Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

Den utvidede regjeringen Solberg består av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti og baserer sin politikk på Granavolden-plattformen av 17. januar 2019.

Regjeringen vil skape et bærekraftig velferdssamfunn gjennom å omstille norsk økonomi, skape vekst og flere jobber og sikre flere ben å stå på. Bruken av oljepenger vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur samt vekstfremmende skattelettelser. Det bidrar til å styrke og sikre vår fremtidige velferd.

Det går godt i norsk økonomi. Veksten er sterk, stadig flere kommer i jobb, og den registrerte arbeidsledigheten har ikke vært lavere på ti år.

Regjeringen tilpasser den offentlige pengebruken til situasjonen i økonomien, i tråd med handlingsregelen. Med god utvikling i norsk økonomi har regjeringen de siste årene holdt igjen i utgiftene på statsbudsjettet for å legge til rette for vekst og nye arbeidsplasser i næringslivet. Samlet sett har finanspolitikken de siste årene virket om lag nøytralt på aktiviteten i økonomien. Det gjelder også for 2018 og 2019 når vi ser de to årene under ett.

I revidert nasjonalbudsjett 2019 viderefører regjeringen en politikk som legger til rette for fortsatt vekst, omstilling og det grønne skiftet. Vi ser at den økonomiske politikken virker. Fire av fem jobber skapes nå i privat sektor. Dermed er bærekraften i velferdssamfunnet styrket.

Solid oppgang i norsk økonomi

Den gode utviklingen i norsk økonomi er bredt basert. Investeringene i fastlandsbedriftene har tatt seg markert opp de siste årene og har ikke vært høyere på ti år. Også investeringene på norsk sokkel stiger igjen, etter å ha falt i årene etter oljeprisfallet. Bedringen i norske bedrifters konkurranseevne legger til rette for økt aktivitet i norsk næringsliv fremover. Ifølge Norges Banks regionale nettverk øker produksjonen over hele landet, og bedriftene venter at oppgangen skal fortsette.

Etterspørselen etter arbeidskraft har økt markert, og arbeidsledigheten har avtatt. Nedgangen i ledigheten er kommet over hele landet, og de regionale forskjellene er blitt mindre. Sysselsettingen øker sterkere enn på lenge. Bare de siste tre årene er det blitt om lag 109 000 flere sysselsatte. Det siste året har andelen av befolkningen i arbeidsaktiv alder som jobber, økt etter flere år med nedgang.

Bedringen i arbeidsmarkedet er ventet å fortsette, og veksten i fastlandsøkonomien anslås å være høyere enn sin langsiktige trend både i år og neste år.

Veksten hos Norges handelspartnere har vært høy i flere år, men avtok mot slutten av fjoråret. Særlig i Europa har utviklingen vært svakere enn ventet. I USA er veksten fortsatt høy, selv om den også der avtar. Arbeidsledigheten er gått ned og er på historisk lave nivåer i mange land. Lønns- og prisveksten har likevel ikke tatt seg vesentlig opp. De neste årene ventes den økonomiske veksten hos våre handelspartnere å forbli nær sin langsiktige trend.

Svakere vekst internasjonalt bidrar isolert sett til å trekke ned eksportutsiktene for norske virksomheter. På den annen side bidrar kostnadskutt i oljeselskapene til god lønnsomhet og høy aktivitet på norsk sokkel, også med lavere oljepris enn dagens nivå. Etter å ha falt mot slutten av fjoråret, har oljeprisen tatt seg opp igjen i inneværende år til rundt 70 dollar per fat. Oljeprisen er litt lavere enn da vi la frem budsjettet i fjor høst, men klart høyere enn de lave nivåene vi så for få år tilbake. Samtidig er anslaget på gassprisen justert opp som følge av at tilbudet av flytende naturgass (LNG) globalt ser ut til å bli mindre enn tidligere antatt.

De siste årene er det utvist moderasjon i lønnsoppgjørene for å ivareta den bedrede konkurranseevnen, og reallønnsveksten er dermed blitt lav, og endog negativ. I takt med et strammere arbeidsmarked ventes lønnsveksten å ta seg noe opp og være høyere enn konsumprisveksten, slik at reallønnsveksten tiltar. NHO kom 1. april til enighet med LO og YS i hovedtariffoppgjøret for privat sektor. Rammen for årslønnsveksten i industrien i NHO-området (frontfaget) ble 3,2 pst. i 2019.

Norges Bank økte styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 1 pst. på sitt rentemøte i mars. På rentemøtet i mai holdt banken renten uendret, men varslet at den mest sannsynlig vil bli satt opp i juni. Dersom norsk økonomi utvikler seg som anslått i Pengepolitisk rapport 1/2019, vil styringsrenten heves til 1,75 pst. innen utgangen av 2022.

Selv om renten er på vei opp, er tiltakende reallønnsvekst og et positivt syn på fremtiden ventet å gi videre oppgang i husholdningenes konsum. Samtidig er nedgangen i boliginvesteringene ventet å stoppe opp.

Boligprisene har utviklet seg nokså moderat siden i fjor sommer. Samtidig har aktiviteten i bruktboligmarkedet vært høy. Mange boliger er blitt lagt ut for salg, og omsetningen har holdt seg oppe. Tilbudet av boliger er stort.

Gjelden i husholdningene vokser fortsatt raskere enn inntektene, men veksten har avtatt noe siden sommeren 2017. Selv om utlånsrentene er lave, er husholdningenes samlede utgifter til å betjene gjeld på et historisk høyt nivå og rundt nivåene fra bankkrisen på slutten av 1980-tallet og finanskrisen i 2008.

Husholdningenes gjeldsbelastning er en kilde til sårbarhet. Den høye gjelden kan medføre at husholdningene vil stramme inn på forbruket ved høyere rente eller dersom boligprisene skulle falle markert. Også en eventuell svakere vekst ute vil isolert sett bidra negativt til oppgangen i norsk økonomi, men utsiktene for internasjonal økonomi synes mer balansert nå enn for noen måneder siden, da nedsiderisiko i større grad dominerte.

Veksten i norsk økonomi de kommende årene kan også bli sterkere enn ventet, dersom for eksempel oljeprisen skulle bli høyere, eller dersom bedringen i konkurranseevnen trekker opp eksport og investeringer mer enn lagt til grunn.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2 i meldingen.

En godt tilpasset økonomisk politikk

Granavolden-plattformen understreker at bruken av oljeinntekter skal tilpasses situasjonen i økonomien i tråd med handlingsregelen. Etter hvert som aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp, har regjeringen de siste årene holdt igjen i utgiftene på statsbudsjettet av hensyn til konkurranseutsatt sektor og en balansert utvikling i norsk økonomi.

Når kapasitetsutnyttingen i økonomien øker og renten er på vei opp, må det vises tilbakeholdenhet i finanspolitikken. På sikt må vi være forberedt på at etterspørselen fra petroleumsnæringen vil avta, og at vi vil trenge flere ben å stå på. God konkurranseevne er avgjørende for at andre næringer kan vokse frem, og for at vi skal ha en omstillingsdyktig og vekstkraftig økonomi.

Med utsikter til en vekst i fastlandsøkonomien som er høyere enn den beregnede trendveksten og videre nedgang i arbeidsledigheten, ble det i fjor høst lagt opp til en nøytral finanspolitikk for 2019, etter om lag nøytral politikk også i de foregående årene. Nå viser regnskapet for i fjor at utgiftene ble lavere enn ventet og inntektene høyere. Mindre pengebruk i 2018 er den viktigste årsaken til at budsjettimpulsen for 2019 nå anslås høyere enn i fjor høst. I tillegg ser underskuddet i 2019 ut til å bli høyere enn ventet. Budsjettimpulsen i 2019 anslås nå til 0,5 pst., mens anslaget for 2018 er nedjustert til -0,4 pst. Ser vi de to årene under ett, er finanspolitikken om lag nøytral.

Regjeringens forslag til revidert budsjett for 2019 innebærer en bruk av oljeinntekter på 238,1 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Anslaget er satt opp med 6,8 mrd. kroner siden i høst, blant annet som følge av lavere inntekter fra salg av klimakvoter. I tillegg er de trendberegnede skatte- og avgiftsinntektene nedjustert, både for i fjor og i år, særlig fordi økt andel elbiler i nybilsalget gir lavere inntekter fra bilavgifter.

Etter uroen i finansmarkedene i fjor høst og vinter var markedsverdien av Statens pensjonsfond utland om lag 8 250 mrd. kroner ved inngangen til 2019, nesten 500 mrd. kroner lavere enn anslått i fjor høst. Uttaket fra fondet til 2019-budsjettet anslås nå til 2,9 pst., opp fra anslått 2,7 pst. i nasjonalbudsjettet 2019. Så langt i år har finansmarkedene utviklet seg mer positivt, og verdien av fondet har den siste tiden vært i overkant av 9 000 mrd. kroner.

Statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst anslås til 2,0 pst. i år. Det er lavere enn den anslåtte veksten i fastlandsøkonomien.

Vår økonomi og konkurranseevne påvirkes av hvor mye oljeinntekter vi bruker, men også av hvordan vi bruker dem. I budsjettet for 2019 har regjeringen fortsatt satsingen på samferdsel, forskning og utdanning. Det er satsinger som støtter opp under produktivitet og konkurransekraft og vil gi oss flere ben å stå på i fremtiden.

Revidert nasjonalbudsjett er i hovedsak en oppdatering av budsjettet med ny informasjon. På enkelte områder har regjeringen funnet det riktig å foreslå endringer. Regjeringen foreslår blant annet å øke utgiftene til Forsvaret i forbindelse med forliset av KNM Helge Ingstad. Dette inkluderer reservedelspakke og økt seiling med KNM Maud. Videre legger regjeringen opp til økte bevilgninger til politiet og PST til å forebygge og etterforske kriminalitet, samt økte bevilgninger til flere klimatiltak.

Statens pensjonsfond utland er nå omtrent tre ganger så stort som fastlandsøkonomien, og uttak fra fondet er blitt en stadig viktigere finansieringskilde i de årlige statsbudsjettene. Siden handlingsregelen ble innført i 2001 har bruken av fondsinntekter økt fra 1,4 pst. av BNP for Fastlands-Norge til 7,7 pst. i 2019, i tråd med intensjonen i handlingsregelen som et samlet storting har sluttet opp om. Ser vi fremover, er perioden med økt innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi i all hovedsak tilbakelagt. Fondet vil ikke fortsette å vokse like raskt som det har gjort til nå. Inntektene fra oljevirksomheten vil avta på sikt, og avkastningen fra fondet anslås lavere enn før. Målt i forhold til verdiskapingen i fastlandsøkonomien anslås fondet bare å øke moderat i årene som kommer. Et drøyt tiår fra nå er det ventet at veksten i fondskapitalen ikke lenger vil holde tritt med veksten i fastlandsøkonomien. I årene etter 2030 vil fondsavkastningen derfor mest sannsynlig følge en nedadgående bane, målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien.

Etter hvert som oljeformuen i bakken er blitt omdannet til finansformue i fondet, har usikkerheten om oljeinntektene gradvis fått mindre betydning, mens usikkerhet i verdens finansmarkeder kan gi store utslag i handlingsrommet i finanspolitikken. I et stort fond, med høy aksjeandel, svinger avkastningen også mye. De store svingningene i fondet innebærer at vi må regne med variasjon i uttaksprosenten. Det er en styrke ved rammeverket vårt at endringer i fondet på kort sikt kan slå ut i uttaksprosenten fra fondet og ikke i direkte i bruken av oljeinntekter. Ved store og mer permanente endringer i fondsverdien skal oljepengebruken tilpasses gradvis, om nødvendig over flere år. Et markert fall i fondskapitalen kan innebære at bruken av oljeinntekter må reduseres. Handlingsregelen er fleksibel nettopp for at finanspolitikken skal kunne håndtere slike situasjoner og støtte opp under en balansert utvikling i norsk økonomi.

Vi må ta høyde for usikkerhet i fondsverdien når vi vurderer handlingsrommet i finanspolitikken, både på kort og lang sikt. 3-prosentbanen kan flytte seg mye på kort tid. Regjeringen har i alle sine budsjetter ført en ansvarlig oljepengebruk. I hele regjeringsperioden har bruken av oljeinntekter ligget på eller under 3 pst., også i årene da finanspolitikken ble brukt aktivt for å motvirke konsekvensene av oljeprisfallet. Når vi bruker mindre enn den langsiktige rettesnoren i gode tider, står vi bedre rustet i møte med fall i fondets verdi eller fremtidige tilbakeslag. Når veksten i fondet flater ut, er tilbakeholdenhet i gode tider en forutsetning for at vi skal ha handlefrihet i finanspolitikken til å dempe økonomiske tilbakeslag.

Samtidig som rommet for økt bruk av oljeinntekter blir mindre fremover, vil aldring av befolkningen gradvis gi høyere utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester. Bare en mindre del av de økte utgiftene kan finansieres av inntektene fra pensjonsfondet. Pensjonsreformen er utformet for å gi langsiktige innsparinger og økt arbeidstilbud, men den er ikke tilstrekkelig til å lukke gapet mellom statens utgifter og inntekter på lang sikt. Det vil bli nødvendig med nye tiltak for å sikre finansiering av de velferdsordningene som allerede er etablert. Vi må øke arbeidsinnsatsen og bruke pengene i offentlig sektor smartere.

Høy arbeidsdeltakelse og produktivitet er viktig både for verdiskapingen i økonomien og bærekraften i offentlige finanser. I Norge har vi relativt høy sysselsetting. Samtidig er det mange som mottar trygd. Andelen som står utenfor arbeidslivet som følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne, er høyere i Norge enn i mange andre land. Å inkludere flere i arbeidslivet er en sentral prioritering for regjeringen. Det vil også bidra til reduserte inntektsforskjeller.

Skal vi opprettholde om lag den samme veksten i levestandard som vi har vennet oss til gjennom de siste 40 årene, må produktiviteten vokse raskere enn i de siste 10–12 årene. For å finansiere velferdsordningene på lang sikt må dessuten fellesskapets inntekter brukes fornuftig. Det krever at arbeidet med målrettede reformer i offentlig forvaltning og resten av økonomien fortsetter. Dette arbeidet er godt i gang, blant annet gjennom avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og målrettede tiltak på enkeltområder.

Kommunenes økonomi

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er god. Realveksten i kommunesektorens inntekter ble i fjor sterkere enn ventet, blant annet som følge av høye skatteinntekter. Samtidig ble kommunenes kostnader knyttet til den demografiske utviklingen og pensjoner lavere enn anslått.

Samlet anslås nivået på kommunesektorens inntekter i 2019 høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Som følge av at nivået på de frie inntektene er justert mer opp for 2018 enn for 2019, anslås likevel realveksten i frie inntekter lavere enn i saldert budsjett. Kommunesektorens frie inntekter ventes å avta reelt med 1,8 mrd. kroner i 2018. For kommunesektorens samlede inntekter anslås nå realveksten til 0,4 mrd. kroner, det vil si litt høyere enn i saldert budsjett.

I Kommuneproposisjonen 2020 varsler regjeringen en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2020 på mellom 0,2 og 1,5 mrd. kroner. Det legges opp til at de frie inntektene øker med mellom 1 og 2 mrd. kroner.

Med noe effektivisering vil den foreslåtte inntektsveksten legge til rette for styrking av det kommunale tjenestetilbudet. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 pst., tilsvarer det 1,3 mrd. kroner i 2020.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.2 i meldingen.

Skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringen foreslår i forbindelse med revidert budsjett enkelte endringer i skatte- og avgiftsreglene. Regjeringen har også etter saldert budsjett foreslått endringer, ved lettelser i skattefrie personalrabatter som har budsjettvirkning i 2019. Endringene vil samlet redusere provenyet med om lag 0,3 mrd. kroner påløpt og 0,2 mrd. kroner bokført i 2019.

Etter at de nye reglene for skattlegging av naturalytelser trådte i kraft 1. januar 2019, har det blitt klart for regjeringen at reglene for skattefrie personalrabatter og gaver i arbeidsforhold bør justeres for bedre å tilpasses noen av ordningene for naturalytelser som benyttes i arbeidslivet. Blant annet er det kommet frem tilfeller der det er normalt at personalrabatten på varer og tjenester er 100 pst., for eksempel innenfor transportnæringen. Regjeringen foreslo i Prop. 51 S (2018–2019) Endringer i statsbudsjettet 2019 under Finansdepartementet (endringer i reglene om skattefrie personalrabatter mv.) endringer i reglene for skattefrie personalrabatter og gaver i arbeidsforhold. Stortinget vedtok endringene enstemmig 2. april 2019, jf. Innst. 225 S (2018–2019). Endringene reduserer provenyet med om lag 0,25 mrd. kroner påløpt og 0,2 mrd. kroner bokført i 2019, sammenliknet med saldert 2019-budsjett.

Regjeringen foreslår flere endringer på avgiftssiden. Det foreslås et merverdiavgiftsfritak for elektroniske bøker og tidsskrifter. Forslag til nye regler har vært på høring. Videre foreslås at ordningen med redusert alkoholavgift på øl over 3,7 til og med 4,7 volumprosent fra små bryggerier utvides til å omfatte sider og lignende alkoholvarer. Regjeringen foreslår også at engangsavgiften for kjøretøy over 20 år fjernes, og at engangsavgiften for motorsykler reduseres med 10 pst.

Regjeringen foreslår også enkelte andre regelendringer, blant annet forenklinger i reglene for ektefellebeskatning.

Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i kapittel 4 i meldingen.

Pengepolitikken

Den langsiktige oppgaven til pengepolitikken er å gi økonomien et nominelt ankerfeste, dvs. opprettholde en stabil pengeverdi. Lav og stabil inflasjon er det beste bidraget pengepolitikken kan gi for å fremme høy velferd, høy sysselsetting og økonomisk vekst over tid. Økonomien fungerer bedre ved lav og stabil inflasjon enn ved høy og varierende inflasjon. Norges Bank har ansvar for den operative gjennomføringen av pengepolitikken etter retningslinjer fastsatt i forskrift. Den 2. mars i fjor ble en ny forskrift for pengepolitikken fastsatt. Det operative målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 pst. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Finansdepartementet fremmet 10. april 2019 forslag til ny sentralbanklov i Prop. 97 L (2018–2019) Lov om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) for Stortinget. Lovforslaget inneholder en ny formålsbestemmelse for sentralbankens virksomhet og beskriver bankens oppgaver.

