Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Mari Holm Lønseth, Olemic Thommessen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til Prop. 68 L (2018–2019) Endringer i utlendingsloven (bortvisning av tredjelandsborgere i forbindelse med asylsaksbehandling). Endringen innebærer en ny bortvisningshjemmel i utlendingsloven for utlendinger som har fått avslag på søknad om beskyttelse, og som heller ikke har fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Endringen vil innebære at utlendingsforskriften § 5-3 oppheves. Som følge av disse endringene foreslår departementet også en endring i loven slik at adgangen til midlertidig arbeidstillatelse opprettholdes. Det foreslås også rettelser av inkurier i utlendingsloven § 32 (internasjonalt samarbeid mv. om behandling av søknader om opphold av beskyttelsesgrunner) og § 42 (oppholdstillatelse for barn).

Komiteen viser til at for å ta stilling til spørsmål om bortvisning i saker der Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) avslår en søknad om beskyttelse, må det i dag gjøres en rekke vurderinger før et slikt tilleggsvedtak om bortvisning kan fattes. Det er derfor grunn til å endre reglene for å unngå at det i alle asylsaker skal brukes tid på vurderinger som ikke har betydning for spørsmålet om beskyttelse, og som generelt har begrenset betydning sett hen til de få sakene hvor bortvisning ifølge reglene faktisk er påkrevd. Forslaget er ment å forenkle og effektivisere saksbehandlingen i asylsaker.

Komiteen viser til at Justis- og beredskapsdepartementet sendte forslag til lovendringer på høring 25. januar 2018. Amnesty International, Advokatforeningen, NOAS, NHO Luftfart, Barne- og likestillingsdepartementet, Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda og Politidirektoratet støtter i hovedsak forslaget. Mira-senteret og SEIF er i hovedsak kritiske til forslaget.

Komiteen viser til at tidsbegrensningen i dagens hjemmel for bortvisning på grunnlag av avslag på søknad om beskyttelse er unødvendig, all den tid utlendingen uansett kan bortvises med hjemmel i loven § 55. I beskyttelsessaker er det heller ingen grunn til at bortvisningen skal vurderes på grunnlag av for eksempel hvilke dokumenter utlendingen har vist frem, slik dagens ordning er. Dagens regler som innebærer at det i alle asylsaker skal brukes tid på vurderinger som ikke har betydning for spørsmålet om beskyttelse, er uhensiktsmessige.

Komiteen viser til proposisjonen, der det i høringsbrevet ble foreslått at ordlyden i forskriften videreføres ved at det «skal» bortvises i disse sakene, i motsetning til at det for øvrig etter loven «kan» bortvises. Flere av høringsinstansene pekte på at det også ved tilleggsvedtak om bortvisning ved avslag på søknad om beskyttelse bør være rom for tilsvarende fleksibilitet. I proposisjonen foreslås det å bruke «kan».

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at søkere som det er aktuelt å bortvise, ikke har adgang til å ta arbeid under behandlingen av søknad om beskyttelse. Ettersom endringsforslaget innebærer at utlendingsforskriften § 5-3 fjernes, og dermed også vilkåret om at bortvisning forutsetter iverksetting før utlendingen har vært her i henholdsvis tre eller seks måneder, inntas det en tidsavgrensning i utlendingsloven på seks måneder. Dette vil sikre at en del asylsøkere fremdeles vil kunne få midlertidig arbeidstillatelse.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at retten til arbeid er en grunnleggende menneskerettighet. Å få mulighet til en midlertidig arbeidstillatelse mens søknaden er til behandling, er viktig for integreringen av de asylsøkerne som får et potensielt positivt svar. Det bidrar også til å hindre passivitet blant de som skal returnere. Departementets forslag om at oppholdstiden i ny § 94 første ledd bokstav c skal settes til seks måneder, er en innskrenking av dagens regelverk, uten at konsekvensene dette vil få, er grundig drøftet.

