Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Hassel, Mani Hussaini, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Thor Edquist, Iselin Haugo, Anne Kristine Linnestad og fungerende leder Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Carl I. Hagen og Hans Andreas Limi, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Venstre, Abid Q. Raja, og fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, merker seg at proposisjonen inneholder godkjenning av kostnadsrammene for åtte nye investeringsprosjekter: sensorer for militær luftromsovervåking, modernisering av kryptoløsninger og seks nye EBA-prosjekter. Komiteen viser til at alle disse prosjektene er i tråd med Innst. 62 S (2016–2017) – langtidsplanen for Forsvaret.

Komiteen viser til forslaget om å anskaffe åtte nye radarer til militær luftromsovervåking. Radarene skal dels erstatte gamle radarer og dels plasseres på nye steder fordi truslene i luftrommet over tid har endret seg. Den militære luftromsovervåkingen inngår som en del av NATOs strategiske luftovervåking. To av de nye radarene vil være flyttbare. Komiteen viser videre til at anskaffelsen er nødvendig på grunn av høy alder på eksisterende materiell og dermed et økende vedlikeholds- og reparasjonsbehov. Komiteen merker seg at det i forbindelse med anskaffelsen skal etableres tre regionale sentre for vedlikehold på Rygge, Ørlandet og Sørreisa. Komiteen viser til at det vil bli stilt krav om en avtale om forsvarsindustrielt samarbeid med leverandøren før kontrakten blir signert. Komiteen viser videre til at prosjektet har en samlet kostnadsramme på 8 140 mill. kroner inkludert usikkerhetsavsetning, og en styringsramme på 6 744 mill. kroner.

Komiteen understreker at kryptografi er en forutsetning for sikker og effektiv utveksling av informasjon i Forsvaret. Komiteen er tilfreds med at Norge per i dag har en forholdsvis moderne kryptokapasitet som også er eksportert til NATO og andre allierte land. Komiteen merker seg at kryptoinfrastrukturen vi har i dag, ikke tilfredsstiller nye krav, blant annet på grunn av økende sannsynlighet for at kvantedatamaskiner blir en realitet i løpet av få år. Komiteen er enig i ambisjonen om å ha nasjonal kontroll og nasjonal kompetanse på kryptoteknologi og uttrykker derfor støtte til at innkjøpet av nye høygraderte krytpoløsninger gjennomføres som en direkteanskaffelse hos en norsk industripartner. Komiteen viser til at prosjektet har en kostnadsramme på 600 mill. kroner og en styringsramme på 613 mill. kroner.

Komiteen viser til behandlingen av langtidsplanen for Forsvaret i 2012 (jf. Innst. 388 S (2011–2012)), der det ble besluttet å etablere Evenes flystasjon som fremskutt operasjonsbase for de nye kampflyene til Forsvaret og for NATOs kampflyberedskap (QRA). Stortinget vedtok videre i forbindelse med behandlingen av langtidsplanen i 2016 (jf, Innst. 62 S (2016–2017)) at Evenes i tillegg skal være base for Forsvarets maritime patruljefly (MPA). Komiteen viser til at proposisjonen inneholder to prosjekter på Evenes: Et byggeprosjekt for å understøtte operasjoner med de nye maritime patruljeflyene P-8A og et prosjekt for å tilpasse og oppgradere fire kampflyhangarer, samt bygging av et vakt- og beredskapsbygg og fasiliteter for planlegging, trening og øving. Komiteen merker seg at prosjektene har en kostnadsramme på hhv. 1 800 mill. kroner og 219 mill. kroner og en styringsramme på hhv. 1 570 mill. kroner og 195 mill. kroner.

Komiteen viser til beslutningen om at Norge skal anskaffe fire nye ubåter i forbindelse med behandlingen av langtidsplanen i 2016 (jf. Innst. 62 S (2016–2017)). Komiteen viser videre til at det ikke er mulig å videreføre ubåtvedlikehold i Laksevåg fordi anlegget ikke lar seg tilpasse de nye ubåtene. Komiteen merker seg at utredninger støtter at ny vedlikeholdskapasitet bør lokaliseres inne på Sjøforsvarets hovedbase på Haakonsvern. Komiteen merker seg videre at byggeprosjektet omfatter etablering av et bygg med to vedlikeholdshaller med tilhørende verksted og lager, et administrasjonsbygg, et kaianlegg og et utendørsanlegg. Komiteen viser til at prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2026 og har en kostnadsramme på 3 300 mill. kroner og en styringsramme på 2 670 kroner. Komiteen noterer seg at det vil bli nødvendig med ytterligere EBA-investeringer både på Haakonsvern og i Ramsund, og imøteser informasjon om det totale kostnadsbildet for EBA-investeringer i tilknytning til de nye ubåtene så raskt som mulig.