Norges Bank hevet styringsrenten til 0,75 pst. i september i fjor, fra et historisk lavt nivå på 0,5 pst., og videre opp til 1,0 pst. i mars. På rentemøtet i mai ble renten holdt uendret, og hovedstyret uttalte at renten mest sannsynlig vil bli satt opp i juni. Prognosene i Pengepolitisk rapport 1/2019 indikerer at renten heves videre til 1,75 pst. innen utgangen av 2022. Pengemarkedsrenten ligger litt over styringsrenten. I tråd med terminmarkedet er anslaget for pengemarkedsrenten i år marginalt høyere enn det som ble lagt til grunn i budsjettet i høst, mens det ventes noe mindre oppgang lenger frem.

Pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.3 i meldingen.

Sårbarheter i det norske finansielle systemet

Vedvarende oppgang i husholdningenes gjeldsbelastning er tegn på at finansielle ubalanser har bygget seg opp og utgjør en sårbarhet i norsk økonomi. Regjeringen har de siste årene satt inn en rekke tiltak for å bidra til en mer bærekraftig utvikling i boligmarkedet, dempe sårbarheten i husholdningene og gjøre finanssystemet mer robust overfor boligprisfall. Boliglånsforskriften skal bidra til en mer bærekraftig utvikling i boliglånsmarkedet. Forskriften er midlertidig og løper ut ved årsskiftet i år. Innen det vil regjeringen ta stilling til om den skal videreføres, og i så fall i hvilken form. I februar ble det fastsatt forskrift med krav til utlånspraksis for forbrukslån. Sammen med boliglånsforskriften gir det en enhetlig regulering av bankenes utlånspraksis til husholdningene. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer i bankene ble satt videre opp til 2,5 pst. i desember 2018 med virkning fra utgangen av 2019.

Finansiell stabilitet er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Sysselsettingspolitikken skal støtte opp under høy verdiskaping og høy deltakelse i arbeidslivet. Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er sentrale mål for regjeringens økonomiske politikk og er avgjørende for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn og jevn inntektsfordeling.

Regjeringen vil bruke den gode utviklingen i arbeidsmarkedet til å få inkludert flest mulig i ordinært arbeidsliv fra de gruppene som over tid har stått svakest på arbeidsmarkedet. Regjeringen har igangsatt en inkluderingsdugnad i samarbeid med partene i arbeidslivet, og den har tre innsatsområder. For det første vil regjeringen senke terskelen inn i arbeidslivet og gjøre det lettere for arbeidsgivere å ansette personer som står utenfor arbeidslivet. Det legges blant annet opp til styrket rekrutteringsbistand til arbeidsgivere. Lønnstilskuddsordningen, som er et viktig virkemiddel for å få flere med usikker eller varierende produktivitet i jobb, blir endret slik at det kan bli enklere for arbeidsgivere å bruke tiltaket. For det andre vil regjeringen videreutvikle og styrke tilbudet for arbeidssøkere med psykiske lidelser med sikte på at flere kan delta i arbeidslivet. For det tredje vil regjeringen styrke mulighetene til å gjennomføre opplæring som gir formell kompetanse for arbeidssøkere med hull i CVen eller som ikke har fullført videregående opplæring.

Intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) står sentralt i arbeidet med å redusere utenforskapet. IA-avtalen ble fornyet 18. desember 2018 og gjelder frem til og med 2022. Det overordnede målet for IA-samarbeidet er å skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall fra arbeidslivet.

Det er viktig å yte bistand til personer som av ulike grunner har problemer med å skaffe seg arbeid på egen hånd. Arbeidsmarkedstiltak er sentrale virkemidler for å få flere arbeidsledige over i arbeid og motvirke at grupper med svake kvalifikasjoner varig faller ut av arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedstiltak rettes mot arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne. Etter oljeprisfallet i 2014 ble antall tiltaksplasser rettet mot arbeidsledige trappet betydelig opp. I takt med den økte sysselsettingen og nedgangen i ledigheten ble antall tiltaksplasser rettet mot arbeidsledige redusert i 2018, og i saldert budsjett 2019 ble det lagt opp til en ytterligere nedgang i antall tiltaksplasser i år. Selv om arbeidsmarkedet er i bedring, har likevel en del av de ledige vanskeligheter med å komme over i ordinært arbeid. Disse gruppene vil ha behov for bistand fra Nav. Regjeringen vil videre holde et høyt nivå på tiltaksplasser rettet mot personer med nedsatt arbeidsevne. Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er tiltak for personer som enten mottar uføretrygd eller som i nær fremtid ventes å få innvilget uføretrygd. Regjeringen ønsker å styrke innsatsen overfor denne gruppen i andre halvår 2019 ved å vri noe av ressursene fra andre arbeidsmarkedstiltak til VTA. Samlet sett videreføres den samlede bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak og VTA i andre halvår 2019. Beregningsteknisk tilsvarer regjeringens forslag et samlet tiltaksnivå på om lag 58 500 plasser i gjennomsnitt i 2019. I tillegg kommer om lag 11 000 plasser i VTA.

Det er partene i arbeidslivet som har ansvar for gjennomføringen av lønnsoppgjørene. Oppgjørene koordineres slik at sentrale tariffområder i konkurranseutsatt sektor forhandler først. Det bidrar til en lønnsutvikling som konkurranseutsatt virksomhet kan leve med over tid. Myndighetene har ansvaret for at lover og regler legger til rette for et effektivt og fleksibelt arbeidsmarked. Det inntektspolitiske samarbeidet bidrar til at partene i arbeidslivet og myndighetene har en felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi og av hvilke utfordringer norsk økonomi står overfor.

På bakgrunn av oppgjørene som foreligger så langt i år, og vurderinger av den økonomiske utviklingen, anslås årslønnsveksten i 2019 til 3,2 pst. I nasjonalbudsjettet 2019 ble det lagt til grunn en årslønnsvekst på 3 ¼ pst. i år.

Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet er beskrevet i avsnitt 3.5 i meldingen.

Klimapolitikken

Norge har meldt inn til FN at vi vil påta oss en betinget forpliktelse om å redusere utslippene av klimagasser med minst 40 pst. i 2030 sammenlignet med 1990. Dette er samme mål som EU, og Norge og Island sendte i mars forslag til avtale til EU om å samarbeide om å nå utslippsmålet.

Innen mars 2020 skal alle parter til Parisavtalen melde inn endelig nasjonalt fastsatt bidrag. Land som tidligere har meldt inn et utslippsmål for 2030, skal enten melde inn dette utslippsmålet på nytt eller oppdatere det. Regjeringen vil at Norge skal forsterke sitt klimamål under Parisavtalen, og at målet skal gjennomføres i samarbeid med EU. Vi arbeider for at EUs samlede ambisjonsnivå øker til 55 pst. kutt i 2030 sammenlignet med 1990, og vil melde inn et forsterket norsk mål i tråd med EUs ambisjoner.

Norge fører en ambisiøs klimapolitikk som virker. Utslippene går ned, særlig i veitrafikken, der utslippene ble redusert med 9,5 pst. i 2017. Nedgangen må ses i sammenheng med økningen i andelen innblandet biodrivstoff og høyt salg av elbiler og ladbare hybrider. Hybrid- og elbiler stod for 10 pst. av all kjøring med norske personbiler.

Klimapolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.6 i meldingen.

Oppfølging av Klimarisikoutvalget

Regjeringen oppnevnte i oktober 2017 et bredt sammensatt utvalg for å vurdere klimarelaterte risikofaktorer og deres betydning for norsk økonomi, herunder finansiell stabilitet. Utvalget leverte NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi til finansministeren i 2018. Rapporten ble sendt på høring med frist 18. mars.

Utvalgets anbefalinger, hovedpunkter fra høringen og regjeringens vurderinger er nærmere omtalt i avsnitt 3.7 i meldingen.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen av underskuddet korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd. Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien, ofte kalt budsjettimpulsen, er en enkel indikator for budsjettets virkning på aktiviteten i økonomien.

I saldert budsjett for 2019 utgjorde det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet 231,2 mrd. kroner. I regjeringens forslag til revisjon av 2019-budsjettet utgjør det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet 238,1 mrd. kroner. Det er 6,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Økningen i underskuddet skyldes blant annet lavere strukturelle skatte- og avgiftsinntekter og mindre inntekter fra salg av klimakvoter enn tidligere lagt til grunn. Høyere utgifter bidrar også til å øke underskuddet sammenlignet med saldert budsjett, mens økte utbytteinntekter trekker i motsatt retning.

Med utsikter til en høyere vekst i fastlandsøkonomien enn den beregnede trendveksten og videre nedgang i arbeidsledigheten, ble det i fjor høst lagt opp til en nøytral finanspolitikk for 2019. Etter dette har utviklingen i statens inntekter og utgifter for både 2018 og 2019 endret bildet av de årlige vekstimpulsene fra finanspolitikken. Budsjettimpulsen anslås nå til -0,4 pst. i 2018 og 0,5 pst. i 2019. Ser vi de to årene under ett, er finanspolitikken om lag nøytral.

Bruken av oljeinntekter tilsvarer 2,9 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2019, mot 2,7 pst. i saldert budsjett.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2019 anslås nå til 229,2 mrd. kroner, mot 232,5 mrd. kroner i saldert budsjett. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet motsvares av en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.

Reduksjonen i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet skyldes blant annet økte inntekter utenom skatter og avgifter på 2,3 mrd. kroner, hvorav økte utbytteinntekter utgjør 1,6 mrd. kroner. Anslaget for skatte- og avgiftsinntekter er økt med 2,5 mrd. kroner. Utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomhet øker utgiftene med til sammen 1,6 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett.

I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet inngår nye anslag for rentene på statens innskudd i Norges Bank mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringen fra Statens pensjonsfond utland vil det eventuelt bli fremmet forslag om endrede bevilgninger i nysalderingen.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2018 til 2019 anslås til 2,0 pst., mot 1,4 pst. i saldert budsjett. Den nominelle utgiftsveksten anslås til 4,9 pst.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Sikre hele, faste stillinger

Disse medlemmer viser til at for mange i Norge jobber ufrivillig deltid og får ikke faste jobber. I arbeiderpartistyrte kommuner er målet at ansatte tilbys hele og faste stillinger. Det er bra for den ansatte, som får forutsigbarhet og stabilitet i sitt arbeidsliv. Det er bra for de som skal motta tjenestene, som får trygge og gode fagfolk i helse og omsorgsektoren. Derfor vil disse medlemmer styrke arbeidet med å skape en heltidskultur i helse- og omsorgsektoren med 20 mill. kroner.

Gå i bresjen for et seriøst og anstendig arbeidsliv

Disse medlemmer mener at alle skal være trygge på jobb. Det er behov for en langt mer ambisiøs innsats mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, og for et mer seriøst og anstendig arbeidsliv. Derfor vil disse medlemmer styrke Arbeidstilsynet og Økokrim med 50 mill. kroner. Norske kommuner skal være en arbeidsgiver og innkjøper som bidrar til trygghet i arbeidslivet. Arbeiderpartistyrte kommuner og fylker skal gå i bresjen for et seriøst og anstendig arbeidsliv gjennom å stille klare og tydelige krav om heltid og læreplasser til alle som leverer tjenester til kommunen. Derfor vil disse medlemmer blant annet starte opp et prøveprosjekt for nasjonal læreplassgaranti på 10 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til at Norge har et omfattende system for at norsk tjenestevirksomhet er behørig registrert og underlagt automatisk tredjepartsrapportering. Dette innebærer oppfyllelse blant annet av plikter og rettigheter i skattesystemet og systemet for sosiale trygder. Systemet sørger videre for at alle uavhengig av landbakgrunn sikres forutsigbar og likeverdig skattemessig behandling av virksomhet og bruken av arbeidskraft.

Disse medlemmer mener at det må gjelde samme grad av kontroll med grenseoverskridende tjenesteyting som med innenlandsk tjenesteyting. Kontroll er svært viktig for å hindre at utenlandske tjenesteytere får en konkurransefordel fordi de ikke rapporteres til norske myndigheter.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Dokument nr. 15:1537 (2018–2019), skriftlig spørsmål fra representanten Eigil A. Knutsen, der arbeids- og sosialministeren svarer at «Håndhevingsdirektivet ikke er til hinder for å beholde eksisterende tiltak som kontroll med at lønns- og arbeidsvilkår etterleves, herunder regelverket om solidaransvar, HMS-kort mv.».

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn legge fram følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en registreringsplikt for utenlandske tjenesteytere, utstasjonerte og selvstendig næringsdrivende som utfører arbeid i Norge. Forslaget skal inneholde informasjon om arbeidssted, tidsperiode og de personer som utfører arbeidet.»

Si nei til kommersialisering av omsorgen

Disse medlemmer ønsker en omsorg som er best mulig, ikke billigst mulig. Det får vi best til i fellesskap, gjennom å satse på en sterk offentlig omsorg og tjenester som gjør eldre til sjef i eget liv. Disse medlemmers politikk for en bedre eldreomsorg og en mer aktiv alderdom inkluderer tiltak for aktivitet for eldre, bedre mat i sykehjemmene, satsing på trygghetsteknologi og flere og trygge ansatte. Vi vil bekjempe ensomhet blant eldre. Dette får vi til fordi vi prioriterer de store pengene på de viktigste oppgavene. Vi satser på å styrke den gode, offentlige omsorgen.

Disse medlemmer vil derfor styrke innholdet i eldreomsorgen med en satsing på 50 mill. kroner samt investere i en helseteknologiordning for kommunene på 50 mill. kroner. Sykehusbudsjettene er ikke tilstrekkelig til å dekke aktivitetsveksten, som følge av endringer i demografi og nye behandlingsformer. Derfor mener disse medlemmer at sykehusbudsjettet må styrkes med 200 mill. kroner – dette for å investere i barne- og ungdomspsykiatrien for å få ned ventetiden, for å styrke fødetilbudet, herunder følgetjenesten, for å øke utrednings- og behandlingskapasiteten, styrke de prehospitale tjenestene i distriktene og øke den forebyggende innsatsen for studenters psykiske helse.

Disse medlemmer foreslår også å avvikle ordningen med fritt behandlingsvalg. Det går utover pasientene i distriktene, fordi «fritt behandlingsvalg»-aktørene etablerer seg primært i folkerike områder. Det går utover de med dårlig råd og kompliserte sykdommer, fordi disse aktørene kan velge å behandle de pasientgrupper de finner interessante, gjerne de mest lønnsomme. Disse medlemmer mener at sykehusene og deres fagfolk ikke bør tvinges til å kjøpe tjenester fra kommersielle aktører på bekostning av tilbudet til de pasientene som trenger det mest.

Disse medlemmer mener at Psykologistudentenes opplysningsarbeid for unge (POFU) er et svært viktig tiltak for å at elever skal bli bedre i stand til å ivareta egen psykisk helse og vite hva de skal gjøre dersom de selv eller venner/nære opplever psykiske vansker. Det er også et mål at lærerne skal bli mer bevisst på elevenes psykiske helse og lære hvordan de kan se og oppdage signaler på at elever har det vanskelig. Disse medlemmer viser til at POFU nå er organisert som egen stiftelse, og vil derfor opprettholde øremerkingen av 3 mill. kroner til formålet.

Sikre en god oppvekst og skole for alle barn

Disse medlemmer mener alle barn skal gis like muligheter til å lære godt. Sosiale forskjeller, kjønn og ulikhet i foreldrenes utdanningsnivå avgjør i for stor grad hvordan elevene gjør det i skolen. Det viktigste målet i skolen er at alle barn får med seg den kunnskapen de trenger for å lykkes videre i livet. Skal alle barn være klare for å lære, må vi sørge for at de også føler seg trygge og trives på skolen. Disse medlemmer foreslår to store reformer som skal bidra til å utjevne forskjeller og gi barna våre bedre rammer rundt skoledagen: et skolemåltid for alle elever og gratis SFO/AKS etter skoletid.

Disse medlemmer vil sikre alle elever tidlig hjelp og gjennom en lese, skrive- og regnegaranti gi intensivundervisning til de som sliter, slik at alle kommer på et godt nivå i lesing, skriving og regning. Disse medlemmer vil styrke kommuneøkonomien slik at kommunene kan ansette flere lærere, og redusere tidstyver slik at lærerne får bedre tid til å være lærer. Disse medlemmer vil derfor opprette et innsatsteam til innføring av lese-, skrive- og regnegaranti og setter av 50 mill. kroner til dette.

Disse medlemmer vil innføre et enkelt måltid om dagen i skolen, for bedre folkehelse og økt læring. Et skolemåltid må være et nasjonalt løft, der staten bidrar økonomisk, og disse medlemmer viser til at det ble lagt inn 700 mill. kroner i Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2019. Mange arbeiderpartistyrte kommuner ønsker å gå foran lokalt. Disse medlemmer vil derfor legge til rette for at kommuner som vil tilby skolemat allerede i høst, får mulighet til å søke statlige midler, og foreslår derfor 100 mill. kroner til skolemat.

Disse medlemmer mener at alle barn skal få et variert, trygt og godt tilbud gjennom hele dagen på skolen, og vil gi SFO og AKS et løft slik at flere barn kan delta i lek, aktiviteter og læring i fellesskapet.

Disse medlemmer vil stille krav til kvalitet og gi førsteklassingene gratis SFO/AKS etter skoletid. Disse medlemmer foreslår derfor 450 mill. kroner til 10 timer gratis SFO/AKS for 1. klasse fra og med august 2019.

Disse medlemmer viser til rapport fra Helsetilsynet i 2019, der det ble meldt om lovbrudd ved 36 av 60 institusjoner i det statlige barnevernet. Flere rapporter, også fra Riksrevisjonen, sammen med en rekke medieoppslag, beskriver gjennom enkelthendinger en svært alvorlig situasjon ved flere barnevernsinstitusjoner.

Disse medlemmer mener at barn og unge på institusjonene og deres pårørende også bør gis tilgang til å kunne varsle om opplevd feil og svikt i institusjonstilbudet. For å imøtekomme varslingsmulighetene for brukerne av barnevernsinstitusjoner og deres pårørende, vil disse medlemmer foreslå 2 mill. kroner til et ettårig prosjekt med en lett tilgjengelig nettbasert løsning for varslingsadgang direkte til Bufetat. Tilbakemeldingene skal tas med i det videre arbeid med å heve kvaliteten på barnevernsinstitusjonene.

Bygge klimavennlige lokalsamfunn

Disse medlemmer viser til at klimaendringene er her og merkes i norske byer og lokalsamfunn. Skal Norge nå klimamålene, er byer og tettsteder en viktig del av løsningen, og vi har dårlig tid. For disse medlemmer går jobbskaping og klimapolitikk hånd i hånd. Klimakrisen må løses i fellesskap, og disse medlemmer vil gjøre det lettere for folk å gjøre klimavennlige valg i hverdagen.