Dette medlem vil påpeke at dersom fristen settes generelt til seks måneder, vil dette kunne omfatte en større gruppe asylsøkere enn forventet. Asylankomstene er lave, og dette innebærer kortere saksbehandlingstid. Krav om oppholdstid på tre måneder vil imidlertid gjøre at noen flere vil kunne få mulighet til å arbeide i ventetiden. Dette er positivt for den enkelte asylsøker og for samfunnet som helhet.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«I lov 15. mai 2008 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her skal § 94 første ledd bokstav c lyde:

• c) det er ikke sannsynlig at et vedtak om bortvisning vil kunne iverksettes før utlendingen har oppholdt seg i riket i tre måneder, eller at det vil bli fremmet tilbaketakelsesbegjæring overfor et annet land.»

Komiteen viser til at det ikke er aktuelt å gjøre endringer i det eksisterende regelverk knyttet til transportøransvaret. Når det gjelder de tekniske regelendringene for transportøransvaret som må gjøres for å opprettholde rettstilstanden som en følge av dette lovforslaget, fremmes det forslag som fremkom i høringsnotatet, om at ansvaret gjelder når vedtak om bortvisning av en asylsøker uten pass eller annet gyldig reisedokument eller visum kan iverksettes før utlendingen har oppholdt seg i riket i seks måneder. For øvrig gjelder ansvaret bare når bortvisningsvedtak kan iverksettes før utlendingen har oppholdt seg i riket i tre måneder.

Komiteen viser til at enkelte høringsinstanser har pekt på at fritt rettsråd for alle de nye bortvisningsvedtakene vil medføre en økning i antall klager som må behandles.

Komiteen viser til at regelendringene som nå foreslås, ikke er tenkt å skulle endre dagens praksis med at det fattes bortvisningsvedtak som følge av at søker får avslag på søknad om beskyttelse. Komiteen viser til at forslaget ikke skal medføre økte kostnader til fritt rettsråd ut over de kostnadene som allerede påløper i dag i forbindelse med avslag på søknad om beskyttelse.

Komiteen viser til at lovforslaget ikke vil ha konsekvenser for dagens regelverk og praksis når det gjelder iverksetting og utreisefrist etter reglene. Vedtaket om bortvisning vil, i sakene lovforslaget gjelder, være et tilleggsvedtak til et vedtak i en asylsak. Det er klart at bortvisningsvedtaket ikke kan iverksettes før det er anledning til å iverksette vedtaket i asylsaken.

Komiteen viser til at det ved gjennomføring av grensekontroll etter utlendingsloven skal påses at det ikke foreligger grunnlag for bortvisning etter loven. Forslaget om at alle personer som får avslag på søknad om beskyttelse, kan få et bortvisningsvedtak, innebærer ikke en utvidet adgang til å nekte innreise. Komiteen understreker at forslaget ikke er ment å endre dagens praksis vedrørende grensekontroll.

Komiteen viser til at den foreslåtte endringen vil medføre færre vurderinger av spørsmål som ikke har betydning for selve behandlingen av asylsaken. Dette vil forenkle og dermed effektivisere saksbehandlingen. De fleste tilleggsvedtakene om bortvisning fattes i dag i saker om beskyttelse etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstav b (Dublin-saker), og disse kompliseres på grunn av dagens regler om bortvisning som tilleggsvedtak.

Komiteen viser til at UDI anslår at vurderingene som knytter seg til tilleggsvedtak og registrering i saker om bortvisning i forbindelse med avslag på asyl, utgjør omtrent en fjerdedel av den totale tidsbruken til vedtaksfattingen i for eksempel en Dublin-sak. Antallet saker det fattes et tilleggsvedtak om bortvisning i, varierer noe fra år til år, slik at det er vanskelig å anslå hvor mange saker som vil bli omfattet av effektiviseringen i regelverket slik det her er foreslått. Dette er nærmere omtalt i proposisjonen.

Komiteen viser til at man med et forenklet regelverk kan effektivisere saksbehandlingen sammenlignet med i dag. Det betyr at det vil brukes mindre tid per behandlet sak, tid som kan brukes til å behandle flere tilsvarende saker i det samme tidsrommet. Dette vil føre til en bedre ressursutnyttelse i utlendingsforvaltningen.

Komiteen viser til at det antas at de foreslåtte endringene ikke vil medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for utlendingsforvaltningen eller andre offentlige virksomheter. Eventuelle merutgifter vil tas innenfor Justis- og beredskapsdepartementets gjeldende budsjettrammer.