Komiteen viser til behov for å oppgradere utrustningskaien på Haakonsvern på grunn av skader og slitasje på anlegget og merker seg at prosjektet har en kostnadsramme på 228 mill. kroner og en styringsramme på 196 mill. kroner.

Komiteen viser til de to foreslåtte EBA-prosjektene på Ørlandet: tilpasning av Hårberg skole og bygging av en ny idrettshall for å bedre velferdsfasilitetene, samt et forsyningsbygg som samler den totale forsyningsvirksomheten ved flystasjonen. Komiteen viser til at kostnadsrammen for prosjektene er hhv. 274 mill. kroner og 225 mill. kroner og styringsrammen hhv. 243 mill. kroner og 202 mill. kroner.

Komiteen viser til proposisjonens orientering om kostnadsbildet for kampflybasen på Ørland knyttet til støyreduserende tiltak og etablering av en ny beskyttet hangarløsning. Komiteen viser til at Forsvarsdepartementet i samråd med Finansdepartementet har satt i gang en supplerende analyse til KS2 av prosjektet for støyreduserende tiltak. Komiteen vil understreke behovet for raskt å redusere gjenstående usikkerhet rundt prosjektet og at Stortinget holdes løpende orientert om kostnadsutviklingen.

Komiteen tar til etterretning at det tar tid å avklare behovet for EBA for personell i Indre Troms, og merker seg at mannskapsforlegningene blir opprettholdt inntil videre.

Komiteen merker seg videre vurderingen rundt organiseringen av Forsvarets operasjoner i cyberdomenet og støtter at dette videreutvikles og styrkes basert på gjeldende organisering. Komiteen viser til at dette innebærer at ansvaret for offensive cyberoperasjoner er lagt til Etterretningstjenesten, som dermed fyller rollen som cyberkommando, mens ansvaret for å gjennomføre defensive cyberoperasjoner ligger i Cyberforsvaret. Etterretningstjenesten har koordineringsansvaret.

Komiteen forutsetter at Tyskland inngår kontrakt på to ubåter samtidig som Norge inngår kontrakt på fire ubåter.

Komiteen forutsetter videre at bindende avtaler mellom norske leverandører og Tyskland og/eller bindende avtaler mellom Forsvarsmateriell og ThyssenKrupp Marine Systems om industrisamarbeid utarbeides og inngås parallelt med ubåtkontrakten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 2 S (2017–2018), landmaktproposisjonen og Stortingets behandling av denne (jf. Innst. 50 S (2017–2018)), hvor det ble besluttet å anskaffe en ny, moderne stridsvognkapasitet til Hæren. Denne vil tidligst være på plass i 2025. Samtidig ble den planlagte oppgraderingen av LEO 2A4 stanset. For å sikre en raskest mulig oppgradering av stridsvognkapasiteten vedtok en enstemmig komité å be regjeringen legge frem en sak om lån eller leasing av stridsvogner som kunne være på plass fra 2019. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018 varslet regjeringen at dette ikke lot seg gjøre. Disse medlemmer viser videre til at Forsvarsmateriell i juni 2018 la frem en fremskaffelsesløsning for nye stridsvogner. Denne løsningen hadde en kostnadsramme som var høyere enn den økonomiske planrammen for anskaffelsen, og det ble varslet behov for å gå en ekstra runde for å finne en akseptabel løsning for fremskaffelse av nye stridsvogner. Disse medlemmer vil understreke at det nå er ett og et halvt år siden landmaktproposisjonen ble lagt frem, og at usikkerheten rundt når Hæren vil ha en tilfredsstillende stridsvognkapasitet, er større enn noensinne. Disse medlemmer er bekymret over at Leopard 2A4-vogner allerede står lenge på lager på grunn av vanskeligheter med å få tak i reservedeler til så gammelt materiell, og har merket seg at Offisersforbundet uttaler at antall operative vogner allerede er for lavt til at Panserbataljonen og Telemark bataljon blir fullt oppsatt. Til tross for denne situasjonen har regjeringen ikke lagt frem noen plan for å sikre en rask bedring i stridsvognkapasiteten. Disse medlemmer viser igjen til Innst. 50 S (2017–2018), hvor alle partier unntatt Høyre og Fremskrittspartiet skrev:

