Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn
Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati
og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien og Emilie Enger
Mehl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, viser til
Dokument 8:143 S (2018–2019) Representantforslag om å legge til
rette for rettsforfølging av mistenkte krigsforbrytere i Syria/Irak.
Det registreres at det som bakgrunn for forslaget blant annet vises
til at et grunnleggende folkerettslig prinsipp er at det finnes
forbrytelser av en så alvorlig karakter at alle verdens stater har et
ansvar for å bidra til straffeforfølgning. For slike forbrytelser
har nasjonale domstoler universell jurisdiksjon, noe som innebærer
at jurisdiksjon utelukkende er basert på forbrytelsens alvorlige
karakter. Komiteen merker
seg at forslagsstillerne viser til at det er enighet om at dette
omfatter forbrytelser som folkemord, forbrytelser mot menneskeheten,
krigsforbrytelser og tortur.
Komiteen merker seg videre
at forslagsstillerne viser til at det i en rapport fra FN tidligere
i 2019 ble anslått at mellom 20 000 og 30 000 IS-krigere fortsatt
er igjen i Irak og Syria etter krigshandlingene de siste årene.
Ifølge PST befinner det seg rundt 60 nordmenn i Syria og Irak som
har status som fremmedkrigere, men deres status og oppholdssted
er ikke avklart.
Komiteen viser til at det er
klare indikasjoner på at personer med IS-tilknytning har begått
krigsforbrytelser. Flere kan være mistenkte for ikke å respektere
det mest grunnleggende prinsipp i krigens folkerett, nemlig skillet
mellom sivile og stridende, og IS-krigere mistenktes for å stå bak
angrep og drap på sivile, utenomrettslige henrettelser, tortur og
ulovlig fengsling.
Komiteen registrerer at forslagsstillerne
viser til at regjeringen har vært tydelig på at den ikke vil iverksette
en aktiv prosess for å forfølge norske statsborgere som er mistenkte
for krigsforbrytelser i Syria og Irak, men kun vil straffeforfølge
dem som på egen måte kommer seg til Norge. Komiteen registrerer videre
at forslagsstillerne viser til at målet med en norsk aktiv straffeforfølgning
er å få forfulgt mistenkte krigsforbrytere som ellers ville gått
fri.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til statsrådens svarbrev til justiskomiteen med vurderinger
av forslagene, datert. 23. mai 2019 (vedlagt). Statsråden presiserer
at det er en grunnholdning for Norge og regjeringen å bekjempe straffefrihet
for grove internasjonale forbrytelser som folkemord, forbrytelser
mot menneskeheten, krigsforbrytelser og terrorhandlinger, og at
identifikasjon av personer som kan mistenkes for slike forbrytelser
i Syria og Irak, skjer i et samarbeid både nasjonalt og internasjonalt,
mellom politiorganisasjoner og etterretnings- og sikkerhetsorganisasjoner. Flertallet merker
seg at statsråden viser til at Norge også ut over dette støtter
to mekanismer som FN har opprettet til å innhente bevis og bistå
ved etterforskning av de mest alvorlige internasjonale forbrytelser
begått i Syria og Irak.
Flertallet registrerer at det
fortsatt finnes fremmedkrigere tilknyttet Norge i Syria/Irak, og
at PST opplyser at 60 pst. av de vel 100 fremmedkrigerne med norsk
tilknytning som har reist til Syria/Irak, er norske statsborgere.
Statsråden presiserer at det er stor usikkerhet om hvorvidt flere
av fremmedkrigerne som fortsatt er i konfliktområdene, er drept
eller tatt til fange, og antall fremmedkrigere som er norske statsborgere
og som fremdeles befinner seg i området, er derfor usikkert.
Flertallet viser til at norske
borgere som har sluttet seg til ISIL, og som kommer til Norge, uansett
vil kunne bli straffeforfulgt i Norge, og statsråden presiserer
at det norske straffesystemet gir et godt rammeverk for å kunne
straffeforfølge norske borgere som enten har støttet ISIL eller
vært delaktig i de massive overgrepene som har funnet sted i Syria
og Irak. Flertallet viser
videre til at personer som har deltatt i en terrororganisasjon,
blant annet kan straffes etter straffeloven § 136 a, uavhengig av
om vedkommende har utført eller medvirket til konkrete overgrep.
