Komiteens generelle merknader under Arbeids- og sosialdepartementet

Meld. St. 12 (2018–2019) omtaler 40 anmodningsvedtak, mens det i oversikten i Prop. 1 S for Arbeids- og sosialdepartementet redegjøres for 47 vedtak. Regjeringen anser 25 vedtak som gjennomført, mens 23 vedtak fortsatt er åpne. Komiteen viser til restansen og vil understreke statsrådens og regjeringens plikt til å følge opp Stortingets vedtak. Komiteen viser for øvrig til at følgende fem vedtak, som ikke er gjennomført, ikke er omtalt i Meld. St. 12 (2018–2019): Vedtak nr. 108 (2016–2017) Medlemskap i Statens Pensjonskasse, nr. 737 (2016–2017) Utsendte arbeidstakere og varlingsregler, nr. 862 (2016–2017) Innleie og Arbeidstilsynets rolle, nr. 564 (2015–2016) Varslingsregler og styrking av varselvernet og nr. 565 (2015–2016) Terskel for varsling.

Komiteen har merknader til følgende vedtak:

Endringer i pleiepengeordningen

Vedtak nr. 1, 11. oktober 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i pleiepengeordningen som sikrer mer økonomisk trygghet og forutsigbarhet for foreldre med pleie- og omsorgsoppgaver.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Trontalen 2018.

Dette er ett av flere anmodningsvedtak som gjelder pleiepenger. Forslagene gjelder både konkrete lovforslag, utredninger og vurderinger. Departementet vil komme tilbake til anmodningsvedtaket, sammen med de øvrige vedtakene, i Arbeids- og sosialdepartementets samleproposisjon som legges fram høsten 2018 (lovproposisjon med nødvendige lovendringer knyttet til forslagene i Prop. 1 S for 2019).’

I Prop. 12 L (2018–2019) side 9 framgår det følgende om oppfølgingen:

‘Regjeringen anser dette vedtaket fulgt opp gjennom budsjettforliket inngått 22. november 2017 mellom de daværende regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet og samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre. På bakgrunn av forliket ble regelverket endret, slik at det blir gitt 100 prosent ytelse gjennom hele den ordinære perioden (inntil 5 år), se folketrygdloven § 9-12 første ledd, samt at unntaket for psykisk utviklingshemmede personer over 18 år er gjeninnført, se folketrygdloven § 9-10 tredje ledd. Disse endringene er trådt i kraft. Dette anmodningsvedtaket er generelt utformet, og oppfølgingen må også ses i sammenheng med oppfølgingen av øvrige anmodningsvedtak knyttet til pleiepengeordningen.’

Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt merknader, jf. Innst. 93 L (2018–2019).»

Komiteens merknader

Komiteen viser til Prop. 12 L (2018–2019) og registrerer at endringer i folketrygdloven i tråd med intensjonen i vedtaket er trådt i kraft. Vedtaket utkvitteres på dette grunnlag.

Komiteen viser for øvrig til at arbeids- og sosialkomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er gjort viktige endringer i pleiepengeordningen som sikrer mer økonomisk trygghet for foreldre med pleie- og omsorgsoppgaver. Dette medlem mener likevel at dagens graderingsregler i pleiepengeordningen rammer noen familier helt urimelig. All den tid disse graderingsreglene ikke er endret vil ikke pleiepengeordningen innebære økonomisk trygghet og forutsigbarhet for alle foreldre.

Dette medlem viser til enstemmig vedtak 131 som ble fattet i forbindelse med behandling av Innst. 93 L (2018–2019):

‘Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at det gjøres unntak fra lov om folketrygd § 9-11 andre ledd første punktum når den som har omsorg for barnet ikke har mulighet til å være i arbeid mens barnet har tilsyn av andre fordi han eller hun har hatt tilsyn og pleie av barnet på natten og dermed har behov for hvile, eller det er nødvendig å være i beredskap.’

Dette medlem viser for øvrig til sine merknader sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Innst. 93 L (2018–2019):

‘Dagens graderingsregler fører også til store kutt i pleiepenger dersom omsorgspersonen er helt nødt til å oppholde seg i nærheten av barnet og ikke kan jobbe på tross av en tilsynsordning. Disse medlemmer viser til at dagens regler for gradering av pleiepenger og praktiseringen av disse fører til kutt i pleiepenger i tilfeller der omsorgspersonen må bruke tid til hvile etter at han eller hun har pleiet barn om natten.

Disse medlemmer viser til at avkortning på dagens premisser bidrar til at folk kan komme i økonomisk uholdbare situasjoner.

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra gruppen «Endring av pleiepengeordningen NÅ!», som understreker behovet for å endre graderingsreglene slik at adgangen til unntak møter mottakernes reelle utfordringer. Dagens graderingsregler tar heller ikke høyde for at noen foreldre er nødt til å oppholde seg i nærheten fordi de må kunne komme på svært kort tid om det skjer noe akutt med barnet. Det hjelper ikke i disse situasjonene at det er satt inn kommunale tjenester rundt barnet. Noen mottakere kan rett og slett ikke være i arbeid mens barnet er under tilsyn.

Disse medlemmer advarer mot å la graderingsreglene fortsette å fungere uten unntak for den situasjonen noen omsorgspersoner som mottar pleiepenger, faktisk er i. Når gradering ender med inntektsbortfall fordi arbeid ikke er mulig i den situasjonen familien er i, blir graderingsreglene en økonomisk felle. Familiene som rammes, er allerede i en sårbar situasjon.’»

Fagbrev til tiltaksdeltakere

Vedtak nr. 53, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er mulig at tiltaksdeltakere i Arbeidsforberedende trening (AFT-tiltaket) som har nytte av fagbrev for å få jobb, kan gis denne muligheten på en ubyråkratisk måte.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2017–2018) og Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 2 S (2017–2018).

Anmodningsvedtakene er fulgt opp i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2018. Arbeids- og sosialdepartementet har etter en samlet vurdering bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet legge til rette for tiltaksdeltakere i arbeidsforberedende trening (AFT-tiltaket) som kan ha nytte av fagopplæring i etterkant av tiltaket. Derfor er det gjort presiseringer i regelverket for mentortiltaket som innebærer at deltakere som avslutter AFT-tiltaket har mulighet for å søke om læreplass og ta fagbrev i samme virksomhet på opplæringstiltaket, og motta bistand i form av mentor.

Vedtak nr. 53 og vedtak nr. 316 følges opp samlet.’

Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt merknader, jf. Innst. 15 S (2018–2019).»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at arbeids- og sosialkomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener regjeringens oppfølging av anmodningsvedtakene ikke er tilstrekkelig. Dette medlem mener departementets svar til oppfølging av vedtakene er uklare og etterspør om det faktisk er åpnet for fagbrev gjennom AFT-tiltaket slik vedtak nr. 316 legger opp til.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i arbeids- og sosialkomiteens brev av 26. mars 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Pleiepengerettigheter for frilansere mm.

Vedtak nr. 163, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag som ivaretar selvstendig næringsdrivende og frilansere som får alvorlig syke barn, slik at de ivaretas med tilsvarende pleiepengerettigheter som arbeidstakere.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:17 LS (2017–2018), Innst. 59 L (2017–2018).

Pleiepenger gis med 100 pst. av beregningsgrunnlaget fra første fraværsdag. Dette gjelder for både arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende. Siden selvstendig næringsdrivende og frilansere i dag allerede har tilsvarende pleiepengerettigheter som arbeidstakere, kan regjeringen ikke legge fram et lovforslag.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen registrerer at regjeringen hevder at den ikke kan legge fram et lovforslag i tråd med Stortingets vedtak. Komiteen vil understreke at korrekt fremgangsmåte da vil være at regjeringen fremmer forslag om at vedtaket oppheves.

Komiteen fastholder vedtaket i påvente av et slikt forslag.

Pleiepenger og omsorgsdager (innføre karensdager)

Vedtak nr. 167, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om innføring av en ordning der det ikke gis pleiepenger for de fem første dagene pr. barn i løpet av hele 18-årsperioden, såfremt foreldrene har fem omsorgsdager disponibelt idet pleiepengeperioden starter.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:17 LS (2017–2018), Innst. 60 S (2017–2018).

Dette er ett av flere anmodningsvedtak som gjelder pleiepenger. Forslagene gjelder både konkrete lovforslag, utredninger og vurderinger. Departementet vil komme tilbake til anmodningsvedtaket, sammen med de øvrige vedtakene, i Arbeids- og sosialdepartementets samleproposisjon som legges fram høsten 2018 (lovproposisjon med nødvendige lovendringer knyttet til forslagene i Prop. 1 S for 2019).’

I Prop. 12 L (2018–2019) fremgår følgende om departementets oppfølging:

‘Departementet fraråder å innføre bestemmelser om karensdager generelt, og vil spesielt fraråde den foreslåtte måten, da denne gir liten innsparing og relativt store administrative kostnader for Arbeids- og velferdsetaten, familiene og arbeidsgiver.’

Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen støtter denne vurderingen, jf. Innst. 93 L (2018–2019).»

Komiteens merknader

Komiteen registrerer at departementet fraråder en slik ordning og minner om regjeringens rett til å fremme forslag om at vedtaket oppheves.

Vedtaket opprettholdes.

Pleiepenger og ikke opptjent rettigheter (rett for ikke-yrkesaktive)

Vedtak nr. 168, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke konsekvenser det har å innlemme foreldre som ikke har opptjent rettigheter i ordningen.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:17 LS (2017–2018), Innst. 60 S (2017–2018).

Dette er ett av flere anmodningsvedtak som gjelder pleiepenger. Forslagene gjelder både konkrete lovforslag, utredninger og vurderinger. Departementet vil komme tilbake til anmodningsvedtaket, sammen med de øvrige vedtakene, i Arbeids- og sosialdepartementets samleproposisjon som legges fram høsten 2018 (lovproposisjon med nødvendige lovendringen knyttet til forslagene i Prop. 1 S for 2019).’

I Prop. 12 L (2018–2019) fremgår følgende om departementets oppfølging:

‘Pleiepengeordningen er, som sykepenger og foreldrepenger, erstatning for tapt inntekt. Den kommer i dag til anvendelse ved både kortvarig inntektstap og ved inntektstap i inntil fem år.

Regjeringen vil ikke sette i gang en større utredning av en offentlig pleielønn til erstatning for folketrygdens pleiepenger, hjelpestønad og kommunal omsorgsstønad (tidligere omsorgslønn) på det nåværende tidspunkt. […] Regjeringen vil vurdere behovet for endringer i ordningen og i andre, tilstøtende ordninger i lys av den allerede igangsatte evalueringen. En utredning av konsekvensene av å innlemme foreldre som ikke har opptjent rettigheter, vil bli vurdert i den sammenheng.’

I arbeids- og sosialkomiteens innstilling ved behandling av Prop. 12 L (Innst. 93 L (2018–2019)) viser komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti til at regjeringen ikke vil utrede dette spørsmålet nå, men avvente evalueringen av de nye reglene i 2020. Disse medlemmene støtter ikke en slik utsettelse, og fremmet på denne bakgrunn et nytt forslag om utredning, jf. anmodningsvedtak nr. 129, 10. desember 2018.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om oppfølgingen av vedtaket.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at arbeids- og sosialkomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen ikke har fulgt opp vedtaket. Dette medlem viser til anmodningsvedtak nr. 129, 10. desember 2018:

‘Stortinget ber regjeringen utrede en statlig ordning som sikrer økonomisk trygghet for dem som ikke har opptjent rettigheter i ordningen med pleiepenger. Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med forslag om en slik ordning så snart som mulig.’

Dette medlem forventer at regjeringen igangsetter en konkret utredning og fremmer forslag om en slik ordning så snart som mulig.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i arbeids- og sosialkomiteens brev av 26. mars 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Nedsatt arbeidsevne og muligheter for fagbrev

Vedtak nr. 316, 15. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen åpne for at personer med nedsatt arbeidsevne skal kunne ta fagbrev samtidig som de deltar på Arbeidsforberedende trening (AFT).»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 15 S (2017–2018).

AFT-tiltaket har som mål å forberede til videre arbeid, herunder å fortsette som lærling og ta fagbrev. Forutsetningen for at AFT-tiltaket kunne la seg etablere, var at tilskuddet til tiltaket ikke skulle kunne regnes som statsstøtte. Deltakerne på tiltaket kunne derfor ikke motta lønn, heller ikke lærlinglønn.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2018. Arbeids- og sosialdepartementet har etter en samlet vurdering bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet legge til rette for tiltaksdeltakere i arbeidsforberedende trening (AFT-tiltaket) som kan ha nytte av fagopplæring i etterkant av tiltaket. Derfor er det gjort presiseringer i regelverket for mentortiltaket som innebærer at deltakere som avslutter AFT-tiltaket har mulighet for å søke om læreplass og ta fagbrev i samme virksomhet på opplæringstiltaket, og motta bistand i form av mentor. Departementet ønsker at muligheten til å ta fagbrev skal skje innenfor Arbeids- og velferdsetatens opplæringstiltak, jf. også innføringen av et nytt opplæringstilbud i 2019.

Vedtak nr. 53 og vedtak nr. 316 følges opp samlet.’

Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt merknader, jf. Innst. 15 S (2018–2019).»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at arbeids- og sosialkomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti anser vedtaket ikke oppfylt da det ikke lenger er mulig for personer med nedsatt arbeidsevne å ta fagbrev samtidig som de deltar på arbeidsforberedende trening.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener regjeringens oppfølging av anmodningsvedtakene ikke er tilstrekkelig. Dette medlem mener departementets svar til oppfølging av vedtakene er uklare og etterspør om det faktisk er åpnet for fagbrev gjennom AFT-tiltaket slik vedtak nr. 316 legger opp til.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i arbeids- og sosialkomiteens brev av 26. mars 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Konkurranseutsettingen av tiltak

Vedtak nr. 317, 15. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig komme tilbake til Stortinget med resultatet av evalueringen av konkurranseutsettingen av arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor med tanke på brukermedvirkning og oppnådde resultater og foreslå eventuelle endringer i anbudspraksis for bedre måloppnåelse.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 15 S (2017–2018).

Proba Samfunnsanalyse AS har evaluert anskaffelsene på oppdrag fra departementet. Anmodningsvedtaket anses å være fulgt opp gjennom omtale av dette under Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak. Arbeids- og velferdsetaten utformer og gjennomfører anskaffelsene, og vurderer hvilken anbudspraksis som gir best kvalitet i tilbudet til brukerne.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at arbeids- og sosialkomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti anser vedtaket ikke oppfylt som følge av at Stortinget ikke har fått seg forelagt endringer i anbudspraksis og at Stortinget ikke er kjent med at regjeringen har fulgt opp Stortingets vedtak på annet vis.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i arbeids- og sosialkomiteens brev av 26. mars 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Ansvaret for hjelpemidler

Vedtak nr. 318, 15. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen skrinlegge planene om å overføre ansvaret for hjelpemidler fra stat til kommune.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 15 S (2017–2018).

Regjeringen varslet i Prop. 1 S (2017–2018) at det skulle gjøres en utredning av hvordan ansvaret for visse deler av hjelpemiddelforvaltningen kunne overføres fra stat til kommune. Denne utredningen er nå stanset som følge av Stortingets vedtak og er skrinlagt i denne omgang. Arbeids- og sosialdepartementet har gitt Arbeids- og velferdsdirektoratet et oppdrag der direktoratet er bedt om å foreta en helhetlig vurdering av hjelpemiddelområdet. Direktoratets vurdering vil foreligge høsten 2018. Direktoratets vurdering vil altså basere seg på eksisterende ansvarsforhold mellom stat og kommune på området.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at departementet i denne omgang har skrinlagt utredningen om å overføre hjelpemiddelforvaltningen fra stat til kommune. Komiteen finner formuleringen «er skrinlagt i denne omgang» litt tvetydig, men forutsetter at regjeringen lojalt forholder seg til Stortingets vedtak. Vedtaket utkvitteres på dette grunnlag.

Komiteen viser for øvrig til at arbeids- og sosialkomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at det i svaret skrives at regjeringen har skrinlagt målet om å overføre ansvaret for hjelpemidler fra stat til kommune «i denne omgang». Disse medlemmer viser til at Stortingets vedtak ikke var et midlertidig vedtak, men en klar beskjed om Stortingets vilje og forventer at regjeringen ikke planlegger på et senere tidspunkt å bryte med Stortingets vedtak.»

Utdanning mens man mottar dagpenger

Vedtak nr. 319, 15. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede adgang til i større grad å åpne opp for å ta utdanning, herunder utdanning som gir studiepoeng, mens man mottar dagpenger.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 15 S (2017–2018).

Regjeringen finner det hensiktsmessig å avvente vurderingene fra Livsoppholdsutvalget før det eventuelt vurderes ytterligere utvidelser i adgangen til å ta utdanning med dagpenger. Vi viser til nærmere redegjørelse for utredning av dette under kap. 2541, post 70.’

Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt merknader, jf. Innst. 15 S (2018–2019).»

Komiteens merknader

Komiteen registrerer at regjeringen finner det hensiktsmessig å avvente Livsoppholdsutvalgets innstilling før den vurderer ytterligere utvidelser av dagpengesystemet. Komiteen forutsetter at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte. Vedtaket opprettholdes i påvente av regjeringens vurdering.

Komiteen viser for øvrig til at arbeids- og sosialkomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet anser vedtaket ikke oppfylt da regjeringen så langt Stortinget kjenner til ikke har oppfylt Stortingets bestilling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket ikke er tilstrekkelig. Vedtaket ber om at regjeringen utreder spørsmålet. Regjeringen har 15 måneder etter at vedtaket ble fattet ikke igangsatt utredningen som stortingsflertallet har bedt om.»

Overgangsordning for fosterforeldre

Vedtak nr. 321, 15. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte, med en ytterligere vurdering av Stortingets anmodningsvedtak 11. mai 2017. Stortinget fastslår at regjeringen i sitt forslag etablerer en overgangsordning for fosterforeldre som mottar dagpenger eller AAP. Stortinget merker seg videre at det ikke er gjennomførbart å utvide ordningen ytterligere innen 1. januar 2018, også fordi det ikke er utredet hvordan ytterligere regelverksendringer knyttet til inntektsbegrepet og dets betydning for avkortning kan utformes.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 15 S (2017–2018).

Regjeringen mener det er mest hensiktsmessig å avvente den videre oppfølgingen av vedtak 321 til etter at Fosterhjemsutvalget har levert sin utredning. Fosterhjemsutvalget skal se på rammebetingelser for ordinære fosterhjem, herunder vurdere om det er nødvendig med tydeliggjøring og/eller endringer i rettigheter knyttet til ytelser etter folketrygdloven. Utvalget skal levere sin utredning medio desember 2018. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utredningen er ferdigstilt.’

Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt merknader, jf. Innst. 15 S (2018–2019).»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at arbeids- og sosialkomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet bemerker at regjeringen fortsatt ikke har fulgt opp saken til tross for at det har gått lang tid siden Stortingets vedtak.»

Utilsiktede virkninger av uførereformen

Vedtak nr. 322, 15. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en gjennomgang av utilsiktede virkninger av uførereformen basert på ligningstall for 2015 og 2016 ut fra målsettingen om at uføre skulle få en nettoinntekt fremover om lag på nivå med nettoinntekten frem til 1. januar 2015.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 15 S (2017–2018).

Arbeids- og sosialdepartementet og Finansdepartementet følger opp vedtaket ved en redegjørelse for beregninger av virkninger på uføres nettoinntekt i 2015 av omleggingen til nytt regelverk med uførereformen. Det vises til redegjørelsen under kap. 2655 Uførhet i Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet. Det anses som lite hensiktsmessig å fremlegge tilsvarende beregninger basert på ligningstall for 2016 da uføretrygden og andre skattemessige forhold av mange grunner vil kunne endres over tid og påvirkes av mange andre forhold enn selve omleggingen til ny uføretrygd og lønnsbeskatning.’

Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt merknader, jf. Innst. 15 S (2018–2019).»

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at tall for 2015 er fremlagt, men ikke for 2016. Komiteen registrerer begrunnelsen for å unnlate å presentere tall for 2016. Komiteen vil imidlertid understreke at endring av vedtak skal skje ved at nytt vedtak erstatter det gamle.

Komiteen viser for øvrig til at arbeids- og sosialkomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet anser vedtaket ikke oppfylt. Det er etter disse medlemmers syn hensiktsmessig å fremlegge de beregninger for Stortinget som Stortinget har vedtatt men som regjeringen så langt ikke har fremlagt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen ikke har fulgt opp vedtaket. Stortingsflertallet ber i vedtaket om en gjennomgang basert på ligningstall for 2015 og 2016. Dette medlem mener regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en slik gjennomgang.»

Unngå tap for fosterforeldre på dagpenger eller AAP

Vedtak nr. 324, 15. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen gi overgangsordningen som skal sikre at personer med dagpenger og arbeidsavklaringspenger ikke skal tape på å være fosterforeldre, tilbakevirkende kraft med virkning fra 11. mai 2017, tidspunktet da Stortinget fattet sitt vedtak.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

’Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2017–2018), Innst. 85 S (2017–2018).

Ved behandling av forslag til romertallsvedtak XXX i Prop. 85 S (2017–2018), jf. Innst. 400 S (2017–2018), vedtok Stortinget at overgangsordningen som skal sikre at personer med dagpenger og arbeidsavklaringspenger ikke skal tape på å være fosterforeldre, ikke gis tilbakevirkende kraft med virkning fra 11. mai 2017.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Stortinget under behandlingen av Prop. 85 S (2017–2018), jf. Innst. 400 S (2017–2018), vedtok at overgangsordningen ikke skulle gis tilbakevirkende kraft og følgelig opphevet tidligere vedtak. Anmodningsvedtaket kvitteres ut på dette grunnlag.

Komiteen viser for øvrig til at arbeids- og sosialkomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti anser vedtaket ikke oppfylt.»

Bilstønadsordningen for type 1-biler

Vedtak nr. 428, 30. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet 2019 fremme forslag om å gjeninnføre bilstønadsordningen for type 1-biler for personer i varig tilrettelagt arbeid.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:54 S (2017–2018), Innst. 98 S (2017–2018).

Arbeids- og sosialdepartementet og Samferdselsdepartementet vil høsten 2018 lyse ut et oppdrag der det bes om en helhetlig gjennomgang av transportordningene for funksjonshemmede. Gjennomgangen vil bl.a. ta for seg bilstønadsordningen, grunnstønad til transport, TT-ordningen med videre. På bakgrunn av denne utredningen vil regjeringen vurdere å gjøre endringer i eksisterende transportordninger, eventuelt se på mulighetene for en bedre samordning av disse. En del av vurderingen vil være hvorvidt andre transportordninger kan være en bedre løsning for denne gruppen enn stønad til bil. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter at gjennomgangen er avsluttet i 2019.’

Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt merknader, jf. Innst. 15 S (2018–2019).»

Komiteen merknader

Komiteen viser til at arbeids- og sosialkomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er bekymret over regjeringens manglende oppfølging av vedtak nr. 428. Dette medlem viser til egne merknader til vedtaket i Innst. 15 S (2018–2019). Dette medlem mener det nå, godt over ett år etter vedtaket ble fattet, er på høy tid å gjeninnføre bilstønadsordningen for type 1-biler for personer i VTA.»

Bestillingsordningen av hjelpemidler

Vedtak nr. 430, 30. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for forbedringer i bestillingsordningen av hjelpemidler ved å forenkle administrative rutiner, gjennomgå sortimentet som inngår i ordningen, samt etablere flere eksterne lagre av statlige hjelpemidler i kommunene. Brukere og kommuner må sikres enklere tilgang til et bredt produktspekter med gode løsningsmuligheter.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:57 S (2017–2018), Innst. 101 S (2017–2018).

Arbeids- og sosialdepartementet har gitt Arbeids- og velferdsdirektoratet et oppdrag der direktoratet er bedt om å foreta en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelområdet. Direktoratet er bedt særskilt om å vurdere Stortingets forslag til forbedringer i vedtak nr. 430–433.

Arbeids- og velferdsetaten jobber i dag med forsøk for å fornye og forbedre bestillingsordningen. Det jobbes bl.a. med å teste ut en utvidelse av ordningen. På noe lengre sikt vil bestillingsordningen kunne bli erstattet av et mer helhetlig og digitalisert bestillingssystem for kommunene.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at departementet uttaler at man vil starte et arbeid med å fornye og forbedre bestillingsordningen. Komiteen forutsetter at regjeringen kommer tilbake med informasjon om fremdriften i og resultatet av arbeidet før vedtaket kvitteres ut.

Komiteen viser for øvrig til at arbeids- og sosialkomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti anser vedtakene ikke oppfylt da det i svarene fra regjeringen vises til pågående prosesser, men at det ikke kan vises til at vedtaket på nåværende tidspunkt faktisk er oppfylt.»

Bedre IKT-løsninger på hjelpemiddelområdet

Vedtak nr. 431, 30. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen iverksette arbeidet med å utvikle bedre IKT-løsninger på hjelpemiddelområdet slik at samhandlingen mellom brukere, kommune og stat blir mer smidig, bestillingsordningen styrkes og bruken av lokale lagre øker.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:57 S (2017–2018), Innst. 101 S (2017–2018).

