2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen,
fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Mari Holm Lønseth, Olemic Thommessen
og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og
Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred Nordlund,
fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig
Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til Prop. 68 L (2018–2019)
Endringer i utlendingsloven (bortvisning av tredjelandsborgere i forbindelse
med asylsaksbehandling). Endringen innebærer en ny bortvisningshjemmel
i utlendingsloven for utlendinger som har fått avslag på søknad
om beskyttelse, og som heller ikke har fått oppholdstillatelse på humanitært
grunnlag. Endringen vil innebære at utlendingsforskriften § 5-3
oppheves. Som følge av disse endringene foreslår departementet også
en endring i loven slik at adgangen til midlertidig arbeidstillatelse opprettholdes.
Det foreslås også rettelser av inkurier i utlendingsloven § 32 (internasjonalt
samarbeid mv. om behandling av søknader om opphold av beskyttelsesgrunner)
og § 42 (oppholdstillatelse for barn).
Komiteen viser til at for å
ta stilling til spørsmål om bortvisning i saker der Utlendingsdirektoratet (UDI)
og Utlendingsnemnda (UNE) avslår en søknad om beskyttelse, må det
i dag gjøres en rekke vurderinger før et slikt tilleggsvedtak om
bortvisning kan fattes. Det er derfor grunn til å endre reglene
for å unngå at det i alle asylsaker skal brukes tid på vurderinger
som ikke har betydning for spørsmålet om beskyttelse, og som generelt
har begrenset betydning sett hen til de få sakene hvor bortvisning
ifølge reglene faktisk er påkrevd. Forslaget er ment å forenkle
og effektivisere saksbehandlingen i asylsaker.
Komiteen viser til at Justis-
og beredskapsdepartementet sendte forslag til lovendringer på høring 25. januar
2018. Amnesty International, Advokatforeningen, NOAS, NHO Luftfart,
Barne- og likestillingsdepartementet, Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda
og Politidirektoratet støtter i hovedsak forslaget. Mira-senteret
og SEIF er i hovedsak kritiske til forslaget.
Komiteen viser til at tidsbegrensningen
i dagens hjemmel for bortvisning på grunnlag av avslag på søknad
om beskyttelse er unødvendig, all den tid utlendingen uansett kan
bortvises med hjemmel i loven § 55. I beskyttelsessaker er det heller
ingen grunn til at bortvisningen skal vurderes på grunnlag av for
eksempel hvilke dokumenter utlendingen har vist frem, slik dagens
ordning er. Dagens regler som innebærer at det i alle asylsaker
skal brukes tid på vurderinger som ikke har betydning for spørsmålet
om beskyttelse, er uhensiktsmessige.
Komiteen viser til proposisjonen,
der det i høringsbrevet ble foreslått at ordlyden i forskriften
videreføres ved at det «skal» bortvises i disse sakene, i motsetning
til at det for øvrig etter loven «kan» bortvises. Flere av høringsinstansene
pekte på at det også ved tilleggsvedtak om bortvisning ved avslag
på søknad om beskyttelse bør være rom for tilsvarende fleksibilitet.
I proposisjonen foreslås det å bruke «kan».
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at søkere som det er aktuelt
å bortvise, ikke har adgang til å ta arbeid under behandlingen av
søknad om beskyttelse. Ettersom endringsforslaget innebærer at utlendingsforskriften
§ 5-3 fjernes, og dermed også vilkåret om at bortvisning forutsetter
iverksetting før utlendingen har vært her i henholdsvis tre eller
seks måneder, inntas det en tidsavgrensning i utlendingsloven på
seks måneder. Dette vil sikre at en del asylsøkere fremdeles vil
kunne få midlertidig arbeidstillatelse.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at retten til arbeid
er en grunnleggende menneskerettighet. Å få mulighet til en midlertidig
arbeidstillatelse mens søknaden er til behandling, er viktig for
integreringen av de asylsøkerne som får et potensielt positivt svar.
Det bidrar også til å hindre passivitet blant de som skal returnere.
Departementets forslag om at oppholdstiden i ny § 94 første ledd
bokstav c skal settes til seks måneder, er en innskrenking av dagens
regelverk, uten at konsekvensene dette vil få, er grundig drøftet.