Denne bestemmelsen er utformet slik at den skal ramme et bredt spekter
av handlinger som er egnet til å støtte opprettholdelsen av en terrororganisasjon,
og flere personer har allerede blitt domfelt etter denne bestemmelsen
i norske domstoler etter forhold begått i Syria/Irak. Statsråden
presiserer i sitt svarbrev at dersom en person også har vært delaktig
i konkrete overgrep, vil også andre bestemmelser i straffeloven
være aktuelle.
Flertallet viser også til straffeloven
§ 145 og lovendringen fra 2016, som gjør det mulig med 6 års strafferamme
å straffe de som på rettsstridig måte deltar i militær virksomhet
i en væpnet konflikt i utlandet, med mindre de deltar på vegne av
en statlig styrke.
Flertallet merker seg at statsråden
presiserer at trusselen fra ISIL og enkeltpersoner ikke er over,
og at politiet har en alminnelig plikt til å hindre nye lovbrudd og
derfor har oppmerksomhet mot personer som gir grunn til bekymring.
Dette gjelder også personer som har deltatt i ISILs virksomhet i
Syria/Irak, og PST har per i dag etterlyst internasjonalt 13 norske
fremmedkrigere i Syria/Irak for pågripelse. Kripos innhenter informasjon
om eventuelle krigsforbrytelser begått av fremmedkrigere, og samarbeider
med blant annet PST i oppfølgingen av opplysninger.
Flertallet viser til at statsråden
mener at de forhold det tas til orde for i forslagets punkt 1, allerede
er ivaretatt i dag.
Flertallet viser videre til
at man i forslagets punkt 2 ber regjeringen om å legge til rette
for oppfølging av anmodningen fra FNs regionale koordinator om at
mistenkte krigsforbrytere skal straffeforfølges i de respektive
land hvor de har tilhørende statsborgerskap. Flertallet merker seg at statsråden
viser til at et grunnleggende prinsipp innenfor internasjonal strafferett
er at nasjonale jurisdiksjoner har hovedansvaret for å gjennomføre
straffeforfølgning. Utgangspunktet er at en stat har rett til å
straffeforfølge og dømme for lovbrudd som er begått på sitt territorium,
noe som blant annet kan ha etterforskningsmessige, bevismessige
og ressursmessige fordeler. Flertallet merker seg videre
at statsråden presiserer at regjeringen er opptatt av å kunne straffeforfølge
norske borgere i Norge, og at det norske strafferettssystemet har
flere straffebestemmelser som gir adgang til dette. Disse straffebestemmelsene
er i samsvar med pålegg fra FNs sikkerhetsråd som ledd i den internasjonale
bekjempelsen av terror. Flertallet registrerer
videre at regjeringen har vært tydelige på at fremmedkrigere som
kommer til Norge, vil kunne bli etterforsket og straffeforfulgt
her, men at Norge ikke har en folkerettslig plikt til aktivt å hente
hjem norske fremmedkrigere fra utlandet.
Flertallet viser til at statsråden
mener det er å foretrekke at IS-krigere blir straffeforfulgt i det
landet de har begått de kriminelle handlingene.
Flertallet viser videre til
at man i forslagets punkt 3 ber regjeringen sikre at påtalemyndigheten
har tilstrekkelige ressurser til å prioritere en rettsforfølgelse
av norske statsborgere som er mistenkt for krigsforbrytelser i Syria/Irak. Flertallet registrerer
at statsråden viser til at det er en prioritert oppgave for politi-
og påtalemyndigheten å etterforske og iretteføre alvorlig kriminalitet,
herunder krigsforbrytelser, og at disse prioriteringene følger både
av Prop. 1 S (2018–2019), Justis- og beredskapsdepartementets tildelingsbrev
til Riksadvokaten, PST, Politidirektoratet og av Riksadvokatens
mål- og prioriteringsrundskriv for 2019. Flertallet viser til at statsråden
på denne bakgrunn presiserer at de forhold forslagets punkt 3 tar
til orde for, allerede er ivaretatt i dag.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet,
merker seg de internasjonale initiativ som er i gang knyttet til
et mulig internasjonalt tribunal for å kunne stille fremmedkrigere
som har kjempet for IS og andre terrorgrupper i Syria og Irak, til
ansvar.
Dette flertallet vil også vise
til Stortingets vedtak ved behandlingen av Prop. 100 L (2018–2019) Endringer
i straffeloven mv. (terrorrelaterte folkerettslige forpliktelser
m.m.), hvor det blant annet ble vedtatt nye lovhjemler for å straffe
personer som foretar reiser for å begå, planlegge eller forberede
terrorrelaterte handlinger.