«Landmaktproposisjonens omtale av Hærens stridsvognkapasitet viser på sin side at regjeringen fortsatt mangler evne til å ta stilling og legge frem konkrete forslag, men i stedet fortsetter å utrede og utsette viktige beslutninger for landmakten.»

Disse medlemmer konstaterer at dette fortsatt er situasjonen.

Desse medlemene merkar seg at regjeringa har avgjort å innleie eit strategisk samarbeid med Tyskland om å kjøpe nye ubåtar frå ThyssenKrupp Marine Systems, og at Noreg og Tyskland planlegg å kjøpe seks identiske ubåtar. Vidare at internasjonale medie rapporterer at det framleis synest å vere ei viss usikkerheit knytt til om kjøp av ubåtar til den tyske marinen vil bli prioritert i det tyske forsvarsbudsjettet, at handsaminga av prosjektet i den tyske forbundsdagen fyrst vil finne stad i 2020, og at ein forventar å inngå ein kontrakt i 2020. Desse medlemene meiner dette er bekymringsfullt for framdrifta i kjøpsprosessen, og understrekar ytterlegare kor viktig det er at Noreg ikkje inngår kontrakt om leveransar av ubåtar før Tyskland utan atterhald forpliktar seg til å kjøpe sine ubåtar.

Desse medlemene viser til merknadene i Innst. 353 S (2015–2016 ), Innst. 337 S (2014–2015) og Innst. 185 S (2015–2016) og peikar på at kjøp av nye ubåtar skal sikre industriavtaler som gir oppdrag til norsk industri til ein verdi som minst svarar til kjøpsverdien av ubåtane, samt at norsk forsvarsindustri vert sikra marknadsåtgang i Tyskland.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderparti og Sosialistisk Venstreparti viser til Forsvarsdepartementets kunngjøring av 12. februar 2019, der det fremgår at norsk forsvarsindustri har blitt tildelt et europeisk ansvar for komponentvedlikehold for flere teknologigrupper til F-35-partnerskapet. Disse medlemmer har merket seg at departementet i denne forbindelse understreket at flere små og mellomstore bedrifter også er med i det norske vinnerlaget.

Disse medlemmer minner om at et bredt flertall i komiteen ved flere anledninger, bl.a. i Innst. 7 S (2018–2019) og i Innst. 127 S (2016–2017), har bedt regjeringen om å vurdere å gjenoppta tilskuddsordningen for norsk industriell deltakelse i F-35-programmet. Disse medlemmer kan ikke se at regjeringen så langt har fulgt opp disse anmodningene.

Disse medlemmer er kjent med at det at norsk industri er valgt som kandidater til å levere understøttelsestjenester til to komponentgrupper i F-35-programmet, ikke innebærer at det er inngått en kontraktuell forpliktelse som sikrer leveranser, men at de to industrigruppene får anledning til å kunne bli leverandører. Det er fortsatt usikkert om, når og i hvilket omfang dette vil materialisere seg, og tildeling av oppdrag forutsetter at bedriftene er i stand til å møte programmets fremtidige krav til kost og leveringstid. For å kunne bli best mulig rustet til å møte programkontorets krav vil det derfor være nødvendig for bedriftene å investere i kompetanseoppbygging, produksjonsutstyr/verktøy, testutrustning m.m. Dette innebærer betydelig risiko, særlig for de små og mellomstore bedriftene, ettersom det altså er uavklart om, når og i hvilket omfang leveransene kommer.

