Jeg viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Jorodd Asphjell, Martin Henriksen, Nina Sandberg og Torstein Tvedt Solberg om en bedre og mer effektiv lærerutdanning – Dokument 130 S (2018–2019)

Gode lærere er viktige for elevenes læring. Elevene fortjener at vi holder oss med en god lærerutdanning på et høyt faglig nivå. Mangel på kvalifiserte lærere er en alvorlig utfordring. Jeg er enig med representantene i at dette krever innsats. Men de forslagene representantene fremmer, er for en stor del allerede iverksatt, de er i gang eller de er en del av eksisterende strategi, Lærerutdanning 2025.

I bakgrunnen for forslagene viser representantene til en varslet lærermangel. I studieåret 2018/2019 blir 2 450 undervisningsårsverk utført av personer uten fullført lærerutdanning. SSBs framskrivinger (LÆRERMOD) fra 2018, varsler en mulig lærermangel på 5 800 grunnskolelærere i 2040. For alle andre typer lærerutdanning, varsles at det i fremtiden vil utdannes tilstrekkelig mange lærere, eller et overskudd. Utgangsåret for LÆRERMOD er 2017, og framskrivingene forutsetter at forholdene ellers er som i dag. Modellen tar ikke inn over seg høye søkertall i 2018 og 2019.

Det er behov for å sikre rekruttering av lærere, særlig for de laveste klassetrinnene i grunnskolen. Derfor har jeg bevilget over 15 millioner kroner til lærestedenes rekrutteringstiltak de siste to årene, og bedt dem om å prioritere rekruttering til grunnskolelærerutdanningen for trinn 1–7. Rekruttering prioriteres også høyt i departementets oppfølging av lærerutdanning. Sammen med universiteter, høyskoler, kommuner og relevante organisasjoner vil jeg vurdere om det er tiltak som bør styrkes og om vi må finne nye i tiden framover.

1. Stortinget ber regjeringen legge til rette for en bedre og mer effektiv lærerutdanning ved å følge opp at det i lærerutdanningene stilles større forventninger til undervisningskvalitet og studieintensitet, gjennom:

a. økt studieintensitet gjennom flere timer brukt på studiene samlet sett, fordelt på organiserte læringsaktiviteter og egenstudier, med mål om at snittiden brukt på studiene i lærerutdanningen økes til minst snittet for studenter for øvrig.

Regjeringen har allerede tatt grep for å gjøre studiene mer krevende: Vi har gjort grunnskolelærerutdanningene femårige og løftet dem til masternivå. Vi har skjerpet opptakskravene til grunnskolelærerutdanningene, lektorutdanningen og praktisk-pedagogisk utdanning. Det foreligger nå forslag om å løfte lærerutdanning i praktiske og estetiske fag til masternivå. Lærerutdanning på masternivå stiller helt andre krav til studentenes egeninnsats enn en utdanning på bachelornivå gjør. Det er nå mer praksis i studiene, og krav om et praksisnært innhold i masterarbeidet. Lærerutdanningene har allerede et fortettet innhold, men myndighetene kan ikke gi pålegg om antall undervisningstimer eller pensumomfang. Gjennom universitets- og høyskoleloven er lærerutdanningene forpliktet til å lage programplaner og organisere utdanningene på en god måte. Hvordan vi kan få lærerstudentene til å bruke mer tid på studiene, er et tilbakevendende tema i vår kommunikasjon med sektoren. Departementet møter universiteter og høyskoler med klare forventninger, og har gitt midler til sektoren for å finne frem til arbeidsformer som kan fremme høyere studieintensitet og studentaktivitet (STIL). Resultatet fra prosjektet spres mellom lærerutdanningsmiljøene i disse dager.

Respondentene fra den nye masteren i grunnskolelærerutdanning i årets studiebarometer er for en stor del studenter i tredje semester. En masterutdanning blir mer krevende jo lenger ut i masterløpet man kommer. Jeg forventer at våre grep vil få større effekt etter hvert.

b. å sikre at Pedagogikk- og elevkunnskapsfaget (PEL) tilsvarer minst 60 studiepoeng for å gi nok tid til pedagogisk og didaktisk arbeid og refleksjon.

