Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen,
fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Sigurd Hille, Mari Holm Lønseth og
Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og
Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred Nordlund,
fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig
Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til Representantforslag
102 S (2018–2019).
Komiteen har anmodet om skriftlige
innspill i saken. Frist for skriftlige innspill ble satt til den
26. april 2019. Det kom inn i alt seks innspill.
Komiteen viser til at alle
skal kunne skaffe seg og beholde en god bolig. Boligsosiale ordninger
bidrar til at vanskeligstilte kan skaffe og beholde en god bolig.
Dette er en viktig del av det sosiale sikkerhetsnettet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener
alle skal kunne skaffe seg og beholde en god bolig. En trygg, god
og stabil bosituasjon er et grunnleggende velferdsgode. Uten en
god bolig er det vanskelig å lykkes i for eksempel utdanning, jobb
eller andre sosiale sammenhenger. Disse medlemmer vil legge til
rette for at så mange som mulig som ønsker det, skal kunne eie sin
egen bolig. For de som er vanskeligstilte på boligmarkedet, må det
offentlige ta et særskilt ansvar. Boligsosiale ordninger er en sentral
del av det sosiale sikkerhetsnettet. Kommunene har et sentralt ansvar
for å medvirke til at alle som ikke kan ivareta sine interesser på
boligmarkedet, får tilstrekkelig hjelp. Disse medlemmer har tillit
til at kommunen tar dette ansvaret. Disse medlemmer viser til at
det boligsosiale arbeidet er styrket siden regjeringsskiftet i 2013. Disse medlemmer viser
til at antallet bostedsløse er rekordlavt. Bostøtteordningen er
målrettet mot dem som trenger det mest. Bostøtten vil i 2019 styrkes
med 126 mill. kroner som målrettes særlig mot barnefamilier. Dette
er et viktig ledd i regjeringens satsing mot barnefattigdom. Disse medlemmer viser
til at Husbankens startlånsordning er målrettet. I 2018 formidlet kommunene
startlån for nesten 9,3 mrd. kroner. Det er det høyeste beløpet
noen gang, og startlån utgjorde den største andelen blant Husbankens
låneordninger. Andelen av startlånsmottakere som fikk dekket hele
lånebehovet sitt ved hjelp av startlån har økt fra 46 pst. i 2012
til 88 pst. i 2018. I perioden fra 2016 til 2018 har nesten 11 900
husstander gått fra leid til eid bolig gjennom startlån. Disse medlemmer er
tilfredse med at kommunene i stadig større grad bruker startlånet
på å hjelpe vanskeligstilte med å gå fra leid til eid bolig, fremfor
å bruke startlån på andre grupper som ikke har behov for boligsosiale
ordninger. Disse
medlemmer viser også til revidert nasjonalbudsjett hvor det
er foreslått en ekstraordinær satsing på 118 mill. kroner til tilskudd
til etablering for vanskeligstilte barnefamilier. Dette bidrar til
at omtrent 450 vanskeligstilte barnefamilier vil kunne bli boligeiere
i 2019 med en kombinasjon av tilskudd og startlån.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener bolig er et velferdsgode på linje
med arbeid, helse og utdanning. En trygg og stabil bosituasjon er
en nødvendig ramme rundt alle menneskers liv. Boligpolitikkens betydning
for velferd og utvikling må løftes fram og styrkes. Det er et mål
for Senterpartiets boligpolitikk at det skal være mulig for alle
å eie sin egen bolig. Velfungerende leiemarkeder for de som i kortere
eller lengre perioder er best tjent med å leie bolig, må også sikres.
Situasjonen for ungdom som skal inn på boligmarkedet, er blitt vanskeligere. Disse medlemmer mener
at tiltak for å forbedre situasjonen for førstegangsetablerere,
må intensiveres. Det er også en stor utfordring at mange vanskeligstilte,
og personer med særlige behov, har mangel på boligtilbud og at gruppen
med bostedsløse bør reduseres. Det må derfor finnes løsninger som
bidrar til at unge førstegangsetablerere og vanskelighetsstilte
har mulighet til å kjøpe egen bolig. Disse medlemmer mener samtidig
det må sørges for at endringer i ordninger og forskrift ikke fører
til at prisnivået i boligmarkedet skyter i været og øker gjeldsgraden
i norske husholdninger betydelig mer enn dagens allerede høye nivå. Det
er forskjellige behov og situasjoner i boligmarkedet i ulike deler
av landet. Ordningene må kunne bidra til at flere kommer seg inn
i boligmarkedet i hele landet, også i pressområder.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at bolig er en nødvendighet
og at dagens boligpriser både i eie- og leiemarkedet er svært høye
og uoverkommelige for mange lavlønte, trygdede og vanskeligstilte.
Den sosiale boligpolitikken i Norge er sterkt svekket både i volum
og i virkemidler. Husleiereguleringene på sosiale utleieboliger
er opphevet, og mange av de som eier bolig har uforsvarlig høy boliggjeld.
Det trengs en mer aktiv, rettferdig og sosial boligpolitikk. Dette medlem mener
at løsningen er å styrke Husbanken, ikke svekke den, slik regjeringen gjør.
Husbanken må gis virkemidler til å sikre at flere kan bo trygt og
eie egen bolig. Det forutsetter økt låneramme, økt og bedre bostøtte,
og forsterkede boligsosiale virkemidler, blant annet slik at leie-til-eie
kan realiseres for mange flere. Dette har Sosialistisk Venstreparti
foreslått gjentatte ganger i Stortinget under budsjettbehandlingene.
Dette medlem viser til at færre
og færre med betalingsevne, men med lav inntekt og få private støttespillere,
får støtte gjennom Husbanken til boutgifter eller til å kjøpe bolig.
Bostøttens verdi og omfang er sterkt svekket, samtidig som flere
svært vanskeligstilte opplever å få økt husleia i omsorgs- og kommunale
boliger så mye at de ikke lenger kan bo der. Dette er et av grunnlagene
for Boligopprøret, som har organisert personer som leier i kommunale
boliger i Oslo som viser til at de får det dårligere, og mindre
å rutte med enn tidligere. I revidert nasjonalbudsjett går det fram
at antallet bostøttemottakere reduseres med nesten 3 000 siden budsjettet
ble vedtatt, og dette skjer til tross for at boutgiftene øker og
inntektene til vanskeligstilte reduseres.
Boligsubsidiene i
Norge er store via rentefradraget, men går til de som er heldige
og kommer inn i eiemarkedet. Boligmarkedet er blitt en stor forskjells-maskin. Markedspris
og gjengs-leie-reglene løser ikke boligbehovet og botryggheten for
vanskeligstilte. Det trengs endringer både i lov og politiske virkemidler
for å sikre at alle skal kunne bo trygt.