Arbeids- og velferdsdirektoratet jobber nå med forbedringer i IKT-løsningene på hjelpemiddelområdet, og har et mål om å digitalisere tjenestene i større grad enn i dag i tiden som kommer. Dette skal bidra til mer tilgjengelige, mer fleksible og mer kompetente tjenester – både for kommunene og brukerne.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at departementet uttaler at man arbeider med forbedringer i IKT-løsningene på hjelpemiddelområdet. Komiteen forutsetter at regjeringen kommer tilbake med informasjon om framdrift og resultatet av arbeidet før vedtaket kvitteres ut.

Komiteen viser for øvrig til at arbeids- og sosialkomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti anser vedtakene ikke oppfylt da det i svarene fra regjeringen vises til pågående prosesser, men at det ikke kan vises til at vedtaket på nåværende tidspunkt faktisk er oppfylt.»

Brukerpass videreutvikles og styrkes

Vedtak nr. 432, 30. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ordningen med brukerpass videreutvikles og styrkes for å korte ned saksbehandlingstiden og bedre brukermedvirkningen i hjelpemiddelformidlingen. Brukerpassordningen skal være en del av tilbudet ved alle hjelpemiddelsentralene.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:57 S (2017–2018), Innst. 101 S (2017–2018).

Arbeids- og velferdsetaten vil nå starte et arbeid sammen med brukernes organisasjoner for å fornye og revitalisere brukerpassordningen. Bedre digitale løsninger vil kunne understøtte og forbedre dagens ordning på sikt – ikke minst i form av bedre selvbetjeningsløsninger.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at departementet uttaler at man vil starte et arbeid med å fornye og revitalisere brukerpassordningen. Komiteen forutsetter at regjeringen kommer tilbake med informasjon om framdriften i arbeidet før vedtaket kvitteres ut.

Komiteen viser for øvrig til at arbeids- og sosialkomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti anser vedtakene ikke oppfylt da det i svarene fra regjeringen vises til pågående prosesser, men at det ikke kan vises til at vedtaket på nåværende tidspunkt faktisk er oppfylt.»

Hjelpemidler – informasjon og forutsigbarhet

Vedtak nr. 433, 30. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for tydelig definerte prosesser som sikrer god informasjon og forutsigbarhet for brukere som har behov for hjelpemidler.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:57 S (2017–2018), Innst. 101 S (2017–2018).

Formuleringen i vedtaket kan forstås på ulike måter – det kan både handle om informasjon og forutsigbarhet i enkeltsaker, eller om involvering av brukerne i det pågående utviklingsarbeidet. Begge forhold er svært sentrale deler av å få til et godt hjelpemiddelsystem. Dette er forhold Arbeids- og velferdsetaten jobber med å forbedre – selv om etaten også gjennom lengre tid har arbeidet for å styrke brukermedvirkningen.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at arbeids- og sosialkomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti anser vedtakene ikke oppfylt da det i svarene fra regjeringen vises til pågående prosesser, men at det ikke kan vises til at vedtaket på nåværende tidspunkt faktisk er oppfylt.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i arbeids- og sosialkomiteens brev av 26. mars 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Økning av organisasjonsgraden

Vedtak nr. 437, 31. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stortinget med forslag som bidrar til at organisasjonsgraden kan økes, som en anerkjennelse av betydningen av at mange arbeidstakere velger å være fagorganisert.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Erklæring fra Regjeringen Solberg.

I tråd med regjeringsplattformen vil regjeringen legge til rette for et organisert arbeidsliv og et velfungerende og effektivt trepartssamarbeid. Regjeringen vil møte behovene for endringer i arbeidslivet i samarbeid med organisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Se utdypende omtale under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.

Arbeidet for å øke organisasjonsgraden i arbeidslivet er tatt opp som tema i trepartssamarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Arbeids- og sosialdepartementet inviterte i desember 2018 til et eget temamøte om betydningen av det organiserte arbeidslivet og hvordan organisasjonsgradene i arbeidslivet kan økes. Hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden gjennomfører for tiden et felles arbeid for å øke organisasjonsgraden. Også organisasjonene på arbeidsgiversiden har lagt vekt på betydningen av å fremme et organisert arbeidsliv. Regjeringen vil drøfte utfordringene og mulige tiltak nærmere med partene i arbeidslivet.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til vedtakets ordlyd hvoretter Stortinget ber regjeringen fremme sak til Stortinget. Komiteen opprettholder vedtaket i påvente av en slik sak.

Komiteen viser for øvrig til at arbeids- og sosialkomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet anser vedtaket ikke oppfylt da regjeringen ikke har vært fremmet sak for Stortinget slik det står i vedtaket.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er bekymret over regjeringens manglende oppfølging av vedtak nr. 437. Det har gått 15 måneder siden vedtaket ble fattet og det er fortsatt ikke fremmet noen forslag som fremmer organisasjonsgraden. Dette er svært alvorlig og dette medlem mener det er I strid med Stortingets vedtak.»

Barnetrygden bør holdes utenfor ved beregning av sosialhjelp

Vedtak nr. 525, 6. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt barnetrygden bør holdes utenfor ved beregning av sosialhjelp, og fremme sak for Stortinget på egnet måte.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:20 S (2017–2018), Innst. 149 S (2017–2018).

Departementet har vurdert saken og kommet fram til at en lovendring som innebærer at barnetrygden holdes utenfor ved beregning av økonomisk sosialhjelp ikke er et treffsikkert eller godt tiltak for å bedre barnefamilienes levekår. En slik lovendring vil kunne føre til at kommunen blir mindre oppmerksom på lovens krav til individuelle vurderinger av hva som er et forsvarlig livsopphold for stønadsmottakeren og ev. barn. Stønadsnivået kan i praksis bli standardisert, noe som undergraver det sentrale prinsippet i loven om retten og plikten til å utøve skjønn. Departementets vurderinger er nærmere omtalt under hovedmål om økonomisk og sosial sikkerhet i proposisjonens del II.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader. I Granavolden-plattformen framgår det at Regjeringen vil sørge for at økningen i barnetrygd også kan komme familier som er avhengige av ytelser etter lov om sosiale tjenester og lov om bostøtte til gode. Departementet vil vurdere hvordan dette kan følges opp på en hensiktsmessig måte.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til vedtaket der det ble anmodet om at spørsmålet om forholdet mellom barnetrygd og beregning av sosialhjelp skulle utredes og resultatet fremmes i egen sak for Stortinget.

Komiteen finner ikke at vedtaket er oppfylt, og avventer en sak til Stortinget eller forslag om opphevelsesvedtak før anmodningsvedtaket utkvitteres.

Komiteen viser for øvrig til at arbeids- og sosialkomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet anser vedtaket ikke oppfylt da Stortinget ikke er kjent med at det er gjennomført en slik utredning som fremgår av vedtaket.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen ikke har utredet spørsmålet, og dermed ikke fulgt opp vedtaket. Dette medlem mener at å øke barnetrygden er et svært treffsikkert tiltak for å redusere barnefattigdommen og at det haster å følge opp vedtaket. Dette medlem viser for øvrig til egne merknader og forslag i forbindelse med behandling av Innst. 149 S (2017–2018).»

Endringer i arbeidsmiljøloven om ansettelsesforhold

Vedtak nr. 547, 15. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen i den varslede proposisjonen om forslag til endringer i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse, midlertidig ansettelse i og innleie fra bemanningsforetak vurdere å fremme forslag til endringer som sikrer:

• en tydelig definisjon av faste ansettelser, hvor fast ansettelse innebærer at ansettelsen er løpende og tidsubegrenset, og at lovens regler om opphør av arbeidsforhold gjelder, samt hvor det understrekes at fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag ikke oppfyller lovens krav til fast ansettelse.

• en plikt for arbeidsgiver til å gi forutsigbarhet for arbeid og inntekt gjennom en arbeidsplan og som forhindrer kontrakter der arbeidstakere er fast ansatt med den konsekvens at de må stå til disposisjon hele tiden og likevel ikke være sikret mer enn en deltidsjobb.

• at adgangen til innleie begrenses slik at kun virksomheter som er bundet av landsomfattende tariffavtale med fagforening med innstillingsrett, kan inngå skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie, og at virksomheten og bemanningsforetaket på forespørsel fra Arbeidstilsynet skal fremlegge dokumentasjon på at virksomheten er bundet av tariffavtale med fagforening med innstillingsrett, og at det er inngått avtale med de tillitsvalgte.

• at Arbeidstilsynet gis hjemmel til å føre tilsyn med innleie og sanksjonsmuligheter ved ulovlig innleie.

Forslagene må fremmes på et tidspunkt som gjør det mulig for Stortinget å fatte vedtak innen sommeren 2018.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:58 S (2017–2018), Innst. 131 S (2017–2018).

Anmodningsvedtak 547, kulepunktene 1–3 er ivaretatt gjennom Stortingets vedtak av lovendringer på grunnlag av Prop. 73 L (2017–2018) og Innst. 355 L (2017–2018). Når det gjelder kulepunkt 4, har departementet igangsatt arbeidet med tiltak for bedre kontroll og håndheving for å redusere ulovlig innleie, slik det også ble varslet i Prop. 73 L (2017–2018). Det vises også til omtale av oppfølging av vedtak 821 fra 4. juni 2018. Regjeringen vil komme tilbake Stortinget på egnet måte når arbeidet er ferdigstilt.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at arbeids- og sosialkomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er alvorlig at vedtaket ikke er fulgt opp godt nok. Det er på høy tid å gi Arbeidstilsynet mulighet til å føre tilsyn med innleie og sanksjonsmuligheter ved ulovlig innleie.»

Bilstøtte klasse 2

Vedtak nr. 1012, 15. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen snarligst, og senest i samband med budsjettet for 2019, vurdere om rett til bilstøtte klasse 2 også bør gis til mennesker som ikke har sterkt begrenset gangfunksjon, men som av andre grunner, for eksempel utviklingshemming med tidvis utagerende atferd, er avhengige av tilrettelagt bil.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 85 S (2017–2018), Innst. 400 S (2017–2018).

Arbeids- og sosialdepartementet og Samferdselsdepartementet vil høsten 2018 lyse ut et oppdrag der det bes om en helhetlig gjennomgang av transportordningene for funksjonshemmede. Gjennomgangen vil bl.a. ta for seg bilstønadsordningen, grunnstønad til transport, TT-ordningen med videre. På bakgrunn av denne utredningen vil regjeringen vurdere å gjøre endringer i eksisterende transportordninger, eventuelt se på mulighetene for en bedre samordning av disse. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter at gjennomgangen er avsluttet i 2019.’

I budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre og Kristelig Folkeparti om statsbudsjettet 2019 er bilstøtte klasse 2 styrket med 32 mill. kroner.

Flertallet i arbeids- og sosialkomiteen har ikke hatt merknader, jf. Innst. 15 S (2018–2019).»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at arbeids- og sosialkomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er bekymret over regjeringens manglende oppfølging av vedtak nr. 1012, 15. juni 2018. Gjennomgangen regjeringen vil igangsette er ikke ferdig før i slutten av 2019. Dette medlem viser til at vedtaket er tydelig på at vurderingen om utvidelse av rett til bilstøtte klasse 2 skulle gjøres senest i samband med budsjettet for 2019.»

Andre anmodningsvedtak 2017–2018 (omtalt i Prop. 1 S (2018–2019))

Vedtak nr. 898, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen oppheve den innstrammingen som har skjedd i utviklingshemmedes muligheter til å ta et andre år på folkehøgskole.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at arbeids- og sosialkomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet anser vedtaket ikke oppfylt da det ikke er gjort endringer som følger opp Stortingets vedtak.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen ikke har fulgt opp vedtaket. Dette medlem viser til egne merknader og forslag sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om saken I Innst. 377 S (2017–2018):

‘Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser også til Dokument nr. 15:1427 (2017–2018) med spørsmål fra stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad om innstramminger i utviklingshemmede ungdommers rett til muligheten til å gå et andre år på folkehøgskole, og til statsrådens svar, der hun bekrefter at en innstramming har skjedd, og der hun i stedet henviser til kommunenes ansvar for å gi et tilbud til disse elevene. Disse medlemmer mener at dette er nok et eksempel på at regjeringen overfører tiltak og ansvar til kommunene, uten at finansiering følger med.’»

Komiteens generelle merknader/oppsummering

Nedenfor gis en oversikt over anmodningsvedtak som ikke kan utkvitteres:

Stortingssesjonen 2017–2018: Vedtak nr. 42, 163, 166, 167, 319, 321, 322, 428, 430, 431, 432, 437, 511, 525, 547, 595, 784, 818, 821, 898, 909, 911 og 1012.

Komiteens generelle merknader under Barne- og likestillingsdepartementet

Meld. St. 12 (2018–2019) omhandler 44 anmodningsvedtak under Barne- og likestillingsdepartementet. I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet gis det imidlertid en oversikt over 69 anmodningsvedtak. Av disse anser departementet å ha gjennomført 25, mens 44 fortsatt venter på oppfølging. Vedtakene spenner over et lengre tidsrom, fra stortingssesjonen 2012–2013 til 2017–2018.

Komiteen anser manglende oppfølging av Stortingets vedtak som kritikkverdig og finner grunn til å understreke statsrådens og regjeringens plikt til å følge opp Stortingets vedtak.

Komiteen har merknader til følgende vedtak:

Offentleg utval etikkinformasjon

Vedtak nr. 200, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen om å nedsette et utvalg med bred representasjon som skal utrede en eventuell lov om etikkinformasjon, dens virkeområde, hva loven skal omfatte og hvem den skal gjelde for. Utvalget bør i tillegg vurdere hvordan en lov om etikkinformasjon kan sikre forbrukernes og organisasjoners rett til informasjon ut over lover og andre verktøy som finnes i dag.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 14 S (2017–2018).

BLD sette i juni 2018 ned eit ekspertutval med brei representasjon som skal greie ut om det er føremålstenleg å påleggje næringsdrivande ei informasjonsplikt knytt til arbeid med samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkjeder. Utvalet skal levere utgreiinga si til departementet i 2019. BLD reknar vedtaket som følgt opp gjennom nedsetjinga av utvalet. Sjå òg omtale av oppmodingsvedtak nr. 890 av 13. juni 2016.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser for øvrig til at familie- og kulturkomiteen i sitt svarbrev av 2. april 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at vedtaket omhandler mer enn å nedsette et utvalg, men at det i tillegg gis en tydelig bestilling for hva utvalget skal vurdere og utrede. Før utvalgets arbeid er ferdigstilt er det vanskelig for Stortinget å ta stilling til om denne delen av vedtaket er fulgt opp. Dette medlem er derfor uenig i at vedtaket kan utkvitteres før denne vurderingen er gjort.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i familie- og kulturkomiteens brev av 2. april 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Avtalar med ideelle tilbydarar av institusjonsplassar

Vedtak nr. 762, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre langsiktige og løpende avtaler med ideelle tilbydere av institusjonsplasser som fører til at andelen ideelle øker til om lag 40 pst. innen 2025, samtidig som den offentlige andelen institusjonsplasser ikke reduseres.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Dok. 8: 161 S (2017–2018) Representantforslag om et offentlig og ideelt drevet barnevern, jf. Innst. 303 S (2017–2018).

Departementet har bede Bufdir vurdere korleis vedtaket kan gjennomførast på best mogleg måte, inkludert kva som kan vere dei viktigaste konsekvensane og dei største risikoområda i samband med gjennomføringa av vedtaket. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om oppfølging av vedtaket på eigna måte.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.

Barne- og likestillingsdepartementet har i tildelingsbrevet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for 2019 bedt direktoratet ta omsyn til vedtaket ved utvikling og endring i kapasiteten og innhaldet i tilbodet på institusjonsområdet. Dette inkluderer planlegging og iverksetting av eventuell konkurranse knytt til at gjeldande kontraktar går ut i mars 2020.»

Komiteens merknader

Komiteen registrerer at departementet i tildelingsbrevet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har bedt direktoratet ta hensyn til vedtaket ved utvikling og endring av kapasiteten og innholdet i tilbudet på institusjonene.

Komiteen finner basert på de foreliggende opplysninger grunnlag for å kvittere ut vedtaket, men forutsetter at regjeringen holder Stortinget løpende orientert om utviklingen.

Tilsyn usunn reklame

Vedtak nr. 850, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre et forsterket tilsyn med usunn reklame som retter seg mot barn og unge, særlig reklame som promoterer urealistiske skjønnhetsidealer og bidrar til kroppspress.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om kroppspress og reklameindustrien, jf. Dok. 8: 187 S (2017–2018) og Innst. 344 S (2017–2018). Departementet vil komme attende til Stortinget på eigna måte om korleis oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.

I statsbudsjettet for 2019 er løyvinga til Forbrukartilsynet auka med 6 mill. kroner. I tildelingsbrevet til Forbrukartilsynet for 2019 er det lagt inn at tilsynet skal prioritere tilsynsoppgåver knytt til marknadsføring mot barn og unge som promoterer urealistiske kroppsideal og bidrar til kroppspress.»

Komiteens merknader

Komiteen registrerer at bevilgningen til Forbrukertilsynet ble økt med 6 mill. kroner til prioritering av tilsynsoppgaver knyttet til markedsføring mot barn og unge som promoterer urealistiske kroppsidealer og bidrar til kroppspress.

Komiteen kvitterer ut vedtaket på dette grunnlag.

God marknadsføringsskikk og usunt skjønnheitsideal

Vedtak nr. 852, 6. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen foreslå endring av markedsføringsloven i bestemmelsen om god markedsføringsskikk, markedsføringsloven § 2, som presiserer at annonsør skal sørge for at reklamen ikke viser et urealistisk eller usunt skjønnhetsideal, blant annet ved merking av reklame som gjennom retusjering endrer kroppsfasongen til mennesker i reklamen.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om kroppspress og reklameindustrien, jf. Dok. 8: 187 S (2017–2018) og Innst. 344 S (2017–2018). Departementet vil komme attende til Stortinget på eigna måte om korleis oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.

Eit høyringsnotat om endringar i marknadsføringslova, mellom anna om merking av retusjert reklame, er under arbeid.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at familie- og kulturkomiteen i sitt svarbrev av 2. april 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til vedtakene som blei fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:187 S (2017–2018), som blei fremmet av Sosialistisk Venstreparti, og som følges opp av flere ulike departementer. I tillegg til vedtak nr. 852, gjelder dette vedtakene nr. 849 og 851. Dette medlem vil også vise til Innst. 348 S (2017–2018) og vedtak nr. 839 som omhandler samme tema. Dette medlem vil vise til at det snart nærmere seg ett år siden vedtakene blei fattet, og dette medlem mener derfor at arbeidet må få høy prioritet slik at vedtakene snart kan effektueres og kvitteres ut.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i familie- og kulturkomiteens brev av 2. april 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Strategi for likestilling av menneske med nedsett funksjonsevne

Vedtak nr. 893, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for tett involvering av funksjonshemmedes organisasjoner i alle ledd i prosessen under utarbeidelsen av regjeringens helhetlige strategi for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne, herunder faste kontaktpunkter med sektoransvarlige departementer.»

Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:

‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med handsaminga av eit representantforslag om rettar og likeverd for utviklingshemma og om tiltak som styrkjer dei grunnleggjande rettane til menneske med utviklingshemming, jf. Dok. 8: 172 S (2017–2018) og Innst. 377 S (2017–2018).

BLD koordinerer arbeidet med regjeringas strategi for likestilling av menneske med nedsett funksjonsevne. I mai 2018 hadde BLD møte med organisasjonane for funksjonshemma for å diskutere korleis organisasjonane kan involvere seg vidare i arbeidet med strategien. Det er avtalt at BLD og organisasjonane skal ha jamlege dialogmøte hausten 2018. Organisasjonane og relevante sektordepartement skal ha supplerande møte. Departementet reknar vedtaket som følgt opp.’

Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ikkje merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser for øvrig til at arbeids- og sosialkomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti anser vedtaket ikke oppfylt da det ikke fremkommer av svaret at det faktisk er tett involvering i alle ledd i prosessen eller at det er faste kontaktpunkter med sektoransvarlige departementer, slik det står i Stortingets vedtak.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i arbeids- og sosialkomiteens brev av 26. mars 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Komiteens generelle merknader/oppsummering

Komiteen viser til at vedtakene 599 (2017–2018) og 602 (2017–2018) er til behandling i Stortinget, jf. Prop. 63 L (2018-2019) og kvitterer ut vedtakene på dette grunnlag.

Nedenfor gis en oversikt over anmodningsvedtak som ikke kan utkvitteres:

Stortingssesjonen 2017–2018: Vedtak nr. 169, 181, 526, 649, 760, 847, 848, 853, 894, 895, 896, 897, 899, 900, 901, 902, 903, 904, 905 og 906.

Komiteens generelle merknader under Finansdepartementet

I oversikten i Prop. 1 S (2018–2019) for Finansdepartementet opplyses det at 23 av 33 anmodningsvedtak under Finansdepartementet ikke er gjennomført. Meld. St. 12 (2018–2019) omhandler 25 vedtak. Etter at Prop. 1 S (2018–2019) ble lagt fram har komiteen funnet grunnlag for å kvittere ut ytterligere fem vedtak.

Komiteen viser for øvrig til at finanskomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende generelle uttalelse om vedtak under Finansdepartementet:

Anmodningsvedtakene 37, 596, 660, 693 711, 712, 713, 858, 868, 871, 874, 877 og 1006 i stortingssesjonen 2017–2018 gjelder vedtak der tidspunktet regjeringen har varslet for avklaring ennå ikke har kommet. Dermed er det nå for tidlig for en kvalitativ vurdering av om vedtakene er tilfredsstillende fulgt opp. Per nå foreligger det ikke grunnlag for å kvittere ut disse vedtakene.

Komiteen viser til merknaden i finanskomiteens svarbrev av 26. mars 2019. Komiteen finner imidlertid at følgende vedtak nå kan utkvitteres: Vedtak nr. 37, 693, 871, 874 og 877.

Stortingsmelding om ulikskap og sosial berekraft

Vedtak nr. 3, 11. oktober 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding om tiltak mot den økende ulikheten i makt og rikdom i Norge.»

Finansdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«Av Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort i samband med trontaledebatten i 2017, jf. forslag nr. 3 frå representanten Audun Lysbakken.

Regjeringa tek sikte på å leggje fram ei stortingsmelding om ulikskap og sosial berekraft rundt årsskiftet 2018/2019.’

I Innst. 5 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at St. meld. 13 (2018–2019) «Muligheter for alle» ble lagt fram den 1. mars 2019, og vedtaket kan på dette grunnlag utkvitteres.

Komiteen viser for øvrig til at finanskomiteen i sitt svarbrev av 27. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til Meld. St. 13 (2018–2019), hvor det slås fast at forskjellene i Norge øker. Disse medlemmer mener meldingen belyser noen av de utfordringene Norge står overfor når det gjelder økende ulikhet i rikdom og makt. Disse medlemmer vil samtidig peke på at det i anmodningsvedtaket står at regjeringen skal «fremme en stortingsmelding om tiltak mot den økende ulikheten i makt og rikdom i Norge». Disse medlemmer viser til at det i meldingen ikke kommer nye tiltak mot den økende ulikheten, kun en opplisting av regjeringens politikk. Videre skriver regjeringen at forslagene i meldingen ikke har budsjettmessige konsekvenser, men at regjeringen tvert imot mener at tiltakene beskrevet i meldingen dekkes innenfor statsbudsjettet for 2019. Disse medlemmer peker på at dette er et for lavt ambisjonsnivå, som ikke samsvarer med omfanget av utfordringene med ulikhet i makt og rikdom. Disse medlemmer anser på denne bakgrunn ikke vedtaket som utkvittert.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i finanskomiteens brev av 27. mars 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Betyding av familien og hushaldsstrukturen for norsk økonomi

Vedtak nr. 56, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen om at betydningen av familien og husholdningsstrukturen for norsk økonomi, herunder utviklingen i fødselstallene, omtales i nasjonalbudsjettet.»

Finansdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«Av Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 1 (2017–2018), Prop. 1 S (2017–2018) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2017–2018), jf. Innst. 2 S (2017–2018) Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2018 og forslaget til statsbudsjett for 2018.

Oppmodingsvedtaket er omtalt i Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019, kap. 2.

Departementet omtalar mellom anna utviklinga i hushaldsstruktur- og storleik opp mot utviklingstrekk i bustadmarknaden i Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019, kap. 2. Ein omtale av fødselstal opp mot folketilvekst er gjeve i kap. 3 i same melding.’

I Innst. 5 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at vedtaket er omtalt i Meld. St. 1 (2018–2019). Vedtaket kan kvitteres ut.

Om tiltak for å styrkje forbrukarane sine rettar i handel med bustad

Vedtak nr. 727, 15. mai 2018 (Vedtak 1040)

«Stortinget ber regjeringen legge innstilling 477 S (2016–2017) til grunn for oppfølging av stortingsvedtakene 1035, 1036, 1037, 1038, 1039 og 1040, om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bustad.»

Finansdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«Av Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017, jf. Innst. 275 S (2017–2018),

Finansdepartementet tek sikte på å setje ned eit lovutval for å revidere eiendomsmeglingslova i inneverande stortingssesjon. Utvalet vil også kunne vurdere reglane om bodgjevning som ledd i ein revisjon av lova. Finansdepartementet vil leggje Innst. 477 S (2016–2017) til grunn for å følgje opp stortingsvedtaket nr. 1040 (2016–2017) om å sikre behovet hos bustadkjøparar for meir tid i bustadhandelen.’

I Innst. 5 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Komiteens merknader

Komiteen registrerer at kommunal- og forvaltningskomiteen har forslag om endringer i avhendingslova (tryggere bolighandel), Prop. 44 L (2018–2019), til behandling og anser vedtaket for utkvittert.

Fjerning av avgiftsfritak for sending av varer med låg verdi

Vedtak nr. 869, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede fjerning av avgiftsfritaket for varesendinger fra utlandet med verdi under 350 kroner og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2019.»

Finansdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«Av Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dok 8:213 S (2017–2018) Representantforslag frå stortingsrepresentantane Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad, Knut Arild Hareide og Olaug V. Bollestad om å utrede fjerning av 350-kronersgrensen for varesendinger fra utlandet, jf. Innst. 364 S (2017–2018).

På bakgrunn av ei utgreiing av dette legg regjeringa ikkje opp til å gjere endringar i grensa på 350 kroner (inkl. kostnader til forsikring og frakt til Noreg). I Prop. 1 LS (2018–2019), kap. 35, omtalar regjeringa grensa for avgiftsfrie varesendingar frå utlandet og den utgreiinga som er gjort.’

I Innst. 3 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering. Fleirtalet i komiteen viste samstundes til budsjettsemja om å oppheve avgiftsfritaket for varesendingar frå utlandet med verdi under 350 kroner frå 1. januar 2020, jf. Innst. 2 S (2018–2019) og vedtak nr. 85 (2018–2019) i Stortinget 3. desember 2018.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at utredningen er omtalt i Prop. 1 LS (2018–2019) og tatt til orientering, og i budsjettforliket høsten 2018 ble det vedtatt å fjerne 350-kronersgrensen fra 1. januar 2020. Komiteen kvitterer ut vedtaket på dette grunnlag.

Leggje om avgifta på alkoholfrie drikkevarer

Vedtak nr. 1004, 15. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en reduksjon av særavgiften på alkoholfrie drikkevarer slik at avgiften differensieres ut fra sukkerinnhold, med utgangspunkt i modellene fra Storbritannia, Irland og Finland.»

Finansdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«Av Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 2 (2017–2018) Revidert nasjonalbudsjett 2018, jf. Innst. 400 S (2017–2018).

Vedtaket vert følgt opp i Prop. 1 LS (2018–2019) Skatter, avgifter og toll 2019, kap. 13.15.’

I Innst. 3 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at vedtaket ble fulgt opp i Prop. 1 LS (2018–2019). Finanskomiteen tok oppfølgingen til orientering. Komiteen kvitterer ut vedtaket på dette grunnlag.

Komiteens generelle merknader/oppsummering

Nedenfor gis en oversikt over anmodningsvedtak som ikke kan utkvitteres:

Stortingssesjonen 2017–2018: Vedtak nr. 596, 660, 711, 712, 713, 858, 868 og 1006.

Komiteens generelle merknader under Forsvarsdepartementet

I oversikten i Prop. 1 S (2018–2019) redegjøres det for 16 anmodningsvedtak, mens Meld. St. 12 (2018–2019) omhandler 15. Ifølge Forsvarsdepartementet er 14 vedtak gjennomført mens to fortsatt venter på gjennomføring.

Komiteen viser til at utenriks- og forsvarskomiteen i sitt svarbrev av 3. april 2019 til komiteen har følgende generelle uttalelse under Forsvarsdepartementet:

«Komiteen viser til at det i oversikten i Prop. 1 S redegjøres for 16 anmodningsvedtak, mens Meld. St. 12 omhandler 15. I følge Forsvarsdepartementet er 14 vedtak gjennomført mens to fortsatt venter på gjennomføring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til utenriks- og forsvarskomiteens enstemmige merknad i Innst. 7 S (2018-2019):

‘komiteen vil understreke at komiteens merknader til anmodningsvedtakene ikke er å anse som Stortingets kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene, og således ikke kan erstatte den normale behandlingen gjennom den årlige meldingen til Stortinget om anmodnings- og utredningsvedtak.’

Disse medlemmer har merket seg at Forsvarsdepartementet i sitt grunnlag for å hevde at et vedtak er iverksatt, påberoper seg at «Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2018-2019).» Disse medlemmer anser ikke manglende merknader for å være tilstrekkelig grunnlag for at oppfølging har funnet sted og viser til komitemerknaden i Innst. 7 S (2018-2019) sitert over.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er enig i at «manglende merknader» i og for seg ikke er et grunnlag å vurdere om oppfølging av et vedtak har skjedd. Men det må likevel gjøres oppmerksom på at det i årets statsbudsjett – Prop. 1 S (2018-2019) for forsvarsdepartementet på s. 17, spalte I, under overskriften «2. bataljon» og fremetter står:

‘Regjeringen har informert Stortinget om merutgiftene for en oppsetting i 2. bataljon med en stridsgruppe slik Stortinget beskrev i Innst. 50 S (2017–2018). Årlig merutgift for et slikt alternativ er vurdert til om lag 188 mill. kroner. I tillegg er det nødvendig med investeringer i infrastruktur på Skjold på om lag 220 mill. kroner. Investeringene er knyttet til at materiellet da vil være i daglig drift. Et alternativ med tilnærmet fullt oppsatt 2. bataljon, vil gi et vesentlig høyere merbehov. Årsaken er primært et økt antall fast tilsatte og vernepliktig personell, men også fordi det da oppstår et behov for å bygge ytterligere forlegningskapasitet til mannskapene på Skjold. Det er ikke i dag kapasitet på Skjold til både en rekruttskole og en tilnærmet full oppsatt 2. bataljon. Gjennomsnittlig årlig merbehov for et slikt alternativ er vurdert til om lag 300 mill. kroner. Inkludert et investeringsbehov beregnet til om lag 500 mill. kroner, utgjør det til sammen et merbehov på om lag 5,5 mrd. kroner fram til 2034. Et slikt alternativ er derfor ikke realistisk innenfor rammene i langtidsplanen uten at det får vesentlige, negative konsekvenser for andre kapasiteter i Forsvaret.’

Flertallet mener at når denne kostnadsberegningen sammenlignes med anmodningsvedtak 87 (2017-2018) om å få belyst merkostnadene knyttet til å beholde 2. bataljon oppsatt med minimum en stridsgruppe med støtteelementer, ligger svaret i avsnittet som sitert. Dette er etter flertallets oppfatning en kurant redegjørelse for både kostnader og merkostnader slik vedtaket etterspør. Hvis det skulle foreligget en uoverensstemmelse mellom forventet tilbakemelding og den som ble gitt, ville det vært naturlig at dette ble kommentert i kommentarene til dette budsjettkapitlet. Flertallet finner ikke at så er tilfellet. Flertallet kan dermed ikke slutte seg til en oppfatning om at spørsmålet om alternative meromkostninger ikke er besvart.»

Komiteen viser til utenriks- og forsvarskomiteens enstemmige merknad:

«komiteen vil understreke at komiteens merknader til anmodningsvedtakene ikke er å anse som Stortingets kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene, og således ikke kan erstatte den normale behandlingen gjennom den årlige meldingen til Stortinget om anmodnings- og utredningsvedtak.»

Komiteen har merket seg at Forsvarsdepartementet i sitt grunnlag for å hevde at et vedtak er iverksatt, påberoper seg at «stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2018–2019)». Komiteen anser ikke manglende merknader for å være tilstrekkelig grunnlag for at oppfølging har funnet sted og slutter seg til merknaden fra utenriks- og forsvarskomiteen.

Komiteen har følgende kommentarer til oppfølgingen av enkelte av vedtakene:

Helikopterløsning – delt mellom Bardufoss og Rygge

Vedtak nr. 81, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn en delt løsning mellom Bardufoss og Rygge. Bardufoss flystasjon videreutvikles som base med egen ledelse, budsjett- og resultatansvar.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 14. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) Landmaktproposisjonen.

Vedtaket anses fulgt opp, jf. Prop. 85 S (2017–2018) og denne proposisjonens del I, 1.3 om landmaktens videre utvikling.’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2018–2019).»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at utenriks- og forsvarskomiteen i sitt svarbrev av 3. april 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser ikkje at vedtak 81 er utkvittert, da det enno er i gong prosessar i saka.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utenriks- og forsvarskomiteens brev av 3. april 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Dedikert helikopterstøtte til Hæren

Vedtak nr. 82, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2018 legge frem en plan som sikrer dedikert helikopterstøtte til Hæren, herunder muligheten for alternativ supplerende kapasitet, samt sikrer økt helikopterkapasitet for spesialstyrkene.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 14. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) Landmaktproposisjonen.

Vedtaket anses fulgt opp, jf. Prop. 85 S (2017–2018) og denne proposisjonens del I, 1.3 om landmaktens videre utvikling.’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2018–2019).»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at utenriks- og forsvarskomiteen i sitt svarbrev av 3. april 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner at vedtak 82 ikkje er svara ut, og at det ikkje er fremja ein konkret plan for å sikre særskild helikopterstøtte til Hæren.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utenriks- og forsvarskomiteens brev av 3. april 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Antall soldater i Heimevernet

Vedtak nr. 85, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre at Heimevernet har 40 000 soldater inkludert områdestruktur og innsatsstyrker. Det foretas en ny politisk vurdering etter at regjeringen har innhentet en helhetlig faglig vurdering av Heimevernets behov for bemanning, trening og utstyr for å løse sine oppgaver samt hvordan sikring og vakthold av objekter i kystsonen best kan ivaretas etter nedleggelsen av Sjøheimevernet.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 14. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) Landmaktproposisjonen.

Vedtaket er fulgt opp. Forsvarsdepartementet har informert Stortinget om oppfølgingen i Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018. Ved behandlingen av Innst. 400 S (2017–2018) sluttet komiteens flertall seg til regjeringens forslag.’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2018–2019).»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at utenriks- og forsvarskomiteen i sitt svarbrev av 3. april 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til vedtak 85 og at arbeidet med ei heilskapleg fagleg vurdering på Heimevernet er satt i gong. Desse medlemene legg til grunn at Stortinget vert orientert i eigna form om regjeringa si vidare oppfølging og når ein har foreteke ei ny politisk vurdering etter den faglege vurderinga er ferdig.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utenriks- og forsvarskomiteens brev av 3. april 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Stridsvogner

Vedtak nr. 86, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at landmakten skal ha en moderne stridsvognskapasitet, og ber regjeringen legge frem en sak om lån eller leasing av stridsvogner tilgjengelige fra 2019 for å oppnå en raskest mulig oppgradering av brigadens stridsvognskapasitet.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 14. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) Landmaktproposisjonen.

Vedtaket anses fulgt opp, jf. Prop. 85 S (2017–2018) og denne proposisjonens del I, 1.3 om landmaktens videre utvikling.’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2018–2019).»

Komiteens merknader

Komiteen registrerer at det ikke er lagt fram en egen sak slik vedtaket forutsetter. Komiteen avventer dette før vedtaket kvitteres ut.

Komiteen viser for øvrig til at utenriks- og forsvarskomiteen i sitt svarbrev av 3. april 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at anmodningsvedtaket, vedtatt av et bredt stortingsflertall, utvetydig ber regjeringen legge fram en egen sak for Stortinget om «lån eller leasing fra av stridsvogner fra 2019». Det er dessverre åpenbart at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak. Stortinget ba i vedtaksteksten regjeringen om å «legge fram en sak», ikke om at saken skulle «vurderes», «utredes» eller «mulighetene undersøkes».

Disse medlemmer viser videre til at den manglende oppfølgingen av dette vedtaket reiser alvorlig tvil om troverdigheten og påliteligheten til partiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre som forhandlingsparter. Anmodningsvedtaket var ikke resultat av at et stortingsflertall trosset en mindretallsregjering; den aktuelle vedtaksteksten ble utformet i en forhandlingsprosess med direkte deltakelse fra de daværende regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet.»

Kostnader ved økt oppsetting av 2. bataljon

Vedtak nr. 87, 5. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen innen 1. kvartal 2018 komme tilbake med en kostnadsoversikt for å beholde 2. bataljon oppsatt med minimum én stridsgruppe med ett til to kompanier med støtteelementer på Skjold. Før endelig beslutning om endret sammensetning i 2. bataljon skal kostnadsoversikten foreligge.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 14. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 50 S (2017–2018) og Prop. 2 S (2017–2018) Landmaktproposisjonen.

Vedtaket anses fulgt opp, jf. Prop. 85 S (2017–2018) og denne proposisjonens del I, 1.3 om landmaktens videre utvikling.’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2018–2019).»

Komiteens merknader

Komiteen viser til spørsmål fra mindretallet i utenriks- og forsvarskomiteen i Innst. 7 S (2018–2019) om regjeringens fullmakt til å omgjøre 2. bataljon til å være basert på mobiliseringsdisponert personell. Komiteen finner ikke slik hjemmel dokumentert og ber om regjeringens tilbakemelding før vedtaket eventuelt kan utkvitteres.

Komiteen viser for øvrig til at utenriks- og forsvarskomiteen i sitt svarbrev av 3. april 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til spørsmål fra mindretallet i utenriks- og forsvarskomiteen i Innst. 7 S (2018–2019) om Regjeringens fullmakt til å omgjøre 2. bataljon til å være basert på mobiliseringsdisponert personell. Disse medlemmer finner ikke slik hjemmel dokumentert og ber om regjeringens tilbakemelding før vedtaket eventuelt kan kvitteres ut.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener det ikke hersker noen tvil om regjeringens gjennomføringsfullmakter i henhold til de budsjettpremisser som ligger til grunn for vedtak som Stortinget har fattet, eller at Forsvarsdepartementet og Forsvaret etter Grunnloven ligger innenfor regjeringens nærmere styring som utøvende statsmakt. Disse medlemmer kan derfor ikke støtte den problematiseringen som et mindretall i komiteen gjør, og forventer heller ikke noen utdypning av dette. Det er heller ikke noen forventning om at merknader som ikke samler flertall skal følges opp særskilt, eller behandles på linje med komitemerknader.»

Utdanningsreformen i Forsvaret

Vedtak nr. 833, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem utdanningsreformen i Forsvaret som en egen sak til behandling i Stortinget.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 14. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dokument 8:164 S (2017–2018) Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Knut Arild Hareide, Steinar Ness, Hans Fredrik Grøvan og Per Olaf Lundteigen om utdanningsreformen i Forsvaret.

Vedtaket anses fulgt opp, jf. egen sak i denne proposisjonens del III, 6. Informasjonssaker.’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2018–2019).»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at redegjørelse for utdanningsreformen i Stortinget er lagt fram i informasjonsvedlegg til Prop. 1 S (2018–2019). Stortinget ba i sitt vedtak om å få fremlagt en egen sak. Det kan stilles spørsmål ved om et vedlegg til Prop. 1 S (2018–2019) – selv om man gir det betegnelsen egen sak – kan anses å tilfredsstille kravet til egen sak. Komiteen forutsetter at vedtak om «egen sak for Stortinget» for fremtiden fremmes i form av et selvstendig dokument.

Komiteen anser vedtaket som utkvittert.

Komiteen viser for øvrig til at utenriks- og forsvarskomiteen i sitt svarbrev av 3. april 2019 har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at redegjørelse for utdannelsesreformen i Stortinget er lagt fram i informasjonsvedlegg til Prop. 1 S. Stortinget ba i sitt vedtak om å få fremlagt en egen sak. Det kan stilles spørsmål ved om et vedlegg til Prop 1 S, selv om man gir det betegnelsen egen sak, kan anses å tilfredsstille kravet til egen sak.

Disse medlemmer forutsetter at vedtak om ‘egen sak for Stortinget’ for fremtiden fremmes i form av et selvstendig dokument.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mener det er ikke noe i veien for at enkeltsaker fremheves og besvares i forbindelse med budsjettdokumentet. Det er allikevel et poeng at saker med overveiende budsjettpreg bør innarbeides i de ordinære budsjettdokumentene, mens saker som ikke har et slikt preg like hensiktsmessig kan og bør fremmes separat.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner at eit vedlegg til prop 1 S ikkje er å sjå på som ei eiga sak til Stortinget. Desse medlemene føreset at utdanningsreforma vert lagt fram for Stortinget som eiga sak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, anser vedtak 833 som kvittert ut.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utenriks- og forsvarskomiteens brev av 3. april 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Komiteens generelle merknader/oppsummering

Nedenfor gis en oversikt over anmodningsvedtak som ikke kan utkvitteres:

Stortingssesjonen 2017–2018: Vedtak nr. 86 og 87.

Komiteens generelle merknader under Helse- og omsorgsdepartementet

Komiteen viser til at Meld. St. 12 (2018–2019) omhandler 99 anmodningsvedtak, mens Helse- og omsorgsdepartementet i sin oversikt i Prop. 1 S (2018–2019) redegjør for 118 vedtak. Av disse anser departementet at 52 kan anses som avsluttet.

Komiteen vil understreke statsrådens og regjeringens plikt til å gjennomføre Stortingets vedtak, og finner det sterkt kritikkverdig at et så betydelig antall vedtak ikke er gjennomført.

Komiteen viser til følgende merknad fra helse- og sosialkomiteen i Innst. 11 S (2018–2019):

«Komiteen viser til at det flere steder i budsjettproposisjon Prop. 1 S (2018–2019), samt i et eget kapittel, er referert til Stortingets anmodningsvedtak. Komiteen vil understreke at komiteens merknader til disse ikke er å anse som Stortingets kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene og således ikke kan erstatte den normale behandlingen gjennom stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen (2017–2018), som skal fremlegges for Stortinget våren 2019.»

Komiteen vil understreke at utkvittering av anmodningsvedtak først skal skje som følge av kontroll- og konstitusjonskomiteens gjennomgang.

Pasient- og brukerombud og tannhelsetjenester

Vedtak nr. 105, 7. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide arbeidsområdet til pasient- og brukerombudene til også å gjelde fylkeskommunale tannhelsetjenester.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 150 L (2016–2017) Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten mv. (helsetilsynsloven), jf. Innst. 53 L (2017–2018). Anmodningsvedtaket følges opp ved at Helse- og omsorgsdepartementet i løpet av høsten 2018 vil sende på høring forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og tannhelsetjenesteloven, herunder om utvidelse av arbeidsområdet til ombudene. Det vises også til omtale under kap. 709, post 01, hvor utvidelsen av arbeidsområdet er beskrevet. ’

I Innst. 11 S (2018–2019) merker komiteen seg at departementet i løpet av høsten 2018 vil sende på høring forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og tannhelsetjenesteloven, herunder om utvidelse av arbeidsområdet til ombudene. Da dette forslaget ikke er lagt frem, anses vedtaket ikke utkvittert.

Etter behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 11 S (2018–2019), er høringsfristen forlenget til 15. januar 2019. Høringsfristen ble forlenget i et tilleggsnotat til høringen sendt ut av Helse- og omsorgsdepartementet 7. desember 2018, som følge av at budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti medførte en endring i et annet forslag som inngår i samme høring. Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp saken etter høringsfristen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at helse- og omsorgskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser til at forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven ble sendt på høring, og at departementet skal følge opp saken etter høringsfristen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen avventer dette før det tas stilling til om anmodningsvedtaket kan utkvitteres.»

Komiteen viser til at vedtaket er fulgt opp i Prop. 64 L (2018–2019) og kvitterer ut vedtaket på dette grunnlag.

Kommunenes fagkompetanse om hjelpemidler

Vedtak nr. 434, 30. januar 2018

«Stortinget ber regjeringen medvirke til at kommunenes fagkompetanse om hjelpemidler og kapasitet i førstelinjen øker, ved å bidra til at kommunene kan ansette flere ergoterapeuter. I tillegg ber Stortinget regjeringen vurdere hvordan likemannsarbeidet i regi av frivillige organisasjoner kan styrkes, herunder som et bidrag til en styrking av kompetansen hos de kommunale syns- og hørselskontaktene.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:57 S (2017–2018), Innst. 101 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved styrking av ergoterapikompetansen i kommunene gjennom Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017–2019, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Det er etablert et tilskudd som kommunene kan benytte til å øke ergoterapikompetansen. For å få tilskudd må kommunene synliggjøre samarbeid med brukerorganisasjonene. I tillegg foreslås 100 mill. kroner av økningen i kommunenes frie inntekter i 2019 til styrking av opptrappingsplanen. Stortinget har vedtatt en endring i helse- og omsorgstjenesteloven som innebærer at alle kommuner fra 2020 skal ha knyttet til seg ergoterapeut i sitt tjenestetilbud. Likepersonsarbeidet utvikles i regi av pasientorganisasjonene. Tilskudd til frivillige organisasjoner videreføres i forslag til budsjett 2019.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at helse- og omsorgskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen mener det fortsatt gjenstår et arbeid for å styrke kompetansen hos de kommunale syns- og hørselskontaktene, i tråd med vedtaket, og vil derfor ikke utkvittere anmodningsvedtaket.»

Komiteen registrerer at helse- og omsorgskomiteen ikke finner grunnlag for å utkvittere vedtaket og legger dette til grunn.

Utdanningsstillinger i allmennmedisin

Vedtak nr. 466, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for en gradvis opptrapping av antall utdanningsstillinger i allmennmedisin, der en ser på ulike modeller for å ivareta faglig støtte og sosiale rettigheter, og informere Stortinget om dette i statsbudsjettet for 2019.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 8:3 S (2017–2018) om tiltak for å styrke rekruttering til og finansiering av fastlegeordningen, i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, jf. Innst. 109 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at det gjennom trepartssamarbeidet mellom staten, KS/Oslo kommune og Legeforeningen utredes modeller for utdanningsstillinger i allmennmedisin og at det i budsjettet for 2019 foreslås midler til å øke antall utdanningsstillinger.’

I Innst. 11 S (2018–2019) mener komiteen at tiltakene som omtales i budsjettet for 2019 ikke ivaretar vedtakets intensjon om en gradvis opptrapping av antall utdanningsstillinger i allmennmedisin, og at vedtaket derfor ikke kan kvitteres ut.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at helse- og omsorgskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen merker seg at departementet opplyser at de vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og avventer dette før det tas stilling til om vedtaket kan kvitteres ut.»

Komiteen har merket seg at helse- og omsorgskomiteen ikke mener at tiltakene som er omtalt i budsjettet for 2019 i tilstrekkelig grad ivaretar vedtakets intensjon, og at departementet vil komme tilbake til saken på egnet måte. Vedtaket opprettholdes i påvente av dette.

Prioriteringsutvalget (NOU 2014:12)

Vedtak nr. 471, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen følge opp Prioriteringsutvalget (NOU 2014: 12) og evaluere hvordan innsatsstyrt finansiering påvirker prioriteringsbeslutningene i sykehusene.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:49 S (2017–2018), jf. Innst. 111 S (2017–2018). Det pågår et betydelig utviklingsarbeid for å forbedre finansieringssystemet i spesialisthelsetjenesten. Det gjøres endringer i ISF bl.a. for å legge til rette for mer helhetlige pasientforløp og bruk av ny teknologi. Disse endringene vil påvirke insentivstrukturen i ordningen. I tillegg påregnes kostnadsvektene i ISF-ordningen fra 2018 på en ny og mer presis måte – med bruk av «kostand per pasient»-data. Videre er det nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere endringer i inntektsfordelingen mellom regionene. På nåværende tidspunkt vil det derfor ikke igangsettes en egen evaluering av hvordan innsatsstyrt finansiering påvirker prioriteringsbeslutningene i sykehusene. Det vises for øvrig til omtale under kap. 732, post 76.’

I Innst. 11 S (2018–2019) merker helse- og omsorgskomiteen seg at regjeringen ikke vil igangsette en egen evaluering av hvordan innsatsstyrt finansiering påvirker prioriteringsbeslutningene i sykehusene, og anser ikke vedtaket som utkvittert.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at helse- og omsorgskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser til at helse- og omsorgsdepartementet opplyser at de vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og vil avvente dette før det tas stilling til om vedtaket kan utkvitteres.»

Komiteen registrerer at Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte og avventer dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.

Innsatsstyrt finansiering i somatikken

Vedtak nr. 473, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2019 redusere andelen innsatsstyrt finansiering i somatikken til å utgjøre maksimalt 40 prosent.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:49 S (2017–2018), jf. Innst. 111 S (2017–2018). ISF-andelen ble økt fra 40 til 50 pst. i 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og Innst. 11 S (2013–2014). Spesialisthelsetjenesten er en kompleks virksomhet. Endringer i sentrale rammebetingelser bør derfor ses i sammenheng med ønsket utvikling av tjenesten. Det pågår et betydelig utviklingsarbeid knyttet til ISF, som vil fortsette i årene framover. Det vil være uheldig å endre på en sentral rammebetingelse for spesialisthelsetjenesten, samtidig som det pågår en rekke andre endringer som har til hensikt å gjøre finansieringssystemet bedre. Det foreslås derfor at ISF-andelen videreføres med 50 pst. En ISF-andel på 50 pst. ligger til grunn for bevilgningsforslaget på kap. 732, post 76 Innsatsstyrt finansiering og kap. 732, postene 72–75 Basisbevilgning til regionale helseforetak. Det vises for øvrig til omtale under kap. 732, post 76.’