I alle lærerutdanninger for skolen er det obligatorisk med 60 studiepoeng "pedagogikk og elevkunnskap" eller tilsvarende fag. Før 2010 hadde pedagogikkfaget i allmennlærerutdanningen et omfang på 30 studiepoeng. Det er også viktig at studentene får dybdekompetanse i de fagene de skal undervise i. Alle fag i lærerutdanningen skal være profesjonsrettede lærerutdanningsfag, med fagdidaktikk og praksis.

c. å følge opp at utdanningsinstitusjonene gjennom utdanningen sørger for at lærerstudentene får trening i praktisk lærerarbeid og oppgaver lærerne møter i klasserommet, og

d. å følge opp at utdanningsinstitusjonene kontinuerlig jobber med tiltak for bedre samarbeid med arbeidslivet for lærerstudenter i utdanningen.

Regjeringen har utvidet minsteomfanget av obligatorisk praksis i grunnskolelærerutdanningene med 15 dager – fra 100 til minst 115 dager. Parallelt arbeides det kontinuerlig med kvalitet i praksisstudiene. Samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet om utdanningene framheves i rammeplanene, i min kommunikasjon med sektoren og andre involverte aktører, i føringer for forskningsrådets utdanningsforskning med mer.

Oppfølgingen av strategien Lærerutdanning 2025 er godt i gang. Den har blitt godt mottatt av lærerutdanningene, og av andre interessenter som arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner for lærere. Et hovedgrep i strategien er partnerskap mellom lærerutdanningene og skoler/barnehager, for å utvikle praksis av høy kvalitet. Regjeringen bidrar med 44,5 millioner årlig til utvikling av partnerskap i grunnskolelærerutdanningene. Hver lærerutdanning skal ha noen få, utvalgte partnerskoler og/eller partnerbarnehager som kan være pedagogiske laboratorier (lærerutdanningsbarnehager/-skoler). Der kan studenter, lærere og lærerutdannere prøve ut undervisning, metoder og arbeidsformer som kan bidra til å utvikle både lærerutdanningen, skolen og barnehagen. En slik modell åpner for en tettere kobling mellom det som skjer i undervisningen på campus og det som foregår i partnerskolene, også utover de obligatoriske praksisperiodene. Veilederne i lærerutdanningsbarnehagene- og skolene skal være godt kvalifisert, både for sine primæroppgaver og som lærerutdannere. De skal bidra i forsknings- og utviklingsarbeid. Jeg vil at alle lærerstudenter skal få minst en praksisperiode i en lærerutdanningsskole/ lærerutdanningsbarnehage i løpet av studiet. Partnerskap er et tema i de nyopprettede organene Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling, som er partssammensatt, og Faglig råd for lærerutdanning, som består av eksperter. Vi arrangerer også en erfaringskonferanse om temaet 20. mai.

Jeg vil legge frem en stortingsmelding der ambisjonen er å styrke kvaliteten og arbeidsrelevansen i utdanningene gjennom bedre og mer gjensidig samarbeid. Å styrke kvaliteten på praksis i utdanninger med mye obligatorisk praksis er en del av dette.

e. en styrking av studentenes, lærerutdanningenes og praksisskolenes kompetanse i bruk av digitale verktøy og digitale læringsmetoder.

Å styrke den digitale kompetansen er et viktig satsningsområde, og ett av målene i Lærerutdanning 2025.

Undervisning i en digitalisert verden stiller krav til lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse. Slik kompetanse må være en del av lærerutdanningen, lærerprofesjonen og videreutdanning av lærere. Dette er noe mer og annet enn generelle digitale ferdigheter. Lærere må forstå hvordan den digitale utviklingen forandrer lærerrollen, innholdet i fagene, vurderingsformer og arbeidsmetoder. De må vite hvordan teknologien kan utnyttes og integreres i læringsprosesser, og lære å bruke den i en didaktisk kontekst. Lærere må veilede elever gjennom sosiale utfordringer i digitale omgivelser.