Disse medlemmer mener derfor at behovet for en tilskuddsordning, lik den som ble opprettet for å avlaste risiko i forbindelse med deltagelse i produksjonsprogrammet, er mer aktuell enn noen gang tidligere. Disse medlemmer er bekymret for at norsk industri, særlig de små og mellomstore bedriftene, ikke vil kunne møte programmets krav uten at det iverksettes risikoavlastende tiltak i en innledende fase, bl.a. fordi andre nasjoners industri har bedre rammebetingelser. Disse medlemmer gjentar derfor anmodningen om at regjeringen gjenopptar tilskuddsordningen for norske industriaktørers deltakelse i F-35-programmet med en ramme på 100 mill. kroner, 25 mill. kroner pr år, i perioden 2019–2022.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Forsvarsdepartementets kunngjøring av 12. februar 2019, der det fremgår at norsk forsvarsindustri har blitt tildelt et europeisk ansvar for komponentvedlikehold for flere teknologigrupper til F-35-partnerskapet. Disse medlemmer har merket seg at departementet i denne forbindelse understreket at flere små og mellomstore bedrifter også er med i det norske vinnerlaget.

Et bredt flertall i komiteen har ved flere anledninger, bl.a. i Innst. 7 S (2018–2019) og i Innst. 127 S (2016–2017), bedt regjeringen om å vurdere å gjenoppta tilskuddsordningen for norsk industriell deltakelse i F-35-programmet.

Disse medlemmer er kjent med at det at norsk industri er valgt som kandidater til å levere understøttelsestjenester til to komponentgrupper i F-35 programmet, ikke innebærer at det er inngått en kontraktuell forpliktelse som sikrer leveranser, men at de to industrigruppene får anledning til å kunne bli leverandører. Det er fortsatt usikkert om, når og i hvilket omfang dette vil materialisere seg, og tildeling av oppdrag forutsetter at bedriftene er i stand til å møte programmets fremtidige krav til kost og leveringstid. For å kunne bli best mulig rustet til å møte programkontorets krav vil det derfor være nødvendig for bedriftene å investere i kompetanseoppbygging, produksjonsutstyr/verktøy, testutrustning med mer. Dette innebærer betydelig risiko, særlig for de små og mellomstore bedriftene, ettersom det altså er uavklart om, når og i hvilket omfang leveransene kommer.

Disse medlemmer mener derfor at behovet for en tilskuddsordning, lik den som ble opprettet for å avlaste risiko i forbindelse med deltagelse i produksjonsprogrammet, er mer aktuell enn noen gang tidligere. Disse medlemmer er bekymret for at norsk industri, særlig de små og mellomstore bedriftene, ikke vil kunne møte programmets krav uten at det iverksettes risikoavlastende tiltak i en innledende fase, bl.a. fordi andre nasjoners industri har bedre rammebetingelser. Disse medlemmer mener regjeringen bør vurdere å gjenoppta tilskuddsordningen for norske industriaktørers deltakelse i F-35-programmet. med en ramme på 100 mill. kroner, 25 mill. kroner pr år, i perioden 2019–2022.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kvalitetssikring av styringsunderlaget (KS2) har avdekka at maritime patruljefly ikkje har behov for luftvern gitt deira modus operandi, men at det vil vere naudsynt å ha luftvern for Evenes i samband med etableringa av framskoten base for jagarfly F-35.

Desse medlemene peikar på at det òg skal etablerast fasilitetar for kampflyberedskap for NATO på Evenes, og meiner dette ikkje er avklart som følgje av at rapporten om alliert mottak enno ikkje har kome til Stortinget.

Desse medlemene viser til at det er sett i gong arbeid med ein ny statleg reguleringsplan for Evenes flystasjon, og at denne burde leggast fram før ein startar arbeidet på flyplassen.

Desse medlemene registrerer at proposisjonen seier at «eksisterande bygg og anlegg ved Evenes flystasjon er ikkje tilfredstillande for operasjonar med dei nye maritime patruljeflya P-8A», dette tross i at tidlegare forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide (H) sine uttalar til Harstad Tidende den 10. februar 2017, kor ho sa:

«Det slående er hvor mye som allerede befinner seg på basen, fra sheltere og kontorbygg til ammunisjonslager og alt som trengs for å drifte en moderne base – og hvor godt vedlikeholdt det er. Det er nesten bare å skru på lyset. Det er nok ikke alle klar over.»