Disse medlemmer viser til at klimaendringene gir økt risiko for kommunene, som er mer utsatt for ekstremvær, og foreslår derfor 30 mill. kroner mer til forebygging av flom, ras og skred.

Arbeidet med å flytte varetransport fra vei til sjø er nødvendig i et klimaperspektiv, og disse medlemmer er overrasket over at regjeringen foreslår å kutte 77 mill. kroner i ordningen. Disse medlemmer foreslår å reversere dette kuttet.

Disse medlemmer peker på at regjeringen nok en gang utsetter å følge opp stortingsvedtak på karbonfangst og -lagring, og viser til at Stortinget i anmodningsvedtak nr. 1007 (2017–2018) ba om at «regjeringen på egnet måte i løpet av våren 2019 legge[r] fram en orientering om aktuelle finansieringsmodeller for fullskala fangst, lagring og transport av CO₂».

Disse medlemmer er videre bekymret for at regjeringen i tillegg til stadige utsettelser og uforutsigbarhet heller ikke viser tilstrekkelig vilje til å satse økonomisk på karbonfangst og -lagring, og viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2019 skriver at det vil være «krevende å finansiere prosjektet uten betydelig finansiering fra andre kilder».

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 gi Stortinget et beslutningsgrunnlag om alternative finansieringsmodeller for fangst, transport og lagring av CO₂, som kan skape lønnsomhet for nye prosjekter, samt hvordan de alternative finansieringsmodellene også kan bidra til finansiering av det aktuelle fullskalaprosjektet.»

Sikre flere nye arbeidsplasser og verdiskaping over hele landet

Disse medlemmer viser til at Norge er rikt på naturressurser. Det gir store muligheter. Økt bearbeiding av ressursene fra jord, skog og hav vil gi grunnlag for nye arbeidsplasser og ny industri der ressursene er – rundt omkring i hele landet. Gjennom en aktiv næringspolitikk vil Arbeiderpartiet legge til rette for arbeidsplasser og vekst over hele landet. Ressursene skal sikres og utnyttes i fellesskapets eie. Slik kan ressursene være en del av løsningen på globale utslipps- og ressursutfordringer. Arbeiderpartiet vil legge til rette for å utvikle strategisk norsk eierskap i framtidsrettet norsk industri.

Derfor vil disse medlemmer løfte distriktenes muligheter til verdiskaping med 125 mill. kroner til regionale utviklingsmidler, satse på grønn industri med 100 mill. kroner mer til miljøteknologiordningen og 25 mill. kroner mer til bioøkonomiordningen. I tillegg løftes marin og maritim sektor med tilskudd til bearbeiding av fisk på 25 mill. kroner og støtte til skipsindustrien for å fornye skipsflåten med mer miljøvennlige skip, med en satsing på 15 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til en betydelig satsing på kommunene og fylkeskommunenes økonomi i Arbeiderpartiets forslag i forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen, jf. Innst. 405 (2018–2019)

Disse medlemmer viser til at Andøya Space Center både representerer en viktig arbeidsplass for lokalsamfunnet på Andøya og utgjør en sentral del av norsk romindustri, som gjennom sin virksomhet kan styrke norsk næringsliv og norsk forskning på bred basis. Disse medlemmer påpeker at det er viktig at fremdriften i prosjektet med å etablere en oppskytingsbase for små satellitter på Andøya ikke forsinkes. For å sikre videre fremdrift foreslår disse medlemmer å sette av 60 mill. kroner i egenkapital til Andøya Space Center.

Skape trygge lokalsamfunn

Disse medlemmer mener at trygge lokalsamfunn skapes i fellesskap. Alle har rett til trygghet. Politiet er vår fremste garantist for innbyggernes lokale trygghet, men flere samfunnsaktører spiller en viktig rolle – blant annet helsevesen, skole, frivillige organisasjoner, sivilforsvar, brann- og redningsvesen og kommunene. Disse medlemmer vil forebygge og bekjempe kriminalitet. Lokalt forankret politi er avgjørende for å skape trygge lokalsamfunn og forebygge kriminalitet. Lovbrudd skal oppklares raskt, lovbrytere skal straffes med straff som virker, og de skal rehabiliteres. Kriminalpolitikken må forebygge bedre, oppklare mer og reagere raskere. Disse medlemmer har høye ambisjoner for justissektoren, for økt beredskap og et tryggere Norge. Disse medlemmer vil satse på politiet og føre en politikk som setter politiet i stand til å møte endringene i morgendagens kriminalitetsbilde.

Derfor vil disse medlemmer prioritere 50 mill. kroner til politidistriktene for å styrke bemanningen og etterforskning, samt 10 mill. kroner til domstolene.

Disse medlemmer viser til at det er besluttet at luftforsvaret skal avvikle sin jagerflybase ved Bodø flystasjon, og at det er behov for ny rullebane ved Bodø Lufthavn. Områdereguleringen for ny sivil lufthavn ligger til sluttbehandling i Bodø kommune. Områdereguleringen er utarbeidet med bakgrunn i en enighet mellom Bodø kommune, Avinor og Forsvarsbygg, som er eier av eiendommen, hvor også innmeldte behov fra Forsvaret er ivaretatt. Regjeringen er tydelig på at Forsvarets behov for infrastruktur ikke skal gå på bekostning av byutviklingen i Bodø. Disse medlemmer viser til forsvarsministerens uttalelse i intervju med NRK Nordland 4. juni i år og legger derved til grunn at Forsvarets behov løses innenfor rammene av områdereguleringen for ny sivil lufthavn. Det innebærer at Forsvaret må løse sine behov innenfor rammene av områdereguleringen for ny sivil lufthavn.

Disse medlemmer ser behovet for en styrket trygghet og beredskap i nord, samt en syvende beredskapsbase i Troms. Det foreslås en bevilgning på 25 mill. kroner for å sikre oppstarten av arbeidet og utviklingen med å styrke beredskapen i nord, samt opprettelsen av en syvende beredskapsbase i Troms.

Andre satsinger

Reduserte bompenger

Disse medlemmer viser til at OPS-prosjektet rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet har blitt billigere, og at regjeringen trekker dette inn i statskassen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at bevilgningen til OPS-prosjektet rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet i Hedmark, 150 mill. kroner, benyttes til å øke statens andel i prosjektet, slik at kostnadsreduksjonen kommer bilistene til gode ved at bompengeandelen reduseres.»

Arbeidsavklaringspenger

Disse medlemmer viser til folketrygdloven § 1-1, som sier at folketrygdens formål er å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter, blant annet ved sykdom og skade. Disse medlemmer viser til at ordningen med arbeidsavklaringspenger er en av ytelsene som skal bidra til å oppfylle dette formålet. Når dagens praksis gjør at tusenvis av mottakere enten har mistet eller kommer til å miste arbeidsavklaringspengene før de er ferdig avklart til arbeid eller til trygd, kan det ikke sies å være i tråd med folketrygdlovens formålsbestemmelse.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennom nødvendige endringer i regler eller praksis sørge for at arbeidsavklaringspengeordningen fungerer i tråd med folketrygdlovens § 1-1 (Formål), slik at ingen mister retten til arbeidsavklaringspenger før de er ferdig avklart til arbeid eller trygd.»

Disse medlemmer viser til at regjeringens kutt i arbeidsavklaringspenger (AAP) har ført til en kraftig vekst i antall uføre og sosialhjelpsmottakere, uten at det har gitt flere mulighet til å komme i jobb. Disse medlemmer vil sikre at de som verken er avklart til uførhet eller jobb, får forlenget AAP frem til Nav har avklart personens arbeidsevne, og legger derfor inn 100 mill. kroner til dette.

Studieplasser

Disse medlemmer er bekymret for at rekordmange kvalifiserte søkere til høyere utdanning i fjor stod uten tilbud om studieplass, samtidig som Norge har mange unge utenfor studier eller arbeid og arbeidslivet opplever økte kompetansebehov. Flere studieplasser er en investering i framtidens næringer, teknologiutvikling og velferdsstatens profesjoner, og disse medlemmer foreslår 50 mill. kroner til flere studieplasser i 2019, med særlig vekt på IKT, teknologi og realfag, lærerutdanning og helse- og sosialfagene. Det vil gjøre at flere får muligheten til å studere, at arbeidsledige og andre som står utenfor arbeidslivet lettere kan sikre seg den kompetansen som trengs for å komme i arbeid, og gi arbeidslivet nødvendig kompetanse.

Disse medlemmer viser til at Nord universitet står i en vanskelig situasjon etter fusjonen med Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag, og disse medlemmer vil gi universitetet muligheten til å utvikle sine utdanningstilbud gjennom flere øremerkede studieplasser, særlig for å dekke kompetansebehovene regionen har innen helse- og lærerutdanningene.

Finansiering

Det fremgår av vedlagte tabell hvordan disse medlemmer finansierer disse satsingene.

CO₂-kompensasjon Saugbrugs

Disse medlemmer viser til at Norske Skog etter konkursen og restruktureringen har søkt Miljødirektoratet om full CO₂-kompensasjonsordning. Dette ble avslått, til tross for at konkursen i Norske Skogindustrier ASA i desember 2017 endret hele situasjonen og grunnlaget for at selskapet fikk nær full avkorting i kompensasjonen på grunn av en gunstig kraftavtale. Denne avtalen er imidlertid falt bort etter konkursen og restruktureringen av selskapet.

Disse medlemmer viser til at Saugbrugs kvalifiserer til CO₂-kompensasjon etter gjeldende regelverk, som bygger på et system for CO₂-kvoter og -kompensasjon utviklet i EU. Uenigheten dreier seg derfor om grunnlaget for avkortingen i perioden etter konkursen, det vil si årene 2018, 2019 og 2020.

Disse medlemmer viser til at Norske Skog har anket anslaget til Klima- og miljødepartementet og mener det i denne saken er grunn til å ta i bruk unntaksbestemmelsen i § 19 i forskrift om CO₂ -kompensasjon for industrien.

Tolletaten

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, der det ble foreslått at den mest brukte grenseovergangen i Nord-Norge skulle være bemannet og åpen hele døgnet. Tolletaten har nå opplyst at åpningstidene på høsten utvides fra 23.00 til 02.00. Denne utvidelsen er på langt nær god nok for fiskeeksport og annet gods som må vente på tollklarering. Det må legges til rette for en digitalisert klarering der en er uavhengig av åpningstidene, eller etableres et heldøgns tilbud for tollklarering. Dette tilbys på grensestasjonene Kilpisjärvi og Kivolombolo på tross av lavere trafikk. Der står Finland for driften.

For øvrig støtter disse medlemmer regjeringens endringsforslag.

Nasjonal beredskap

Disse medlemmer mener regjeringen i for liten grad er opptatt av forsvars-, sikkerhets- og beredskapspolitikk. Et av de områdene der det svikter mest, er jordvern og matvaresikkerhet. Disse medlemmer mener at anmodningen i Innst. 8 S (2015–2016) om å «utarbeide en grundig risiko- og sårbarhetsanalyse hvor matproduksjon, matforsyning og beredskap inngår som en del av samfunnssikkerhetsperspektivet» ikke er tilstrekkelig fulgt opp. Det påpekes at det også i DSBs rapport «Risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk matforsyning» fra 2017 foreslås en rekke tiltak som ikke er truffet. Disse medlemmer mener regjeringen snarest må ta beredskapsproblematikken med nasjonal matsikkerhet på alvor. I sitt alternative reviderte budsjett foreslår Senterpartiet blant annet å bevilge 10 mill. kroner til å etablere et beredskapslager for korn.

Disse medlemmer påpeker ellers at flom og ras preget våren 2018 for mange familier og enkeltpersoner. De første dagene i juni i år har vi fått en ny påminnelse med ekstremvær i store deler av landet. Mange typer ras- og flomskader kan ikke repareres, men de kan forebygges. Dette virker det som om regjeringen har glemt nå – bare ett år etter de mange rasene. Disse medlemmer viser til at regjeringen i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett reduserer bevilgningen til rassikring med 180 mill. kroner. Disse medlemmer er sterkt kritiske til dette og viser til at Senterpartiet derfor foreslår å reversere dette kuttet i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett. Disse medlemmer minner om at flom- og rassikring ikke bare handler om å sikre liv og verdier, men også om å sikre trygghet for folk i hele Norge.

Disse medlemmer påpeker ellers at Norge i fjor opplevde en betydelig tørke. Også dette virker det som om regjeringen har glemt. Det gjøres ikke nok for å bedre situasjonen. Disse medlemmer forslår å øke bevilgningen til brann- og redningstjenesten med 50 mill. kroner. I tillegg foreslår disse medlemmer å bevilge 15 mill. kroner til oppstart av prosjekt med beredskapshelikopter i Troms.

Disse medlemmer viser til at grensekontroll er et annet viktig tiltak for at folk skal føle trygghet i Norge. Finansministeren har tidligere slått fast at «regjeringen mener det er avgjørende for samfunnssikkerheten i Norge at Tolletaten har en sterk grensekontroll» (Dokument nr. 15:173 (2016–2017)). Tollernes fagforeninger og andre har imidlertid i lang tid varslet om at grensekontrollen ikke er tilstrekkelig. Til tross for forsikringer fra regjeringen om at den anser grensekontroll for viktig, synes situasjonen på grensen å bli stadig mer prekær. Man kan bli i stuss om regjeringen har kapitulert på et område den selv beskriver som avgjørende for samfunnssikkerheten. I en nyhetsartikkel hos NRK 16. mars 2018 rapporteres det om at bemanningen på norske grensestasjoner er kritisk lav utenom ordinær arbeidstid. I NRKs artikkel beskrives det en situasjon der yrkeskriminelle smuglere får passere grensen uhindret selv om Tollvesenet observerer dem, fordi det ikke er ressurser til å stoppe smuglerne. Det skildres en virkelighet der Norges største grenseovergang har en bemanning på to-tre personer nattestid og der dette forholdet blir utnyttet av organiserte kriminelle. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternativ til revidert budsjett foreslår å styrke Tolletatens og politiets grensekontroll med til sammen 60 mill. kroner som del av en pakke mot arbeidslivs- og økonomisk kriminalitet på 102 mill. kroner – fordi Senterpartiet mener at Norge skal være et land med grenser. Disse medlemmer mener det er ønskelig å legge til rette for et tettere samarbeid mellom politiet og Tolletaten for å sikre god kontroll av både person- og godstrafikk over Norges grenser. Disse medlemmer påpeker at en del av midlene bør brukes for å sikre bedre bemanning på Bjørnefjell.

Disse medlemmer viser videre til at Forsvaret utgjør nasjonens skarpeste beredskapsressurs. Senterpartiet har gjennom flere år foreslått en betydelig styrking av Forsvaret og står last og brast ved forpliktelsen om å bruke minst to pst. av BNP på Forsvaret innen 2024. I sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett foreslår Senterpartiet å gjenopprette Sjøheimevernet, øke beredskapslagringen av ammunisjon og investere i nytt materiell for hæren på lags-, tropps- og avdelingsnivå. I tillegg styrkes den fysiske objektsikringen av Forsvarets installasjoner med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at en annen viktig etat for norsk beredskap er politiet, som styrkes med 75 mill. kroner i frie midler i Senterpartiets alternative budsjett. Midlene skal brukes til å sikre et mer tilstedeværende politi i hele landet.

Disse medlemmer viser til at veterinærberedskap er viktig både for dyr og alle dem som er glade i dyr, og foreslår å styrke Veterinærinstituttet med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer påpeker at vi nå har vært gjennom en vår der det er avdekket betydelige svakheter ved akuttilbudet til fødende. I en situasjon der fødselstallet er historisk lavt, er det vanskelig å skjønne at regjeringen ikke prioriterer fødende kvinner og deres helse høyere. Disse medlemmer foreslår å øke ambulanseberedskapen og styrke følgetjenesten for fødende med 50 mill. kroner.

Tjenester nær folk i hele landet

Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennomfører en storstilt sentralisering av Norge. Gjennom seks år har arbeidsplasser, tjenestetilbud, økonomiske ressurser, makt og innflytelse blitt flyttet mot store bysentre. Innen offentlig sektor har regjeringen foreslått og til dels fått gjennomslag for sentraliserende reformer i kommunesektoren, sykehussektoren, brannvesenet, høyskole- og universitetssektoren, politiet, Skatteetaten og fengselsvesenet. En oversikt Finansdepartementet har laget for Senterpartiet, viser at mens antall statlige ansatte i de fire største kommunene har økt med hele 12 000 personer i regjeringsperioden (2013–2018), har antallet statlige ansatte gått ned i 238 kommuner (6 av 10 kommuner) og særlig i de minst sentrale kommunene. Endringen er gjennomgående, slik at desto høyere sentralitet et område har, desto større har veksten i antall statsansatte vært. Av nettoøkningen på ca. 19 000 statlige arbeidsplasser i perioden 2013–2018 kom altså 12 000 i de fire største kommunene (6 av 10) og 16 000 i de 15 største kommunene (8 av 10). Den politikken regjeringen har ført med hensyn til omfanget av statlig sysselsetting, er altså nesten vakkert symmetrisk – men desto mer drepende for Distrikts-Norge. Regjeringen har også gjort lov- og skattemessige endringer som har åpnet opp for mer privatisering og stordrift.

Disse medlemmer er bekymret for at denne utviklingen over tid vil skape store sosiale forskjeller. Disse sosiale forskjellene vil kunne få et klart geografisk preg der ressurser flyttes til de store byområdene, mens distriktene blir tappet for arbeidsplasser, velferdstjenester og innbyggere. Det er bekymringsfullt at mange av de skattegrepene som er tatt de siste årene, har vært innrettet på en måte som gir større forskjeller, men færre arbeidsplasser enn om pengene hadde vært prioritert annerledes. Disse medlemmer viser til at en samlet opposisjon i forbindelse med behandlingen av ulikhetsmeldingen «Muligheter for alle» (Meld. St. 13 (2018–2019)) i Innst. 282 S (2018–2019) foreslo at man skulle utarbeide statistikk over geografiske forskjeller. Men regjeringen stemte det ned. Det er ikke så rart, for en slik statistikk ville kunne vise hvor ødeleggende regjeringens politikk har vært for distriktene i Norge.

Disse medlemmer viser til at det etter hvert er godt dokumentert at små forskjeller er korrelert med blant annet høy levealder, høy tillit mellom mennesker, mindre kriminalitet, bedre skoleprestasjoner og bedre helse. Det er mye som tyder på at samlet livskvalitet i et samfunn blir høyere når verdiene er likere fordelt – både sosialt og geografisk.