Dette flertallet mener at norske
myndigheter aktivt må arbeide for å finne en internasjonal løsning for
å håndtere situasjonen med norske borgere som har hatt tilknytning
til IS, og som kan mistenkes for å ha begått krigsforbrytelser.
Problemstillingen angår en rekke land som befinner seg i tilsvarende
situasjon som Norge, og ikke minst de landene flyktninger og tidligere
krigere nå oppholder seg i, for eksempel kurdiske myndigheter som
står oppe i en uhåndterlig situasjon.
Dette flertallet viser til
at utviklingen de siste dagene avdekker hvor utfordrende situasjonen
er. Foreldreløse barn har blitt hentet ut av norske myndigheter,
og det er avholdt møter om en internasjonal straffeprosess i Sverige.
Slik dette flertallet ser
det, viser dette at muligheten for å få til internasjonale løsninger ikke
er lukket slik forslagsstillerne hevder, men fortsatt kan realiseres.
Det mener dette
flertallet er godt nytt, og oppfatter at også forslagsstillerne
ønsker straffeforfølgelse der krigsforbrytelsene har skjedd, all
den tid de ikke ønsker overføring av krigsforbrytere som allerede
er i en rettsprosess.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet vil understreke at internasjonale løsninger
for håndtering av krigsforbrytere ikke bare er et alternativ som
vi må støtte opp om, men at regjeringen aktivt må gi sitt bidrag
for å få dette til. For disse
medlemmer er det en selvfølge hvis straffeforfølgelse av krigsforbrytere
er det viktigste. Disse
medlemmer mener man aktivt også skal søke å finne omforente
løsninger med kurdiske og andre berørte myndigheter.
Slik disse medlemmer ser
det, tilsier dynamikken i saken at det ikke trekkes for bastante
konklusjoner ut over å slå fast at det må være en målsetting for
norske myndigheter at norske borgere som er mistenkt for å ha begått
krigsforbrytelser, straffeforfølges. Videre vil disse medlemmer understreke
at det er en selvfølge at Norge følger opp sine folkerettslige forpliktelser.
Norske borgere som har hatt tilknytning til IS, og som kommer tilbake
til Norge, skal straffeforfølges i henhold til norsk lov.
Disse medlemmer vil vise til
PSTs trusselvurdering for 2019, hvor det blant annet kommer frem
følgende:
«Til tross for at
ISILs evne til å inspirere er svekket, opplever enkelte europeiske
land fortsatt en betydelig terrortrussel og en viss økning i antall
radikaliserte. Dette gjelder særlig land som har en historikk med
store ekstreme islamistiske miljøer, og der gamle miljøer og nettverk
fortsatt er aktive. I 2019 vil dessuten mange fremmedkrigere og
andre terrordømte bli løslatt fra fengsel i Europa. Flere av disse
har operativ erfaring fra konfliktområder, og mange vil fortsatt
være radikaliserte. Disse forventes derfor å påvirke trusselbildet
i Europa negativt i de nærmeste årene.»
Disse medlemmer vil vise til
Dokument 8:86 S (2014–2015), som ble fremmet i april 2015 av representantene
Hadia Tajik, Jorodd Asphjell, Lene Vågslid, Knut Storberget og Kari
Henriksen fra Arbeiderpartiet. Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av dette forslagets punkt 7, og forslag 2, som dessverre
ikke fikk flertall i Stortinget i 2015. Disse medlemmer mener det bør
gjøres en erfaringsoppsummering av de utfordringene personer dømt
for ideologisk terrorisme medfører for innsatte, ansatte og innsattes
rettigheter og muligheter for å delta i endringsopplegg. Disse medlemmer viser
til forslagets del som omtaler dette:
«Innsatte dømt for ideologisk terrorisme
Ideologisk baserte
terrorhandlinger er utført på norsk jord. Man kan anta at det i
framtiden vil bli flere som dømmes for dette, enten terroren er
begått i Norge, eller norske statsborgere har begått slik terror
på utenlandsk jord, og skal sone i Norge. Det er vanskelig å regulere
ideologi, tro og overbevisning ut fra menneskerettslige prinsipper
– det er tross alt innenfor straffeloven å ha ekstreme meninger,
det er handlingene man skal dømmes for. Det reiser juridiske og
etiske problemstillinger knyttet til strafferegime for slike forbrytelser.