Desse medlemene viser til at det i eit møte mellom departementet, tilsette ved Andøya flystasjon og lokalpolitikarar sommaren 2018 vart anslått ein kostnad på 1,083 mrd. kroner for fasilitetar for maritime patruljefly på Evenes. Hausten 2018 sa dåverande fagsjef i Finansdepartementet at kostnaden for maritime patruljefly på Evenes låg på om lag 1,4 mrd. kroner, mens det i proposisjon som ligg til behandling, vert anslått ein kostnad på 1,8 mrd. kroner. Desse medlemene viser til at det enno ikkje er starta arbeid på Evenes, og er kritiske til at tala har endra seg så mykje på under eitt år. Desse medlemene meiner dette er ei vesentleg endring i talgrunnlaget for etablering av base for maritime patruljefly på Evenes og meiner saka må sjåast i eit nytt ljos som følgje av endringa i dei økonomiske føresetnadane.

Desse medlemene registrerer at anbod for bygging av portar til hangar til maritime patruljefly P8A og grunnarbeid for tomt på Evenes flystasjon er lyst ut. Dette er gjort utan atterhald og før Proposisjon 60 S (2018–2019) er handsama i Stortinget. Desse medlemene meiner det ikkje er god skikk å lyse ut anbod før Stortinget har behandla saka.

Desse medlemene fremjar på dette grunnlaget følgjande forslag i saka:

«Stortinget ber regjeringa leggje fram ei eiga sak for Stortinget som klargjer alle kostnadar og nye faktorar som følgje av etablering av MPA på Evenes, før arbeidet startar.»

«Stortinget ber regjeringa, seinast i samband med statsbudsjettet for 2020, leggje fram ei sak med alle pågåande prosjekt for militær aktivitet på Andøya.»

«Stortinget ber regjeringa vente med alle pågåande prosjekt på Evenes knytt til MPA til rapport om alliert mottak er handsama av Stortinget.»

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet peikar på at det er eit stort etterslep på EBA i Indre Troms, og at det manglar forlegning til befal og soldatar. Det er viktig å presisere at talgrunnlaget for kva som trengs av EBA, må vere tufta på dagens struktur, og ikkje ein tenkt struktur frå Landmaktsutgreiinga. Fleire føresetnadar har endra seg sidan 2016, mellom anna når d et gjeld alliert nærvære i Indre Troms og rekrutt- og fagskule. Denne medlemen meiner ein må halde fast i eksisterande struktur fram til ein opererer med det same talgrunnlaget i departementet og i Hæren.

Denne medlemen viser til prosjekt 2078, sensorar for militær luftromsovervaking, og peikar på at det hastar å få på plass nye moderne 5. generasjons sensorar for truverdig luftovervaking så snart som mogleg. Prosjektet må sjåast i samband med andre komande luftvernprosjektet og det må gjevast oppdrag attende til norsk industri for å sikre norsk radarkompetanse for framtida.

Denne medlemen peikar på at investeringa burde vere tufta på minst mogleg risiko, og at ein burde innhente erfaring frå våre allierte som nyleg har investert i sine system, mellom anna USA. Me bør vurdere å investere i materiell som allereie er nytta av andre, for å redusere risikoen ved innfasinga og redusere driftskostnaden.

Denne medlemen fremjar på dette grunnlaget følgjande forslag i saka:

«Stortinget ber regjeringa i statsbudsjettet for 2020 kome attende til Stortinget med ei utgreiing av eksisterande planar for eigedom, bygg og anlegg i Indre Troms opp mot reelt behov for forlegning av norske og allierte soldatar.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den store usikkerheten knyttet til totale kostnader i kampflyprogrammet, både hva gjelder selve anskaffelsen og andre tilknyttede prosjekter. Dette medlem viser til at hvis en legger til grunn dagens dollarkurs, samt de opplysninger som er framkommet fra forsvarsministeren om kostnader som gjenstår, og i hvilken kurs de skal betales, så vil en også stå i fare for å overstige kostnadsrammen, inkludert usikkerhetsavsetning. Dette medlem er av den oppfatning at alle kostnader og prosjekter knyttet til de nye kampflyene bør legges på is inntil usikkerheten knyttet til kostnadene er avklart, for så å vurderes på nytt. Dette medlem mener videre at det ikke bør bestilles flere fly.