Dette medlem vil påpeke at
dersom fristen settes generelt til seks måneder, vil dette kunne
omfatte en større gruppe asylsøkere enn forventet. Asylankomstene
er lave, og dette innebærer kortere saksbehandlingstid. Krav om
oppholdstid på tre måneder vil imidlertid gjøre at noen flere vil
kunne få mulighet til å arbeide i ventetiden. Dette er positivt
for den enkelte asylsøker og for samfunnet som helhet.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«I lov 15. mai
2008 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her skal
§ 94 første ledd bokstav c lyde:
Komiteen viser
til at det ikke er aktuelt å gjøre endringer i det eksisterende
regelverk knyttet til transportøransvaret. Når det gjelder de tekniske
regelendringene for transportøransvaret som må gjøres for å opprettholde
rettstilstanden som en følge av dette lovforslaget, fremmes det
forslag som fremkom i høringsnotatet, om at ansvaret gjelder når
vedtak om bortvisning av en asylsøker uten pass eller annet gyldig reisedokument
eller visum kan iverksettes før utlendingen har oppholdt seg i riket
i seks måneder. For øvrig gjelder ansvaret bare når bortvisningsvedtak
kan iverksettes før utlendingen har oppholdt seg i riket i tre måneder.
Komiteen viser til at enkelte
høringsinstanser har pekt på at fritt rettsråd for alle de nye bortvisningsvedtakene
vil medføre en økning i antall klager som må behandles.
Komiteen viser til at regelendringene
som nå foreslås, ikke er tenkt å skulle endre dagens praksis med at
det fattes bortvisningsvedtak som følge av at søker får avslag på
søknad om beskyttelse. Komiteen viser
til at forslaget ikke skal medføre økte kostnader til fritt rettsråd
ut over de kostnadene som allerede påløper i dag i forbindelse med
avslag på søknad om beskyttelse.
Komiteen viser til at lovforslaget
ikke vil ha konsekvenser for dagens regelverk og praksis når det
gjelder iverksetting og utreisefrist etter reglene. Vedtaket om bortvisning
vil, i sakene lovforslaget gjelder, være et tilleggsvedtak til et
vedtak i en asylsak. Det er klart at bortvisningsvedtaket ikke kan
iverksettes før det er anledning til å iverksette vedtaket i asylsaken.
Komiteen viser til at det
ved gjennomføring av grensekontroll etter utlendingsloven skal påses
at det ikke foreligger grunnlag for bortvisning etter loven. Forslaget
om at alle personer som får avslag på søknad om beskyttelse, kan
få et bortvisningsvedtak, innebærer ikke en utvidet adgang til å
nekte innreise. Komiteen understreker
at forslaget ikke er ment å endre dagens praksis vedrørende grensekontroll.
Komiteen viser til at den
foreslåtte endringen vil medføre færre vurderinger av spørsmål som
ikke har betydning for selve behandlingen av asylsaken. Dette vil forenkle
og dermed effektivisere saksbehandlingen. De fleste tilleggsvedtakene
om bortvisning fattes i dag i saker om beskyttelse etter utlendingsloven
§ 32 første ledd bokstav b (Dublin-saker), og disse kompliseres
på grunn av dagens regler om bortvisning som tilleggsvedtak.
Komiteen viser til at UDI
anslår at vurderingene som knytter seg til tilleggsvedtak og registrering
i saker om bortvisning i forbindelse med avslag på asyl, utgjør omtrent
en fjerdedel av den totale tidsbruken til vedtaksfattingen i for
eksempel en Dublin-sak. Antallet saker det fattes et tilleggsvedtak
om bortvisning i, varierer noe fra år til år, slik at det er vanskelig
å anslå hvor mange saker som vil bli omfattet av effektiviseringen
i regelverket slik det her er foreslått. Dette er nærmere omtalt i
proposisjonen.
Komiteen viser til at man
med et forenklet regelverk kan effektivisere saksbehandlingen sammenlignet med
i dag. Det betyr at det vil brukes mindre tid per behandlet sak,
tid som kan brukes til å behandle flere tilsvarende saker i det
samme tidsrommet. Dette vil føre til en bedre ressursutnyttelse
i utlendingsforvaltningen.
Komiteen viser til at det
antas at de foreslåtte endringene ikke vil medføre vesentlige økonomiske
eller administrative konsekvenser for utlendingsforvaltningen eller
andre offentlige virksomheter. Eventuelle merutgifter vil tas innenfor
Justis- og beredskapsdepartementets gjeldende budsjettrammer.