Terroristenes våpen er også ord og kommunikasjon. Det stiller samfunnet
overfor utfordringer knyttet til hvilke begrensninger man skal kunne
sette, dersom de fra fengsel kommuniserer på en måte som kan være
i grenseland mellom å oppfordre til terror eller ytre seg fritt, slik
Norges forpliktelser i henhold til menneskerettene og ytringsfriheten
krever. Noen innsatte kan også være utfordrende for miljøet i fengslene
fordi man kan mistenke rekruttering blant medinnsatte. For ansatte
kan utfordringene være knyttet til hva som skal eller kan kontrolleres
og hvilke begrensninger som skal iverksettes. Det må ikke være tvil
om at normalitets- og menneskerettsprinsipper skal være styrende
også her, men det kan være nødvendig med en bredere oversikt over hvilke
utfordringer man står overfor når det gjelder ideologisk generert
terror og soning.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det fremdeles er viktig
å gjennomføre en slik erfaringsevaluering som beskrevet i forslaget
og Innst. 321 S (2014–2015), og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreta en oppsummering av erfaringene med soningsutfordringer
knyttet til innsatte dømt for ideologisk terrorisme, og komme tilbake
til Stortinget på egnet måte med resultatene av gjennomgangen.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet understreker at krigsforbrytelser, terror
og andre alvorlige straffbare handlinger må bekjempes effektivt. Disse medlemmer viser
til at effektiv straffeforfølgning av mistenkte krigsforbrytere
i Syria og Irak som er norske statsborgere, er viktig for Senterpartiet,
og vurderinger knyttet til dette må gjøres fortløpende i tiden fremover. Disse medlemmer merker
seg arbeidet regjeringen og utenrikstjenesten har gjort hittil i
disse sakene, og viser til at situasjonen følges tett. Disse medlemmer viser
til at Senterpartiet imøteser videre vurderinger av hvorvidt et
internasjonalt tribunal kan være et effektivt og rettssikkert tiltak
for å stille krigs- og terrorforbrytere i Syria og Irak til ansvar. Disse medlemmer viser
også til at Stortinget nylig vedtok nye lovhjemler for å ramme terrorvirksomhet,
jf. Prop. 100 L (2018–2019) Endringer i straffeloven mv. (terrorrelaterte
folkerettslige forpliktelser m.m.).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det
er viktig at også kriminalomsorgen er forberedt på hvordan man skal
håndtere potensielle krigsforbrytere og hjemvendte fremmedkrigere
fra Syria og Irak.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen legger
opp til et «frivillighetsprinsipp» når det gjelder straffeforfølgning
av mistenkte norske krigsforbrytere. Både statsminister, utenriksminister
og justis- og innvandringsminister har vært tydelige på at de ikke
vil iverksette en aktiv prosess for å forfølge norske statsborgere
som er mistenkt for krigsforbrytelser, i Syria og Irak, men kun
vil straffeforfølge de som frivillig kommer til Norge. Dette medlem mener
dette svekker et av rettsstatens grunnleggende prinsipper om at
mistenkte kriminelle skal straffeforfølges. Det skal ikke være frivillig
å bli straffeforfulgt. Dette
medlem understreker at dersom mistenkte krigsforbrytere med
norsk statsborgerskap ikke blir rettsforfulgt i Norge, vil det kunne
bety at de går fri.
Dette medlem mener PST opptrer
prinsipielt og riktig når de har etterlyst fremmedkrigere som kan
ha begått krigsforbrytelser, med sikte på pågripelse og overføring
til Norge. Dette
medlem mener det da framstår lite prinsipielt av regjeringen
samtidig å gi tydelige signaler om at de ikke ønsker å bidra til
at mistenkte norske krigsforbrytere blir overført til Norge og straffeforfulgt
her. Dette medlem mener
regjeringens signal er uheldig, all den tid vi har en uavhengig
påtalemyndighet i Norge.