Profesjonsfaglig digital kompetanse er nå et forventet læringsutbytte i rammeplaner for grunnskolelærerutdanningene. Dette stiller krav til utvikling av studieprogrammene og krever kompetanseheving av lærerutdannerne på campus og i skolene.

I 2017 ga vi 90 millioner kroner til sektoren for å gjennomføre tre-årige digitaliseringsprosjekter i grunnskolelærerutdanning, og videreutdanning for lærere. Målet er å styrke den profesjonsfaglige digitale kompetansen i lærerutdanningene, og å utvikle utdanninger som gjør lærere bedre i stand til å møte skolenes behov i den daglige undervisningen i fag. Prosjektene inkluderer samarbeid med skoler og skoleeiere, og resultatene skal komme hele sektoren til gode.

Digitaliseringsstrategien for grunnopplæringen 2017-2021 inneholder også flere konkrete tiltak for kompetanseutvikling for lærere. Blant annet er det opprettet flere nye videreutdanningstilbud.

2. Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunenes ansvar for veiledet praksis til nyutdannede lærere tydeliggjøres i forskrift.

Svar på denne delen av representantforslaget er utarbeidet i forståelse med kunnskapsministeren, som er ansvarlig for veiledning av nyutdannede lærere.

Regjeringen er opptatt av at alle nyutdannede nytilsatte lærere skal få en god overgang fra utdanning til yrke, slik at de fortsetter å arbeide i barnehagen og skolen. Trygge og gode lærere er det viktigste vi kan gi barna. Derfor er det viktig med god veiledning.

Regjeringen følger opp Stortingets vedtak om nasjonale rammer for veiledning. Vi har allerede utarbeidet prinsipper og forpliktelser for veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere, i samarbeid med organisasjoner for barnehage, skole og høyere utdanning. Her uttrykker vi våre felles ambisjoner for hvordan veiledning skal gjennomføres, og har forpliktet oss til å støtte opp om eieres, styreres og lederes ansvar for veiledning. Prinsippene og forpliktelsene skal gjelde i tre år fra september 2018, og vi vil følge dem opp med en kvantitativ og kvalitativ evaluering i denne perioden.

I vår har vi lyst ut et tilskudd på om lag 60 mill. kroner til veiledning for nyutdannede nytilsatte lærere i grunnskolen, i tråd med Stortingets bevilgning og Innst. 12 S (2018-2019). Midlene skal brukes til direkte kostnader knyttet til veiledningen. Tilskuddet skal bidra til at skoleeierne ivaretar sitt ansvar for å ha veiledningsordninger lokalt og styrke veiledning til den enkelte nyutdannede nytilsatte lærer. De velger selv hvordan veiledningen organiseres og gjennomføres, men veiledningen skal være i tråd med de nevnte prinsippene.

Utdanningsdirektoratet legger i disse dager ut en faglig veileder på nett. Veilederen skal hjelpe barnehage- og skoleeierne med tips og praktiske eksempler på hvordan de kan gjennomføre veiledningen lokalt. Vi arbeider også med rammer for utdanningstilbud for veiledere, slik at flere nyutdannede kan få kvalifisert veiledning. Disse tiltakene er en del av de nasjonale rammene, og skal styrke arbeidet med å gi alle god veiledning.

Det finnes i dagens regelverk ingen plikt for skoleeier eller barnehageeier til å tilby nytilsatte lærere veiledning. Regelverket gir heller ikke den nytilsatte noen rett til veiledning. Forslagsstillerne ber om at kommunenes ansvar for veiledet praksis til nyutdannede lærere tydeliggjøres i forskrift. Dette forutsetter imidlertid et lovarbeid. Det finnes i dag ingen hjemmel i lovverket for forskriftsregler om dette.

Både arbeidsmiljøloven § 4-2, opplæringsloven § 10-8 og friskoleloven § 5-2 andre ledd bokstav i inneholder imidlertid generelle formuleringer om arbeidsgivers ansvar for å ivareta arbeidstakerne. Av opplæringsloven følger blant annet at skoleeier har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten. Ansvaret for å ivareta nyutdannede nytilsatte lærere, inkludert det å gi veiledning, ligger først og fremst lokalt. Jeg forventer at skoleeiere tar dette ansvaret.