I Innst. 11 S (2018–2019) merker helse- og omsorgskomiteen seg at regjeringen ikke vil redusere andelen innsatsstyrt finansiering i somatikken til å utgjøre maksimalt 40 pst. da det vil være uheldig å endre på en sentral rammebetingelse for spesialisthelsetjenesten, samtidig som det pågår en rekke andre endringer som har til hensikt å gjøre finansieringssystemet bedre, og at regjeringen derfor foreslår at ISF-andelen videreføres med 50 pst.

Helse- og omsorgsdepartementet legger til grunn at dette vedtaket er utkvittert på bakgrunn av merknaden fra Stortinget.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at helse- og omsorgskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at et mindretall ikke anså vedtaket som utkvittert i Innst. 11 S (2018–2019). Disse medlemmer anser fortsatt ikke vedtaket som utkvittert, og er overrasket over at regjeringen ikke følger opp et klart vedtak fra Stortinget.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i helse- og omsorgskomiteens brev av 29. mars 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Styringen av helsevesenet

Vedtak nr. 625, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen integrere målene for livskvalitet i styringen av helsevesenet i større grad enn i dag.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom at de regionale helseforetakene har ansvar for at befolkningen i regionene får tilgang til spesialisthelsetjenester. Målene for livskvalitet skal derfor være godt integrert i styringen av helsevesenet. Helseforetakene styres gjennom årlige oppdragsdokument. I oppdragsdokumentene er det konkrete mål for aktiviteter som kan bidra til bedre livskvalitet. De regionale helseforetakene rapporterer på Folkehelseinstituttets erfaringsundersøkelser i årlig melding til Helse- og omsorgsdepartementet. Brukerne blir i økende grad spurt om sin opplevelse av behandlingen blant annet i brukerundersøkelsene i regi av Folkehelseinstituttet. Regjeringen støtter også OECDs arbeid med pasientopplevd kvalitet gjennom Patient-Reported Indicators Survey (PaRIS).’

I Innst. 11 S (2018–2019) mener komiteen at vedtaket må ses i sammenheng med vedtakene 627–229 om livskvalitet, og merker seg at regjeringen forutsetter at målene for livskvalitet er godt integrert i styringen av helsevesenet i dag. Komiteen mener imidlertid vedtaket ikke kan anses utkvittert før regjeringen kan vise til konkrete tiltak som integrerer målene for livskvalitet i styringen av helsevesenet i større grad enn i dag, i tråd med anbefalingene fra Helsedirektoratets rapport Gode liv i Norge.

Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp rapporten Gode liv i Norge i den kommende Folkehelsemeldingen.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at helse- og omsorgskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser til enstemmig komitémerknad i Innst. 11 S (2018–2019) om at vedtaket ikke kan anses utkvittert før regjeringen kan vise til konkrete tiltak som integrerer målene for livskvalitet i styringen av helsevesenet i større grad enn i dag, i tråd med anbefalingene fra Helsedirektoratets rapport Gode liv i Norge.»

Komiteen registrerer at en samlet helse- og omsorgskomité anser at vedtaket ikke kan anses som kvittert ut før regjeringen kan vise til konkrete tiltak som integrerer målene for livskvalitet i styringen av helsevesenet i større grad enn i dag.

Komiteen legger fagkomiteens vurdering til grunn og opprettholder vedtaket.

Mødre/foreldre med rusavhengighet

Vedtak nr. 632, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen gi mødre/foreldre med utfordringer knyttet til rusavhengighet tilbud om oppfølging og utredning.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:29 S (2017–2018), Innst. 215 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom de ordinære tjenestene, jf. vurderinger under kap. 734, post 21.’

Komiteen merker seg at regjeringen viser til omtale under kap. 734 post 21, der det henvises til planer om å ferdigstille retningslinjer for legemiddelassistert behandling, men vil avvente en utkvittering av vedtaket til retningslinjene er ferdigstilt og det foreligger kunnskap om at foreldre med utfordringer knyttet til rusavhengighet får et tilbud om oppfølging og utredning.

Helse- og omsorgsdepartementet viser til at i henhold til Helsedirektoratets plan for innføring av pakkeforløp, vil pakkeforløpet for gravide og rus bli ferdigstilt i løpet av 2019. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at helse- og omsorgskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser til enstemmig komitémerknad i Innst. 11 S (2018–2019) om at komiteen vil avvente utkvittering av vedtaket til retningslinjer for legemiddelassistert behandling er ferdigstilt. Komiteen har merket seg at departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når pakkeforløp for gravide og rus ferdigstilles i løpet av 2019, og vil avvente dette før vedtaket kan utkvitteres.»

Komiteen registrerer at Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte og avventer dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.

Tilbud til rusmisbrukere

Vedtak nr. 633, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at man utvider det oppsøkende tilbudet til tyngre rusmisbrukere, for eksempel gjennom en styrket satsing på feltsykepleiere.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:29 S (2017–2018), Innst. 215 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom Opptrappingsplanen for rusfeltet, hvor utvikling av oppsøkende behandlingstilbud til mennesker med omfattende rusmiddelproblemer er et prioritert tiltak.’

I Innst. 11 S (2018–2019) mener komiteen at opptrappingsplanen for rusfeltet ikke er en tilstrekkelig oppfølging av dette vedtaket da det er usikkert om planen gir en reell satsing på oppsøkende tilbud. Komiteen ber regjeringen vise til konkrete tiltak for å styrke oppsøkende tilbud før vedtaket kan utkvitteres.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at helse- og omsorgskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser enstemmig komitemerknad i Innst. 11 S (2018–2019) der regjeringen bes vise til konkrete tiltak for å styrke det oppsøkende tilbudet. Komiteen merker seg at departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og vil avvente dette før vedtaket utkvitteres.»

Komiteen registrerer at Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte og avventer dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.

Evaluering av LAR-ordningen

Vedtak nr. 634, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen evaluere LAR-ordningen og fremme tiltak for å sikre innhold, kvalitet og forbedringer i ordningen, slik at LAR kan fungere optimalt.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:29 S (2017–2018), Innst. 215 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har satt i gang arbeidet med å revidere gjeldende retningslinje for LAR. Dette arbeidet vil etter planen bli ferdigstilt før sommeren 2019. Revidering av retningslinjen vil bl.a. medføre økt brukermedvirkning og vurdering av nye legemidler i LAR, jf. omtale under kap. 734, post 21.’

I Innst. 11 S (2018–2019) merker Helse- og omsorgskomiteen seg at Helsedirektoratet har satt i gang arbeidet med å revidere gjeldende retningslinjer for LAR, og at dette arbeider vil bli ferdigstilt i løpet av 2019. Inntil evalueringen foreligger, avventer komiteen å utkvittere vedtaket.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at helse- og omsorgskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser enstemmig komitemerknad i Innst. 11 S (2018–2019), og merker seg at departementet opplyser at de vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Komiteen vil avvente dette før vedtaket utkvitteres.»

Komiteen registrerer at Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte og avventer dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.

Nasjonal overdosestrategi

Vedtak nr. 636, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen innarbeide tiltak mot overdoser med sterke smertestillende medikamenter i ny nasjonal overdosestrategi.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet i Stortinget behandling av Dokument 8:76 S (2017–2018), Innst. 216 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en ny fireårig overdosestrategi. I dette oppdraget inngår også vurdering av nye tiltak mot overdoser ved inntak av sterke smertestillende medikamenter. Det tas sikte på at den nye strategien vil gjelde fra første kvartal 2019.’

I Innst. 11 S (2018–2019) merker komiteen seg at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en ny fireårig overdosestrategi, og at det i dette oppdraget inngår vurdering av nye tiltak mot overdoser ved inntak av sterke smertestillende medikamenter. Imidlertid er overdosestrategien ikke lagt frem ennå, og vedtaket kan derfor ikke anses som utkvittert.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at helse- og omsorgskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser til at regjeringen har lagt frem en overdosestrategi med tiltak mot overdoser med sterke smertestillende medikamenter.»

Bemanning på sykehjem

Vedtak nr. 645, 24. april 2018

«Stortinget ber regjeringen styrke legebemanning og geriatrisk kompetanse på sykehjem for å hindre unødvendige innleggelser på sykehus og sikre mer helhetlige tjenester for eldre pasienter med sammensatte lidelser.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:135 S (2017–2018), jf. Innst. 227 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom det pågående arbeidet med allmennlegetjenestene i kommunene og Kompetanseløft 2020. Gjennom Kompetanseløftet 2020 arbeider regjeringen for en faglig sterk tjeneste og for å sikre at tjenestene har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Flere av tiltakene har ansatte i sykehjem som målgruppe, herunder kompetanse- og innovasjonstilskuddet hvor det gis tilskudd til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene. Med midler fra dette tilskuddet fullførte om lag 240 ansatte i omsorgstjenestene en videreutdanningen innen eldre- eller demensomsorg i 2017. Samtidig var i overkant av 350 var under utdanning. Helseforetakene skal også bistå med geriatrisk kompetanse og veiledning til kommunene. Det foretas nå en bred gjennomgang av allmennlegetjenestene i kommunene, herunder det medisinskfaglige tilbudet på sykehjem og det skal legges frem en handlingsplan for allmennlegetjenesten i 2020.’

I Innst. 11 S (2018–2019) merker komiteen seg at regjeringen gjennom Kompetanseløft 2020 arbeider for en faglig sterk tjeneste og for å sikre at tjenestene har tilstrekkelig og kompetent bemanning, og at det foretas en bred gjennomgang av allmennlegetjenestene i kommunene. Komiteen vil imidlertid ikke anse vedtaket for utkvittert før man kan vise til en styrking i legebemanningen på sykehjem.

Departementet vil omtale legebemanning og geriatrisk kompetanse på sykehjem i kommende handlingsplan for allmennlegetjenesten i kommunene som etter planen skal legges frem våren 2020. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at helse- og omsorgskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser til enstemmig komitemerknad i Innst. 11 S (2018–2019), og merker seg at saken vil bli omtalt i den kommende handlingsplanen for allmennlegetjenesten som etter planen skal legges frem 2020. Departementet opplyser at de vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og komiteen vil avvente dette før det vurderes om vedtaket kan kvitteres ut.»

Komiteen registrerer at Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte og avventer dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.

Fødselsomsorg

Vedtak nr. 750, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre en trygg og fremtidsrettet fødselsomsorg ved å sikre dagens fødeinstitusjoner.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingen i omtalen under kap. 732, og i del III, kapittel 5 Spesialisthelsetjenesten, Nasjonal Helse- og sykehusplan 2016–2019.’

I Innst. 11 S (2018–2019) har komiteen merket seg at departementet under kap. 732 viser til at det ikke pågår aktiv sentralisering av fødeinstitusjoner i dag, men at det vil kunne skje endringer som følge av endringer i sykehusstrukturen, f.eks. hvis sykehus slås sammen. Komiteens flertall mener det må klarere føringer til for at vedtaket kan kvitteres ut, og er av den oppfatning at vedtaket ikke er fulgt opp før nasjonal helse- og sykehusplan foreligger.

Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere eventuelle behov for føringer, og vil komme tilbake til hvordan disse bør gis.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at helse- og omsorgskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser til at departementet vil komme tilbake til hvordan eventuelle behov for føringer bør gis, og vil avvente dette før vedtaket kvitteres ut.»

Komiteen har merket seg at Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere eventuelle behov for føringer, og vil komme tilbake til hvordan disse bør gis.

Komiteen avventer tilbakemeldingen før anmodningsvedtaket kvitteres ut.

Fødselsomsorg og liggetid

Vedtak nr. 752, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at kort liggetid på sykehus skal være kvinnens eget ønske, ikke økonomisk betinget. Nye sykehus skal dimensjoneres etter faglige behov.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei fagleg god barselomsorg og hindre uforsvarlege kutt i liggjetid på sjukehus etter fødsel, og representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingen i omtalen under kap. 732 og del III, kapittel 5 Spesialisthelsetjenesten, Nasjonal Helse- og sykehusplan 2016–2019.’

I Innst. 11 S (2018–2019) har komiteen merket seg at departementet gjør det klart under kap. 732 at det er et faglig spørsmål når mor og barn skal reise hjem etter fødsel. Ingen skal reise hjem før familien er i stand til å ta vare på barnet hjemme. Komiteens flertall mener imidlertid det må klarere føringer til for at vedtaket kan kvitteres ut, og er av den oppfatning at vedtaket ikke er fulgt opp før nasjonal helse- og sykehusplan foreligger.

Helse- og omsorgsdepartementet vil gjennomgå helseregionenes tilbakemelding på oppdraget om å rapportere hvordan retningslinjen for barselomsorg anbefalingen om utreisevurdering er implementert. Departementet vil også vurdere utviklingsplanene, og deretter vurdere videre egnet oppfølging.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at helse- og omsorgskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser til at departementet vil gjennomgå helseregionenes tilbakemelding på oppdraget om å rapportere hvordan retningslinjen for barselomsorg anbefalingen om utreisevurdering er implementert, og at departementet vil også vurdere utviklingsplanene, og deretter vurdere videre egnet oppfølging. Komiteen viser til flertallet i komitémerknad i Innst. 11 S (2018–2019) om at det må klarere føringer til for at vedtaket kan kvitteres ut, og at vedtaket ikke er fulgt opp før nasjonal helse- og sykehusplan foreligger.»

Komiteen registrerer at helse- og omsorgskomiteens flertall er av den oppfatning at vedtaket ikke kan anses oppfylt før nasjonal helse- og sykehusplan foreligger og legger dette til grunn.

Vikarbruk i helseforetakene

Vedtak nr. 755, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå vikarbruken i helseforetakene for å se til at bruken ikke er i strid med arbeidsmiljølovens bestemmelser.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:159 S (2017–2018), jf. Innst. 281 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i foretaksmøtet med de regionale helseforetakene i januar 2019.’

I Innst. 11 S (2018–2019) vil komiteens flertall gjerne ha oversendt resultatene fra gjennomgangen.

Helse- og omsorgsdepartementet vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med rapportering om bruken av helsepersonellvikarer.»

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte og avventer dette før vedtaket kvitteres ut.

Komiteen viser for øvrig til at helse- og omsorgskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen merker seg at departementet vil komme tilbake til Stortinget med rapportering om bruken av helsepersonellvikarer, og vil avvente dette før vedtaket kan kvitteres ut.»

Forebygging av overgrep i sykehjem

Vedtak nr. 757, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere konkrete tiltak for å forebygge overgrep i sykehjem gjennom god grunnbemanning, bedre ledelse og opplæring av ansatte i sykehjem.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:146 S (2017–2018), jf. Innst. 283 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom det pågående arbeidet med allmennlegetjenestene i kommunene og Kompetanseløft 2020. Gjennom Kompetanseløftet 2020 arbeider regjeringen for en faglig sterk tjeneste, og for å sikre at tjenestene har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Flere av tiltakene har ansatte i sykehjem som målgruppe, som gjennom å styrke kompetanse og holdninger bidrar til å forebygge overgrep i sykehjem. Tiltakene består blant annet av tilskudd til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene gjennom kompetanse- og innovasjonstilskuddet, nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten og satsingen på etisk kompetanseheving.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at helse- og omsorgskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til mindretallets merknad i Innst. 11 S (2018–2019) om at selv om regjeringen peker på det pågående arbeidet med allmennlegetjenestene i kommunene og Kompetanseløft 2020, der flere av tiltakene har ansatte i sykehjem som målgruppe, som gjennom å styrke kompetanse og holdninger bidrar til å forebygge overgrep i sykehjem, så mener likevel mindretallet at vedtaket favner bredere, ved å peke på både grunnbemanning og ledelse. Disse medlemmer kunne derfor ikke anse vedtaket som utkvittert.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i helse- og omsorgskomiteens brev av 29. mars 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser

Vedtak nr. 840, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som sikrer at ettervern blir en integrert del av behandlingstilbudet for pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:174 S (2017–2018), jf. Innst. 348 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket anses fulgt opp gjennom arbeidet med Opptrappingsplanen for rusfeltet og utvikling og implementering av pakkeforløp for psykisk helse og rus. Behovet for oppfølging og tjenester etter endt behandling i spesialisthelsetjenesten kan være svært variert, og det er derfor viktig at det er enkeltpasientens behov som står i sentrum. Det er også et mål å øke bruken av individuell plan, for å sikre koordinert og samordnet hjelp på pasientens premisser.’

I Innst. 11 S (2018–2019) mener komiteens flertall at det må konkrete tiltak til som sikrer at ettervern blir en integrert del av behandlingstilbudet for pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser. Flertallet viser til Innst. 345 S (2017–2018), der det ble presisert av flertallet at helseforetakene må forpliktes på deres ansvar for oppfølging og tilrettelegging etter utskrivelse fra døgnbehandling. Flertallet kan derfor ikke anse vedtaket som utkvittert.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at helse- og omsorgskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen merker seg at departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og vil avvente dette før vedtaket kan utkvitteres.»

Komiteen registrerer at Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte og avventer dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.

Pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser

Vedtak nr. 842, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at spesialisthelsetjenesten etablerer flere desentraliserte tilbud for pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser, slik som poliklinikker og oppsøkende team, gjerne i samarbeid med kommunene.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:179 S (2017–2018), Innst. 345 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom oppdragsdokumentet for 2019 til de regionale helseforetakene, jf. omtale under kap. 734, post 21.’

I Innst. 11 S (2018–2019) merker komiteen seg at regjeringen vil følge opp vedtaket i oppdragsdokumentet for 2019 til de regionale helseforetakene, men finner ingen henvisning til desentraliserte tilbud i kap. 734, post 21. Videre anser ikke komiteens flertall vedtaket som utkvittert før oppfølgingen gjøres i oppdragsdokumentet.

I oppdragsdokumentet for 2016 fremgår følgende: Styrke desentralisert behandlingstilbud (ambulant/poliklinikk/samarbeid førstelinjen) innen psykisk helsevern og rus. Videre fremgår følgende: Distriktspsykiatriske sentre skal omstilles med gode akuttjenester gjennom døgnet, herunder ambulante tjenester med deltagelse fra spesialister. Pasienter skal oppleve et psykisk helsevern med vekt på frivillighet og redusert og riktig bruk av tvang. Distriktspsykiatriske sentre som nøkkelstruktur er lagt til grunn for de fremtidige tjenestene innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling der lokale forhold tilsier dette. Dette oppdraget gjelder fortsatt for de regionale helseforetakene.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at helse- og omsorgskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til mindretallets merknad i Innst. 11 S (2018–2019), som igjen viste til vedtakets forarbeid Innst. 345 S (2017–2018) der flertallet klargjorde at «helseforetakene må forpliktes på deres ansvar for oppfølging og tilrettelegging etter utskrivelse fra døgnbehandling». Det nødvendiggjør at spesialisthelsetjenesten får økonomi til å bygge ut slike tilbud, i tillegg til at kommunene får finansiert oppbygging av sine tilbud.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i helse- og omsorgskomiteens brev av 29. mars 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Pakkeforløp og tverrfaglig rusbehandling

Vedtak nr. 845, 5. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at pakkeforløp for pasienter innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling omhandler plan for spesialisthelsetjenestens oppfølgingsansvar etter utskrivning, som polikliniske tilbud og/eller oppsøkende team.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet i Stortingets behandling av Dokument 8:179 S (2017–2018), Innst. 345 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i Helsedirektoratets utarbeidelse av pakkeforløp innen rus og psykisk helse, jf. omtale under kap. 781, post 21.’

Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at helse- og omsorgskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at planlagt avslutning av TSB pakkeforløp skjer etter gjensidig avtale mellom pasient, TSB og kommune/fastlege og fordrer at det foreligger en konkret, skriftlig plan for oppfølging i kommunen, gjerne som en del av individuell plan (IP), hvis pasienten har IP eller har rett til IP. Når denne beslutningen er tatt skal koden Hjelpebehov ved avslutning av pakkeforløp i spesialisthelsetjenesten registreres. Flertallet anser vedtaket som utkvittert, og viser til at komiteen ikke hadde merknader til vedtaket i Innst. 11 S (2018–2019).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti kan ikke se at vedtaket er ivaretatt i pakkeforløp for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og kan dermed ikke anse vedtaket for utkvittert.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i helse- og omsorgskomiteens brev av 29. mars 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Luftambulanseberedskap

Vedtak nr. 860, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre luftambulanseberedskapen over hele landet, med nødvendige tiltak på kort og lang sikt for å skape stabilitet og forutsigbarhet i tjenesten.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:224 S (2017–2018), jf. Innst. 362 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at regjeringen har iverksatt ulike tiltak for å styrke den umiddelbare beredskapen, og har gjennom krav til rapportering og planer fra spesialisthelsetjenesten forsikret seg om at tjenesten fungerer.

Forsvaret bisto luftambulansetjenesten med helikoptre i Finnmark frem til 27. juli 2018. Det har vært flere møter med de ulike partene i saken, blant annet i Bodø og Tromsø med nåværende operatør Lufttransport AS og pilotenes fagforening Norsk Flygerforbund, og i Tromsø med den påtroppende operatøren Babcock.

Norsk flygerforbund (som organiserer Lufttransports piloter) og NHO Luftfart (som representerer Babcock) kom 20. juni frem til enighet om en tariffavtale for piloter som ansettes i Babcock Scandinavian AirAmbulance. Alle pilotene som er ansatt hos dagens operatør ble tilbudt jobb i det nye selskapet på de betingelsene det ble enighet om, og med unntak av to som går av med pensjon går samtlige over til Babcock.’

I Innst. 11 S (2018–2019) merker komiteens flertall seg at regjeringen har iverksatt ulike tiltak for å styrke den umiddelbare beredskapen. Imidlertid gjenstår det en del tiltak på lang sikt, så som evaluering av anbudsprosessen og utredning av offentlig/ideell drift, som må utføres før vedtaket kan anses som utkvittert.

Babcock Scandinavian AirAmbulance signerte 6. desember 2018 et «letter of intent» med LT TECH AS med sikte på å inngå en avtale om tekniske tjenester både line (på den enkelte base) og tyngre vedlikehold (som skal utføres i Tromsø, også for svenske Beech 250). Babcock bygger egen hangar i Tromsø med bl.a. muligheter for omlasting av pasient innendørs. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det vises også til oppfølgingen av vedtak 861.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at helse- og omsorgskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen merker seg at departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og vil avvente dette før vedtaket kvitteres ut.»

Komiteen viser til merknad fra helse- og omsorgskomiteens flertall hvor det vises til at det fortsatt gjenstår en del tiltak på lang sikt, så som evaluering av anbudsprosessen og utredning av offentlig/ideell drift som må utføres før vedtaket kan anses som utkvittert. Komiteen legger dette til grunn.

Erfaring og kompetanse i luftambulansetjenesten

Vedtak nr. 862, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at erfaring og kompetanse i dagens luftambulansetjeneste videreføres, enten gjennom forhandlinger med operatør, gjennom ny anbudsrunde med krav om virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljølovens bestemmelser eller på annen egnet måte.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:224 S (2017–2018), jf. Innst. 362 S (2017–2018). Norsk flygerforbund (som organiserer Lufttransports piloter) og NHO Luftfart (som representerer Babcock) kom 20. juni frem til enighet om en tariffavtale for piloter som ansettes i Babcock Scandinavian AirAmbulance. Alle pilotene som er ansatt hos dagens operatør ble tilbudt jobb i det nye selskapet på de betingelsene det ble enighet om, og med unntak av to som går av med pensjon går samtlige over til Babcock. Gjennom dette har man sikret at dagens erfaring og kompetanse videreføres hos fremtidig operatør.’

I Innst. 11 S (2018–2019) merker komiteens flertall seg at man 20. juni kom frem til enighet om en tariffavtale for piloter som ansettes i Babcock Scandianvian AirAmbulance. Alle piloter, med unntak av to som går av med pensjon, går over til Babcock. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet knyttet til de tekniske tjenestene, og flertallet anser dermed ikke vedtaket for endelig utkvittert.

Babcock Scandinavian AirAmbulance signerte 6. desember 2018 et «letter of intent» med LT TECH AS med sikte på å inngå en avtale om tekniske tjenester både line (på den enkelte base) og tyngre vedlikehold (som skal utføres i Tromsø, også for svenske Beech 250). Babcock bygger egen hangar i Tromsø med bl.a. muligheter for omlasting av pasient innendørs. Helse- og omsorgsdepartementet vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med informasjon om endelig avtale mellom partene.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at helse- og omsorgskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen merker seg at departementet vil komme tilbake til Stortinget med informasjon om endelig avtale om tekniske tjenester, og vil avvente dette før vedtaket kvitteres ut.»