Disse medlemmer mener at velferdsstaten ikke skal være et gode forbeholdt dem som bor i by, men at også de som bor utenfor nasjonale og regionale bysentre, skal få tilgang på helsetjenester, et tilstedeværende politi, sykehjem, barnehager, høyskoler og offentlige kontorer i rimelig nærhet til sitt bosted. I enkelte tilfeller, som i kommunereformen og i politireformen, har regjeringen argumentert med at tjenestene til innbyggerne vil bli bedre dersom de flyttes lenger bort fra folk i distriktene og produseres i større enheter. I andre tilfeller, som i den lenge varslede fengselsreformen, argumenterer regjeringen ikke for at kvaliteten på tjenesten vil endre seg. Regjeringen nøyer seg her med å påpeke at «nye fengsler må være større, og flere av dagens enheter må erstattes med færre og større enheter». I begge tilfeller vil likevel resultatet av regjeringens reformer være at offentlige arbeidsplasser og det offentlige tjenestetilbudet i Norge flyttes fra distriktene inn til region- eller bysentre, og at små og geografisk spredte enheter erstattes med store og sentraliserte enheter. Disse medlemmer frykter at dette skaper en samfunnsutvikling der det er vanskeligere å komme i kontakt med offentlige institusjoner, der de mest ressurssvake vil falle utenfor flere av velferdssystemene og der Norge får en todelt velferdsstat som favoriserer dem som bor sentralt. Disse medlemmer mener det er avgjørende for å opprettholde skatteviljen og den store støtten til velferdsstaten i hele Norge at alle får nyte godt av velferdstjenestene uavhengig av bosted.

Disse medlemmer anser ellers at naturressurser i Fastlands-Norge vil bli viktige i den omstillingen Norge må gjennomføre ettersom olje- og gassnæringens sysselsettingsbehov reduseres. Bosetting i hele landet er en forutsetning for utnyttelse av mange av disse ressursene. Avfolking i distriktene er således ikke noe som bare vedkommer de lokalsamfunn som rammes, men hele landet og vår mulighet til verdiskaping og næringsutvikling.

Disse medlemmer viser videre til regjeringens mål om å skape færre og større kommuner i Norge. Kommunereformen har i det vesentligste vært en fiasko, og til slutt måtte stortingsflertallet med regjeringen i spissen tvinge flere kommuner sammen med tvang. Disse medlemmer synes det er merkverdig at flere av de nye kommunene som er skapt, ikke engang henger sammen geografisk. Samtidig er det skapt nye og kunstige fylkesgrenser som synes lite hensiktsmessige og som i liten grad overlapper med eksisterende strukturer. Disse medlemmer har vanskelig for å skjønne at det kan være en forenkling når grensene for politidistrikter, helseforetak, kommuner, regioner, valgdistrikter og andre inndelinger nå er mer sprikende enn noen gang.

Disse medlemmer viser til at det er vanskelig å forstå at kommunalminister Monica Mæland nylig tok til orde for enda en runde med kommunereform, der alle kommuner med færre enn 5 000 innbyggere av ministeren anses som for små. Med de negative resultatene kommunereformen har fått for tusenvis av mennesker i hele Norge, vil mange oppfatte dette som svært arrogant fra regjeringens side.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett også foreslår 200 mill. kroner ekstra til kommunene. Dette beløpet skal dekke bl.a. underfinansieringen av regjeringens barnehagelærernorm. Disse medlemmer synes det er besynderlig at det er Senterpartiet som ender opp med å foreslå å finansiere regjeringens satsinger, gitt at andre viktige kommunale tjenester ellers vil bli sterkt skadelidende.

Disse medlemmer påpeker at gode og rimelige transportløsninger er viktig for folk og aktivitet i hele landet. I sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett foreslår derfor Senterpartiet å frita fly under 20 tonn fra flypassasjeravgiften samt redusere billettprisen samt gi et bedre flytilbud på konsesjonsrutene.

Disse medlemmer påpeker at det å få hjelp tidlig når man er i en vanskelig livssituasjon, er viktig. I dag opplever mange at de får for dårlig oppfølging av sitt lokale Nav-kontor, og dette kan blant annet medføre at man ikke kommer i jobb eller utdanning så snart man kunne ønske. Disse medlemmer foreslår å styrke de lokale Nav-kontorene med 25 mill. kroner for å gi folk raskere hjelp og øke sjansen for at man kan komme i meningsfull aktivitet.

Disse medlemmer foreslår også en særskilt bevilgning på 10 mill. kroner for å øke kvaliteten i barnevernet.

Disse medlemmer viser til at mange av de mindre domstolene opplever en svært anstrengt bemanningssituasjon. For å sikre raskere saksbehandling foreslår disse medlemmer å styrke domstolene med 50 mill. kroner og i tillegg bevilge særskilt 5 mill. kroner til digitalisering av de mindre domstolene.

Disse medlemmer mener det er gunstig både for livskvaliteten til den enkelte og for folkehelsen at man legger bedre til rette for friluftslivet, og foreslår en ekstrabevilgning på 5 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer påpeker at lokalavisene er livsnerven i mange lokalsamfunn, men at mange aviser nå opplever svikt i annonseinntekter som følge av konkurranse fra bl.a. Internett-annonsering. Disse medlemmer foreslår å styrke lokalavisene med 10 mill. kroner for å sikre disse viktige tjenestene i lokalsamfunnene.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 7 mill. kroner for å tilrettelegge for vekslingsmodeller i videregående opplæring i alle fylker. Dette vil sikre et bedre utdanningstilbud nær folk, der man kan tilegne seg verdifull kompetanse bl.a. innen håndverksfagene. Disse medlemmer foreslår også å etablere 250 nye fagskoleplasser for å styrke rekrutteringen til viktige yrker og næringer i hele Norge.

Disse medlemmer viser til at Fjordane Virtuelle Campus er et prosjekt som kan sikre tilgang til livslang læring i hele landet, og foreslår å bevilge 2 mill. kroner til dette prosjektet. Disse medlemmer viser til arbeidet som pågår med å etablere Fjordane Virtuelle Campus som et næringsrettet undervisningstilbud. Disse medlemmer mener det er viktig å knytte sammen utdanning, forskning og bedrifter.

Disse medlemmer påpeker at lokale utdanningstilbud i hele landet er viktig for å legge til rette for at folk kan etablere seg nær hjemstedet. Det er også et viktig tiltak for å sikre at alle har mulighet til et godt utdanningstilbud uansett hvor man bor i Norge. Disse medlemmer foreslår å bevilge 85 mill. kroner for å hindre nedlegging av studiesteder rundt om i Norge.

Disse medlemmer foreslår å styrke Inn på tunet-ordningen med 3 mill. kroner, noe som innebærer nesten en dobling av satsingen. Disse medlemmer viser til at Inn på tunet tilbyr tilrettelagte velferdstjenester på gårdsbruk i Norge og tilbyr plasser innenfor psykisk helse, rus og demens. Mange har store utfordringer i dagliglivet, og flertallet mener dette tilbudet kan øke livskvaliteten til brukerne betraktelig.

Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet ønsker et levende Norge med verdiskapning og tjenester i hele landet.

Norske interesser og norske arbeidsplasser

Disse medlemmer minner om at konsekvensen av den frie arbeidsinnvandringen innenfor EØS-området er at de gruppene i Norge som har svakest tilknytning til arbeidslivet, herunder de som står aller lengst fra arbeid på grunn av nedsatt arbeidsevne, blir sterkest negativt berørt. Uregulert arbeidsinnvandring er derfor en viktig årsak til at de økonomiske forskjellene mellom folk øker.

Disse medlemmer viser til at det av tre ulike rapporter fra Riksrevisjonen (Dokument 3:9 (2015–2016), Dokument 3:11 (2015–2016) og Dokument 3:14 (2015–2016) går frem at situasjonen når det gjelder utenlandske arbeidstakere i Norge, er helt uoversiktlig. Dette fordi mange er på korttidskontrakter og ikke er registrert som arbeidstakere i Norge. Det er ikke mulig å hente ut statistikk på hvilke utenlandske arbeidstakere som er i Norge til enhver tid, hva de arbeider med, eller hvor de arbeider, fordi vi ikke har nasjonale registreringssystemer som fanger opp dette.

Disse medlemmer viser til at Politiets utlendingsenhet i VG 29. mai 2018 ba om en offentlig utredning om ID og ID-juks i Norge. Etaten mener det er altfor enkelt å jukse med ID, og uttaler at situasjonen er en utfordring for samfunnssikkerheten, blant annet siden det med dagens system er vanskelig å vite hvem som faktisk oppholder seg i Norge. Disse medlemmer registrerte at regjeringen i sitt tilsvar i VG ikke ga uttrykk for noen intensjon om å følge rådet fra Politiets utlendingsenhet.

Disse medlemmer påpeker at følgene av dette er at det er for liten grad av kunnskap om hvilke forhold disse menneskene arbeider under. Arbeid på slike vilkår har for mange utenlandske arbeidstakere i Norge vist seg å innebære uttalt mangel på sosial trygghet og forutsigbare rammer for sitt arbeidsliv. Konsekvensene for den enkelte er en utrygg og uverdig livs- og arbeidssituasjon, og Senterpartiet arbeider aktivt for å motvirke denne utviklingen. Senterpartiet arbeider for å oppheve EØS-avtalen fordi den i realiteten er en husmannsavtale som svekker tilliten til og respekten for vårt folkestyre. Avtalen er dynamisk og omfatter stadig flere områder i norsk samfunnsliv på en måte som svekker den norske (nordiske) modellen. Norge har med avtalen avgitt suverenitet og selvråderett, blant annet knyttet til regulering av det norske arbeidsmarkedet. Disse medlemmer mener full sysselsetting og små inntektsforskjeller må være det overordnede målet i arbeidslivspolitikken. Avgjørende for å nå dette målet er også reguleringen av tilbudssiden i det norske arbeidsmarkedet slik at det skapes et balansert arbeidsmarked uten langtidsledighet.

Disse medlemmer viser til at noen andre partier hevder at EØS-avtalens problemer med fri flyt kan løses gjennom reguleringer. Faktum er at avtalen er blitt 25 år gammel, og at situasjonen er blitt stadig verre for norske arbeidstakere i berørte yrker til tross for skiftende regjeringer. Disse medlemmer viser til at tilbud og etterspørsel er svært sterke krefter. Andre tiltak kan hjelpe noe, men uten å regulere tilbudet av arbeidskraft vil det ikke være mulig å få ordnede forhold i alle bransjer i norsk arbeidsliv. Disse medlemmer vil si opp EØS-avtalen og avvikle den frie arbeidsinnvandringen innen EØS.

Disse medlemmer henleder oppmerksomheten mot at Senterpartiet prioriterer innenfor våre knappe økonomiske rammer tiltak for svakere stilte personer i det norske arbeidsmarkedet, som et nødvendig bidrag for utjevning av de økende forskjellene mellom folk. Senterpartiets budsjett gir mulighet for å opprette 300 nye VTA-plasser (varig tilrettelagt arbeid). VTA-plasser er et godt arbeidsrettet tiltak.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet viderefører en tydelig satsing i arbeidet med å avgrense og motvirke omfanget av useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og prioriterer midler til en tiltakspakke på 102 mill. kroner. Tiltakspakken innebærer bevilgninger til Arbeidstilsynet, Nav, Skatteetaten, Politiet, UDI, Tolletaten og Petroleumstilsynet, fordi etatene har større tyngde og slagkraft når virkemiddelapparatet benyttes i fellesskap. Kriminalitet i arbeidslivet er økende og krever tett og effektivt samarbeid mellom myndighetene. Det er etter disse medlemmers syn nødvendig med langt sterkere tiltak i arbeidet mot useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, som undergraver og utkonkurrerer det seriøse arbeidslivet. Som en del av pakken satses det 60 mill. kroner på grensekontroll.

Disse medlemmer minner om at Senterpartiet i en årrekke har arbeidet for at skolesystemet i større grad skal anerkjenne praktisk kunnskap, og foreslått en rekke tiltak, både for å for å heve kvaliteten i fagopplæringen, fjerne hindringer i systemet og øke elevenes motivasjon for å velge yrkesfag. Det er derfor svært skuffende at regjeringen ikke følger opp Stortingets tidligere vedtak om fagopplæringen, ikke møter utfordringene og dermed ikke anerkjenner fagopplæringen på lik linje med akademisk opplæring. Regjeringens budsjettforslag inneholder heller ikke nye tiltak for å oppfylle den samfunnskontrakten som regjeringen og partene i arbeidslivet har forpliktet seg til å gjennomføre. Både tilgangen på læreplasser og kostnadene for den enkelte lærebedrift er avgjørende faktorer for å sikre kvalitet i utdanningen og forhindre frafall gjennom utdanningsløpet. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til ressurskrevende yrkesfag i årets alternative reviderte budsjett. Disse medlemmer viser for øvrig til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019 for andre satsinger på yrkesfagene.

Disse medlemmer mener ellers det er feil at norske skattebetalere skal subsidiere utenlandske nettbutikker med et særskilt fritak på moms for varesendinger under 350 kroner. Fritaket for merverdiavgift på varesendinger under 350 kroner er urettferdig og konkurransevridende. For å sikre likeverdige og rettferdige konkurransevilkår for gründere og arbeidstakere innen handelsnæringen foreslår derfor disse medlemmer å fjerne det særlige fritaket for merverdiavgift som utenlandske bedrifter i dag får på fjernsalg av varer med verdi under 350 kroner. Dette vil skape tusenvis av arbeidsplasser i Norge og innebære økte inntekter for norske bedrifter og arbeidstakere og det norske fellesskapet.

Disse medlemmer vil særlig trekke frem at Virke har regnet ut at det vil skapes 6 000 nye jobber i Norge dersom 350 kr-grensen fjernes. Dette er arbeidsplasser som i stor grad vil være tilgjengelige for store arbeidstakergrupper som i dag har problemer med å komme seg inn på arbeidsmarkedet.

For å sikre effektiv ekspedering og minst mulig heft for forbrukerne foreslår disse medlemmer samtidig å øke Skatteetatens bevilgning (kap. 1618 post 21) med 10 mill. kroner, som øremerkes utvikling av et brukervennlig og kostnadseffektivt elektronisk system for innbetaling av avgift ved innførsel.

Disse medlemmer viser til at Andøya Space Center både representerer en viktig arbeidsplass for lokalsamfunnet på Andøya og utgjør en sentral del av norsk romindustri, som gjennom sin virksomhet kan styrke norsk næringsliv og norsk forskning på bred basis. Disse medlemmer påpeker at det er viktig at fremdriften i prosjektet med å etablere en oppskytingsbase for små satellitter på Andøya ikke forsinkes. For å sikre videre fremdrift foreslår disse medlemmer å sette av 60 mill. kroner i egenkapital til Andøya Space Center på kap. 922 post 95.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 20 mill. kroner ekstra til fiskerihavner.

Redusere urimelig høye og usosiale avgifter

Disse medlemmer viser til at regjeringen har økt avgiftene med i gjennomsnitt nesten 1 mrd. kroner i året siden den tiltrådde i 2013. Til sammen er økningen på 5,4 mrd. kroner. I tillegg er bompengene økt med 2,2 mrd. kroner og forventes å øke med ytterligere 1,5 mrd. kroner fra 2018 til 2019. Til sammen utgjør dette en massiv og usosial belastning som faller tyngst på dem med de laveste inntektene.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2019, der det foreslås å redusere og fjerne en rekke avgifter.

Disse medlemmer viser til at det er begrenset rom for å endre avgiftsopplegget i en budsjettrevisjon som denne. Disse medlemmer mener likevel at det er helt uakseptabelt at mange nordmenn denne vinteren har slitt med svært høye strømregninger, blant annet fordi regjeringen legger til rette for bygging av flere utenlandskabler for å selge norsk strøm til utlandet, og fordi regjeringen har økt elavgiften med hele 39 pst. siden 2013. Disse medlemmer viser til at en høy elavgift er usosial og blant annet rammer pensjonister som bor i gamle hus. Disse medlemmer foreslår å redusere elavgiften med 2 øre per kWh med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2019, slik at den kommer dem med høye strømregninger i vinter til gode. I tillegg foreslår disse medlemmer å bevilge 50 mill. kroner for å redusere nettleien for dem som sliter med høye nettleiepriser. Det er ikke dagligdags å foreslå avgiftslettelser med tilbakevirkende kraft, men i dette tilfellet mener disse medlemmer at avgiften har slått så urimelig ut at dette anses som nødvendig.

Disse medlemmer foreslår også å avvikle totalisatoravgiften i sin helhet med virkning fra 1. juli 2019.

Som omtalt tidligere foreslår disse medlemmer også å frita fly under 20 tonn fra flypassasjeravgift samt redusere billettprisene på konsesjonsrutene gjennom å øke bevilgningen til disse med 20 mill. kroner. Summen av disse satsingene vil innebære rimeligere transport for dem som trenger det mest.

Disse medlemmer viser ellers til at regjeringen under fremleggelsen av sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett 2019 gav inntrykk av at bompengene gjennom budsjettforslaget ble redusert med 200 mill. kroner. Disse medlemmer imøteser og støtter at bompengegjeld på 200 mill. kroner slettes for tre enkeltprosjekter. Disse medlemmer reagerer imidlertid på at regjeringen gir med den ene hånden og tar over dobbelt så mye med den andre. Disse medlemmer viser til at regjeringen i sitt forslag til revidert budsjett også tar ut 430 mill. kroner fra to OPS-prosjekter, en disposisjon som gjør at bompengeinnkrevingen for prosjektene blir minst 430 mill. kroner høyere enn det som ellers ville vært tilfelle. Disse medlemmer mener dette er en form for politisk spill som er egnet til å føre bilistene bak lyset. Disse medlemmer foreslår å reversere regjeringens vedtak og foreslår derved å bevilge 430 mill. kroner for å redusere bompengene i de to OPS-prosjektene. Disse medlemmer påpeker at dette innebærer at mens regjeringens budsjettforslag i sum øker bompengene folk må betale, med minst 230 mill. kroner, innebærer Senterpartiets budsjettforslag at folks bompengebelastning reduseres med 200 mill. kroner.