Regjeringen kan ikke gå inn på tema som ligger til arbeidstidsforhandlingene mellom partene. Det har vært viktig for oss at prinsippene og de øvrige elementene i de nasjonale rammene skal gi rom for lokal tilpasning. Arbeidsgiver bør benytte det handlingsrommet som er fremforhandlet lokalt, til å lage gode veiledningsordninger. Avsatt tid eller andre forhold knyttet til veiledning kan også fremgå av den enkeltes arbeidskontrakt med sin arbeidsgiver.

Vi vet fra forskning at det er viktig at veiledningen holder god kvalitet. En lovpålagt plikt eller forskriftsfesting er ingen garanti for at veiledningen blir god. Jeg mener at anbefalingene vi gir i prinsippene og den faglige veilederen kan gi god retning for de som skal gi veiledningen i barnehager og skoler. Jeg er opptatt av at vi må gjøre oss noen erfaringer med tiltakene vi har satt i gang, før vi går eventuelt inn i diskusjoner om regulering i lov eller forskrift.

Utdanningsdirektoratet har i vår lyst ut evalueringsoppdraget om prinsipper og forpliktelser. Her vil vi blant annet få noen svar om utviklingen når det gjelder omfang og kvalitet i veiledning av nyutdannede. I dette oppdraget skal en også se på hvordan midlene fra tilskuddsordningen benyttes, og hvordan skoleeier organiserer veiledningsarbeidet. Sluttrapporten er planlagt i januar 2021.

Jeg viser for øvrig til mitt svar på spørsmål 1c og d, angående det kontinuerlige, pågående arbeidet med å forbedre praksisstudiene i lærerutdanningene. Kvalitetsforbedringer i praksisstudiene vil også bidra til en god overgang fra utdanning til yrke.

På bakgrunn av dette mener jeg at det ikke er hensiktsmessig å regulere veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere gjennom lov eller forskrift nå.

3. Stortinget ber regjeringen følge opp at lærerutdanningene går foran for å utvikle et godt nasjonalt system for deling av kvalitetssikrede og forskningsbaserte undervisnings- og læringsopplegg for studentene.

Regjeringen har bedt Unit i samarbeid med Diku og UH-institusjonene om å utrede nasjonale løsninger for tilgang til åpne læringsressurser på tvers av utdanningsinstitusjoner i høyere utdanning. Løsningen skal også være rettet inn mot etter- og videreutdanning. Dette arbeidet er godt i gang.

Unit har allerede etablert tjenesten Digitale læringsressurser (DLR), som tilbyr undervisere i høyere utdanning å dokumentere, lagre, dele og publisere digitale læringsressurser. Flere institusjoner er i gang med å bruke denne tjenesten.

Jeg er også orientert om at flere kvalitetsfremmende tiltak er under planlegging og utvikling i sektoren selv. En arbeidsgruppe i regi av Universitets- og høgskolerådet – Lærerutdanning (UHR – LU) er i gang med å utrede en kunnskapsportal for norsk lærerutdanning som skal legge til rette for systematisk, kunnskapsbasert erfaringsdeling.

UHR – LU arbeider for øvrig med flere kvalitetsutviklende tiltak innenfor lærerutdanningene, relatert til de nasjonale retningslinjene som rådet har ansvaret for. UHR-Lærerutdanning har opprettet fire nye nasjonale fagorgan for de ulike lærerutdanningene. Fagorganene skal blant annet bidra til utvikling og erfaringsdeling innenfor avgrensede fag- og temaområder.

Jeg er tilfreds med at sektoren tar ansvar og selv kontinuerlig arbeider for forbedringer og innovasjon i utdanningene.

I det nylig opprettede partssammensatte Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling (NFLP), møtes UH-sektoren, praksisfeltet og myndighetene. I Faglig råd for lærerutdanning 2025 møter eksperter som skal gi råd til NFLP, og til myndighetene. Disse to organene er et ledd i et nasjonalt system for kvalitetssikring av lærerutdanningene som jeg tror kommer til å spille en viktig rolle framover.