernbanens fragmenterte organisasjonsstruktur, med flere statlig eide selskaper som premissleverandør i en anbudsprosess, gjør det svært vanskelig å foreta fornuftige og objektive valg. Disse medlemmer er av den oppfatning at mye av den informasjonen som er gjort tilgjengelig for komiteen, ikke burde vært unntatt offentlighet.

Disse medlemmer viser til at persontrafikken på Sørlandsbanen, Arendalsbanen og Jærbanen ble utlyst gjennom det som kalles Trafikkpakke 1 Sør, og at konkurransegrunnlaget ble sendt ut av Jernbanedirektoratet 12. oktober 2017. 17. oktober 2018 ble det gjennom pressemeldinger både fra Samferdselsdepartementet og Jernbanedirektoratet offentliggjort at Go-Ahead Norge AS var tildelt kontrakten for Trafikkpakke 1 Sør. Kort tid etter offentliggjøringen av anbudsvinneren ble det i offentligheten gjort kjent at av 15 definerte vurderingskriterier var anbudsvinnerens anbud dårligere enn konkurrentenes på langt de fleste kriteriene. Dette medførte stor debatt i det offentlige ordskiftet, og opposisjonspartiene på Stortinget ba derfor samferdselsminister Jon Georg Dale om å komme til Stortinget for å redegjøre for prosessen om tildeling av anbudet i Trafikkpakke 1 Sør.

Gjennom sitt arbeid med redegjørelsen om Trafikkpakke 1 Sør har komiteen fått tilgang til dokumenter som er unntatt offentlighet og som det ikke kan refereres til eller siteres fra. Verken offentlig kjente dokumenter eller dokumenter unntatt offentlighet som transport- og kommunikasjonskomiteen har hatt tilgang til, kan motbevise inntrykket som er skapt av at det er anbyder med laveste pris som vinner anbud for persontrafikk med tog.

Disse medlemmer mener det da er svært viktig at avvik fra de faglige kriterier blir dokumentert og gjort offentlig. Disse medlemmer reagerer på at komitéflertallet i sin merknad viser til at Go-Ahead har satt seg høye mål når det gjelder trafikkvekst, og vant anbudet på sin offensive holdning. Hva som er grunnlaget for en slik påstand, er uklart.

Disse medlemmer viser til brev fra samferdselsministeren til transport- og kommunikasjonskomiteen av 8. februar 2019, der det blant annet heter:

«Jernbanedirektoratet har kome fram til at Go-Ahead Norge AS vann anbodet om Trafikkpakke 1: Sør fordi dei samla sett leverte det beste tilbodet, det som på fagspråket kallast ‘det økonomisk mest fordelaktige tilbodet.’ Jernbanedirektoratet har i sine vurderingar om Trafikkpakke 1: Sør vurdert at det var svært liten kvalitetsmessig skilnad på dei tre tilboda som var att i siste runde i konkurransen, og difor vart pris avgjerande.»

Disse medlemmer finner det underlig at kvalitet ikke tillegges mer vekt, mens pris tillegges stor vekt, og at lavest mulig pris i realiteten trumfer kvalitet. Disse medlemmer er av den oppfatning at det aller viktigste er å skape et bedre togtilbud for de reisende, og ber derfor regjeringen sørge for at en i de kommende trafikkpakkene som skal anbudsutsettes, vektlegger kvalitet for de reisende høyere enn lavest mulig pris.

Et annet omdiskutert punkt har vært hvilke prognoser de ulike anbyderne har lagt fram for passasjerutviklingen innen anbudsområdet, og hvilke beregninger som er brukt for disse prognosene. I så måte viser disse medlemmer til brev fra Samferdselsdepartementet til avisa Klassekampen av 18. mars 2019. I brevet har departementet blant annet offentliggjort de ulike tilbydernes forventede passasjertall i slutten av anbudsperioden. Disse medlemmer registrerer at de ulike selskapene til dels har store forskjeller i beregnet passasjerantall for henholdsvis Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen, men at det ikke er offentliggjort hvordan selskapene har foretatt beregningene.

Disse medlemmer har registrert at det er planlagt at hvilket selskap som skal tildeles anbudet for Trafikkpakke 2 Nord, skal offentliggjøres i juni 2019. Dette gjelder all persontrafikk på Rørosbanen, Nordlandsbanen, regiontrafikken i Trøndelag (Trønderbanen), Meråkerbanen, Raumabanen og fjerntrafikken mellom Oslo og Trondheim.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det vil være behov for å stoppe anbudsutsettingen av togtrafikken i Norge inntil det er foretatt en ekstern evaluering, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stoppe videre anbudsutsetting av persontrafikk med tog inntil det er foretatt en ekstern evaluering av anbudsutsettingen av Trafikkpakke 1 Sør og Trafikkpakke 2 Nord.»

Videre fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke undertegnes kontrakt med anbudsvinner for Trafikkpakke 2 Nord før en ekstern evaluering er gjennomført. Dersom evalueringen avdekker at pris er vektet høyere enn kvalitet, avlyses anbudet, og det settes i gang ny anbudsprosess der kvalitet vektes vesentlig høyere enn pris.»

«Stortinget ber regjeringen i fremtidige anbudsutsettelser av persontrafikk med tog også ha med vurderingskriterier for ansattes jobbtrygghet og arbeidsforhold.»