Redusere byråkratiet

Disse medlemmer viser til at antallet offentlig ansatte har vokst de siste tjue årene. En del av denne veksten skyldes at samfunnet er blitt mer komplekst, og at det er flere arbeidsoppgaver som skal løses enn for tjue år siden. Disse medlemmer har likevel merket seg at veksten i antall ansatte i departementer og direktorater har vært høy under den sittende regjeringen. Disse medlemmer finner det betimelig å minne om at Fremskrittspartiets leder Siv Jensen så sent som i juni 2013 påpekte om regjeringen Stoltenberg II at «[u]nder Jens’ regime er det blitt fire nye byråkrater per dag. Det er å bruke de store pengene feil», og at Fremskrittspartiets Anders Anundsen senere skrev en kronikk med tittelen «Til krig mot byråkratiet», der han blant fremholdt at «Fremskrittspartiet er bekymret for at en stadig økende andel av Norges yrkesaktive er ansatt i offentlig administrasjon». Til tross for dette, og til tross for at regjeringen har gjennomført en såkalt avbyråkratiseringsreform, har antallet byråkrater i Norge økt under den sittende regjeringen. Disse medlemmer er særlig bekymret for at veksten i antall byråkrater skjer mens de tjenesteytende delene av offentlig sektor, som for eksempel lensmannskontorer, Nav-kontorer og skattekontorer, sentraliseres og svekkes.

Disse medlemmer mener at den eneste måten å sikre balanse mellom sentralt byråkrati og de som utfører jobben nær folk på, er å redusere bevilgningene sentralt samtidig som man styrker tjenestene ute blant folk. Disse medlemmer foreslår derfor en rekke kutt i departementer og sentralbyråkratiske institusjoner og omdisponerer pengene til tjenester og prosjekter lokalt. Disse medlemmer mener også at en større del av de statlige stillingene bør fordeles utover landet.

Disse medlemmer mener at regjeringens politikk gir toppstyrte offentlige tjenester som ikke i stor nok grad er i stand til å bistå innbyggerne med det de etterspør bistand til. Faren er til stede for at det oppstår stordriftsulemper i de nye, store sammenslåtte enhetene som regjeringen skaper i offentlig sektor. De som skal yte tjenestene, blir færre, de som skal administrere dem, blir flere, og de som skal benytte seg av dem, opplever at tjenestene blir dårligere og mindre tilgjengelige.

Disse medlemmer vil også fremheve at det økende kontrollregimet skaper et skjemavelde som medfører mye arbeid og heft for dem som skal utføre jobben, og som det i tillegg krever et betydelig byråkrati å administrere. Dette er negativt for både trivsel og effektivitet i statlig og privat sektor og gir dårligere tjenester og økte kostnader.

Disse medlemmer mener det er et stort potensial for å redusere konsulentbruken og foreslår i revidert budsjett et kutt i konsulentbruken. Disse medlemmer viser til at regjeringen tidligere har oppgitt at man ikke har oversikt over konsulentbruken (bl.a. Dokument nr. 15:260 (2016–2017)). 23. mars 2017 overleverte imidlertid Riksrevisjonen Dokument 3:6 (2016–2017) til Stortinget. Disse medlemmer synes det er interessant at Riksrevisjonen her finner at statens bruk av konsulenter beløp seg til hele 12 mrd. kroner i 2015. Dette er et meget høyt tall. Disse medlemmer mener det bør være et selvstendig politisk mål å redusere omfanget av slik konsulentbruk.

Disse medlemmer ønsker ellers å trekke frem at regjeringen gjennom fjorårets reviderte nasjonalbudsjett varslet en rekke endringer i rapportering og beskatning av naturalytelser. Disse medlemmer er prinsipielt enig i at man bør ha så brede skattegrunnlag som mulig. Samtidig er disse medlemmer opptatt av at man ikke skal komplisere skattesystemet unødig eller påføre næringslivet tunge rapporteringsbyrder og Skatteetaten uforholdsmessig arbeid i skatteinnkrevingsarbeidet. Disse medlemmer viser til at blant annet Revisorforeningen og Virke har anbefalt at regelverket utsettes. Gitt de mange motforestillinger som er kommet, har disse medlemmer tre ganger fremmet forslag om at endringene må trekkes tilbake, senest i april 2019. Dessverre har ingen andre partier støttet dette de to siste gangene forslaget er fremmet. Disse medlemmer viser til kapittel 14.3 i Innst. 378 L (2018–2019) om lovforslag i revidert nasjonalbudsjett 2019 for en nærmere redegjørelse for dette.

Andre saker

Disse medlemmer viser til at stadig flere nordmenn sliter med forbruksgjeld. Ved utgangen av 2018 hadde nordmenn 21 mrd. kroner i forbruksgjeld, og 470 000 hadde gått til inkasso. Disse medlemmer foreslår å bevilge 2 mill. kroner for å styrke Forbrukerrådets arbeid for å fremme forbrukslånskundenes interesser. Disse medlemmer viser for øvrig til egne merknader til finansmarkedsmeldingen 2019 (Meld. St. 24 (2018–2019)) i Innst. 366 S (2018–2019). I nevnte innstilling foreslår disse medlemmer en rekke tiltak for å få orden på forbrukslånsproblematikken og styrke forbrukernes stilling.

Disse medlemmer viser til at det er store trengselsproblemer på det norske boligmarkedet, særlig i Oslo-området. Dette skaper problemer for mange unge familier som ønsker å etablere seg. Samtidig opplever mange unge at det er vanskelig å få lån til å etablere seg i mindre sentrale områder. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 10 mill. kroner for å gjenopprette ordningen «Boligetablering i distriktene». En slik ordning kan hjelpe unge familier til å bosette seg der de ønsker, og kan samtidig bidra til å redusere presset i boligmarkedet i de mest sentrale områdene.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 10 mill. kroner for å starte arbeidet med et nytt bygg for helsefag ved NTNU.

Disse medlemmer minner om at et samlet fagmiljø er svært bekymret for tilstanden til de norske vikingskipene, og at dagens lagringssituasjon ikke er tilfredsstillende. Denne problematikken har vært kjent lenge, men regjeringen synes ikke å ta tak i problemet. Fagfolk sier nå at tiden er i ferd med å renne ut, og at vikingskipene får uopprettelig skade mens man venter på tiltak fra regjeringen. Disse medlemmer foreslår å bevilge 12 mill. kroner til strakstiltak for å sikre vikingskipene. I tillegg foreslår disse medlemmer å bevilge 35 mill. kroner i startbevilgning til nytt vikingtidsmuseum, slik at arbeidet med å sikre skipene for fremtiden kan starte.

Disse medlemmer viser til at Bømlo teater har satt i gang planlegging av markeringen av 1000-årsjubilieet for Mostratinget i 2024. Disse medlemmer ønsker å støtte opp om det lokale initiativet for å markere en viktig begivenhet i eldre norsk historie og foreslår å bevilge 1 mill. kroner som et engangstilskudd i 2019.

Disse medlemmer viser til at det i noen tid er blitt arbeidet lokalt med å etablere et brunbiesenter i Lund kommune, i regi av Norsk Brunbielag. Disse medlemmer ønsker å støtte oppunder det lokale initiativet til å ivareta biologisk mangfold og drive kurs og opplæring, og foreslår derfor å bevilge 0,3 mill. kroner til forprosjektering som et engangstilskudd i 2019.

Disse medlemmer viser til Flora kommunes arbeid med å restaurere Kinn kyrkje og bevilgningene som er gitt for å støtte dette arbeidet. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 1 mill. kroner til prosjektet i 2019.

Disse medlemmer viser til omtale av de to barne- og ungdomssatsingene til Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK) i Innst. 14 S (2018–2019). Disse medlemmer mener dette er eksempel på vellykkede og viktige tiltak som leverer journalistikk til barn og ungdom som ikke har tilgang på nynorsk ellers. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 1,2 mill. kroner til LNK i 2019 ut over regjeringens forslag i Prop. 114 S (2018–2019).

Disse medlemmer foreslår å bevilge 1,7 mill. kroner til utvikling av et norsk digitalt fangearkiv. Disse medlemmer viser til at dette er et fellesprosjekt mellom Arkivet freds- og menneskerettighetssenter i Agder og Falstadsenteret i Trøndelag. Prosjektet har et budsjett på 4,2 mill. kroner, hvorav 1,2 mill. kroner er egenfinansiering og 1,3 mill. kroner er støtte fra private aktører utenom det statlige bidraget. Prosjektet skal sikre oppbygging av en kunnskapsbase og et digitalt monument over nordmenn i fangenskap under annen verdenskrig.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 3,5 mill. kroner som et bidrag til å gjøre seilskipet Statsraad Lehmkuhl klart for jordomseiling. Disse medlemmer viser til at prosjektet er et spleiselag mellom Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og staten. Bevilgningsøkningen vil gjør at statens bidrag i 2019 blir på til sammen 5 mill. kroner. Skipet skal brukes til forskning, formidling, utdanning og utvikling.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Prop 114 S (2018–2019) foreslår en godspakke for jernbanen på 60 mill. kroner. Disse medlemmer mener dette er for lite, og foreslår å doble satsingen med ytterligere 60 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at godstransporten på norsk jernbane er i krise, og at det er viktig å sette inn tilstrekkelige tiltak for å sikre at denne virksomheten kan fortsette. Disse medlemmer viser til at transport av gods på bane er miljøvennlig, reduserer belastningen på vegnettet samt reduserer kø og ulykker på norske veier.

Disse medlemmer ønsker å styrke satsingen på å bygge sterke nasjonalstater og foreslår å øke bevilgningen til dette med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at E6 Grane er en viktig del av den nye E6 på Helgeland. Regjeringen har ikke bevilget tilstrekkelige midler til å fullføre prosjektet. Disse medlemmer viser til at E6 på Helgeland er et viktig prosjekt for regionen, for Nord-Norge og for Norge som helhet, og foreslår derfor å bevilge 160 mill. kroner for å få gjennomført prosjektet.

Disse medlemmer går imot at det gis fullmakt til å bevilge penger til EØS-finansieringsordningene ut over det Stortinget har bevilget på relevante poster, jf. romertallsvedtak III i kapittel 8.

Disse medlemmer går imot å gi fullmakt til å avvikle Staur gård, jf. romertallsvedtak XXIX i kapittel 8.

Disse medlemmer går imot salg av arealer som driftes av Holt 4H læringstun i Tromsø, jf. romertallsvedtak XXX i kapittel 8.

Disse medlemmer går imot å gi en generell fullmakt til salg av statseiendom, jf. romertallsvedtak XXXII i kapittel 8.

Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. 378 L (2018–2019) om lovsaker som hører inn under årets reviderte nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en registreringsplikt for utenlandske tjenesteytere, utstasjonerte og selvstendig næringsdrivende som utfører arbeid i Norge. Forslaget skal inneholde informasjon om arbeidssted, tidsperiode og de personer som utfører arbeidet.»

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 gi Stortinget et beslutningsgrunnlag om alternative finansieringsmodeller for fangst, transport og lagring av CO₂, som kan skape lønnsomhet for nye prosjekter, samt hvordan de alternative finansieringsmodellene også kan bidra til finansiering av det aktuelle fullskalaprosjektet.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at bevilgningen til OPS-prosjektet rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet i Hedmark, 150 mill. kroner, benyttes til å øke statens andel i prosjektet, slik at kostnadsreduksjonen kommer bilistene til gode ved at bompengeandelen reduseres.»

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om trygdeoppgjøret for Stortinget for at saken får en fullverdig behandling, og organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret, må gis forhandlingsrett.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en ny vurdering av regelverket knyttet til utbetaling av ytelser ved opphold på statlige og fylkeskommunale institusjoner, og innen utgangen av 2019 komme tilbake til Stortinget med lovforslag som retter opp denne ubalansen i regelverket med virkning fra 1. januar 2020.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om elavgiftsfritak for elbusser i statsbudsjettet for 2020.»

«Stortinget ber regjeringen, i dialog med svenske og danske myndigheter, ta initiativet til å gjenåpne en direkterute for tog mellom Oslo og København, og starte prosessen med anskaffelse av nye nattogsett for å operere direkterute mellom de to byene.»

«Stortinget ber regjeringen opprettholde den øremerkede støtten til Leger mot atomvåpen på 2 mill. kroner for 2019.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at det ikke skjer innstramminger i erstatningsordningene om kompensasjon for personell som har pådratt seg psykiske belastningsskader i utlandsoperasjoner.»

«Stortinget ber regjeringa se til at forutsetningene for fusjonen for Nord universitet respekteres og følges opp.»

«Stortinget ber regjeringen gjøre tilpasninger i finansieringsmodellen til kortkursordningen ved folkehøgskolene i tråd med Folkehøgskolerådets innspill, og at finanseringen av kortkursene videreføres i tråd med dette også etter 1. januar 2021.»

Disse medlemmer viser også til egne merknader i avsnitt 4.7.2 i denne innstillingen, der det foreligger forslag rundt LLR-rapportering og reduksjon og fjerning av usosiale avgifter.

Næring

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er positivt at regjeringen foreslår økte bevilgninger til Institutt for energiteknikk for å sikre at både ansatte og sikkerhetskrav rundt atomkraftanleggene ivaretas selv om både Haldenreaktoren og Kjellerreaktoren er stengt.

Dette medlem støtter regjeringens planer om å begynne å betale ut kompensasjon til pelsdyrbønder allerede i løpet av 2019 som følge av lov om forbud mot hold av pelsdyr. Dette medlem mener at rask tilgang på kompensasjonsmidler er viktig for å gi økt økonomisk trygghet for bøndene som nå skal avvikle. Dette medlem viser for øvrig til sine merknader og forslag i saken om lov om forbud mot hold av pelsdyr.

Dette medlem er kritisk til regjeringens forslag om å avvikle Staur gård AS. Det foregår i dag mye aktivitet som vil kunne rammes av et salg, som for eksempel utprøving av kornsorter for Graminor, virksomhet for Norsk Sau og Geit og som teststasjon for storfe. Dette medlem mener det ikke er tilstrekkelig utredet hvordan et salg vil påvirke denne aktiviteten. Man står i fare for å selge gården til en privat aktør som kun vil videreføre den lønnsomme delen av denne forskningsaktiviteten. Staten som eier kan ta mer langsiktige samfunnshensyn. Dette medlem støtter derfor ikke forslaget om salg av Staur gård.

Helse

Dette medlem merker seg at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett ikke kommer med løsninger på utfordringene med manglende følgetjeneste for gravide. Dette medlem viser til at etter at helseforetakene har overtatt finansieringsansvaret for følgetjenesten, har en rekke jordmødre stått uten betaling, og gravide har opplevd et svekket tilbud. Fagmiljøene har en rekke ganger etterspurt konkrete tiltak for å rette opp i dette og har forventet tiltak i revidert budsjett. Dette medlem etterspør vilje til å rette opp i helseforetakenes bruk av takstsystemet, slik at jordmødre igjen får betalt for å utføre lovpålagte tjenester og sikre gravide med lang reisevei følgetjeneste.

Justis

Dette medlem viser til at vold og seksuelle overgrep er et omfattende problem i Norge. Politiet mangler kapasitet og evne til å håndtere dette kriminalitetsbildet, og altfor mange blir utsatt for voldtekt og overgrep uten at politiet klarer å oppklare sakene. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil ha et taktskifte i etterforskningen av slike saker, gjennom øremerkede ressurser og økt kapasitet i alle politidistrikt. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor det ble foreslått å bevilge 35 mill. kroner til å opprette grupper i politiet som jobber med voldtekt og vold i nære relasjoner.

Dette medlem viser til at FNs menneskerettskomité, FNs torturkomité, CRPD-komiteen og Den europeiske torturforebyggingskomité (CPT) i 2018 og 2019 har kritisert Norge for behandlingen av psykisk syke innsatte i norske fengsler. Ifølge Kriminalomsorgen har 848 innsatte behov for behandling av psykiske lidelser som fengselsansatte ikke har kompetanse til å håndtere. Dette medlem viser til at det finnes et ressursteam ved Ila fengsel og forvaringsanstalt for psykisk syke innsatte med særlige behov. Fra 2020 vil denne avdelingen ha plass til seks innsatte. Regjeringen har ikke satt av egne midler til ressursteam for psykisk syke i andre fengsler. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått en økt bevilgning på 20 mill. kroner til opptrapping av hjelp til psykisk syke i fengsler, med opprettelsen av ressursteam i flere fengsler og utvidet tid for helsepersonell.

Kommunal

Dette medlem viser til at det er et stort og økende behov for oppfølging, veiledning og bistand til arbeidsinnvandrere. Dette medlem viser til at Caritas har landsomfattende dekning med virksomhet i bl.a. Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø, Drammen og Arendal, og ifølge tall fra Caritas hadde de over 33 000 henvendelser ved sine sentre i 2018. Dette medlem peker på at organisasjonen viser til gode resultater når det gjelder bistand til å få arbeidsløse arbeidsinnvandrere i arbeid. Organisasjonen har en arbeidslivsfadderordning som tilbyr langsiktig hverdagsintegrering ved at en person med arbeidserfaring følger en person med innvandrerbakgrunn på vei inn i arbeidsmarkedet over tid. Organisasjonen driver språkkafeer og er populære møteplasser for innvandrere og nordmenn i samarbeid med bydel Stovner i Oslo og i Bergen, Trondheim og Tromsø. Ved ressurssenteret i Oslo gjennomførte 727 innvandrere 10 ukers norskkurs fra begynnernivå til nivå B2. 550 besøkende ved senteret fikk juridisk oppfølging av advokat, og videre fikk i underkant av 1 000 besøkende generell juridisk veiledning for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. I tillegg bistår Caritas med realitetsorientering for irregulære innvandrere og andre som kommer med urealistiske forventninger til det norske samfunns- og arbeidsliv, der det i en del tilfeller kan være bedre å returnere. For å opprettholde sine tiltak trenger organisasjonen en økning på 2 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem viser til at det ikke er grunn til å tro at behovene for Stortingets rettferdsvederlagsordning er så små som det nå ser ut til på bakgrunn av prognoser. Dette medlem mener regjeringen må forsterke arbeidet med å informere både offentlige etater, frivillige organisasjoner og hjelpetiltak og offentligheten om ordningen på en langt mer aktiv måte enn det som gjøres nå.

Dette medlem mener derfor det er nødvendig at bevilgningen opprettholdes på dagens nivå, og går imot regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett om en reduksjon med 3 mill. kroner på posten.

Dette medlem viser til at stadig færre får bostøtte, og selv etter den lille økningen regjeringen legger inn i revidert nasjonalbudsjett, vil anslagsvis 3 100 færre husstander få bostøtte i år sammenlignet med 2018. Husbankens statistikk viser en klar nedgang i antall mottakere og at staten brukte mindre i rene kroner til bostøtte i 2018 enn i 2010. I samme tidsrom har boutgiftene økt samtidig som at den gruppen som fortsatt får bostøtte, har stadig dårligere inntekt og høyere boutgifter. Dette medlem peker videre på at andelen som har boutgifter over boutgiftstaket, og dermed ikke får disse utgiftene regnet med når bostøtten skal beregnes, har økt fra omtrent 60 pst. i 2012 til nærmere 77 pst. i 2018.