Komiteen viser til merknad fra helse- og omsorgskomiteens flertall hvor det vises til at det fortsatt er usikkerhet knyttet til de tekniske tjenestene i luftambulansen og at vedtaket dermed ikke anses endelig utkvittert. Komiteen legger dette til grunn.

Luftambulansetjenesten

Vedtak nr. 1011, 15. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre forsvarlig drift og vedlikehold av luftambulansene ved den enkelte base.»

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 2 (2017–2018), jf. Innst. 400 S (2017–2018). Babcock Scandinavian AirAmbulance avholdt informasjonsmøte 28. juli med de ansatte i LT Tech AS som i dag ivaretar vedlikeholdet for dagens operatør. Der presenterte Babcock sine personellbehov knyttet til fremtidige vedlikeholdstjenester. Babcock er i prosess med Avinor og Tromsø kommune for å bygge hangar og vedlikeholdsfasiliteter i Tromsø. Planen er å utføre alt tungt vedlikehold på alle Beech 250, også de tre som opererer i Sverige i dag, i Tromsø. I tillegg skal de ha «ine teknikere» på alle basene der ambulansefly er stasjonert. Anmodningsvedtaket anses gjennom dette som fulgt opp.’

I Innst. 11 S (2018–2019) viser komiteens flertall til at det foreligger planer for å bygge hangar og vedlikeholdsfasiliteter i Tromsø, å utføre alt tungt vedlikehold på alle Beech 250, også de tre som opererer i Sverige i dag, i Tromsø, og at man forventer å ha «line teknikere» på alle basene der ambulansefly er stasjonert. Flertallet viser imidlertid til at det fortsatt er usikkerhet knyttet til de tekniske tjenestene i luftambulansen og anser dermed ikke vedtaket for endelig utkvittert.

Babcock Scandinavian AirAmbulance signerte 6. desember 2018 et «letter of intent» med LT TECH AS med sikte på å inngå en avtale om tekniske tjenester både line (på den enkelte base) og tyngre vedlikehold (som skal utføres i Tromsø, også for svenske Beech 250). Babcock bygger egen hangar i Tromsø med bl. a. muligheter for omlasting av pasient innendørs. Helse- og omsorgsdepartementet vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med informasjon om endelig avtale mellom partene.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknad fra helse- og omsorgskomiteens flertall i Innst. 11 S (2018–2019), hvor det vises til at det fortsatt er usikkerhet knyttet til de tekniske tjenestene i luftambulansen og at vedtaket dermed ikke anses endelig utkvittert. Komiteen legger dette til grunn.

Komiteen viser for øvrig til at helse- og omsorgskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen merker seg at departementet vil komme tilbake til Stortinget med informasjon om endelig avtale om tekniske tjenester, og vil avvente dette før vedtaket kvitteres ut.»

Komiteens generelle merknader/oppsummering

Komiteen viser til at følgende vedtak fra stortingssesjonen 2017–2018 kan utkvitteres: Vedtak nr. 50, 105, 506 og 756.

Nedenfor gis en oversikt over anmodningsvedtak som ikke kan utkvitteres:

Stortingssesjonen 2017–2018: Vedtak nr. 2, 363, 434, 436, 438, 464, 465, 466, 467, 468, 469, 471, 507, 508, 577, 614, 615, 616, 617, 620, 621, 623, 624, 625, 626, 627, 628, 629, 632, 633, 634, 641, 642, 643, 644, 645, 718, 719, 721, 722, 723, 747, 748, 750, 751, 752, 753, 755, 797, 839, 840, 841, 843, 849, 851, 860, 861, 862, 865, 915, 922, og 1011.

Komiteens generelle merknader under Justis- og beredskapsdepartementet

Komiteen viser til oversikten over status for anmodningsvedtak i Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 (2018–2019). Oversikten omhandler 106 vedtak hvorav departementet opplyser å ha gjennomført 37. Antall vedtak omtalt i Meld. St. 12 (2018–2019) er 77.

Komiteen finner grunn til å peke på at vedtak tilbake til 2012–2013 er blant de vedtakene som ikke er gjennomført. Komiteen registrerer at justiskomiteen har begrenset sine kommentarer til perioden 2016-2018. Av de 15 eldre vedtakene som det redegjøres for i Prop.1 S (2018–2019) Justis- og beredskapsdepartementet skriver regjeringen at 11 fortsatt ikke er fulgt opp.

Komiteen anser den manglende oppfølgingen som sterkt kritikkverdig og finner grunn til å understreke statsrådens og regjeringens plikt til å følge opp Stortingets vedtak.

Komiteen har kommentarer til følgende vedtak:

Beredskapssenter på Taraldrud

Vedtak nr. 61, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med byggingen av nytt beredskapssenter på Taraldrud sørge for at beboere og naboer involveres i arbeidet med tilstrekkelige støydempende tiltak.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Innst. 6 S (2017–2018). Vedtaket er følgt opp.

Det er utarbeidd detaljert kontrollplan for ytre miljø, som omfattar alle krav i Miljøoppfølgingsplanen og andre relevante krav i reguleringsplanen. Kontrollplanen omfattar til saman elleve punkt knytte til støy – fordelte på prosjekteringsfasen, anleggsfasen og driftsfasen. Departementet har, utover vertskommunen Ski, òg involvert høvesvis Oslo kommune og Oppegård kommune i oppfølginga av kontrollplanen. Det er lagt til grunn at desse kommunane representerer innbyggjarane sine, dvs. «beboere og naboer» i samsvar med Stortingets føringar. Det blir halde kvartalsvise samarbeidsmøte om saka.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at vedtaket klart og tydelig slår fast at «beboere og naboer» skal involveres i arbeidet med tilstrekkelig støydempende tiltak. Flertallet registrerer at regjeringen forsøker å gi inntrykk av å ha hatt slik dialog ved å involvere kommunene sentralt. Dette er åpenbart en omgåelse av vedtaket og vitner om at regjeringen velger å ikke ta verken folk flest eller Stortinget på alvor. Vedtaket kan ikke anses å være fulgt opp.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i justiskomiteens brev av 29. mars 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Konkurskarantene

Vedtak nr. 320, 15. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at informasjon om konkurskarantene blir offentlig tilgjengelig, og vurdere om det er annen informasjon om lovbrudd som er relevant for næringsvirksomheten som bør gjøres offentlig tilgjengelig.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 15 S (2017–2018) frå finanskomiteen.

Justis- og beredskapsdepartementet vurderer behovet for lov- eller forskriftsendringar, og regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte. Det er ei rekkje lovbrot som kan vere relevante for næringsverksemd. Justis- og beredskapsdepartementet går likevel ut frå at det først og fremst er tap av rettar etter straffelova § 56 ein tek sikte på i oppmodingsvedtaket når det gjeld annan informasjon om lovbrot.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens flertall medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til regjeringens respons på dette forslaget, og mener den er for svak. Straffelovens § 56 er relevant, men det kan også en rekke andre lovbrudd være. Eksempler kan være grove overtramp mot arbeidsmiljøloven, allmenngjøringsloven eller andre alvorlige forhold. Flertallet understreker behovet for å sikre allmennheten tilgang til slike opplysninger for å unngå at useriøse og kriminelle aktører får urettferdige konkurransefordeler av sin lovstridige virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke viktigheten av at regjeringen følger opp stortingsvedtaket nr. 320 fra 15. desember 2017 som omfatter opprettelse av et offentlig konkurskaranteneregister. Disse medlemmer vil påpeke at det er på tide at regjeringen prioriterer gjennomføring av nevnte anmodningsvedtak, og at det er kritikkverdig at dette ikke er fulgt opp bedre ennå.»

Våpeneigarar

Vedtak nr. 529, 8. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan våpeneiere som rammes av forbudet mot enkelte typer halvautomatiske rifler, kan kompenseres.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Grunnlaget for vedtaket går fram av Prop. 165 L (2016–2017), Innst. 146 L (2017–2018) og Lovvedtak 34 (2017–2018).

Saken er til oppfølging i Justis- og beredskapsdepartementet.

Regjeringa vil koma tilbake til Stortinget med ei vurdering av korleis våpeneigarar som vert ramma av forbodet kan kompenserast.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at det er viktig å sikre forutsigbarhet for personer som lovlig har ervervet visse typer våpen som regjeringen vil innføre forbud mot, og som dermed må avhende disse våpnene. Disse medlemmer ber om at regjeringen snarest kommer tilbake til Stortinget med en plan for hvordan disse kan kompenseres.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i justiskomiteens brev av 29. mars 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Styrking av lensmannskontor

Vedtak nr. 579, 5. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for en reell styrking av de lensmannskontorene som står igjen etter gjennomføringen av politireformen.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:

‘Grunnlaget for vedtaket går fram av Dokument 8:10 S (2017–2018) om styrking av det lokale politiet og Innst. 143 S (2017–2018).

Vedtaket er følgt opp. Det vises til omtalen av nærpolitireforma i pkt. 3 under Programkategori 06.40 for utgreiing om styrkinga av lensmannskontora i den nye strukturen.’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til departementets oppfølging, jf. Innst. 6 S (2018–2019).»

Komiteens merknader

Komiteen registrerer at regjeringen hevder å ha styrket lensmannskontorene i ny struktur. Justiskomiteens flertallsmerknader stiller spørsmål om vedtaket kan kvitteres ut. Komiteen legger til grunn at fagkomiteen følger opp saken i sitt videre arbeid.

Komiteen viser for øvrig til at justiskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at justiskomiteens flertall hadde klare merknader til oppfølgingen av dette forslaget i Innst. 6 S (2018–2019). Flertallet mener regjeringen ikke følger opp vedtaket, og at det stikk motsatte skjer ute i landets kommuner. Flere lensmannskontor har mistet oppgaver, folk og ressurser. Mange lensmannskontor har måttet redusere åpningstidene for publikum. Flertallet mener regjeringens politikk har resultert i en svekking av lensmannskontorene, og ikke den styrkingen som Stortinget har vedtatt. Flertallet mener anmodningsvedtaket åpenbart ikke er fulgt opp av regjeringen.»

Tilstrekkelig bemanning ved tenestestader

Vedtak nr. 580, 5. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at Stortingets føringer følges opp, og sikre at politiets tjenestesteder er tilstrekkelig bemannet til å kunne være aktivt til stede der folk er.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:

‘Grunnlaget for vedtaket går fram av Dokument 8:10 S (2017–2018) om styrking av det lokale politiet og Innst. 143 S (2017–2018).

Vedtaket er følgt opp. Departementet har i brev av 23. april 2018 bedt Politidirektoratet følgje opp Stortingets vedtak i samband med arbeidet med gjennomføringa av nærpolitireforma. Sjå omtale av nærpolitireforma i pkt. 3 under Programkategori 06.40 for utgreiing om korleis politiet er styrka.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen registrerer at regjeringen hevder å ha sikret at politiets tjenestesteder er tilstrekkelig bemannet.

Justiskomiteens flertallsmerknader stiller spørsmål om vedtaket kan kvitteres ut. Komiteen har merket seg dette og legger til grunn at fagkomiteen følger opp saken i sitt videre arbeid.

Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til sine merknader til vedtak nr. 579.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i justiskomiteens brev av 29. mars 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Ikkje legge ned soningsplassar

Vedtak nr. 581, 5. april 2018

«Stortinget ber regjeringen om at det ikke gjennomføres nedleggelser av soningsplasser eller soningstilbud på Vestlandet før Stortinget er forelagt konsekvensene ved en eventuell videreføring av driften, herunder avdeling Osterøy ved Bergen fengsel. For å sikre en bred utredning av konsekvensene, inkluderes avdeling Osterøy ved Bergen fengsel i den pågående KVU-en for Kriminalomsorgens Region vest.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:91 S (2017–2018) og Innst. 190 S (2017–2018). Regjeringa viser til omtale i Prop. 85 S (2017–2018). Departementet har gitt Kriminalomsorgsdirektoratet i oppdrag å gjennomføre ein KVU for Vestlandet, som omfattar fylka Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Denne forventes kvalitetssikra i løpet av 2019. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på egna måte. Når det gjeld Bergen fengsel Osterøy avdeling, sjå oppfølging av vedtak nr. 1009, 15. juni 2018.’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til departementets oppfølging, jf. Innst. 6 S (2018–2019).»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til justiskomiteens flertallsmerknader i Innst. 6 S (2018–2019) angående Bergen fengsel avdeling Osterøy. Flertallet reagerer på at regjeringspartiene har besluttet å legge ned avdeling Osterøy, til tross for Stortingets vedtak nr. 581, 5. april 2018 og vedtak nr. 1009, 15. juni 2018.

Flertallet viser til merknader under vedtak nr. 1009.»

Valdsoffererstatning

Vedtak nr. 589, 10. april 2018

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2016: 9 komme tilbake til Stortinget med en vurdering av behovet for å endre regelverket slik at voldsoffererstatningsordningen omfatter voldsofre fra eldre saker.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Lene Vågsild, Jan Bøhler og Maria-Karine Aasen- Svensrud jf. Dokument 8:88 S (2017–2018) og Innst. 160 S (2017–2018) frå justiskomiteen.

Sjå samla svar under vedtak 590 under.’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til departementets oppfølging, jf. Innst. 6 S (2018–2019).»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Stortinget også i budsjettinnstillingen for 2018 ba regjeringen i forbindelse med oppfølgingen av NOUen følge opp forslaget om nødvendige lovendringer og nødvendige forskriftsendringer slik at tidspunktet som legges til grunn ved vurdering av voldsoffererstatning i gjenopptagelsessaker, går fra å være tidspunktet for den skadevoldende handlingen til tidspunktet for domfellelsen. Ved vurdering av tildeling av voldsoffererstatning i gjenopptagelsessaker skal tidspunktet for den siste domfellelsen legges til grunn. Regelverksendringene skal gis tilbakevirkende kraft.»

Bolighandel – forbrukerrettighetene

Vedtak nr. 727, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen legge innstilling 477 S (2016–2017) til grunn for oppfølging av stortingsvedtakene 1035, 1036, 1037, 1038, 1039 og 1040, om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bustad.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 275 S (2017–2018) frå kontroll- og konstitusjonskomiteen, jf. Meld. St. 7 (2017–2018).

Regjeringa vil leggje Innst. 477 S (2016–2017) frå familie- og kulturkomiteen til grunn i oppfølginga av stortingsvedtak 20. juni 2017 nr. 1035, 1036, 1037, 1038, 1039 og 1040.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.

Justis- og beredskapsdepartementet har 20. desember 2018 lagt frem Prop. 44 L (2018–2019) Endringer i avhendingslova (tryggere bolighandel).»

Komiteens merknader

Komiteen registrerer at ovennevnte vedtak er til behandling i Stortinget i tilknytning til Prop. 44 L (2018–2019) «Endringer i avhendingslova» og kvitterer ut vedtakene på dette grunnlag.

Tiltak mot kjønnslemlestelse

Vedtak nr. 787, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere nye tiltak mot kjønnslemlestelse, herunder tydeliggjøre foreldrenes ansvar for å avverge og anmelde slike alvorlige straffbare forhold.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:118 S (2017–2018) og Innst. 260 S (2017–2018) frå Justiskomiteen om tiltak mot sosial kontroll og æresvold.

Oppmodingsvedtaket er under behandling.’

Justiskomiteen hadde i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen ikke kommer med annen melding til Stortinget enn at «Oppmodningsvedtaket er under behandling». Flertallet viser til at vi nærmer oss årsdagen for vedtaket, at kjønnslemlestelse er ekstremt alvorlig, og at det må forventes både hurtighet og en mer fullgod tilbakemelding på oppfølgingen enn den regjeringen velger å gi. Dette er for alvorlige temaer til at fremdriften kan henge i luften på denne måten. Flertallet mener at regjeringen snarest må fastsette tidsramme for oppfølging.»

Utenlandsopphold

Vedtak nr. 788, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen foreslå tydeliggjøring av hjemler i straffeloven som holder foreldre ansvarlige dersom barn sendes på utenlandsopphold mot sin vilje.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:118 S (2017–2018) og Innst. 260 S (2017–2018) frå Justiskomiteen om tiltak mot sosial kontroll og æresvold.

Oppmodingsvedtaket er under behandling.’

Justiskomiteen hadde i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen ikke kommer med annen melding til Stortinget enn at «Oppmodningsvedtaket er under behandling». Disse medlemmer viser til at vi nærmer oss årsdagen for vedtaket, at tvungne utenlandsopphold er ekstremt alvorlig, og at det må forventes både hurtighet og en mer fullgod tilbakemelding på oppfølgingen enn den regjeringen velger å gi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener dette er for alvorlige temaer til at fremdriften kan henge i luften på denne måten. Flertallet mener regjeringen snarest må fastsette tidsramme for oppfølging.»

Tvangsekteskap

Vedtak nr. 789, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen om å gjennomgå lovgivningen mot tvangsekteskap og vurdere om det vil være hensiktsmessig å forbedre og utvide den slik at straffeloven § 253 får en tilføyelse som klargjør og omtaler ordene «utilbørlig press» på en mer utfyllende og opplysende måte, og hvor det presises at når den reelle frivilligheten begrenses, kan dette alene gi straffskyld, uansett hvilke former den emosjonelle påvirkningen har.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:118 S (2017–2018) og Innst. 260 S (2017–2018) frå Justiskomiteen om tiltak mot sosial kontroll og æresvold.

Oppmodingsvedtaket er under behandling.’

Justiskomiteen hadde i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen ikke kommer med annen melding til Stortinget enn at «Oppmodningsvedtaket er under behandling». Flertallet viser til at vi nærmer oss årsdagen for vedtaket, at tvangsekteskap er et ekstremt alvorlig problem som må forhindres, og slås kraftfullt ned på. Det må forventes både hurtighet og en mer fullgod tilbakemelding på oppfølgingen enn den regjeringen velger å gi. Dette er for alvorlige temaer til at fremdriften kan henge i luften på denne måten. Flertallet mener at regjeringen snarest må fastsette tidsramme for oppfølging.»

Ærbarhetsattester og uskyldighetskontroller

Vedtak nr. 790, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere i hvilken grad dagens straffelovgivning rammer ærbarhetsattester og uskyldighetskontroller før inngåelse av ekteskap, og eventuelt fremme forslag om å utvide lovverket slik at kvinner gis tilstrekkelig lovbeskyttelse mot slike undersøkelser, også når dette skjer på andre måter enn ved hjelp av helsepersonell.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:118 S (2017–2018) og Innst. 260 S (2017–2018) frå Justiskomiteen om tiltak mot sosial kontroll og æresvold.

Oppmodingsvedtaket er under behandling.’

Justiskomiteen hadde i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen ikke kommer med annen melding til Stortinget enn at «Oppmodningsvedtaket er under behandling». Flertallet viser til at vi nærmer oss årsdagen for vedtaket, at såkalte «ærbarhetsattester og uskyldighetskontroller» er et ekstremt alvorlig problem som må forhindres, og slås kraftfullt ned på. Det må forventes både hurtighet og en mer fullgod tilbakemelding på oppfølgingen enn den regjeringen velger å gi. Dette er for alvorlige temaer til at fremdriften kan henge i luften på denne måten. Flertallet mener at regjeringen snarest må fastsette tidsramme for oppfølging.»

Avhoppere fra ekstreme miljøer

Vedtak nr. 794, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at støttetjenester er tilgjengelig for avhoppere fra ekstreme miljøer.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:118 S (2017–2018) og Innst. 260 S (2017–2018) frå Justiskomiteen om tiltak mot sosial kontroll og æresvald. Oppmodingsvedtaket er til behandling og regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Justiskomiteen hadde i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen ikke kommer med annen melding til Stortinget enn at «Oppmodningsvedtaket er under behandling». Flertallet viser til at vi nærmer oss årsdagen for vedtaket, og at det er helt nødvendig for samfunnet at avhoppere får nødvendig oppfølging. Dette er for alvorlige temaer til at fremdriften kan henge i luften på denne måten. Flertallet mener at regjeringen snarest må fastsette tidsramme for oppfølging.»

Eget lovverk for Statens Barnehus

Vedtak nr. 795, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et eget lovverk for Statens Barnehus som sikrer ivaretakelse av hele mandatet til Statens Barnehus.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:140 (2017–2018) og Innst. 316 S (2017–2018). Vedtaket er under behandling og regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Justiskomiteen hadde i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen ikke setter noen tydelig dato for når den kommer tilbake til Stortinget. Dette er for alvorlige temaer til at fremdriften kan henge i luften på denne måten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at regjeringen snarest må fastsette tidsramme for oppfølging.»

Organisatorisk plassering av Statens Barnehus

Vedtak nr. 796, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen om å vurdere Statens Barnehus som egne enheter i en organisatorisk plassering i politidistriktene.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:140 (2017–2018) og Innst. 316 S (2017–2018). Vedtaket er under behandling og regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Justiskomiteen hadde i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen ikke setter noen tydelig dato for når den kommer tilbake til Stortinget. Dette er for alvorlige temaer til at fremdriften kan henge i luften på denne måten. Flertallet mener at regjeringen snarest må fastsette tidsramme for oppfølging.»

Regelverk for taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett – vold og overgrep

Vedtak nr. 798, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede, for så å fremme et lovforslag, for å revidere og samordne regelverket knyttet til taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett, herunder reglene om samarbeid mellom ulike tjenester og etater, samt reglene om samtykke, slik at flere saker som gjelder vold og overgrep, vil kunne avdekkes og følges opp på en god måte.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:140 (2017–2018) og Innst. 316 S (2017–2018). Oppmodingsvedtaket er under behandling. Det er satt i gang eit arbeid med ei utgreiing som i eit heilskapleg perspektiv skal ta for seg temaet teieplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett innanfor det offentlege. Arbeidet skal resultere i eit utkast til ein praktisk anlagt og autoritativ rettleiar som kan gi rettleiing på tvers av ulike sektorar, der det skal slåast tydeleg fast korleis regelverket om teieplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett skal forståast og praktiserast. Problem og utfordringar knytte til gjeldande regelverk skal også påpeikast, og om mogleg skal det skisserast forslag til korleis dette kan løysast. Ein heilt sentral faktor som låg til grunn for dette arbeidet, var arbeidet mot vald og andre overgrep som rammar barn og unge. Utgreiinga skal vere ferdigstilt i 2019. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen ikke innfrir Stortingets helt klare vedtak om at det skal fremmes lovforslag knyttet til taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett, slik at flere saker om overgrep og vold skal kunne avdekkes. I stedet jobbes det med en praktisk rettleder. Dette er klart i strid med Stortingets vedtak, som følgelig ikke kan anses fulgt opp.»

Aggressiv markedsføring av forbrukslån

Vedtak nr. 875, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget senest høsten 2018 med et forslag om å forby aggressiv markedsføring av forbrukslån.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 371 S (2017–2018).

Aggressiv marknadsføring av forbrukslån må reknast for å vere forbode etter dei alminnelige reglane i marknadsføringslova, jf. særleg forbodet mot «urimelig handelspraksis» i § 6. Oppmodingsvedtaket er dermed følgt opp.

Departementet vil likevel vurdere om det bør gjerast endringar i forskrift 5. april 2017 nr. 437 om markedsføring av kreditt med sikte på ei innstramming av reglane. Det kan bl.a. vere aktuelt å vurdere eit forbod mot marknadsføring i sosiale medium og strengare reglar om tilleggsfordelar som er knytte til eit kredittprodukt. Slike forslag må eventuelt greiast ut nærmare og sendast på høyring. Kongen er med heimel i finansavtalelova § 46 og marknadsføringslova § 6 gitt fullmakt til å gi reglar om marknadsføring av forbrukslån i forskrift.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til vedtaket og avventer tilbakemelding i form av forslag til Stortinget før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.

Komiteen viser for øvrig til at justiskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen har et klart vedtak fra Stortinget å forholde seg til. Flertallet merker seg at regjeringen ikke følger opp vedtaket om å sikre et fullgodt forbud mot aggressiv markedsføring av forbrukslån. Flertallet understreker at Stortingets vedtak ikke er fulgt opp, og ber regjeringen komme tilbake med en faktisk oppfølging.»

Lokalisering av passkontor

Vedtak nr. 1002, 15. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at minst 90 pst. av innbyggerne i hvert politidistrikt har maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste passkontor, slik at servicetilbudet overfor publikum blir opprettholdt på en best mulig måte. Det kan gjøres unntak ved endelig beslutning knyttet til struktur og antall utstedelsessteder for pass der kvalitet og volum ikke tilfredsstiller internasjonale krav. Det må være et høyere antall utstedelsessteder enn i Politidirektoratets forslag.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 85 S (2017–2018) og Innst. 400 S (2017–2018). Det blir vist til omtale av politiets forvaltningsoppgåver under pkt. 7 i programkategori 06.40. Regjeringa vil koma tilbake til Stortinget på eigna måte når endelig slutning er fatta.’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til departementets oppfølging, jf. Innst. 6 S (2018–2019).

Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 28 S (2018–2019) Endringar i statsbudsjettet 2018 under Justis- og beredskapsdepartementet, kapittel 2 side 5.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til justiskomiteens flertallsmerknad i Innst. 6 S (2018–2019):

‘Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, registrerer at regjeringen velger å ikke følge opp vedtaket slik det ble fattet, og mener regjeringen skyver argumenter om sikkerhet foran seg for å legitimere en større sentralisering av passkontorene enn det Stortinget ønsker. Flertallet stiller seg noe undrende til argumentasjonen fra regjeringen.’»