Dette medlem understreker
viktigheten av at det internasjonale samfunn engasjerer seg i å
etablere internasjonale rettsoppgjør i etterkant av alle kriger. Dette
kan gjøres ved å henvise til Den internasjonale straffedomstolen
(ICC), eller ved å etablere internasjonale krigstribunaler. Ved
slik rettsforfølging skal mulige krigsforbrytelser fra alle deltagende
parter i krigen etterforskes og eventuelt dømmes. Det er ikke sannsynlig at
det i etterkant av ISIL sin krigføring vil etableres et internasjonalt
rettstribunal for å straffeforfølge aktører mistenkt for krigsforbrytelser
i forbindelse med krigføringen i Syria og Irak de siste årene. Et
slikt tribunal må nedsettes av FNs sikkerhetsråd, men fordi vetomaktene USA
og Russland begge har vært involvert i krigføringen, vil disse landene
høyst sannsynligvis nedlegge veto mot et slikt forslag. Dette bekreftes
av utenriksminister Ine Eriksen Søreide i svar på skriftlig spørsmål
fra Sosialistisk Venstreparti, datert 18. mars 2019:
«Norges posisjon
har over tid vært at FNs sikkerhetsråd bør henvise situasjonen i
Syria til Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Kravet om en
henvisning til ICC blokkeres av Russland og Kina.»
Dette medlem viser til at
regjeringen primært ønsker at straffeforfølgning skal skje der forbrytelsen har
skjedd, og at Norge har støttet to mekanismer som FN har opprettet
for å innhente bevis og bistå ved etterforskning. Dette medlem er tilfreds med
at Norge har bidratt med 8,4 mill. kroner til deres arbeid. I tillegg har
Norge siden 2016 gitt økonomisk støtte til organisasjonen Commission
for International Justice and Accountability (CIJA), som samler
bevis blant annet for ISILs overgrep i Irak og Syria. Dette medlem støtter
disse prosessene, men understreker at slike prosesser også vil være
svært kompliserte, fordi Norge vil ha vanskeligheter med å få garanti
for at domstolene i Irak og Syria følger internasjonale standarder
med hensyn til rettssikkerhet. Dette medlem mener derfor
at disse prosessene gir liten garanti for at norske mistenkte krigsforbrytere
vil straffeforfølges. Dette
medlem mener at den norske støtten til disse prosessene ikke
kan brukes for å unndra seg et selvstendig norsk ansvar med sikte på
en norsk prosess for straffeforfølgning.
Dette medlem viser til at
muligheten for internasjonal straffeforfølgning er svært lite sannsynlig,
og at nasjonal straffeforfølgning i Syria og Irak også er heftet med
mye usikkerhet, både med hensyn til etterforskningskapasitet og
rettssikkerhet. Dette
medlem mener derfor at den eneste sikre muligheten for å forhindre
at mistenkte krigsforbrytere med norsk statsborgerskap skal gå fri,
er at Norge selv tar ansvaret for straffeforfølgning av disse. Dette medlem viser
også til FNs humanitære regionale koordinator Panos Moumtzis’ uttalelse
i Dagsrevyen 19. april 2019 om at hvert enkelt medlemsland i FN
bør iverksette prosesser for å straffeforfølge mistenkte fremmedkrigere,
i sine respektive land.
Dette medlem mener derfor
at den norske påtalemyndigheten, herunder også politiet og enheten
i Kripos som er ansvarlig for etterforskning av krigsforbrytelser,
må forberede seg på et rettsoppgjør mot norske ISIL-medlemmer og
andre personer som kommer tilbake til Norge etter å ha deltatt i
væpnet konflikt i Syria og Irak. Norge vedtok i 2008 egne straffebestemmelser
om krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.
Det har imidlertid vært få saker for norske domstoler hvor personer
har blitt dømt etter disse straffebestemmelsene. Dette medlem vil understreke
at å etterforske og straffeforfølge mistenkte personer som har deltatt
i væpnet konflikt for krigsforbrytelser eller folkemord, er ressurskrevende
og vanskeligere å bevise enn at man har deltatt i en terrororganisasjon.
Det er derfor svært viktig at påtalemyndigheten, politiet og Kripos
har tilstrekkelige ressurser til å kjøre slike prosesser, slik at
man ikke utelukkende vurderer fremmedkrigernes forbrytelser etter
de norske straffebestemmelsene om terror.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen bidra til at personer med norsk statsborgerskap
som kan mistenkes for krigsforbrytelser, eller medvirkning til krigsforbrytelser,
i Syria/Irak, blir identifisert.»
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for oppfølging av anmodningen fra
FNs regionale koordinator om at mistenkte krigsforbrytere skal straffeforfølges
i de respektive land hvor de har tilhørende statsborgerskap.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at påtalemyndighetene har tilstrekkelige ressurser
til å prioritere en rettsforfølgelse av norske statsborgere som
er mistenkt for krigsforbrytelser i Syria/Irak.»