Dette medlem viser til forslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019 og til representantforslagene 8:73 S (2018–2019) og 8:102 S (2018–2019) om kraftige forbedringer i bostøtteordningen.

Dette medlem viser til at det er behov for flere rimelige utleieboliger fordi dette er en mangel i det norske boligmarkedet. Dette medlem viser til at endringene i regelverket for tildeling av tilskuddet har gjort at flere kommuner, ifølge Husbankens årsmelding for 2018, sier at ordningen har blitt mindre attraktiv. Oslo har for eksempel ikke søkt tilskudd. Det er stor forskjell i utmålingen av tilskudd mellom kommunene. Kommuner med de høyeste boligprisene kommer dårlig ut. Verdien av tilskuddet er redusert og gjør at kommunene får økte kostnader. Med et tak på kvadratmeterprisen og øvre grense på 80 kvadratmeter kommer små og store boliger dårligere ut enn før, og Husbanken melder at enkelte kommuner derfor er tilbakeholdne med å investere i familieboliger. Økt nedskrivingstid reduserer den årlige effekten av tilskuddet.

Dette medlem viser også til at det ikke lenger gis tilskudd til oppgradering av egen bolig. Sett i lys av at det vil bli en stor økning i antall eldre framover, og at de gjerne bor i boliger som ikke er moderne og tilfredsstiller krav som gjør det mulig å bli boende i egen bolig lenge, er det viktig å ha tilskudd til formålet, slik at kommunene kan søke om tilskudd i slike tilfeller.

Dette medlem mener reglene må endres slik at de er tilpasset de behovene som finnes, og kommunenes behov for boligpolitiske virkemidler, og vil komme tilbake til dette i egne forslag.

Dette medlem peker på at hvis tilskuddordningen til lokale kjøkkenløsninger i kommunene skal ha noen mening, må beløpene økes betraktelig, og det må sikres finansiering av nødvendige fagstillinger i kommunene som kan sikre sunn og god mat.

Dette medlem mener rammene for Husbankens låneordninger må økes betraktelig, og viser til egne forslag om en mer sosial boligpolitikk og til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, der lånerammen er foreslått økt til 23 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at det fremgår av proposisjonen at regjeringen foreslår at anmodningsvedtak nr. 351 (2017–2018) av 18. desember 2017 ikke følges opp. Dette medlem viser til at Statsråden i svar av 24. oktober 2018 til Lars Haltbrekken anslo at ikrafttredelse av endringen skulle være 1. januar 2019. Det er vanskelig å se hvilke endringer som har ført til at dette ikke lenger skal følges opp.

Dette medlem peker på at det opprinnelige anmodningsvedtaket om å skjerpe kravet til energifleksibilitet i bygg ble vedtatt våren 2016 uten at det da ble fulgt opp.

Dette medlem vil påpeke at implementeringen av EU-direktivene det vises til i proposisjonen, ikke på noen måte hindrer gjennomføring av regjeringens eget høringsforslag på TEK, heller tvert imot. Arbeidet med nesten null-energi-bygg handler om hvor mye energi et smart bygg skal bruke, og hvordan legge til rette for blant annet lokal produksjon og bruk av fornybar energi i bygget.

Dette medlem vil påpeke at det er viktig at vi som samfunn så langt som mulig utnytter lokale, miljøvennlige og tilgjengelige varmeressurser som allerede finnes i urbane områder. Ved å stille krav til energifleksible oppvarmingsløsninger muliggjør vi dette, samtidig som dette er sirkulær økonomi i praksis.

Dette medlem påpeker at regjeringen ikke har fremmet forslag om å oppheve anmodningsvedtaket. Dette medlem vil påpeke at et vedtak kun kan oppheves av et annet vedtak, og i og med at det ikke blir gjort, står anmodningsvedtaket fremdeles og skal følges opp.

Barnevern

Dette medlem viser til at beskyttelse av utsatte barn er et av fellesskapets viktigste oppdrag. Barn som er utsatt for vold, overgrep, omsorgssvikt eller andre vonde opplevelser, må møtes med et tilbud preget av stabilitet, forutsigbarhet, faglighet og trygghet. Dette medlem vil peke på at tilsyn, forskning og tilbakemeldinger fra barnevernsbarn, deres pårørende og ansatte i barnevernet dessverre viser at det er uønskede kvalitetsforskjeller mellom kommunene, og at det er for liten tid til å følge opp hvert enkelt barn på en god måte.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti fremmet en rekke forslag høsten 2018 (Dokument 8:49 S (2018–2019)) for å styrke det kommunale barnevernet, blant annet et forslag om å innføre en veiledende bemanningsnorm der saksbehandler med administrativ funksjon (funksjon 244) i det kommunale barnevernet ikke kan ha ansvar for flere enn maksimalt 9–15 barn, og et forslag om å utarbeide en opptrappingsplan med øremerkede midler for å øke bemanningen i det kommunale barnevernet. Disse forslagene ble dessverre nedstemt.

Dette medlem er kritisk til at regjeringen fremdeles ikke har tatt inn over seg bemanningsutfordringen i det kommunale barnevernet og heller ikke i sitt forslag til revidert nasjonal budsjett 2019 foreslår bevilgninger for å møte denne. Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2019, hvor det ble foreslått å bevilge 230 mill. kroner ut over regjeringens forslag til et styrket kommunalt barnevern, i tillegg til en økning på 50 mill. kroner til styrking av statlig barnevern. Et slikt løft, Barnevernsløftet 2, som sikrer økt kompetanse og flere barnevernspedagoger som har tid til å se og følge opp hvert enkelt barn og deres familier, er nødvendig for å sikre at barna og ungdommene får hjelp tilpasset deres individuelle forutsetninger og behov.

Arbeid

Dette medlem mener at det er problematisk at regjeringen velger å lappe på såret i stedet for å innse at innstrammingene i ordningen med arbeidsavklaringspenger er et feilspor. Dette medlem mener løsningen er å gjøre noe med årsaken til antall klager. Dette rettes ikke opp av en mindre bevilgning. Klagehåndteringsavdelingen i Nav skal ikke være kontrollmekanisme for utøvelse av nytt regelverk.

Dette medlem mener regjeringens stadige kutt i Nav, som følge av regjeringens såkalte ABE-kutt, er svært alvorlige. De ansattes fagforeninger melder om at hver ansatt må behandle svært mange saker samtidig. Dette medlem mener dette er svært alvorlig, og at regjeringen må ta dette på alvor.

Dette medlem mener at den økte andelen klager er et klart resultat av en politikk som skaper urettferdighet, usikkerhet og fattigdom blant de som mottar ytelser fra Nav.

Dette medlem viser til rapport fra Nav publisert i Arbeid og velferd nr. 3-2018, hvor det fremkommer at innstramminger i overgangsstønaden gjør at alenemødre med små barn i større grad mottar sosialhjelp. Dette medlem viser til at funnene viser at innstrammingene er i strid med intensjonene bak ordningen, som er å få flere enslige med barn ut i jobb. Dette medlem mener ordningen må endres når den ikke fungerer etter hensikten, og mener ordningen skal sikre aleneforsørgere i en kritisk situasjon og gjøre det mulig for dem å kvalifisere seg til arbeid det er mulig å forsørge en familie på. Dette medlem viser til egne merknader og forslag i Innst. 15 S (2018–2019).

Dette medlem viser til at det er på høy tid at de urettferdige graderingsreglene i pleiepengeordningen blir rettet opp. Dette medlem viser til sine merknader i Stortingets behandling av Prop. 116 L (2018–2019) og forslag knyttet til oppfølgingen av ordningen.

Dette medlem viser til at regjeringens innstramminger i ordningen med arbeidsavklaringspenger har ført til at mange mennesker har falt ut av ordningen og over i fattigdom på sosial stønad eller privat forsørgelse. Dette medlem viser til egne merknader og forslag i forbindelse med Stortingets behandling av representantforslag fra Sosialistisk Venstreparti om å reversere innstrammingene i AAP-ordningen i Dokument 8:80 S (2018–2019), jf. Innst. 266 S (2018–2019).

Dette medlem viser til at pensjonistene taper kjøpekraft år etter år med denne regjeringen. Samtidig fortsetter regjeringen arbeidet med å gi store skattekutt til den økonomiske eliten. Dette medlem mener trygdeoppgjøret må behandles fullt ut i Stortinget.

Dette medlem viser til at trygdeoppgjøret omhandler inntekten til alle landets alderspensjonister, landets uføre og en rekke andre grupper. I trygdeoppgjøret gjennomfører denne regjeringen symbolske drøftelser, uten reell forhandlingsrett, med organisasjonene for mange av dem som berøres, slik som Pensjonistforbundet. Frem til og med 2015 ble det lagt frem en egen proposisjon for Stortinget hver vår der nasjonalforsamlingen behandlet pensjonistenes økonomi. Dette medlem viser til eget forslag til saken under kapittel 5 i denne innstillingen.

Dette medlem viser til svar fra Anniken Haugli på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Sheida Sangtarash i Dokument nr. 15:1079 (2018–2019), der hun peker på ubalansen når det gjelder reduksjon av ytelser i regelverket ved innleggelse på somatisk sykehusavdeling kontra psykiatrisk institusjon.

Dette medlem viser til at for en pasient innlagt på sykehus på grunn av somatisk sykdom, beholdes uføretrygd fullt ut i hele perioden, mens innlagte på statlige psykiatriske behandlingsinstitusjoner får redusert trygdeutbetaling etter fire måneder.

Dette medlem viser til eget forslag til saken under kapittel 5 i denne innstillingen.

Miljø

Dette medlem viser til NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi. Utredningen viser hvilke store utfordringer Norge står foran i klimaendringenes tid og når verden skal frigjøre seg fra fossil energi. Dette medlem viser til at utvalget bak rapporten kommer med flere konkrete tiltak som bør gjennomføres for å redusere klimarisikoen Norge utsettes for. Dette medlem vil spesielt peke på utvalgets forslag om å synliggjøre klimarisikoen i forbindelse med nye oljeinvesteringer og at regjeringen ikke gjorde en slik jobb før den lyste ut 90 nye blokker til oljeindustrien 29. mai 2019. Dette medlem viser i den forbindelse til Miljødirektoratet sin høringsuttalelse datert 24. april 2019, hvor de blant annet skrev:

«Miljødirektoratet ønsker å understreke betydningen av at klimarelatert risiko ved økt aktivitetsnivå på sokkelen vurderes og synliggjøres med scenarioanalyser og stresstesting. Vi vil anbefale at utvidelsen av TFO-området vurderes i et slikt klimarisikoperspektiv.»

Dette medlem viser videre til omtalen av Klimarisikoutvalget i revidert nasjonalbudsjett og vil fremheve at dette er en altfor tynn oppfølging av et så viktig arbeid. Dette medlem viser til eget forslag til saken under kapittel 5 i denne innstillingen.

Dette medlem viser til beregninger gjort i nasjonalbudsjettet, hvor det framgår at regjeringen ikke har tro på at Norge vil nå Stortingets mål om at alt nybilsalg skal være nullutslippsbiler innen 2025. Dette medlem mener at dersom regjeringen ikke tror de vil nå dette målet med dagens klimapolitikk, må klimapolitikken skjerpes. Dette medlem viser til eget forslag til saken under kapittel 5 i denne innstillingen.

Dette medlem viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett bevilger 25 mill. kroner til utslippsfrie hurtigbåter. Dette medlem viser til at det trengs mer for å nå målet om å halvere utslippene fra maritim sektor innen 2030. Dette medlem viser til at regjeringen kutter i støtten til Klimasats med 132,3 mill. kroner. Dette medlem viser til begrunnelsen om at det er forventet lavere utbetalingstakt av midlene. Dette medlem mener det raskt er behov for langt mer midler til utslippsfrie hurtigbåter, og viser til forslag fra Sosialistisk Venstreparti om å øke bevilgningen med 90 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett 2019.

Dette medlem viser til forslag fremmet i innstillingen til kommuneproposisjonen for 2020 om at regjeringen heretter skal legge til grunn for overføringer til fylkeskommunene at anbud i fylkeskommunal ferje- og båttrafikk baseres på nullutslippsteknologi, og at inntektssystemet til alle fylkene heretter skal finansiere nødvendig omstilling til nullutslippsløsninger i all kollektivtrafikk.

Dette medlem viser til at utslippsfrie busser i dag er tilgjengelige, men at det er knyttet merkostnader til disse. Dette medlem viser til at belønningsordningen, bymiljøavtalene og byvekstavtalene skal fremme redusert bilbruk og økt kollektivandel gjennom bedre tilbud, og at de har en åpning for å fremme utslippsfri kollektivtrafikk. Dette medlem mener overgangen til utslippsfrie busser bør styrkes gjennom å stille krav om at midlene gjennom ordningene går til utslippsfri kollektivtrafikk og nullutslippstransport i de kommende byvekstavtalene. Dette medlem viser videre til at elektriske busser med batteri i dag betaler elavgift, mens skinnegående kollektivtrafikk (og trolleybusser) har fritak. Dette medlem mener denne forskjellsbehandlingen virker urimelig, og viser til eget forslag til saken under kapittel 5 i denne innstillingen.

Dette medlem viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett skriver om satsingen på karbonfangst og -lagring (CCS) at det vil være «krevende å finansiere prosjektet uten betydelig finansiering fra andre kilder». Dette medlem viser til at Stortinget i anmodningsvedtak nr. 1007 (2017–2018) påla regjeringen å

«på egnet måte i løpet av våren 2019 legge fram en orientering om aktuelle finansieringsmodeller for fullskala fangst, lagring og transport av CO₂».

Dette medlem viser til eget forslag under kapittel 5 i denne innstillingen.

Dette medlem viser til Stortingets mål om å bevare i størrelsesorden 400 prioriterte arter etter Naturmangfoldloven for å hindre at arter utryddes fra Norge. Dette medlem viser til at det i dag kun er 13 arter som er gitt statusen prioriterte arter, og at det så langt i denne stortingsperioden ikke er prioritert noen nye arter. Dette medlem mener det er behov for en vesentlig økt satsing for å nå Stortingets mål innen rimelig tid. Dette medlem viser til eget forslag til saken under kapittel 5 i denne innstillingen.

Dette medlem viser til at det foregår en rivende utvikling når det gjelder elektriske fritidsbåter. Potensialet for utslippskutt i fritidsbåtsegmentet er stort. Det er beregnet at utslippene fra fritidsbåter alene utgjør over 500 000 tonn CO₂ pr. år. Dette medlem viser til eget forslag til saken under kapittel 5 i denne innstillingen.

Dette medlem viser til at ladbare hybrider kan være et nyttig supplement i overgangen til nullutslippskjøretøy, særlig i distriktene. Det er likevel nødvendig å sikre at kravene som stilles for å få lavere engangsavgift, er strenge og gir gode insentiver til teknologiutvikling. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i revidert nasjonalbudsjett derfor foreslår en justering ved å redusere høyest mulige vektrabatt for ladbare hybridbiler fra 23 pst. til 20 pst. og øke kilometergrensa fra 50 til 75 km fra 1. august.

Transport

Dette medlem viser til at regjeringen øker bevilgningen til E18 Lysaker–Ramstadsletta med 340 mill. kroner. Dette medlem peker på at denne motorveien øker biltrafikken inn mot Oslo, er i strid med nullvekstmålet og Oslo-byrådets syn og øker bompengebelastningen. Dette medlem ønsker å omprioritere 230 mill. kroner fra denne posten for å dekke opp kuttet regjeringen foreslår for skredsikring av riksveger, samt dekke opp for kuttet for overføring av gods fra vei til sjø.

Dette medlem viser til at togtilbudet ut av Norge er svært begrenset. Dette medlem ønsker å gjenåpne en direkterute til København, som også har eksistert tidligere, med både dagtog og nattog. Dette medlem ber regjeringen gå i dialog med svenske myndigheter for å realisere en slik strekning. Dette medlem viser til eget forslag til saken under kapittel 5 i denne innstillingen. Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis forslag i revidert nasjonalbudsjett om å sette av 28,5 mill. kroner til formålet.

Dette medlem viser til at godsoverføring fra vei til sjø er avgjørende for å nå våre klimamål og sikre bedre og tryggere veier. Dette medlem mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen kutter denne posten helt, og viser til forslag fra Sosialistisk Venstreparti om å øke bevilgningene i revidert nasjonalbudsjett med 50 mill. kroner.

Utenriks

Dette medlem viser til regjeringens omdisponering av tilskudd til Leger mot atomvåpen (NLA) til en søkbar tilskuddsordning. Dette medlem ønsker en slik ordning velkommen, men mener likevel det framstår urimelig å fjerne støtten halvveis i året hvor de planlagte aktivitetene skal gjennomføres. Dette fører til uforutsigbare rammevilkår for organisasjoner med små budsjetter. Dette medlem merker seg også at departementet og NLA har helt ulike beskrivelser av hva som har vært kommunisert i denne saken, og forventer at departementet rydder opp. Dette medlem viser til at regjeringspartiene i merknads form skriver at regjeringen må øremerke midlene igjen, men uten å fremme anmodningsforslag om saken. Dette medlem viser til eget forslag om saken under kapittel 5 i denne innstillingen.

Forsvar

Dette medlem viser til den foreslåtte reduksjonen på 48,8 mill. kroner på posten som gjelder utbetaling av kompensasjon til personell som har pådratt seg psykiske belastningsskader i utlandsoperasjoner, som omdisponeres til sikring, heving og transport av fregatten KNM Helge Ingstad. Dette medlem merker seg videre at forsvarsministeren har uttalt til Forsvarets forum at dette ikke medfører noen endring i erstatningene til skadde veteraner, og mener dette er en viktig presisering.

Dette medlem vil likevel vise til den bekymringen som kommer fra veteranmiljøene og fagfolk knyttet til at avslagsprosenten for de som søker om erstatning for psykiske belastningsskader, går opp, at stadig flere opplever å få avslag på søknad om erstatning, og at spesialisterklæringer om helsetilstanden tilsidesettes i mange saker. Dette medlem mener dette er en bekymringsfull utvikling, og at arbeidsgruppen som er satt til å vurdere og gjennomgå erstatningsordningene for veteraner, også må inkludere i sitt arbeid en undersøkelse av årsakene til at avslagsprosenten går opp. Dette medlem viser til eget forslag om saken under kapittel 5 i denne innstillingen.