Osterøy avdeling

Vedtak nr. 1009, 15. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med utleier ved Osterøy fengsel om mulig forlengelse av leieavtalen basert på dagens leiebetingelser frem til KVU for Vestlandet er vurdert.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Innst. 400 S (2017–2018).

Vedtaket er følgt opp. Departementet har gitt Kriminalomsorgsdirektoratet i oppdrag å gå i dialog med utleigar om mulig forlengelse av leigeavtale. Etter ei samla vurdering av kostnader knytt til fortsatt drift av avdelinga og behov for plassar på lågare sikringsnivå, meiner regjeringa at drifta ved Osterøy avdeling bør stanse når gjeldande leigeavtale utløpar. Sjå nærare omtale under programkategori 06.30.’

Stortingsflertallet hadde ikke merknader til departementets oppfølging, jf. Innst. 6 S (2018–2019).»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at justiskomiteen i sitt svarbrev av 29. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til justiskomiteens flertallsmerknader i Innst. 6 S (2018–2019) angående Bergen fengsel avdeling Osterøy. Flertallet reagerer på at regjeringspartiene har besluttet å legge ned avdeling Osterøy, til tross for Stortingets vedtak nr. 581, 5. april 2018 og vedtak nr. 1009, 15. juni 2018.

Flertallet viser til at anmodningsvedtaket innehar en intensjon om at regjeringen i forhandlinger med eier skal forsøke å finne en løsning for fortsatt drift. Flertallet er derfor uenig i at et vedtak om nedleggelse av fengselet er en oppfylling av anmodningsvedtaket. Det er ikke synliggjort i vedtaket på hvilken måte regjeringen har forsøkt å komme Stortingets anmodning i møte. Flertallet mener regjeringen ikke har oppfylt Stortingets vedtak.»

Bolighandel – forbrukerrettighetene

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i justiskomiteens brev av 29. mars 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Vedtak nr. 1010, 15. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen legge Dokument 8:123 S (2016–2017), Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad og Geir Sigbjørn Toskedal om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig, til grunn for oppfølgingen av stortingsvedtakene 1035, 1036, 1037, 1038, 1039 og 1040.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er innstilling frå Finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2018, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2018, og om skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2018, jf. Innst. 400 S (2017–2018).

Regjeringa vil leggje Dokument 8: 123 S (2016–2017) til grunn for oppfølginga av stortingsvedtak 20. juni 2017 nr. 1035, 1036, 1037, 1038, 1039 og 1040.’

Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.

Justis- og beredskapsdepartementet har 20. desember 2018 lagt frem Prop. 44 L (2018–2019) Endringer i avhendingslova (tryggere bolighandel).»

Komiteens merknader

Komiteen registrerer at ovennevnte vedtak er til behandling i Stortinget i tilknytning til Prop. 44 L (2018–2019) «Endringer i avhendingslova» og kvitterer ut vedtakene på dette grunnlag.

Komiteens generelle merknader/oppsummering

Nedenfor gis en oversikt over anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2017–2018 som ikke kan utkvitteres: Vedtak nr. 59, 202, 320, 539, 540, 541, 542, 579, 581, 586, 588, 589, 590, 698, 699, 710, 786, 787, 788, 789, 790, 794, 795, 796, 798, 856, 875, 899, 916, 917, 918, 919 og 1002.

Komiteens generelle merknader under Klima- og miljødepartementet

Komiteen viser til at 56 vedtak er omtalt i Meld. St 12. (2018–2019), mens Klima- og miljødepartementet i sin oversikt i Prop. 1 S. (2018–2019) omtaler 86 anmodningsvedtak. Departementet anser 33 vedtak for å være gjennomført.

Komiteen anser den manglende oppfølgingen som kritikkverdig og finner grunn til å understreke statsrådens og regjeringens plikt til å følge opp Stortingets vedtak. Komiteen har merknader til følgende vedtak:

Oppsamling av gummigranulat fra eksisterende og nye kunstgressbaner

Vedtak nr. 491, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen innføre et regelverk som sikrer at effektivt utstyr for oppsamling av gummigranulat fra eksisterende og nye kunstgressbaner tas i bruk med virkning fra 1. januar 2019.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017- 2018) om Avfall som ressurs - Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XXIII.

Klima- og miljødepartementet tar sikte på å innføre reglar om etablering og drift av kunstgrasbaner. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’

Energi- og miljøkomiteen er glad for at Klima- og miljødepartementet vil innføre regelverk som sikrer at effektivt utstyr for oppsamling av gummigranulat fra eksisterende og nye kunstgressbaner tas i bruk, og vil minne om at Stortinget har bedt om at regelverket innføres fra 1. januar 2019. Komiteen imøteser videre rapportering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte og avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.

Komiteen viser for øvrig til at energi- og miljøkomiteen i sitt svarbrev av 27. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til anmodningsvedtak nr. 491 (2017–2018) som lyder:

‘Stortinget ber regjeringen innføre et regelverk som sikrer at effektivt utstyr for oppsamling av gummigranulat fra eksisterende og nye kunstgressbaner tas i bruk med virkning fra 1. januar 2019.’

I Prop. 1 S (2018–2019) skriver Klima- og miljødepartementet at de ‘tar sikte på å innføre reglar om etablering og drift av kunstgrasbaner’, og at ‘Stortinget vil bli orientert på eigna måte’.

Flertallet viser til at regelverket skulle vært innført fra 1. januar 2019. Det har ikke skjedd, og departementet har ikke orientert Stortinget om når regelverket skal implementeres. Flertallet ber regjeringen snarest mulig innføre regelverket, og orientere Stortinget på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Miljødirektoratet på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har vurdert spredning av mikroplast fra kunstgressbaner, og at de anbefaler at det utarbeides en forskrift om etablering og drift av kunstgressbaner. Disse medlemmer avventer regjeringens videre arbeid med oppsamling av gummigranulat.»

Plan for å avgrense mengden farlig avfall

Vedtak nr. 497, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for å begrense mengden farlig avfall.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi.

Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en plan for å avgrense mengda farleg avfall. Oppdraget skal leverast våren 2019. Regjeringa ser oppmodingsvedtaket som følgt opp.’

Energi- og miljøkomiteen medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, som utgjør Stortingets flertall, viser til at Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en plan for å begrense mengden farlig avfall, og at denne skal leveres senest våren 2019. Disse medlemmer anser anmodningsvedtaket som fulgt opp, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Komiteens merknader

Vedtaket omhandler en plan for å begrense mengden farlig avfall. Komiteen viser til at plan er under utarbeidelse og avventer denne før vedtaket kvitteres ut.

Komiteen viser for øvrig til at energi- og miljøkomiteen i sitt svarbrev av 27. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til anmodningsvedtak nr. 497 (2017–2018), som lyder:

‘Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for å begrense mengden farlig avfall.’

Regjeringen anser anmodningsvedtaket som fulgt opp, jf. Innst. 9 S (2018–2019). Flertallet vil imidlertid presisere at anmodningen fra Stortinget først anses som fulgt opp når planen for å begrense mengden farlig avfall faktisk foreligger.

Flertallet vil også påpeke at Miljødirektoratet hadde frist til 1. mars 2019 med å levere en slik plan, og at dette arbeidet er forsinket. Dette vedtaket kan derfor ikke anses for å være fulgt opp.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti påpeker at deponibehovet for farlig avfall må reduseres, og viser til enigheten om at det skal utarbeides en plan for å begrense mengden farlig avfall. Disse medlemmer imøteser denne planen.»

Arbeide for å utfase unødvendig bruk av engangsartikler av plast

Vedtak nr. 498, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen arbeide for å utfase unødvendig bruk av engangsartikler av plast.»

Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:

‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs - Avfallspolitikk og sirkulær økonomi.

Vedtaket er følgt opp gjennom at departementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å vurdere ulike verkemiddel for å redusere miljøkonsekvensane av eingongsartiklar av plast, inkludert for kva produkt/produktgrupper eit forbod mot bruk av eingongsplast kan vere aktuelt. Direktoratet skal ta omsyn til forslaget til direktiv frå EU-kommisjonen og den pågåande prosessen i EU rundt dette direktivet, og anna relevant arbeid på området. Klima- og miljødepartementet har vidare innleia ein dialog med næringslivet om eit meir forpliktande samarbeid for å redusere bruk av unødvendige eingongsartiklar av plast. Regjeringa ser oppmodingsvedtaket som følgt opp.’

Energi- og miljøkomiteen medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, som utgjør Stortingets flertall, viser til at departementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å vurdere ulike virkemidler for å redusere miljøkonsekvensene av engangsartikler av plast, også hvilke produkter et forbud kan være aktuelt for. Videre viser disse medlemmer til at man tar hensyn til direktiv fra EU-kommisjonen og annet relevant arbeid på området. I tillegg viser disse medlemmer til at departementet har startet en dialog med næringslivet om et mer forpliktende samarbeid for å redusere bruk av unødvendige engangsartikler av plast. Disse medlemmer anser anmodndingsvedtaket som fulgt opp, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at energi- og miljøkomiteen i sitt svarbrev av 27. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser til anmodningsvedtak nr. 498 (2017–2018), som lyder:

‘Stortinget ber regjeringen arbeide for å utfase unødvendig bruk av engangsartikler av plast.’

Komiteen mener, basert på regjeringens egen rapportering, at oppfølgingen av vedtaket er i startfasen og at anmodningsvedtaket ennå ikke er ferdig fulgt opp. Komiteen imøteser videre oppfølging.

Ut over dette har komiteen ingen merknader.»

Komiteen viser til at energi- og miljøkomiteen ikke anser vedtaket for gjennomført og opprettholder vedtaket i påvente av tilbakemelding til Stortinget.

Komiteens generelle merknader/oppsummering

Nedenfor gis en oversikt over anmodningsvedtak som ikke kan utkvitteres:

Stortingssesjonen 2017–2018: Vedtak nr. 204, 205, 389, 480, 482, 483, 484, 485, 486, 487, 489, 490, 491, 492, 493, 496, 497, 498, 503, 575, 661, 664, 667, 668, 671, 672, 674, 758, 764 og 815.

Komiteens generelle merknader under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Komiteen viser til oversikten i Prop. 1 S Kommunal- og moderniseringsdepartementet hvor det fremgår at 15 av totalt 40 anmodningsvedtak anses gjennomført. 11 av vedtakene går tilbake til sesjonen 2016–2017 og 4 til 2015–2016. Meld. St. 12 (2018–2019) omtaler 35 vedtak.

Komiteen anser den manglende oppfølgingen som kritikkverdig og finner grunn til å understreke statsrådens og regjeringens plikt til å følge opp Stortingets vedtak.

Komiteen har kommentarer til følgende vedtak:

Kompensasjon ved bortfall av eiendomsskatt (I)

Vedtak nr. 75, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gis tilnærmet full kompensasjon til kommuner som får redusert eksisterende inntekter som følge av endringene, begrenset oppad til 500 mill. kroner. Kompensasjonen gjelder ikke nyetablering etter 1. januar 2017 og bortfaller hvis virksomhetene nedlegges.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2017–2018) Nasjonalbudsjettet 2018 og Innst. 2 S (2017–2018).

Se omtale av anmodningsvedtak nr. 180 som omhandler samme sak. Departementet anser med dette at vedtak nr. 75 er fulgt opp.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag i Innst. 16 S (2018–2019). Dette medlem viser til at mange kommuner opplevde å få en kraftig reduksjon i inntekter etter endringene i eiendomsskatt på verker og bruk, og at regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak er mangelfull og ingen varig ordning, noe som var Stortingets forutsetning. Dette medlem fremmet derfor følgende forslag:

‘Stortinget ber regjeringen etablere en varig kompensasjonsordning for bortfallet av inntekter som følge av endringene i eiendomsskatt på verker og bruk, som sikrer tilnærmet full kompensasjon.’

Dette medlem viser til at regjeringens forslag til tildeling ble sterkt kritisert av berørte kommuner fordi det på nåværende tidspunkt ikke er mulig å vite hva tapet for kommunene beløper seg til. Dette medlem forutsetter at regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett 2019 korrigerer bevilgningen slik at den dekker reelle tap og også foreslår en varig ordning.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i kommunal- og forvaltningskomiteens brev av 26. mars 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Kommunereformen – inntektssystemet

Vedtak nr. 94, 7. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at inntektssystemet for kommunene skal sikre likeverdige muligheter til å utvikle velferdstjenester til innbyggerne og ikke brukes som element i videreføring av kommunereformen.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Heidi Greni, Sigbjørn Gjelsvik, Jenny Klinge, Liv Signe Navarsete, Willfred Nordlund, Siv Mossleth, Sandra Borch og Ole André Myhrvold om anledning til omgjøring av vedtak om tvangssammenslåing av kommuner, jf. Dokument 8:2 S og Innst. 52 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019, jf. Innst. 393 S (2017–2018). Komiteens flertall pekte på at vedtaket slår fast at inntektssystemet ikke skal brukes som element i videreføring av kommunereformen.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener dette anmodningsvedtaket skal være en del av mandatet til det varslede utvalget som skal gå gjennom det kommunale inntektssystemet. Flertallet vil påpeke at det av flere kommuner oppleves som at endringer i kommunens inntektsgrunnlag medfører press for å gjennomføre kommunesammenslåinger, og vil understreke tydeligheten av Stortingets vedtak og mener regjeringen må sørge for at innretningen av inntektssystemet skal gi kommunene anledning til å tilby likeverdige tjenester i hele landet.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i kommunal- og forvaltningskomiteens brev av 26. mars 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra et flertall i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Kompensasjon ved bortfall av eiendomsskatt (II)

Vedtak nr. 180, 12. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gis tilnærmet full kompensasjon til kommuner som får redusert eksisterende inntekter som følge av at man fjerner adgangen til å ilegge eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner, begrenset oppad til 500 mill. kroner. Kompensasjonen gjelder ikke nyetablering etter 1. januar 2017 og bortfaller hvis virksomhetene nedlegges.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018 og Innst. 4 L (2017–2018).

Stortinget vedtok ved behandlingen av Prop. 1 LS (2017–2018) å fjerne adgangen til å ilegge eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner fra og med 2019. Endringen skal fases inn over syv år.

I statsbudsjettet for 2019 foreslås det 71 mill. kroner til å kompensere kommuner som i 2019 får reduserte inntekter som følge av at adgangen til å ilegge eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner fjernes. Som følge av at endringen skal fases inn over syv år, tilsvarer det foreslåtte beløpet for 2019 1/7 av maksimal kompensasjon på 500 mill. kroner. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Det er redegjort nærmere for oppfølgingen av vedtaket under kap. 571, post 64.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag i Innst. 16 S (2018–2019). Dette medlem viser til at mange kommuner opplevde å få en kraftig reduksjon i inntekter etter endringene i eiendomsskatt på verker og bruk, og at regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak er mangelfull og ingen varig ordning, noe som var Stortingets forutsetning. Dette medlem fremmet derfor følgende forslag:

‘Stortinget ber regjeringen etablere en varig kompensasjonsordning for bortfallet av inntekter som følge av endringene i eiendomsskatt på verker og bruk, som sikrer tilnærmet full kompensasjon.’

Dette medlem viser til at regjeringens forslag til tildeling ble sterkt kritisert av berørte kommuner fordi det på nåværende tidspunkt ikke er mulig å vite hva tapet for kommunene beløper seg til. Dette medlem forutsetter at regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett 2019 korrigerer bevilgningen slik at den dekker reelle tap og også foreslår en varig ordning.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i kommunal- og forvaltningskomiteens brev av 26. mars 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Krav til energiforsyning i byggteknisk forskrift

Vedtak nr. 351, 18. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen uten unødvendig opphold følge opp Stortingets vedtak 642 og 644, 10. mai 2016, om innføring av krav og bestemmelser i Byggteknisk forskrift.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S og Innst. 16 S (2017–2018).

Departementet forstår anmodningsvedtak 642 og 644 slik at Stortinget ønsker å skjerpe kravet til energiforsyning i byggteknisk forskrift. Forslag til endring i byggteknisk forskrift har vært på offentlig høring. I høringen ble det foreslått å følge opp anmodningsvedtak 642 og 644 gjennom å skjerpe dagens krav til energifleksible varmesystemer. Konkret ble det foreslått å forskriftsfeste at bygninger over 1 000 m² oppvarmet BRA skal ha energifleksible varmesystem som dekker minimum 80 pst. av normert netto varmebehov. Forslaget innebærer at det i større grad legges til rette for energifleksible oppvarmingsløsninger. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i 2019.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet registrerer at regjeringen har brukt mer enn ett år på å følge opp et vedtak der Stortinget slo utvetydig fast at «regjeringen uten unødvendig opphold» skulle følge opp.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i Innst. 16 S (2018–2019):

‘Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til vedtak som er basert på anmodningsvedtak 642, 644, Prop. 16 S (2016–2017), og statsrådens svar til stortingsrepresentanten Lars Haltbrekkens spørsmål nr. 161 om iverksettelse av energiforsyningskrav i TEK 17. Dette medlem mener at regjeringen lenge ikke har fulgt opp et klart vedtak fra Stortinget, og at det å komme tilbake i 2019 – tre år etter forslaget er vedtatt – tar for lang tid. Dette medlem ber om at nye energiforsyningskrav med 80 pst. energifleksibilitet inkluderer baderom og iverksettes 1. januar 2019 uten overgangsordning slik forutsetningen har vært.’

Dette medlem vil påpeke at energifleksibilitet ikke er det samme som energiforsyningskrav som var forslagets opprinnelige krav for å hindre at det blir bygget bygninger som kun blir oppvarmet av elektrisitet. Forslaget på høring er derfor dårligere enn Stortingets vedtak, noe dette medlem er kritisk til.»

Komiteen viser til omtalen av vedtakene nr. 642 (2015–2016), nr. 644 (2015–2016) og nr. 351 (2017–2018) i Prop. 114 S (2018–2019) der regjeringen foreslår at anmodningsvedtaket ikke følges opp. Komiteen avventer Stortingets behandling før vedtaket kan kvitteres ut.

Innsyn i og åpenhet rundt kommunale helse- og omsorgstjenester

Vedtak nr. 510, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene forpliktes til, gjennom eksisterende rapporteringsrutiner og avtaler, å sikre innsyn i og åpenhet rundt helse- og omsorgstjenester som blir utført i kommunal regi eller på oppdrag fra kommunen, og fremme eventuelle lovforslag som er nødvendige for å oppnå dette.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Freddy André Øvstegård og Nicholas Wilkinson om å sikre åpenhet i helse- og omsorgsinstitusjoner som utfører tjenester i kommunal regi, jf. Dokument 8:32 S og Innst. 123 S (2017–2018).

Ny kommunelov ble vedtatt i juni 2018 (sanksjonert 22. juni 2018), men er foreløpig ikke trådt i kraft. I den nye kommuneloven utvides innsynsretten i virksomheter som utfører oppgaver på vegne av kommunen eller fylkeskommunen, ved at både kontrollutvalg og revisor gis både innsynsrett og rett til å foreta undersøkelser i denne type selskap. Retten gjelder på alle kommunens sektorer og ikke bare for helse- og omsorgstjenester, men den er begrenset til det som er nødvendig for å undersøke om kontrakten blir oppfylt. I tillegg foreslås en bestemmelse om kommunens informasjonsplikt, hvor det uttrykkelig sies at kommunen aktivt skal informere om virksomhet som andre rettssubjekter utfører på vegne av kommuner.

Disse nye bestemmelsene vil langt på vei ivareta det som er omtalt i vedtaket. Ved Stortingets behandling av ny kommunelov ble det i innstillingen påpekt at innsynsretten var begrenset, siden den kun gjaldt oppfyllelse av kontrakten og ikke hele virksomheten som sådan, jf. Innst. 369 L (2017–2018). Det ble fremmet forslag om et anmodningsvedtak om å fremme nødvendige lovforslag for å utvide innsynsretten ytterligere. Dette ble ikke vedtatt i Stortinget.

Departementet mener på denne bakgrunn at vedtaket om innsyn i og åpenhet rundt kommunale helse- og omsorgstjenester er tilstrekkelig fulgt opp ved ny kommunelov.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at dette vedtaket ikke er tilstrekkelig oppfylt med vedtak av ny kommunelov og viser til egne forslag i Innst. 369 L (2017–2018) som ville gitt faktisk innsyn. Dette medlem viser til merknader under behandlingen av Innst. 369 L (2017–2018) om at ny kommunelov ikke ivaretar behovet for folkevalgt kontroll for innsyn. Kontrollutvalget skal kun kunne foreta undersøkelser overfor andre virksomheter som utfører oppgaver på vegne av kommunen «som er nødvendige for å undersøke om kontrakten blir oppfylt». Kontrollen blir dermed begrenset til en forvaltningsrevisjon, hvor det ikke er mulig å kontrollere om midlene som går til virksomheten, er brukt i tråd med de politiske vedtakene eller overordnede samfunnsmål. Flere saker har avdekket at penger er brukt til helt andre formål, selv om kontrakten er oppfylt. Dette medlem viser det faktum at komiteen heller ikke under behandlingen av ny kommunelov fikk nødvendig lovteknisk bistand til å fremme lovtekst som kunne dekke dette. Dette medlem viser til at det er politisk uenighet rundt bruk av anbud. Dette medlem mener det ikke burde føre til at de kommuner som benytter seg av anbud, ikke gis de nødvendige redskaper til å kunne kontrollere både kvalitet, lovlighet og pengebruk, særlig fordi kommunen har finansieringsansvaret og at skattebetalernes penger må voktes like godt når private utfører oppgaven som når kommunene selv utfører oppgaven. Dette medlem viser derfor til forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om å be regjeringen fremme nødvendige lovforslag som uavhengig av kommunal eller ikke kommunal drift av offentlige oppgaver sikrer åpenhet og innsyn i regnskap, kvalitetsindikatorer, bemanningssituasjon og pengestrømmer. Videre at de endringer i sentrale deler av lovverket som er nødvendig for reelt innsyn i offentlig drift, også gjøres gjeldende for private leverandører som kommunen har inngått kontrakter med, slik at kommunesektoren reelt kan kontrollere eventuelle misbruk av offentlige tilskudd. Dette medlem vil fremme forslaget på nytt i forbindelse med Kommuneproposisjonen 2020.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i kommunal- og forvaltningskomiteens brev av 26. mars 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra et flertall i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Kompensasjon ved flom, ras og naturskade til fylkeskommunene

Vedtak nr. 611, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for kompensasjon ved flom, ras og naturskade til fylkeskommunene, og vurdere om staten bør ta et større økonomisk ansvar når slike naturskader rammer fylkeskommuner uforholdsmessig hardt.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Trude Brosvik, Geir Jørgen Bekkevold og Torhild Bransdal om statlig kompensasjon ved flom og naturskade, jf. Dokument 8:114 S og Innst. 206 S (2017–2018).

Regjeringen foreslår å beholde dagens kompensasjonsordning for fylkeskommuner ved naturødeleggelser. Fylkeskommuner med skader over en viss størrelse kan søke departementet om kompensasjon, og det vil i hvert enkelt tilfelle gjøres en skjønnsmessig vurdering av størrelsen på kompensasjonen. Ordningen er fleksibel og sørger for at fylkeskommunene kan få økonomisk kompensasjon ved uforholdsmessige store uforutsette kostnader. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Det er redegjort nærmere for oppfølgingen av vedtaket under kap. 571, post 64.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener intensjonen i Stortingets vedtak var at staten burde ta et større økonomisk ansvar når naturskader som flom, ras og naturskade rammer fylkeskommunene uforholdsmessig hardt. Disse medlemmer registrerer at regjeringen mener dagens ordning er god nok.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener departementets forslag om å opprettholde dagens ordning vanskelig kan kalles å være en gjennomgang av regelverket og en vurdering av om staten skal ta et større økonomisk ansvar når fylkeskommuner rammes uforholdsmessig hardt av flom, ras og naturskade. Disse medlemmer mener vedtaket burde fått en grundigere oppfølging.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil stille spørsmål ved om det har vært en reell gjennomgang av regelverket for kompensasjon når tilbakemeldingen er at regjeringen ikke foreslår andre endringer og viser til at den ordningen som er nå fungerer godt. Det foreligger ikke noen opplysninger fra departementet om at de har sett på ordningen og sett om den slår uforholdsmessig dårlig ut for noen fylker. Dette medlem er derfor ikke enig i at vedtaket er fulgt opp.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i kommunal- og forvaltningskomiteens brev av 26. mars 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Nytt regjeringskvartal (I)

Vedtak nr. 705, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at bygging av regjeringskvartalet skal bidra til innovasjon og utvikling hos norske leverandører i tråd med målene for Nasjonalt program for leverandørutvikling.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).

Byggeprosjektet for nytt regjeringskvartal skal bidra til innovasjon og utvikling hos norske leverandører i tråd med målene for Nasjonalt program for leverandørutvikling. Når forslag til kostnadsramme for prosjekt nytt regjeringskvartal framlegges for Stortinget, vil det bli redegjort for hvordan dette er oppfylt i forprosjektfasen, og hvordan det kan oppfylles i gjennomføringsfasen. Statsbygg, som er byggherre, er en av partnerne i Nasjonalt program for leverandørutvikling, og inviterte i mai 2018 til seminar om materialvalg i nytt regjeringskvartal.’