Kunnskap

Dette medlem er kjent med at det foreligger forslag til styret for Nord universitet om å legge ned flere studiesteder i Nordland og Trøndelag, noe som vil få store konsekvenser for utdanningstilbudet i Namsos, Stjørdal, Sandnessjøen, Vesterålen samt all virksomhet ved den tidligere Høgskolen i Nesna. Nord universitet er resultat av en fusjon mellom likeverdige parter, der fusjonsavtalen slår fast at alle studiestedene skal videreføres og videreutvikles. Dette medlem viser til eget forslag om saken under kapittel 5 i denne innstillingen.

Dette medlem viser for øvrig til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet et representantforslag (Dokument 8:146 (2018–2019)) om en desentralisert høyere utdanning for kvalitet, velferd og bærekraftige lokalsamfunn, der det blant annet foreslås å stoppe den foreslått endringen av studiestedstrukturen ved Nord universitet og at det utarbeides en plan for framtidig struktur for høyere utdanning i Norge.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti lenge har kjempet for å få på plass en nasjonal norm for økt lærertetthet i grunnskolen, og er derfor tilfreds med at denne nå er vedtatt. Økt lærertetthet vil gi lærerne mer tid og bedre muligheter til å følge opp elevene på en god måte. Dette medlem er likevel kritisk til at regjeringen ikke har kompensert kommunenes økte utgifter fullt ut, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett 2019, hvor det foreslås en kraftig økning til dette formålet. Dette medlem viser videre til at partene i budsjettforliket 2018 understreker at det skal utredes hvordan innfasing av en norm kan gjennomføres uten fare for forsterket lærermangel i deler av landet. Dette medlem peker på at antallet personer som er tilsatt i undervisningsstilling i grunnskolen uten å fylle kompetansekravene for tilsetting, har økt med 40 pst. under denne regjeringen. Dette medlem viser videre til representantforslag om nasjonal satsing for flere lærere i skolen (Dokument 8:14 S (2018–2019)), hvor Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag for å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere, noe et flertall stemte imot.

Dette medlem mener nok voksne med god barnefaglig kompetanse er nøkkelen til gode barnehager. En god barnehage er en barnehage der alle barn blir sett hver dag og får omsorg og oppmuntring. Dette medlem viser videre til at den rød-grønne regjeringen i 2013 foreslo å innføre et minimumskrav til grunnbemanning i tråd med Barnehagelovutvalgets anbefalinger, og med utgangspunkt i bemanningen i barnehagene i 2011 viste beregninger at kostnadene anslagsvis ville være på 830 mill. kroner. Der den rød-grønne regjeringen altså var innforstått med at en nasjonal norm skulle kompensere barnehagene for økte utgifter, har den borgerlige regjeringen fastholdt påstandene om at normen ikke utløser ekstra bevilgningsbehov. Dette medlem viser til at regjeringen legger til grunn at det nasjonale snittet er på nivå med bemanningskravene. Ifølge Utdanningsdirektoratet er det bare 40 pst. av barnehagene som oppfyller kravet både til bemanning og til pedagogisk bemanning. Dette medlem er kritisk til at regjeringen ikke erkjenner de utfordringene barnehagene og kommunene står overfor.

Dette medlem viser til at folkehøgskolenes formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Folkehøgskolene er spredt over hele landet og har stor betydning som aktivitets-, kultur- og kurssentre i mange lokalsamfunn. Dette medlem merker seg at regjeringen vil fase ut tilskudd til kortkurs, noe som kan få uheldige konsekvenser for verdifulle kurstilbud til ulike grupper som har behov for økt kompetanse og aktivitet. Dette medlem mener det fortsatt bør være en kursordning i folkehøgskolen som muliggjør tilskudd til kortere kurs, spesielt rettet mot personer med ulike fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser og personer som har havnet utenfor skole og arbeidsliv. Dette medlem viser til eget forslag om saken under kapittel 5 i denne innstillingen.

Aksjonærregister

Dette medlem viser til at regjeringen i Prop. 114 S (2018–2019) foreslår å opprette et register i Brønnøysundregistrene over reelle rettighetshavere, og at det foreslås bevilget 20 mill. kroner til dette formålet. Dette medlem peker på at det ikke er korrekt når regjeringen i proposisjonen viser til at opprettelsen av dette registeret oppfyller anmodningsvedtak 496 (2013–2014) om aksjonærregisteret. Et rettighetshaverregister er ikke det samme som et aksjonærregister. Dette medlem er positiv til opprettelse av et rettighetshaverregister, men Stortingets vedtak om å

«etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015»

(Vedtak nr. 496 (2013–2014), 16. juni 2014, er et vedtak om å opprette et aksjonærregister og ikke et rettighetshaverregister. Regjeringen har derfor ikke oppfylt stortingsvedtaket fra 2014.

Dette medlem legger til grunn at regjeringen viderefører arbeidet med å opprette et eget aksjonærregister som tidligere vedtatt av Stortinget.

Dette medlem vil også peke på at det ikke går frem av forslaget hvilke vurderinger som ligger til grunn for bevilgningsforslaget. Dette medlem viser til at erfaringer fra andre land som har etablert liknende registre, er at registrene ikke får tilstrekkelige ressurser til å kontrollere innrapportert informasjon. Det reduserer registrenes mulighet til å sanksjonere for manglende eller feilaktig rapportering. Dette medlem viser til at for at et slikt register ha mulighet til å fungere etter hensikten, er det viktig at det er tilstrekkelige midler satt av til kontroll og sanksjonering. Registeret må ha tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre stikkprøvekontroller og faktisk sanksjonere feilaktig rapportering.

Oversikt over Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag til revidert nasjonalbudsjett 2019

Dette medlem viser til regjeringspartienes merknader og bevilgningsforslag til revidert nasjonalbudsjett 2019 og støtter de fleste av disse med unntak av at dette medlem foreslår 2 mill. kroner til Caritas samt går imot kuttet i tilskudd til etablering i bolig. Dette medlem viser videre til merknader over for omtale av den enkelte sak.

Karbonfangst og lagring

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett skriver om satsingen på karbonfangst og -lagring (CCS) at det vil være «krevende å finansiere prosjektet uten betydelig finansiering fra andre kilder». Dette medlem viser til at Stortinget i anmodningsvedtak nr. 1007 (2017–2018) påla regjeringen å «på egnet måte i løpet av våren 2019 legge fram en orientering om aktuelle finansieringsmodeller for fullskala fangst, lagring og transport av CO₂».

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 legge fram et beslutningsgrunnlag med alternative finansieringsmodeller for fangst, transport og lagring av CO₂, som kan skape lønnsomhet for nye prosjekter, samt hvordan de alternative finansieringsmodellene også kan bidra til finansiering av det aktuelle fullskalaprosjektet.»

Aksjonærregisteret

Dette medlem viser til at regjeringen i Prop. 114 S (2018–2019) foreslår å opprette et register i Brønnøysundregistrene over reelle rettighetshavere, og at det foreslås bevilget 20 mill. kroner til dette formålet. Dette medlem peker på at det ikke er korrekt når regjeringen i proposisjonen viser til at opprettelsen av dette registeret oppfyller anmodningsvedtak 496 (2013–2014) om aksjonærregisteret. Et rettighetshaverregister er ikke det samme som et aksjonærregister. Dette medlem er positiv til opprettelse av et rettighetshaverregister, men Stortingets vedtak om å «etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015» (Vedtak nr. 496 (2013–2014), 16. juni 2014, er et vedtak om å opprette et aksjonærregister og ikke et rettighetshaverregister. Regjeringen har derfor ikke oppfylt stortingsvedtaket fra 2014.

Dette medlem legger til grunn at regjeringen viderefører arbeidet med å opprette et eget aksjonærregister som tidligere vedtatt av Stortinget.

Dette medlem vil også peke på at det ikke går frem av forslaget hvilke vurderinger som ligger til grunn for bevilgningsforslaget. Dette medlem viser til at erfaringer fra andre land som har etablert liknende registre, er at registrene ikke får tilstrekkelige ressurser til å kontrollere innrapportert informasjon. Det reduserer registrenes mulighet til å sanksjonere for manglende eller feilaktig rapportering. Dette medlem viser til at for at et slikt register ha mulighet til å fungere etter hensikten, er det viktig at det er tilstrekkelige midler satt av til kontroll og sanksjonering. Registeret må ha tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre stikkprøvekontroller og faktisk sanksjonere feilaktig rapportering.

Forskjells-Norge og familiefattigdom

Dette medlem er svært bekymret for de økende økonomiske, sosiale og geografiske forskjellene i Norge. Ny statistikk fra januar i år forteller at en rekordstor andel av norske barn, 10,7 pst., vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. Denne andelen har økt hvert eneste år under denne regjeringen og er et tydelig bilde på hvordan stadig flere familier i Norge ikke har en helt nødvendig økonomisk trygghet i hverdagen. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett for 2019 foreslo flere tiltak for konkret å møte problemet med økende familiefattigdom, som for eksempel økt barnetrygd, gratis barnehage, tiltak for å få flere i arbeid, økt sosialstønad til barnefamilier og økt barnetillegg i uføretrygden. Budsjettrevideringen gir ikke økonomisk handlingsrom for å foreslå alle disse tiltakene, og Rødt vil komme tilbake med nye forslag i forbindelse med neste ordinære statsbudsjett. Det det derimot er rom for i revideringen, er å ta tak i helt konkrete akutte problemer som ikke kan vente. Et slikt problem er at den universelle barnetrygden i dag ikke går til de som trenger det aller mest, nemlig familier som mottar sosialstønad. Dette medlem viser til at det er foreslått i Stortinget flere ganger at regjeringen skal sørge for at man i inntektsgrunnlaget for sosialstønadsberegningen ikke skal inkludere barnetrygd. En slik inkludering av barnetrygden i grunnlaget vil i praksis gjøre at familier som mottar økonomisk sosialhjelp får ytelsene avkortet. Disse forslagene har ikke fått flertall i Stortinget, og det er dermed opp til kommunene hvordan beregningen av sosialhjelp skal gjøres. Dette medlem viser til at Rødt har fremmet forslag om, og fått gjennomslag for, endret praksis i flere kommuner. For å sikre likebehandling av alle landets familier er det imidlertid viktig at de nasjonale retningslinjene endres, og at det settes av penger for å kompensere kommunene for økte utgifter til sosialhjelp som følge av endringen. Dette medlem foreslår derfor å sette av 170 mill. kroner for å kompensere kommunene for at også familier på sosialstønad skal få barnetrygd fra og med 1. august 2019.

Forskjells-Norge og arbeidsavklaringspenger (AAP)

Dette medlem viser til regjeringens vedtatte innstramminger i regelverket for arbeidsavklaringspenger, som trådte i kraft fra 1. januar 2018, og at det har ført til at svært mange personer den siste tiden har blitt fratatt ytelser før de har rukket å få sin arbeidsevne avklart av Nav. Basert på at anslaget for overganger fra arbeidsavklaringspenger til sekkebetegnelsen «andre tilstander» antas å øke med 4 900 personer, nedjusterer regjeringen bevilgningen med hele 1,22 mrd. kroner. Dette medlem viser til at årets anslagsendringer på denne posten er ekstraordinært store sammenlignet med tidligere reviderte budsjetter, noe som indikerer tydelig at regjeringen har manglende kontroll på konsekvensene av regelendringene de har ansvaret for. Dette medlem viser videre til at departementet ikke har kunnet svare på hvor stor andel av overgangen til «andre tilstander» som består av personer som ventes å komme tilbake i arbeid, ei heller gi noen form for detaljer rundt hvordan anslaget er produsert. Dette umuliggjør naturlig nok Rødts og de andre opposisjonspartienes mulighet til å sette en presis prislapp på endringene man ønsker å foreslå på dette punktet.

Dette medlem kan bare håpe at regjeringen har gode grunner til å tro at en vesentlig andel av disse 4 900 personene vil komme tilbake i arbeid i løpet av 2019. Men i lys av de utallige historiene som har kommet fram den siste tiden om personer som har blitt fratatt livsgrunnlaget sitt på kort varsel, ser dette medlem liten grunn til ikke å være svært bekymret for utviklingen. Dette medlem vil legge til at hvis regjeringen faktisk har mer detaljerte tall på hvor mange som antas å falle mellom alle stoler på grunn av innstrammingene de har vedtatt, må Stortinget kunne forvente å få et innblikk i disse anslagene. Hvis det er tilfelle at de nå reviderer statsbudsjettet uten faktisk å ha et slikt detaljert anslag, slik det påstås, er det etter dette medlems mening på grensen til useriøst.

Dette medlem viser til regjeringens foreslåtte avbøtende tiltak på situasjonen og mener at de er fullstendig utilstrekkelige. En påstått styrking av Navs saksbehandlingskapasitet med 15 mill. kroner blekner i dette medlems øyne når man samtidig vet at regjeringen gjennom ABE-reformen har kuttet lemfeldig i driftsrammen til samme etat med 370 mill. kroner de siste årene.

For mange som mister sine arbeidsavklaringspenger, er eneste utvei å søke kommunen om sosialhjelp. Dette medlem vil understreke at langtidssyke og personer med nedsatt arbeidsevne har et lovfestet krav på arbeidsavklaringspenger, og at det er uakseptabelt at mange av disse personene blir henvist til ordninger som er ment som et økonomisk sikkerhetsnett i helt andre livssituasjoner. Kriteriene for å motta sosialhjelp og andre behovsprøvde ytelser som mange mennesker er avhengige av, er i dag altfor rigide, og nivået på ytelsene er så lavt at det ikke er mulig å opprettholde en verdig levestandard. Regjeringen kompenserer i sitt budsjett kommunene for økte utgifter til sosialhjelp, men gjør i praksis ingenting for alle enkeltindividene og deres familier som er direkte rammet. Dette medlem mener for det første at de beregnede anslagene for økte utgifter til sosialhjelp for kommunene er for lavt, og at disse pengene heller burde blitt brukt på å forlenge utbetalingen av arbeidsavklaringspenger til alle som ikke har fått sin situasjon avklart, enten til arbeid eller til uføretrygd.

Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til arbeidsavklaringspenger med 250 mill. kroner. I tillegg foreslås det å doble bevilgningen til styrking av Navs saksbehandlingskapasitet med ytterligere 15 mill. kroner. Dette medlem forventer at regjeringen i kommende statsbudsjetter tar alvoret i situasjonen innover seg, gjennom å sikre Nav og andre deler av det offentlige hjelpeapparatet tilstrekkelige ressurser til å sørge for at alle med nedsatt arbeidsevne får den nødvendige oppfølgingen de trenger og har krav på, betydelig raskere enn de får i dag.

Dette medlem kan ikke godta at tusenvis av personer potensielt blir kastet ut i økonomisk ruin for at regjeringen skal kunne innkassere kortsiktige besparelser, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverk og satser for sosialhjelp, livsopphold og andre behovsprøvde ytelser og komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2020 med forslag som sikrer mottakerne en verdig levestandard og at utbetalte beløp øker.»

Klima og samferdsel

Dette medlem viser til at en budsjettrevidering skal ta tak i ny utvikling og nye anslag som har kommet siden statsbudsjettet for året ble utarbeidet. Samme dag som regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2019, kom FNs klimapanel med en ny rapport som viser hvordan menneskeskapte klimaendringer vil true livsgrunnlaget vårt dersom utslippene av klimagasser ikke reduseres tilstrekkelig. Dette medlem understreker at meldingen fra verdens klimaforskere ikke kan misforstås, med dagens innsats er det ikke sjanse til å nå målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Ifølge denne rapporten kan målet likevel nås, men det krever at kursen legges om umiddelbart, og utslipp av klimagasser globalt må reduseres med 45 pst. innen 2030. Dette medlem minner om at Norges egne mål for innenlands utslipp i 2020 ikke kommer til å nås, og at det ikke finnes noen plan for hvordan utslippene skal ned raskt nok i tiåret som ligger foran oss. De nyeste tallene viser derimot at klimagassutslippene i Norge økte i 2018 og fortsatt ligger på et høyere nivå enn de gjorde i 1990.

Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett for 2019, hvor det er foreslått en rekke større omlegginger av norsk industri, samferdsel og avgiftspolitikk som ville bidratt til et vendepunkt i den norske klimapolitikken. Dette medlem er klar over at budsjettrevidering ikke nødvendigvis gir rom for å legge om kursen på et overordnet nivå, men reagerer på at regjeringen bruker revideringen til det motsatte av rettferdig og effektiv miljøpolitikk. Dette medlem viser til at transportsektoren står for en tredjedel av norske klimagassutslipp, og at hvilke investeringer som gjøres i utbygging av infrastruktur, blir avgjørende for hvordan utslippene utvikler seg framover. Da mener dette medlem det er fullstendig uansvarlig av regjeringen å prioritere opp planlegging av nye kapasitetsøkende motorveiprosjekter, som E18 Lysaker–Ramstadsletta i Akershus. Når regjeringen bevilger 340 mill. kroner ekstra for å gjenoppta dette prosjektet så snart som mulig, er det stikk i strid med målet om å få ned utslippene, bedre luftkvaliteten og sørge for god og effektiv kollektivtransport. Dette medlem viser til at man istedenfor store motorveier inn til byene må prioritere å bygge ut kollektivprosjekter som Fornebubanen i Oslo og Bybanen i Bergen og å sikre dobbeltspor og økt kapasitet på jernbanen. Dette medlem minner også om at regjeringens plan er at den aktuelle veistrekningen skal delfinansieres av bompenger, og at utbyggingen dermed vil øke en allerede høy bompengebelastning. Dette medlem foreslår at den økte bevilgningen til planlegging av E18 heller brukes til å få fortgang i planlegging, grunnerverv og forberedende arbeid for kollektive utbyggingsprosjekter og jernbaneprosjekter. Den samme omprioriteringen vil dette medlem foreslå for planleggingen av fergefri E39 og kapasitetsøkende motorveiprosjekter under Nye Veier AS.

Mottak av allierte forsterkningsstyrker på Andøya og i Bodø

Dette medlem viser til at regjeringen i Prop. 114 S (2018–2019) omtaler planer om at Andøya og Bodø skal brukes til mottak av militære styrker fra USA og NATO. Det fremgår i regjeringens forslag at

«Andøya er [ ] definert som en sivil flyplass med høy militær verdi og Bodø er definert som en sivil flyplass med middels høy militær verdi».

I forslaget viser regjeringen blant annet til USAs og NATOs vektlegging av avskrekking og det de mener er et økende behov for og evne i NATO og hos nære allierte til å prioritere nærvær og forsterkning av Norge.