I Innst. 16 S (2018–2019) viste komiteen til representantforslaget hvor Stortinget ber regjeringen legge til rette for at bygging av regjeringskvartalet skal bidra til innovasjon og utvikling hos norske leverandører, i tråd med målene for Nasjonalt program for leverandørutvikling.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil komme tilbake til saken når forslag til kostnadsramme for prosjekt nytt regjeringskvartal framlegges for Stortinget.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke Statsbygg sin sentrale mulighet til å bidra til innovasjon og utvikling i norsk byggenæring i kraft av sin rolle som innkjøper og byggherre. I det er det også store muligheter for å sikre en betydelig bruk av norske materialer. Flertallet har store ambisjoner for innovative offentlige anskaffelser og ser frem til å få debattere regjeringens løsninger når kostnadsramme for nytt regjeringskvartal skal legges frem for Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til det store behovet for å bruke staten som stor byggherre og nytt regjeringskvartal som en nødvendig og viktig mulighet for å utvikle utslippsfrie bygg, byggeplasser, klima- og miljøvennlige løsninger og å utvikle bruken av tre i større bygg. Disse medlemmer forutsetter at når saken legges fram for Stortinget i 2019 må det være mulig å justere på planen dersom den ikke oppfyller politiske krav om krav til klima, miljø og utvikling av tre i bygg.»

Nytt regjeringskvartal (II)

Vedtak nr. 706, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at regjeringskvartalet blir et ledende eksempel på reduksjon av skadelig miljøpåvirkning og fremme av klimavennlige løsninger i offentlig byggevirksomhet, med strenge sikkerhetskrav, i tråd med § 5 i lov om offentlige anskaffelser, hvor et livsløpsperspektiv legges til grunn.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).

Regjeringen har høye miljøambisjoner i prosjekt nytt regjeringskvartal. Departementet legger vekt på at miljøbelastningen i nytt regjeringskvartal skal ses i et livsløpsperspektiv, jf. miljøprogrammet/reguleringsplanen. Miljø- og klimavennlige løsninger vil fortsatt være et viktig tema fram mot fullført forprosjekt. Departementet vil komme tilbake til miljøpåvirkning og klimavennlige løsninger for nytt regjeringskvartal når forslag til kostnadsramme for prosjekt nytt regjeringskvartal framlegges for Stortinget.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til det store behovet for å bruke staten som stor byggherre og nytt regjeringskvartal som en nødvendig og viktig mulighet for å utvikle utslippsfrie bygg, byggeplasser, klima- og miljøvennlige løsninger og å utvikle bruken av tre i større bygg. Disse medlemmer forutsetter at når saken legges fram for Stortinget i 2019 må det være mulig å justere på planen dersom den ikke oppfyller politiske krav om krav til klima, miljø og utvikling av tre i bygg.»

Nytt regjeringskvartal (III)

Vedtak nr. 707, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det legges særskilt vekt på klima- og miljøfotavtrykket til materialene som benyttes i byggingen av regjeringskvartalet. I beregningene av miljøeffekt skal både råvareuttak, produksjon, transport og byggefase trekkes inn.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).

Departementet legger sterk vekt på klima- og miljøfotavtrykket til regjeringskvartalet, også fra materialene som benyttes, gjennom hele kjeden fra råvareuttak til byggefase. Departementet vil komme tilbake til dette når forslag til kostnadsramme for nytt regjeringskvartal framlegges for Stortinget.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til det store behovet for å bruke staten som stor byggherre og nytt regjeringskvartal som en nødvendig og viktig mulighet for å utvikle utslippsfrie bygg, byggeplasser, klima- og miljøvennlige løsninger og å utvikle bruken av tre i større bygg. Disse medlemmer forutsetter at når saken legges fram for Stortinget i 2019 må det være mulig å justere på planen dersom den ikke oppfyller politiske krav om krav til klima, miljø og utvikling av tre i bygg.»

Nytt regjeringskvartal (IV)

Vedtak nr. 708, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte informere Stortinget om hva målet «Klimagassutslippet skal være vesentlig lavere enn utslippene i et referanseprosjekt med samme sikkerhetsnivå» innebærer for regjeringskvartalet og fremme forslag til tallfesting av mål for klimagassreduksjon for prosjektet.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).

Departementet vil redegjøre for hva det innebærer at klimagassutslippene skal være vesentlig lavere enn for et referanseprosjekt med samme sikkerhetsnivå, og legge fram forslag til tallfesting av mål for klimagassreduksjon for prosjektet, når forslag til kostnadsramme for prosjekt nytt regjeringskvartal framlegges for Stortinget.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til det store behovet for å bruke staten som stor byggherre og nytt regjeringskvartal som en nødvendig og viktig mulighet for å utvikle utslippsfrie bygg, byggeplasser, klima- og miljøvennlige løsninger og å utvikle bruken av tre i større bygg. Disse medlemmer forutsetter at når saken legges fram for Stortinget i 2019 må det være mulig å justere på planen dersom den ikke oppfyller politiske krav om krav til klima, miljø og utvikling av tre i bygg.»

Nytt regjeringskvartal (V)

Vedtak nr. 709, 14. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen legge opp til at regjeringskvartalet skal stå som et eksempel på god norsk byggeskikk og arkitektur, og at tre skal være et viktig element i det nye regjeringskvartalet.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kari Elisabeth Kaski, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum om at tre skal være et hovedelement i det nye regjeringskvartalet, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018).

Regjeringen la i 2014 til grunn at nytt regjeringskvartal skal ha en representativ arkitektonisk kvalitet som speiler dets symbolfunksjon og norske verdier. Prosjekt nytt regjeringskvartal skal stå som et eksempel på god norsk byggeskikk og arkitektur, og tre forutsettes å være et viktig element i det nye regjeringskvartalet. Departementet vil redegjøre for hvordan dette kan oppfylles når forslag til kostnadsramme for prosjekt nytt regjeringskvartal framlegges for Stortinget.’

I Innst. 16 S (2018–2019) viste komiteen til representantforslaget hvor Stortinget ber regjeringen legge opp til at regjeringskvartalet skal stå som et eksempel på god norsk byggeskikk og arkitektur, og at tre skal være et viktig element i det nye regjeringskvartalet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil komme tilbake til saken når forslag til kostnadsramme for prosjekt nytt regjeringskvartal framlegges for Stortinget.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til det store behovet for å bruke staten som stor byggherre og nytt regjeringskvartal som en nødvendig og viktig mulighet for å utvikle utslippsfrie bygg, byggeplasser, klima- og miljøvennlige løsninger og å utvikle bruken av tre i større bygg. Disse medlemmer forutsetter at når saken legges fram for Stortinget i 2019 må det være mulig å justere på planen dersom den ikke oppfyller politiske krav om krav til klima, miljø og utvikling av tre i bygg.»

Kommunesektorens plikt til å gi universelt utformet informasjon

Vedtak nr. 857, 7. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag om hvordan plikten kommunesektoren har til å gi informasjon som er universelt utformet og tilstrekkelig individuelt utformet, skal innfris.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 46 L (2017–2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) og Innst. 369 L (2017–2018).

Stortinget vedtok ny kommunelov 11. juni 2018. Loven skal etter planen tre i kraft i løpet av andre halvdel av 2019. Departementet prioriterer nå forberedelsen av lovens ikrafttredelse. Dette omfatter blant annet høring og fastsetting av alle forskrifter til loven. Departementet vil utrede saken når forskriftsarbeidet er gjennomført og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti i Innst. 369 L (2017–2018):

‘Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at universell utforming og klart språk er en forutsetning for at alle skal kunne delta i og holde seg orientert om sitt lokaldemokrati. Det er nødvendig at universell utforming legges til grunn for offentlig informasjon, og det er nødvendig å sikre dette framover i statlig og kommunal sektor. Flertallet vil påpeke at det krever tiltak for å tilpasse informasjonen til mottakerne og tiltak for å gjøre informasjonen fysisk eller elektronisk tilgjengelig. Flertallet viser til at regjeringen mener dette er dekket av foreslått ordlyd, men at regjeringen likevel mener at det nærmere innholdet i denne plikten må utredes. Det er derfor nødvendig å få dette utredet, slik at regjeringens fortolkning av loven blir realisert.’»

Oppgaveoverføring til fylkeskommunene

Vedtak nr. 930, 13. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget senest innen 15. oktober 2018 med en egen sak med samlet vurdering av oppgaveoverføringene til de nye fylkeskommunene basert på ekspertutvalgets utredning. Dette gjelder også oppgaver som vil fases inn, og som ikke er klare for overføring fra 1. januar 2020.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019 og Innst. 393 S (2017–2018).

Departementet vil i oktober 2018 legge fram en egen sak for Stortinget med en samlet vurdering av oppgaveoverføringene til de nye fylkeskommunene.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.

Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner ble lagt frem for Stortinget 19. oktober 2018.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener regjeringen ikke la fram en samlet vurdering, men at flere oppgaver skulle utredes videre, og slik sett gav ikke meldingen en helhetlig presentasjon over hvilke nye oppgaver og myndighet fylkeskommunene skal overta, og herunder finansieringen av disse.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet var tydelige på at det må utredes hvordan overføringen av oppgaver skal utføres, ikke mer om hvorvidt oppgavene skal overføres. Videre forutsettes det at for alle oppgaver som overføres, må fullfinansieringen av oppgaven også være klar, og at statlig overføring ikke svekkes, slik at nye oppgaver gir reell mulighet til handlingsrom på regionnivå. Disse medlemmer merker seg videre at flertallet valgte å akseptere at flere av disse prosessene ikke var avklart og at mange av forslagene fortsatt skal utredes. Disse medlemmer mener anmodningsvedtaket ikke er fulgt opp på en tilfredsstillende måte.»

Gjennomgang av kommunenes inntektssystem

Vedtak nr. 932, 13. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt sammensatt offentlig utvalg for å gjennomgå inntektssystemet for kommunene.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 6. februar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019 og Innst. 393 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp ved at departementet vil nedsette et offentlig utvalg for å gjennomgå inntektssystemet for kommunene. Det tas sikte på at utvalget blir nedsatt på nyåret 2019.’

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.

Departementet har foreløpig ikke nedsatt et offentlig utvalg for å gjennomgå inntektssystemet for kommunene og har fortsatt saken til vurdering. Departementet vil som varslet kommet tilbake til Stortinget om oppfølgingen av vedtaket.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen i sitt svarbrev av 26. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Senterpartiet kan ikke se utfordringen med å nedsette et bredt sammensatt utvalg snarest mulig, og ber regjeringen sørge for å nedsette dette utvalget snarlig.»

Komiteens generelle merknader/oppsummering

Nedenfor gis en oversikt over anmodningsvedtak som ikke kan utkvitteres:

Stortingssesjonen 2017–2018: Vedtak nr. 351, 648, 705, 706, 707, 708, 709, 846, 857, 929, 930 og 932.

Komiteens generelle merknader under Kulturdepartementet

Komiteen viser til at Meld. St. 12 omhandler 25 i anmodningsvedtak, mens oversikten i Prp. 1 S (2018–2019) omhandler 39. 10 av disse vedtakene er eldre enn fra stortingssesjonen 2016–2017. Regjeringen mener å ha gjennomført 6 av vedtakene.

Komiteen anser den manglende oppfølgingen som kritikkverdig og finner grunn til å understreke statsrådens og regjeringens plikt til å følge opp Stortingets vedtak.

Komiteen har merknader til følgende vedtak:

Vurdere «klasseromsregelen» i åndsverkloven § 43

Vedtak nr. 728, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om å justere «klasseromsregelen» i åndsverkloven § 43 dersom det viser seg at bruken etter bestemmelsen utvikler seg slik at den skader rettighetshavernes interesser på en urimelig måte.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:

‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Den såkalte klasseromsregelen er lovfestet i den nye åndsverkloven, som trådte i kraft 1. juli. Regelen viderefører tidligere ulovfestet rett. Anmodningsvedtaket følges opp ved at departementet vil følge nøye med på utviklingen framover og komme tilbake til Stortinget dersom det viser seg at bruken etter bestemmelsen utvikler seg slik at den skader rettighetshavernes interesser på en urimelig måte. Denne vurderingen vil inngå i gjennomgangen av lovens undervisningsbestemmelser, som vil bli foretatt etter at det kommende EU-direktivet om opphavsrett i det digitale indre markedet (DSM-direktivet) er vedtatt, jf. også omtale i Prop. 104 L (2016–2017). Rapporteringen på anmodningsvedtaket avsluttes.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at familie- og kulturkomiteen i sitt svarbrev av 2. april 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at vedtaket ber regjeringen komme tilbake til Stortinget dersom det viser at bruken av den såkalte klasserombestemmelsen utvikler seg slik at den skader rettighetshavernes interesser på en urimelig måte. Dette medlem avventer den tette oppfølging som er lovet i vedtaket, og mener rapportering på vedtaket ikke kan regnes som avsluttet før departementet har fått anledning til å se effekten av loven som trådte i kraft 1. juli 2018.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i familie- og kulturkomiteens brev av 2. april 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Utrede om strømming av åndsverk i klasserom skal bli vederlagspliktig

Vedtak nr. 731, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med sak om hvordan og hvorvidt verk som overføres i klasserommet, deriblant strømming fra Internett, kan likestilles med eksemplarframstilling i klasserommet, og dermed bli vederlagspliktig, slik at det blir mulig for partene å inngå avtalelisens også for strømming og annen overføring.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:

‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Departementet legger til grunn at anmodningsvedtaket må sees i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 728 om eventuelle justeringer i åndsverkloven § 43. Departementet vil følge opp saken senest samtidig med den varslede gjennomgangen av åndsverklovens undervisningsbestemmelser. Dette vil skje etter at det kommende EU-direktivet om opphavsrett i det digitale indre markedet (DSM-direktivet) er vedtatt, jf. også omtale i Prop. 104 L (2016–2017). Direktivet kan forventes vedtatt i 2019.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at familie- og kulturkomiteen i sitt svarbrev av 2. april 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at saken skal utredes samtidig med vedtak nr. 728, og at vurderingene skal starte i det DMS-direktivet er vedtatt. Dette medlem merker seg at direktivet er blitt vedtatt siden Stortinget mottok oversikt over regjeringens arbeid med anmodningsvedtak og imøteser en slik utredning. Dette medlem merker seg også at det i vedtak nr. 731 er bedt om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en sak med konkrete forslag til løsninger for likestilling mellom eksemplarframstilling og strømming i klasserommet.»

Oppheve åndsverkloven § 86

Vedtak nr. 741, 22. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om opphevelse av § 86 i ny åndsverklov som følge av at melde- og konsesjonsplikten avskaffes.»

Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:

‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 278 L (2017–2018), jf. Prop. 56 LS (2017–2018) Lov om behandling av personopplysninger (personopplysingsloven).

Regjeringen vil fremme en proposisjon for Stortinget i løpet av høsten 2018 med forslag om opphevelse av bestemmelsen.’

Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ingen merknader.

Åndsverkloven § 86 ble foreslått opphevet i Prop. 10 LS (2018–2019) Endringer i åndsverkloven mv. (portabilitet av nettbaserte innholdstjenester mv.) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 158/2018 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2017/1128 (portabilitetsforordningen). Proposisjonen ble fremmet i statsråd 2. november 2018.»

Komiteens merknader

§ 86 ble opphevet ved Stortingets vedtak av 10. desember 2018. Vedtaket kvitteres ut.

Komiteens generelle merknader/oppsummering

Nedenfor gis en oversikt over anmodningsvedtak som ikke kan utkvitteres:

Stortingssesjonen 2017–2018: Vedtak nr. 199, 201, 439, 688, 689, 690, 691, 692, 694, 695, 729, 730, 731, 791 og 793.

Komiteens generelle merknader under Kunnskapsdepartementet

Komiteen viser til at Meld. St. 12 (2017–2018) omhandler 72 anmodningsvedtak mens Prop. 1 S (2018–2019) redegjør for status for 103 vedtak/vedtakspunkter. Av de 103 vedtakene opplyser regjeringen at 59 er gjennomført mens 44 fortsatt står åpne. En del vedtak omhandler for øvrig saksområder som er overført til et annet departement.

Komiteen har merket seg følgende merknader fra utdannings- og forskningskomiteen i Innst. 12 S (2018–2019):

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at disse medlemmers merknader ikke er å anse som Stortingets formelle kontroll av regjeringens oppfølging av vedtakene og således ikke kan erstatte kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen. Disse medlemmer viser til proposisjonen og registrerer at regjeringen avviser videre oppfølging av flere av Stortingets vedtak. Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen, og spesielt en mindretallsregjering, ikke er lydhøre og at de ikke imøtekommer flertallet i Stortinget ved å avvise anmodningsvedtak som er referert i proposisjonen. Disse medlemmer forventer at regjeringen framviser en grundigere redegjørelse og en større vilje til å finne tiltak i tråd med Stortingets anmodningsvedtak enn det som er referert i proposisjonen.»

Komiteen vil understreke at endelig utkvittering av anmodningsvedtak skal skje gjennom kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak.

Komiteen har merknader til følgende vedtak:

Lærernorm

Vedtak nr. 60, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen innføre en norm for lærertetthet på skolenivå. Målet er at det høsten 2018 skal være 1 lærer per 16 elever i 1.–4. klasse og 1 lærer per 21 elever i 5.–10. klasse, og fra høsten 2019 er målet at det skal være 1 lærer per 15 elever i 1.–4. klasse og 1 lærer per 20 elever i 5.–10. klasse. Normen skal evalueres underveis og sees i sammenheng med tiltak for å rekruttere et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere. Dagens lærerutdanning, herunder gjeldende opptakskrav, og regjeringens kompetansekrav skal legges til grunn. Det foretas en kvalitetssikring av kostnader knyttet til oppdaterte GSI-tall på skolenivå, slik at ingen kommuner skal tape på innføringen av normen. En justering av de samlede kostnadene legges inn i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2018. Videre skal det utredes hvordan innfasingen av en norm kan gjennomføres uten fare for forsterket lærermangel i deler av landet.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Frå hausten 2018 er det innført ei norm for lærartettleik på skolenivå for 1.–10. trinn. I skoleåret 2018–19 skal gruppestorleik 2 (det vil seie forholdstalet mellom lærarar og elevar i ordinær undervisning) vere maksimalt 16 elevar på 1.–4. trinn, maksimalt 21 elevar på 5.–7. trinn og maksimalt 21 elevar på 8.–10. trinn. Frå hausten 2019 skal gruppestorleik 2 vere 15 elevar på 1.–4. trinn, 20 elevar på 5.–7. trinn og 20 elevar på 8.–10. trinn. Norma gjeld på kvart hovudtrinn på skolenivå. I revidert nasjonalbudsjett for 2018 seier regjeringa følgande, jf. Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018:

«Delkostnadsnøkkelen for grunnskole revideres for å ta høyde for de nye forskriftene om lærertetthet. Bevilgningen til lærernormen innlemmes i rammetilskuddet til kommunene, og fordeles etter ordinære kriterier i inntektssystemet når ny kostnadsnøkkel foreligger, etter planen i 2020. Frem til innlemming i rammetilskuddet gis kompensasjonen til kommunesektoren for innføring av lærernormen som et øremerket tilskudd. Over tid vil det vere større fleksibilitet til å flytte årsverk mellom hovudtrinn og mellom skolar for å oppfylle krava. En konsekvens av lærernormen er at enkelte skoler vil behøve flere lærere på et eller flere hovedtrinn. Dette vil skolene og kommunene kunne løse enten gjennom nyansettelser eller ved å flytte lærerårsverk mellom hovedtrinn innad på en enkelt skole eller mellom skoler innad i hver enkelt kommune. Høsten 2018 er det bevilget 200 mill. kroner utover det eksisterende tilskuddet til økt lærertetthet på 1.–4. trinn for innføringen av lærernormen. Samlet bevilgning høsten 2018 er 700 mill. kroner. Det legges til grunn for beregningen at kommunene har brukt det øremerkede tilskuddet som ble bevilget i perioden 2015–2018 til flere lærerårsverk. I beregningen benyttes derfor GSI-tall fra skoleåret 2014–2015 for 1.–4. trinn, dvs. årsverkstall fra før innføringen av det øremerkede tilskuddet til økt lærertetthet på 1.–4. trinn, og GSI-tall fra skoleåret 2017–2018 for 5.–10. trinn.»

Stortinget hadde ikkje merknader til forslaget, jf. Innst. 400 S (2017–2018), og regjeringa meiner derfor at vedtaket er utkvittert.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til vedtakets ordlyd hvor det ble lagt til grunn at det skulle foretas en kvalitetssikring av kostnader knyttet til oppdaterte GSI-tall på skolenivå, slik at ingen kommuner skulle tape på innføringen av lærernormen.

Komiteen finner ikke at slik kvalitetssikring av kostnader er fremlagt og avventer dette før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.

Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at vedtaket forutsetter at ingen kommuner skal tape på innføringen av normen, og at det skal utredes hvordan innfasingen av en norm kan gjennomføres uten fare for forsterket lærermangel i deler av landet.

Disse medlemmer vil vise til at KS i sitt høringssvar til statsbudsjettet for 2019, jf. Prop. 1 S (2018–2019), mener at innføringen av lærernormen er underfinansiert med 100 mill. kroner. Dette går ut over kommuner som ikke vil oppfylle normkravet med bevilgningen av øremerkede midler og økningen av frie inntekter til tidlig innsats. Videre vil disse medlemmer dessuten vise til manglende rapportering om hvordan innfasingen av lærernormen kan gjennomføres uten fare for forsterket lærermangel i deler av landet. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at anmodningsvedtaket ikke er tilstrekkelig fulgt opp.»

Sikre elever på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag

Vedtak nr. 106, 7. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget om en ordning som sikrer elever på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Fysisk aktivitet er viktig for barn og unge, både frå eit helseperspektiv og eit utdanningsperspektiv. Departementet strekar under at skolane og lærarane i dag står fritt til å ta i bruk fysisk aktivitet som ein del av undervisninga og skolekvardagen. Verken læreplanane eller kompetansemåla legg i seg sjølve hindringar for dette. Det må likevel skje innanfor rammene av det fastsette timetalet til dei respektive faga, og må ikkje få negative konsekvensar for det faglege læringsutbyttet. Det finst fleire døme på kommunar og skolar som prioriterer fysisk aktivitet som ein sentral del av skolekvardagen, men det ligg så langt ikkje føre ei samla evaluering av dette. Det er ein av grunnane til at Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet samarbeider om eit forskingsprosjekt som skal gi oss kunnskap om tenleg bruk av fysisk aktivitet på ungdomstrinnet. Forskinga skal blant anna gi kunnskap om korleis vi best treff denne elevgruppa, som både er mindre fysisk aktive enn dei yngre elevane og har lengre skoledagar.

I skolen er all regulert tid satt av til opplæring i fag, og all opplæring i fag skal vere etter læreplanane. Fag- og timefordelinga slår fast at elevane har rett til eit samla minstetimetal i faga. Tid til friminutt, matpausar og liknande blir bestemt lokalt. Alle elevar har i gjennomsnitt 70 timer kroppsøving kvart år. Elevar på 5.–7. trinn skal dessutan jamleg ha fysisk aktivitet utanom kroppsøvingsfaget, jf. forskrift til opplæringslova § 1-1a. Til saman skal dette utgjere 76 timer innanfor desse trinna. Skolane skal sette av eigne timar til denne aktiviteten i tillegg til dei timetala som er sette for faga, men det følger ikkje med ein læreplan med kompetansemål for desse timene.

Departementet tolker ordlyden «innenfor dagens timetall» slik at fysisk aktivitet skal integrerast i opplæringa i skolefaga. Det vil i realiteten innebere eit statleg påbod som set grenser for skolane og lærarane sine metodeval for å nå kompetansemåla i ein stor del av undervisninga. Det er svært viktig at skolane og lærarane har ansvar og fridom til å velge metoder i undervisninga som eignar seg og som er tilpassa behova elevane har og lokale føresetnader. Tilpassa opplæring er ein sentral del av lærarpraksisen. Tilpassa opplæring krev kunnskap om korleis elevar lærer og kva dei kan frå før, og tett oppfølging av kvar einskild elev er ein føresetnad. Eit krav om at fysisk aktivitet skal brukast som metode gjer at lærarane ikkje får det pedagogiske handlingsrommet dei treng til å tilpasse læringsaktivitetane til behova den einskilde eleven har. Dersom fysisk aktivitet blir brukt som metode uavhengig av om det er tenleg eller ikkje, kan det få utilsikta konsekvensar, som mindre motivasjon og læring. Det er heller ikkje gitt at eit rigid nasjonalt pålegg om fysisk aktivitet i skolen gir betre fysisk og psykisk helse i befolkninga.