Dette medlem frykter at økt utenlandsk militær tilstedeværelse i Norge ikke gir økt trygghet, men tvert imot bidrar til økt spenning og gjør norsk jord til åsted for den stadig farligere stormaktsrivaliseringen mellom USA og Russland. Dette medlem registrerer at regjeringen uttrykker at beroligelse og forutsigbarhet overfor Russland er et mål, men mener dette ikke lar seg kombinere med regjeringens åpning for raskt voksende amerikansk militær tilstedeværelse i Norge, stadig nærmere Russland. Dette medlem er kritisk til at USAs og NATOs ønske om større militær tilstedeværelse i Norge går på bekostning av Norges behov for lavspenning og et mest mulig forutsigbart og konstruktivt forhold til nabostormakten Russland.

Dette medlem viser til at Bodø er i ferd med å gjennomføre et av Norges største byutviklingsprosjekter, Ny by – ny flyplass (NBNF), som bygde på den sentrale forutsetning at den militære virksomheten på Bodø lufthavn skulle opphøre. Det vises videre til at beslutningen om at Bodø likevel skal brukes til militær aktivitet, kom helt uventet, og at det er bekymring for at for eksempel støy fra militære flyvninger kan gå utover NBNF-prosjektet. Dette medlem registrerer at regjeringen forsikrer at bruken av Bodø til alliert mottak ikke skal være til hinder for byutviklingen i Bodø. Dette medlem forutsetter at dersom planen om militær virksomhet i Bodø gjennomføres, må regjeringen helt og fullt overholde forutsetningen om at dette ikke skal være til hinder for NBNF.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre rede for eventuelle konsekvenser for sikkerhetssituasjonen og byutviklingsprosjekter som følge av planer om alliert mottak på Andøya og Bodø, og legge disse fram for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet 2020.»

Øvrige endringer

Dette medlem viser til forslag fra regjeringen om å øke bevilgningen til kongefamiliens offisielle reiser til utlandet med 3 mill. kroner som følge av at utgiftene til besøk i Kina i 2018 ble høyere enn forventet. Dette medlem viser til at overforbruk ett år like gjerne kan motsvares med å nedskalere planene året etter, og mener kongefamilien burde være i stand til å gjøre slike innsparinger innenfor allerede bevilget budsjett. Dette medlem foreslår derfor å reversere den økte bevilgningen.

Dette medlem viser videre til forslag fra regjeringen om å øke bevilgningen til drift av Statsrådet med 8 mill. kroner som følge av økte utgifter til flere ansatte, flere regjeringsmedlemmer og karantene for avgåtte regjeringsmedlemmer. Dette medlem viser til svar fra Finansdepartementet på eget spørsmål knyttet til utviklingen i denne typen kostnader over tid. Svaret viser at denne regjeringen har hatt en markert vekst i slike utgifter de siste årene. Dette medlem mener at deler av overskridelsen bør kunne dekkes over regjeringens eget driftsbudsjett, og foreslår derfor å nedjustere den økte bevilgningen til 7 mill. kroner.

Sammendrag

Innledning

Den norske staten er selvassurandør. Det innebærer at staten som hovedregel ikke tegner forsikring, men håndterer tap og skader når de oppstår. Begrunnelsen er at staten er en stor aktør med bredt diversifisert risiko, samtidig som staten har høy evne til å bære forsikringsrelatert risiko. Kostnadene ved selvassuranse vil derfor over tid være lavere enn om staten skulle søke å tegne forsikring i det private markedet.

Ordningen med statlig selvassuranse har en lang historie. Bakgrunnen for og innrettingen av ordningen ble sist gjennomgått på slutten av 1990-tallet av en arbeidsgruppe i Finansdepartementet. Som hovedregel har staten finansiert utgifter som følge av tap eller skader gjennom løpende inntekter, uten at det har vært satt av midler øremerket håndteringen av slike forpliktelser.

I den politiske plattformen fra Granavolden la regjeringen opp til en vurdering av staten som selvassurandør, og hvordan store gjenanskaffelser skal finansieres. I april 2019 fremmet regjeringen forslag til ny sentralbanklov. I den forbindelse varslet regjeringen at den vil videreføre ordningen med at staten er selvassurandør, og at en nærmere gjennomgang av ordningen ville bli lagt frem for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen la samtidig frem et lovforslag om at utgifter over statsbudsjettet ikke skal lånefinansieres så lenge det er midler i Statens pensjonsfond utland.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Oppsummering og konklusjon

Selvassuranse er en enkel, ubyråkratisk og kostnadseffektiv ordning. Staten har i omfang en lignende risikospredning som forsikringsselskapene, men ingen administrasjonskostnader til forsikring. Kostnadene ved selvassuranse vil derfor over tid være lavere enn ved alternative forsikringsordninger. Solide statsfinanser og et fleksibelt rammeverk for finanspolitikken gir høy evne til å bære risiko og håndtere skade eller tap når de oppstår. For staten er det ikke tilgang på finansiering som er utfordringen ved større gjenanskaffelser, men å finne rom for gjenanskaffelsen innenfor en ansvarlig økonomisk ramme som er tilpasset aktiviteten i norsk økonomi. Andre nordiske land har lignende ordninger som Norge.

Ved tap og skade kan de mest akutte behovene, som opprydning ved havari og erstatningslokaler ved brann, ivaretas på kort sikt enten i den ordinære budsjettprosessen eller i en tilleggsproposisjon. Det er i dag ingen automatikk i at tap og skade gjenanskaffes. Behovet for gjenanskaffelser eller andre permanente løsninger bør vurderes nærmere og inngå i en helhetlig prioritering av statlige midler. For eksempel må det vurderes om oppgavene kan ivaretas med andre og rimeligere løsninger. Utgifter til store gjenanskaffelser vil som regel fordeles over flere år og være forholdsvis små sammenlignet med andre risikoer som må håndteres innenfor det finanspolitiske rammeverket.

Alternative innrettinger av statens forsikringsbehov er vurdert. Kjøp av forsikring i det private markedet kan gi større forutsigbarhet for den enkelte virksomhet ved større gjenanskaffelser, men administrasjonskostnadene vil øke, og private selskaper vil kreve kompensasjon for å ta på seg denne risikoen. Det blir dyrere sammenlignet med dagens ordning og vil redusere det økonomiske handlingsrommet til andre prioriterte formål. Flere av disse ulempene vil også å gjelde om staten oppretter et sentralt forsikringsselskap etter modell av private ordninger. Staten bør derfor fortsatt være selvassurandør som i dag.

Utgifter til gjenanskaffelser vil bidra til etterspørsel etter varer og tjenester i økonomien og legge beslag på ressurser på lik linje med andre ordinære utgifter. Statens utgifter til gjenanskaffelser må derfor tilpasses konjunktursituasjonen og tas med i indikatorene for hvordan finanspolitikken virker inn på aktiviteten i økonomien.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til etterretning og slutter seg til dette.

Sammendrag

For person- og varebilar vert eingongsavgifta berekna ut frå vekt og utslepp av CO₂ og NO_X. EU har over ei tid fasa inn nye reglar for måling av avgassar som skal leggast til grunn ved typegodkjenning av nye motorvogner. Dei nye reglane inneber mellom anna at det skal nyttast ein ny køyresyklus (Worldwide Harmonized Light Vehicles Test Procedure (WLTP)) ved målinga. Målinga gjev meir realistiske utsleppsverdiar enn den gamle New European Driving Cycle (NEDC), som no vert fasa ut. Dette får mellom anna konsekvensar for eingongsavgifta.

Dei nye reglane har vorte fasa inn gradvis. Frå 1. september 2017 har WLTP vorte nytta for nye typegodkjenningar av personbilar, og frå 1. september 2018 skal alle nye personbilar vere målte etter WLTP. For varebilar gjeld fristane eit år seinare. Fram til 2021 vil det òg verte fastsett CO₂-utslepp rekna etter NEDC for alle nye person- og varebilar. Regjeringa varsla hausten 2018 at NEDC-verdiar skal nyttast ved berekninga av CO₂-komponenten i eingongsavgifta for personbilar ut 2019, og at WLTP vil gjelde frå 1. januar 2020.

Det vert ikkje fastsett NO_X-utslepp etter NEDC for personbilar som er typegodkjende etter 1. september 2017. For denne komponenten nyttar ein difor den verdien som er tilgjengeleg når ein bereknar eingongsavgifta. Dette inneber at NO_X-utslepp målte etter ny køyresyklus vert lagt til grunn for alle personbilar som er typegodkjende etter 1. september 2017, sjå omtale i Prop. 130 LS (2016–2017). Tilsvarande vil gjelde for varebilar som er typegodkjende etter 1. september 2018.

Måling etter WLTP gjev gjennomgåande høgare CO₂-verdiar enn NEDC, og auken er i gjennomsnitt høgare for varebilar enn for personbilar. I JRC-rapporten «From NEDC to WLTP: effect on the type-approval CO₂ emissions of light-duty vehicles» utarbeidd for EU-kommisjonen er anslaga på 21 pst. for personbilar og 30 pst. for varebilar. Skilnaden skal mellom anna kome av at WLTP i større grad tek omsyn til potensiell last. Det same gjeld for campingbilar, sidan desse køyretøya normalt er bygde på varebilar eller lette lastebilar.

I Granavolden-plattforma heiter det at «Nye utslippsverdier (WLTP) innføres provenynøytralt slik at den grønne omleggingen av engangsavgiften forsterkes.»

Regjeringa vil gjennomføre omlegginga til WLTP innanfor ei provenynøytral ramme. Då må satsane og innslagspunkta i eingongsavgifta justerast. Endringane vil i hovudsak gjerast innanfor CO₂-komponenten. Regjeringa vil kome attende til den konkrete gjennomføringa i budsjettet for 2020.

Bruktimporten utgjer ein stor del av dei køyretøya som vert registrerte i Noreg kvart år. Køyretøy som er godkjende før 1. september 2017, vil normalt berre verte testa etter NEDC og difor mangle WLTP-baserte CO₂-verdiar. For ikkje å favorisere dei bruktimporterte køyretøya må det takast omsyn til dette i eingongsavgifta. Regjeringa vil kome attende til dette.

For varebilane vert måling etter WLTP obligatorisk frå 1. september 2019. I 2019 vil det difor vere lite grunnlagsdata for å berekne korleis overgangen til WLTP vil slå ut i eingongsavgifta for varebilane. Dette gjer følgjene av overgangen til WLTP usikker, og med stor fare for uynskte utslag i avgiftslegginga av dei enkelte køyretøya. Regjeringa legg difor opp til å innføre WLTP-baserte CO₂-verdiar for varebilane i 2021. Dette inneber at NEDC-verdiane vil verte nytta til å fastsetje CO₂-komponenten i eingongsavgifta for varebilar og campingbilar ut 2020.

Det vil ikkje verte fastsett NO_X-utslepp etter NEDC for varebilar og campingbilar som er typegodkjende etter 1. september 2018. Ved berekninga av eingongsavgifta vil difor NO_X-utslepp målte etter ny køyresyklus verte lagde til grunn. NO_X-komponenten utgjer ein liten del av avgifta, og skilnadene i avgift grunna måling etter ulik køyresyklus vil vere tilsvarande små.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag

I Granavolden-plattforma står det at regjeringa vil «fjerne engangsavgift for biler over 20 år». Departementet gjer no framlegg om å fjerne eingongsavgift for køyretøy med alder over 20 år.

Eingongsavgift betaler ein fyrste gong eit køyretøy vert registrert i motorvognregisteret. Avgifta omfattar dei fleste typar motorvogner, med unntak av tunge lastebilar og bussar. For brukte motorvogner som vert importerte, vert det gjeve eit prosentvis frådrag i avgifta basert på alderen til køyretøyet (bruksfrådrag). Motorvogner som er 30 år eller eldre, betaler ikkje eingongsavgift ut over vrakpantavgifta. Bruksfrådraget skal spegle det forventa fallet i verdien som er att i køyretøyet. Det skal mellom anna bidra til at eingongsavgifta ikkje verkar inn på valet mellom å kjøpe eit brukt køyretøy innanlands eller importere frå utlandet. CO₂- og NO_X-komponentane gjev insentiv til å importere brukte køyretøy med låge utslepp.

Framlegget vil innebere at insentivet til å importere køyretøy med låge utslepp fell bort for køyretøy mellom 20 og 30 år. For køyretøy som er eldre enn 20 år, er bruksfrådraget særs høgt, frå 91 pst. til 95 pst., og attverande eingongsavgift for desse køyretøya er difor tilsvarande låg. Reglane om bruksfrådrag og fritaket for motorvogner som er 30 år eller eldre, gjeld alle køyretøy som er omfatta av eingongsavgifta. Framlegget om å fjerne eingongsavgifta for motorvogner over 20 år gjeld både bilar og andre køyretøygrupper, til dømes motorsyklar. Framlegget inneber at trinna i bruksfrådragstabellen for køyretøy over 20 år fell bort. Trinna for køyretøy opp til 20 år vert ikkje endra. Endringa inneber ei viss forenkling sidan det gjev færre køyretøy som må betale låg eingongsavgift og mindre administrasjon.

I 2018 vart det ifølgje tal departementet har motteke frå Opplysningsrådet for veitrafikken AS, importert 500–600 brukte køyretøy, i hovudsak bilar og motorsyklar, med fyrste registreringsår i perioden 1989–1998. Fjerninga av eingongsavgifta vil gjere det gunstigare å importere køyretøy mellom 20 og 30 år. Det er å vente at det vil føre til nokre tilpassingar. Mellom anna vil truleg ein del køyretøy som med dagens reglar fyrst vert importerte etter at dei vert 30 år, no verte importerte tidlegare.

Endringane er anslått å gje eit årleg tap av proveny på om lag 10 mill. kroner. Tapet av proveny i 2019 er anslått til 5 mill. kroner påløpt og 4 mill. kroner bokført.

Departementet syner til framlegg om endring i Stortingets vedtak Om avgift på motorvogner mv. A. Engangsavgift, for budsjetterminen 2019. Endringane vil tre i kraft 1. juli 2019 og gjelde køyretøy som oppnår 20 års registreringstid i 2019.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

Departementet gjer framlegg om å redusere eingongsavgifta for motorsyklar med om lag 10 pst.

For motorsyklar er eingongsavgifta basert på CO₂-utslepp og slagvolum. Framlegget inneber å redusere eingongsavgifta for motorsyklar gjennom ein kombinasjon av auka innslagspunkt i slagvolumavgifta og reduserte satsar. Slagvolumavgifta gjeld for motorsyklar med slagvolum over 125 cm³. Framlegget inneber ein auke av dette innslagspunktet til 225 cm³. Innslagspunktet for den høgare satsen for dei med slagvolum over 900 cm³ vert ikkje endra. Vidare inneber framlegget ei lette i alle satsane, både i slagvolumavgifta og CO₂-avgifta, på 4 pst. Framlegget inneber ei lette i eingongsavgifta for motorsyklar på om lag 10 pst. i gjennomsnitt. Endringane for den einskilde motorsykkelen avheng av kor stort slagvolum og CO₂-utslepp sykkelen har. Motorsyklar med låg avgift i dag får størst lette i prosent.

For motorsyklar utan registrert utsleppsinformasjon, i hovudsak bruktimporterte motorsyklar, er eingongsavgifta basert på slagvolum og motoreffekt i tillegg til ei stykkavgift. Det vert gjort om lag tilsvarande endringar i avgifta for desse syklane som for motorsyklar med utsleppsinformasjon.

Endringane er anslått å gje eit årleg tap av proveny på om lag 25 mill. kroner. Tapet av proveny i 2019 er anslått til 12 mill. kroner påløpt og 10 mill. kroner bokført.

Departementet syner til framlegg om endring i Stortingets vedtak Om avgift på motorvogner mv. A. Engangsavgift, for budsjetterminen 2019. Endringane vil gjelde for motorsyklar som vert registrerte frå og med 1. juli 2019.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Sammendrag

EFTA sitt overvakingsorgan (ESA) har i ei grunngjeven fråsegn frå 3. oktober 2018 konkludert med at dei norske reglane om refusjon av eingongsavgift ved eksport av køyretøy er i strid med forbodet i artikkel 36 i EØS-avtala om restriksjonar i den frie rørsla av tenester, og forbodet i artikkel 40 om restriksjonar i den frie rørsla av kapital.

Ved eksport av motorvogner som er eller har vorte registrerte i Noreg, vert delar av eingongsavgifta betalt tilbake. Refusjonen vert berekna etter dei satsane som gjeld når køyretøyet vert eksportert, med eit prosentfrådrag basert på tida som har gått mellom registrering og utførsel. Beløpet vil vere lik avgifta som må betalast dersom ei tilsvarande motorvogn vert registrert i Noreg for fyrste gong. For leie- og leasingkøyretøy er det opna for delvis innbetaling av eingongsavgift for den tida køyretøyet skal nyttast i Noreg. Dersom kontrakten vert avbroten og køyretøyet vert eksportert før tida, vert avgift for tida som står igjen på kontrakten, refundert. Reglane om dette følgjer av forskrift 19. mars 2001 nr. 268 om engangsavgift på motorvogner kapittel VII.

I den grunngjevne fråsegna peikar ESA på at det ikkje vert rekna renter på eingongsavgifta som vert betalt tilbake når leasa, leigde og lånte motorvogner vert eksporterte frå Noreg. Etter ESA si meining inneber dette at den som har stilt køyretøyet til disposisjon for bruk i Noreg, ikkje vert kompensert for likviditetsulempa ved å betale inn heile avgifta ved registrering. ESA byggjer sitt syn på fleire dommar frå EU-domstolen om tilsvarande høve frå andre EU-land. Finansdepartementet har meldt til ESA at dei norske reglane vil verte lagde om i tråd med den grunngjevne fråsegna.

Dette vil verte gjort ved å gje reglane i skattebetalingsloven om godtgjersle av rente ved utbetaling etter vedtak om endring og ved eiga retting, verknad òg ved tilbakebetaling av eingongsavgift ved eksport. Grunnlaget for berekninga vil vere refusjonsbeløpet slik det vert fastsett i dag, og renter vil verte gjevne for tida frå avgifta vart betalt og fram til forfall for utbetalinga. Rentesatsen vil følgje den pengepolitiske styringsrenta. Dette er i tråd med det generelle systemet i skattebetalingsloven. Endringane vert avgrensa til å gjelde for leigde, leasa og lånte motorvogner. Det vil òg verte gjeve rente i høve der det er betalt eingongsavgift for ein fastsett periode, og avgift vert refundert av di motorvogna vert utført før den fastsette tida er over. Endringane vil verte gjennomførte i forskrift.

Endringane er anslått å gje særs avgrensa tap av proveny som ikkje endrar anslaget på inntektene frå eingongsavgifta for 2019.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.