Det vil vere eit svært stort inngrep i den praksisen som går føre seg i skolen og i klasserommet å kreve at alle skolar, på alle trinn i opplæringsløpet, skal ha 60 minutt fysisk aktivitet kvar einaste dag innanfor dei ordinære timane. Departementet meiner at vedtaket slik det ligg føre er krevjande med omsyn til lærarane si profesjonsutøving, og også med omsyn til det myndet skolane og kommunane har til å organisere skolekvardagen og undervisninga innanfor rammene av regelverket, medrekna læreplanverket, og tilpasse organiseringa til lokale tilhøve.

Det er brei einigheit om at skolen skal vere eit profesjonsfagleg fellesskap der lærarar, leiarar og andre tilsette vidareutviklar praksisen sin, jamfør Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. I samband med behandlinga av Meld. St. 28 (2016–2017) fatta Stortinget dette vedtaket:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat».

Vedtaket ligg til grunn for den fornyinga av faga som held på, og det ligg også til grunn for dei overordna styringspremissa for skolen.

I tillegg vil departementet vise til oppmodingsvedtaka nr. 883, 884, 885 og 886, 11. juni 2018, som Stortinget gjorde i samband med behandlinga av representantforslaget om tillit i skolen, jf. Dok 8:194 S (2017–2018) og Innst. 378 S (2017–2018). Her står det blant anna at Stortinget ber regjeringa sørge for å ta i vare det profesjonelle handlingsrommet for lærarprofesjonen i arbeidet med fagfornyinga og revideringa av opplæringslova, dette i tråd med Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Departementet meiner at vedtaket om fysisk aktivitet høver dårleg med desse oppmodingsvedtaka.

Ei forskriftsfesting av ei ny obligatorisk ordning med fysisk aktivitet for heile grunnskolen vil kreve at forskrifta gir rom for fleksibilitet og ikkje rammer den pedagogiske handlefridomen som må til for å kunne oppfylle kompetansemåla i læreplanverket. Det kan berre vere tillatt å bruke obligatoriske timar til fag til fysisk aktivitet så langt dette kan gjennomførast utan negative konsekvensar for måloppnåinga i det aktuelle faget. Ei eventuell obligatorisk ordning med fysisk aktivitet bør opne for at dei allereie pålagde timane til kroppsøving og fysisk aktivitet kan reknast med. Vidare bør ei eventuell ordning ikkje pålegge skolane å ha 60 minutt fysisk aktivitet kvar einaste dag. Eit slik pålegg kan gjere det vanskeleg for skolane å prioritere heldagsopplegg, som for eksempel aktivitets- og friluftsdagar.

Sjølv med dei tilpassingane som er gjort greie for, meiner departementet at ei regulering vil ha klare negative sider, som kan sette både skolen og lærarane i ein vanskeleg situasjon. Departementet meiner at rettsleg bindande detaljstyring av bruk av fysisk aktivitet, utan økonomiske løyvinger, kompetanseheving eller auka tidsramme, er uheldig og vil kunne ha negative konsekvensar for læringa og trivselen til elevane.

Slik det kjem fram i stortingsvedtaket, skal kravet om fysisk aktivitet gjennomførast «innenfor dagens timetall». Ein følgje av dette er at skolane ikkje blir kompenserte økonomisk for alle ressursane og all tida som blir brukt til dette, slik dei for eksempel blei da fysisk aktivitet blei innført på 5.–7. trinn. Same korleis skolane vel å oppfylle eit slikt krav, vil det kreve mykje ressursar å legge til rette for, skaffe kompetanse og leie aktivitet på ti skoletrinn i 60 minutt kvar einaste dag. Ressursbruken kan bli illustrert ved å ta utgangspunkt i dei ressursane som i dag går til fysisk aktivitet på 5.–7. trinn:

Med utgangspunkt i tal for skoleåret 2016–2017 er kostnaden ved éin veketime aktivitetstilbod med lærarløn utan for- og etterarbeid på eitt av trinna på barnetrinnet rekna til om lag 95 mill. kroner i heilårseffekt. Dersom det også skulle kompenserast for for- og etterarbeid, vil kostnaden vere om lag 215 mill. kroner i heilårseffekt.

For ungdomstrinnet vil éin veketime utan for- og etterarbeid på eitt av trinna ha ein kostnad på om lag 85 mill. kroner i heilårseffekt. Dersom det skal kompenserast for for- og etterarbeid, vil kostnaden vere om lag 215 mill. kroner i heilårseffekt.

Dersom vi skulle lagt til éin time fysisk aktivitet/kroppsøving kvar dag på barnetrinnet, vil det utgjere 35 veketimar totalt (5 timar i veka per trinn for 7 trinn). Frårekna dagens veketimar til kroppsøving og fysisk aktivitet (14,5), svarar det til 20,5 nye veketimar. På ungdomstrinnet vil éin time fysisk aktivitet kvar dag utgjere 15 veketimar totalt (5 timar i veka per trinn for 3 trinn). Frårekna dagens veketimar til kroppsøving (6), svarar det til 9 nye veketimar.

Den samla kostnaden utan for- og etterarbeid er om lag 2,7 mrd. kroner i heilårseffekt. Med for- og etterarbeid er kostnaden om lag 6,3 mrd. kroner i heilårseffekt. Desse overslaga tar ikkje høgde for dei nye krava til lærartettleik i grunnskolen. Innføringa av ei slik plikt vil pålegge skolane ei arbeidsmengd som svarar til ein verdi på minst 2,7 milliardar kroner, utan at dei blir kompenserte for noko.

På denne bakgrunnen vil departementet ikkje tilrå at det blir innført ei ny obligatorisk ordning i skolen med fysisk aktivitet. Departementet tilrår at det framover heller blir satsa på frivillige tiltak, erfaringsspreiing, dokumentasjon og forsvarleg evaluering av det som skjer ute i skolen. Her viser vi for øvrig til at Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet har fått i oppdrag å samle og systematisere erfaringar slik at desse blir tilgjengelege for heile skole-Noreg. Dersom det kan dokumenterast gode effektar av denne type tiltak som klart er større enn eventuelle negative effektar, er det all grunn til å tru at slike tiltak vil bli meir og meir vanlege. I denne samanhengen vil det også vere mogleg å satse på statlege stimuleringstiltak. Departementet meiner elles at det er viktig å vurdere andre sider ved skolekvardagen til elevane som gjer at det bli unødig lite fysisk aktivitet, for eksempel i friminutta. Om kort tid vil departementet motta resultata frå effektforskingsprosjektet med fysisk aktivitet på ungdomstrinnet. Det vil i den samanhengen vere naturleg å vurdere nye tiltak for auka fysisk aktivitet i skolen.’

I Innst. 12 S (2018–2019) mener komiteen at regjeringen i sitt videre arbeid må ivareta at skolene får tilgang til undervisningsressurser og kompetanse som muliggjør at alle skoler på enkelt vis kan nå målet om én times fysisk aktivitet. Komiteen ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med status i dette arbeidet.

Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til anmodningsvedtakets ordlyd hvoretter det skulle fremmes sak for Stortinget om en ordning som sikrer elver på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timeantall. Komiteen avventer sak til Stortinget før vedtaket kan utkvitteres.

Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til vedtaket som ble fattet ved behandlingen av Dokument 8:8 S (2017–2018) om fysisk aktivitet i skolen. Disse medlemmer er svært kritiske til at regjeringen har valgt å ikke å følge opp vedtaket Stortinget fattet. Videre viser disse medlemmer til Innst. 12 S (2018–2019) der en samlet komité uttrykker at regjeringen i sitt videre arbeid må ivareta at skolene får tilgang til undervisningsressurser og kompetanse som muliggjør at alle skoler på enkelt vis kan nå målet om én times fysisk aktivitet. Disse medlemmer ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med status for dette arbeidet. Disse medlemmer anser ikke vedtak nr. 106 for utkvittert.»

Nasjonal ordning for digitale læremidler

Vedtak nr. 350, 18. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak i revidert nasjonalbudsjett for 2018 med en modell for hvordan en nasjonal ordning for digitale læremidler kan innrettes, og på hvilken post midlene skal plasseres.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Departementet viser til brei omtale av satsinga Den teknologiske skolesekken og den nasjonale ordninga for digitale læremiddel i revidert nasjonalbudsjett for 2018, jf. Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018. Den teknologiske skolesekken inneheld åtte ulike tiltak for digitale læremiddel og programmering i skolen. Mellom anna vil Utdanningsdirektoratet etablere ei tilskottsordning for innkjøp av digitale læremiddel frå 2019 til 2022. I proposisjonen konkluderer regjeringa med følgande:

«Midlene til IKT-grunnopplæring foreslås plassert under kap. 226, post 21, slik at midlene kan sees i sammenheng med tiltakene i Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen under kap. 226, post 21 med 50 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 571, post 60 på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Det vises også til omtale under kap. 571, post 60. Kunnskapsdepartementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.»

I behandlinga av revidert nasjonalbudsjett sluttar Stortinget seg til forslaget om reduksjon av løyvinga på kap. 571 Rammetilskudd til kommunene, post 60 Innbyggertilskudd og ein tilsvarande auke på kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa, post 21 Særskilde driftsutgifter. Det blei dermed avgjort å flytte løyvinga på 50 mill. kroner til IKT-tiltak i grunnopplæringa, jf. Innst. 400 S (2017–2018) s. 98–99.

Departementet legg til grunn at vedtaket er utkvittert.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets vedtak, hvor regjeringen bes om å utrede hvordan en nasjonal ordning for digitale læremidler kan innrettes. Disse medlemmer mener en budsjetteknisk omlegging av midler til IKT-grunnopplæring ikke ivaretar intensjonen i vedtak nr. 350 og anser ikke at vedtaket er utkvittert.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utdannings- og forskningskomiteens brev av 28. mars 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Utredning studieplasser i medisin

Vedtak nr. 362, 19. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med mål om å øke antall studieplasser innen medisin i Norge, herunder å vurdere å øke antall studiesteder, og komme tilbake til Stortinget med en vurdering i statsbudsjettet for 2019.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Regjeringa har satt ned ei arbeidsgruppe som skal greie ut ulike modellar for eit studium i klinisk medisin. Gruppa skal vurdere ein modell der studentar som studerer medisin i utlandet, kan ta dei siste åra i Stavanger, gjennom eit samarbeid mellom Stavanger Universitetssjukehus, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Bergen. Gruppa skal komme med ein endeleg rapport innan utgangen av september 2019. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om saka. Ifølge mandatet til arbeidsgruppa skal ho òg hente inn informasjon frå dei fire medisinske fakulteta om det er mogleg å auke talet på studentar innanfor dagens medisinstudium. Ho skal òg hente inn informasjon om dei medisinske fakulteta tar opp det talet på studentar som dei har fått budsjett for, om dei har kapasitet til å ta opp fleire studentar dersom dei blir tildelte midlar til fleire studieplassar, og om dei har tilgang på tilstrekkeleg mange praksisplassar. Departementet meiner oppmodningsvedtaket med dette er følgt opp.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener underdekningen av leger og den store søkningen til medisinstudiene både i Norge og norske studenter i utlandet er godt dokumentert. Vedtak nr. 362 ble fattet i desember 2017 og regjeringen har derfor hatt rikelig anledning til å komme lenger med dette arbeidet enn det som redegjøres for i meldingen, blant annet med konkrete tiltak for å øke antall studieplasser i 2018. Disse medlemmer anser ikke at vedtaket er tilstrekkelig utkvittert.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utdannings- og forskningskomiteens brev av 28. mars 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Etter- og videreutdanning av yrkesfaglærere

Vedtak nr. 374, 19. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en vurdering av hvordan behovet for videreutdanning av yrkesfagslærere og instruktører i arbeidslivet best kan dekkes.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Hausten 2015 la regjeringa fram strategien Yrkesfaglærerløftet – for fremtidens fagarbeidere. Bakgrunnen var undersøkingar som viste at dei etter- og vidareutdanningstilboda som universitet og høgskolar hadde, og som ein kunne søke støtte til gjennom den statlege vidareutdanningssatsinga Kompetanse for kvalitet, ikkje møtte behova til yrkesfaglærarane. I tillegg viste ei undersøking frå den daverande Høgskolen i Oslo og Akershus at det vil mangle kvalifiserte yrkesfaglærarar i dei neste åra.

Våren 2016 fekk Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utvikle nye og meir relevante etter- og vidareutdanningstilbod for yrkesfaglærarar. Satsinga gjennom Yrkesfaglærerløftet har ført til eit variert kompetansetilbod for yrkesfaglærarar og instruktørar. Det er etablert ordningar for fagleg oppdatering av yrkesfaglærarar i regi av arbeidslivet, og gjennom hospiteringsordninga kan instruktørar og faglege leiarar hospitere på ein skole. Yrkesfaglærarar som underviser i fellesfag, kan søke om vidareutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet. For å stimulere til at fleire kvalifiserer seg til å bli lærarar, kan skoleeigarar søke om utdanningsstipend for tilsette som ønsker å ta ei yrkesfaglærarutdanning. For studieåret 2018–19 er det utvikla til saman 29 etter- og vidareutdanningstilbod, der målgruppa er yrkesfaglærarar som underviser i programfag.

Regjeringa meiner det i framtida vil vere eit stort behov for å satse på kompetanseutvikling for yrkesfaglærarar og instruktørar. Den nye tilbodsstrukturen for fag- og yrkesopplæringa, som skal innførast hausten 2020, vil føre til nye kompetansebehov for mange yrkesfaglærarar og instruktørar når dei skal tilpasse seg nye fag og utdanningsprogram.

Regjeringa meiner at den beste strategien for å møte behovet for vidareutdanning av yrkesfaglærarar og instruktørar i arbeidslivet er å satse vidare på Yrkesfaglærerløftet. I budsjettforslaget for 2019 foreslår regjeringa om lag 100 mill. kroner til kompetanseutvikling for yrkesfaglærarar gjennom Yrkesfaglærerløftet, sjå omtale under kap. 226 post 21. Frå 2019 skal også fylkeskommunane inngå i den desentraliserte ordninga for etterutdanning. Midlane til etterutdanning for yrkesfaglærarar (hospitering og fagleg oppdatering i regi av arbeidslivet) skal leggast inn i ein yrkesfagleg del av den desentraliserte ordninga. På den måten vil fylkeskommunane få større fleksibilitet til å bruke midlane i tråd med lokale kompetansebehov. Departementet meiner oppmodingsvedtaket med dette er følgt opp.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortingets vedtak også gjelder instruktører, og hvordan deres behov for etter- og videreutdanning kan dekkes. Instruktører er nevnt i Yrkesfaglærerløftet regjeringen viser til, men det er verken gitt noen konkret vurdering av hva det reelle behovet for etter- og videreutdanning for instruktører er eller foreslått konkrete tiltak som skal sørge for at det blir flere tilbud. Disse medlemmer mener tiltakene der materiale for etter og videreutdanning skal gjøres mer tilgjengelig, eksisterende hospiteringsordninger skal utvides og at det skal vurderes kompetansehevingstiltak for prøvenemdene ikke er tilstrekkelig for å kvittere ut vedtaket, og at vedtaket derfor bare er delvis oppfylt.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utdannings- og forskningskomiteens brev av 28. mars 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Strukturendringer i universitets- og høyskolesektoren

Vedtak nr. 378, 19. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen igangsette en forskningsbasert evaluering av de strukturendringene som gjennomføres i universitets- og høyskolesektoren.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Noregs forskingsråd fekk i 2018 i oppgåve av Kunnskapsdepartementet å finansiere ei forskingsbasert evaluering med internasjonal deltaking av strukturreforma i universitets- og høgskolesektoren. Evalueringa har ei ramme på 15 mill. kroner og vil gå føre seg i tre til fem år. Forskingsrådet har lyst ut evalueringa med søknadsfrist i februar 2019. Departementet meiner oppmodingsvedtaket er følgt opp.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen registrerer at en forskningsbasert evaluering er igangsatt. Komiteen kvitterer ut vedtaket på dette grunnlag, men forventer at Stortinget orienteres om resultatene av evalueringen på egnet måte.

Komiteen viser for øvrig til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti avventer ferdigstillelsen av forskningsrapporten før vedtaket kan kvitteres ut, og vil for øvrig bemerke at det har tatt uforholdsmessig lang tid fra vedtaket ble fattet og til iverksettelse.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utdannings- og forskningskomiteens brev av 28. mars 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Masterutdanning i luftfart

Vedtak nr. 379, 19. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for en masterutdanning innen luftfart ved neste prioritering av studieplasser innen universitets- og høyskolesektoren.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Universiteta og høgskolane har ansvar for å følge opp dei nasjonale sektormåla, der eitt av måla er god tilgang til utdanning, og dei skal sette eigne mål for verksemda og sine eigne styringsparametrar for måloppnåinga si. Institusjonane har i tråd med dette eit ansvar for å dimensjonere studietilboda sine innanfor gjeldande rammeløyvingar. I tillegg vurderer regjeringa det nasjonale kompetansebehovet og mogleg behov for fleire studieplassar i dei årlege budsjettprosessane. Regjeringa vil i den samanhengen vurdere behovet for ei masterutdanning innanfor luftfart, men samstundes peike på at ein institusjon innanfor si gjeldande ramme står fritt til å opprette masterutdanning innanfor luftfart. Departementet meiner oppmodingsvedtaket er følgt opp.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen finner det tvilsomt at et løfte om at «regjeringen vil vurdere» kan anses som tilstrekkelig for å utkvittere et stortingsvedtak. Vedtaket opprettholdes i påvente av ytterligere opplysninger.

Komiteen viser for øvrig til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at vedtak nr. 379 ble fattet helt tilbake i 2017 og regjeringen har ennå ikke framlagt en vurdering av behovet for en masterutdanning innen luftfart slik Stortinget har bedt om. Disse medlemmer viser til omtalen i Meld. St. 12 (2018–2019) og registrerer at regjeringen isteden skyver ansvaret over på institusjonene i universitets- og høgskolesektoren. Disse medlemmer anser derfor at vedtaket ikke er utkvittert.»

Bygg og infrastruktur i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

Vedtak nr. 380, 19. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen innlemme bygg og infrastruktur i revideringen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Regjeringa har følgt opp vedtaket i den reviderte langtidsplanen for forsking og høgre utdanning som blir lagt fram samstundes med statsbudsjettet for 2019, ved å legge fram ein plan for utvikling, forvaltning og prioritering av bygg i universitets- og høgskolesektoren. Formålet med planen er å fastsette rammene for ein heilskapleg politikk for utvikling, forvaltning og prioritering av bygg og campusutvikling. Departementet meiner oppmodingsvedtaket er følgt opp.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at Stortinget også tidligere har fattet et tilsvarende anmodningsvedtak, jf. vedtak nr. 375 (2014–2015) og vil bemerke at det har tatt svært lang tid før vedtaket har blitt gjennomført.

Komiteen viser for øvrig til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til anmodningsvedtaket Stortinget fattet i forbindelse med behandlingen av første langtidsplan om en investeringsplan for bygg i den reviderte langtidsplanen for forskning og høyre utdanning. Disse medlemmer mener at regjeringen ikke har fulgt opp dette anmodningsvedtaket.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utdannings- og forskningskomiteens brev av 28. mars 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Kvoteordningen for utenlandsstudenter

Vedtak nr. 381, 19. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen evaluere konsekvensene av utfasingen av kvoteordningen for utenlandsstudenter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av 2018.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Kvoteordninga var ei stipendordning som innebar at det til ei kvar tid var opp til 1 100 internasjonale studentar som kunne ta høgre utdanning i Noreg. Ordninga eksisterte gjennom fleire tiår. Etter ei evaluering av kvoteordninga i 2013/2014 vedtok Stortinget å avvikle ordninga frå 2016 og erstatte den med to tiltak:

• Delar av midlane som blei frigjorde skulle brukast til eit nytt partnarskapsprogram for samarbeid mellom norske universitet og høgskolar og tilsvarande institusjonar i utviklingsland (NORPART).

• Delar av midlane skulle brukast til tiltak under Panorama, regjeringa sin strategi for forskings- og høgare utdanningssamarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika.

Kunnskapsdepartementet har bede Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (DIKU), tidlegare Senter for internasjonalisering av utdanning, gjennomføre ei evaluering, i samarbeid med eit eksternt analysebyrå.

Evalueringa viser at stønad til utdanningssamarbeid med utviklingsland i Sør ikkje er blitt mindre sammenlikna med situasjonen under Kvoteordninga. Fordelinga av støtta mellom dei ulike geografiske områda er tilnærma lik det den var under Kvoteordninga, men ressursane blir brukte på ein grunnleggjande annan måte.

Eit viktig mål i NORPART er kvalitetsutvikling av studieprogram i utviklingsland og Noreg, som vil komme til nytte for langt fleire studentar enn dei som kan reise. I 2018, når under halvparten av midla som vil bli frigjorde til NORPART-programmet er tilgjengelege, er det planlagd nesten like mange innreisande studentar per krone som det som var situasjonen for mobiliteten frå utviklingsland i Kvoteordninga. Overgangsfasen mellom dei to ordningane inneber at talet på studentar som får støtte til å komme til Noreg i ein overgangsfase er langt lågare enn under Kvoteordninga. Dette talet vil stige kraftig dei neste åra. Fordi midlar framleis er bundne opp i Kvoteordninga, fungerer NORPART per i dag på under halv maskin. Ca 40 pst. av den ramma NORPART er ment å skulle ha på sikt er per nå tildelt prosjekter, men dette vil auke frå 2019. Ettersom studentane i NORPART kjem på kortare opphald enn det studentane gjorde gjennom Kvoteordninga og det ikkje er planlagd at det skal komme fleire studentar, vil det til ei kvar tid vere vesentleg færre internasjonale studentar frå utviklingsland i Noreg med NORPART-finansiering enn det som var tilfellet gjennom Kvoteordninga.

Statistikk frå SSB viser at det i 2017 kom færre internasjonale studentar til Noreg enn i 2015, dette gjeld også for studentar frå det globale sør. Det er verd å merke seg at 2015 var eit spesielt år når det gjeld talet på internasjonale gradstudentar. Rapporten viser til dømes at når det spesifikt gjeld gradstudentar frå Afrika ved norske institusjonar har talet vore ganske stabilt over ein sjuårsperiode frå 2010 til 2017, på rundt 900 studentar årleg, med eit unnatak på omlag 1 150 studentar i 2015. Det relative forholdet mellom dei verdsdelane studentane opphavleg kjem frå har vore påfallande stabilt i perioden frå 2010 til i dag.

Avviklinga av Kvoteordninga er ein prosess som framleis varer. Det er framleis studentar som studerer i Noreg med støtte gjennom Kvoteordninga og dei ordningane som blei lanserte i samband med avviklinga er framleis i startfasen. Det vil derfor ta noko meir tid før ein kan konkludere endeleg om avviklinga av Kvoteordninga og innføringa av NORPART og erfaringane med Panoramastrategien.

Evalueringa vil bli offentleggjort i etterkant av at Prop. 1 S (2018–2019)er lagt fram. Departementet meiner at oppmodingsvedtaket er følgt opp.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader, men har fremmet et nytt anmodningsvedtak på samme område.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til vedtakets ordlyd hvoretter regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med resultatene av evalueringen på egnet måte. Komiteen avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.

Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget vedtok at regjeringen skulle evaluere konsekvensene av utfasingen av kvoteordningen for utenlandsstudenter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av 2018. Disse medlemmer viser videre til at utfasingen av kvoteordningen og Kunnskapsdepartementets oppfølging er omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), men at den varslede evalueringen enda ikke er framlagt for Stortinget. Disse medlemmer mener derfor at vedtaket ikke er fulgt opp.»

Vilkår for private barnehager

Vedtak nr. 461, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det kan sikres at private barnehager har lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår minst på linje med ansatte i offentlige barnehager, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Regjeringa vil vurdere dette og komme tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil bemerke at regjeringen ikke har kunnet gjøre rede for hvordan eller når vedtaket er tenkt fulgt opp, noe disse medlemmer mener er en for dårlig oppfølging av et vedtak som ble fattet for over ett år siden. Disse medlemmer avventer at regjeringene kommer tilbake til Stortinget med sin utredning av lovarbeidet før vedtaket kan kvitteres ut.»

Opptak til PPU

Vedtak nr. 553, 20. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at bachelor i praktiske og estetiske fag (180 studiepoeng) kvalifiserer for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU).»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Frå hausten 2019 må alle som skal ta PPU, ha mastergrad for opptak. I forskrifta er det unntak for søkarar med bachelorgrad i idrettsfag og i utøvande og skapande kunstfag. Stortinget sitt vedtak verkar inn på korleis opptakskravet blir avgrensa, men det må høyrast i sektoren korleis ein skal følge opp vedtaket med omsyn til fortolkingar og moglege verknader. Vedtaket blei sendt ut til høyring 5. juli 2018, med frist 5. oktober. I høyringa ber departementet om at sektoren vurderer følgande:

1. Vedtaket forutsetter en bachelorgrad i praktiske og estetiske fag (180 studiepoeng).

   1. a) Hvordan skal vi i denne sammenhengen forstå «praktiske og estetiske fag?

   2. b) Bør en slik bachelorutdanning være enfaglig, dvs. 180 studiepoeng i ett fag, eller bør den åpne for flere fag?

   3. c) Hvor mange fag kan eventuelt inngå, og i hvilket omfang?

   4. d) Bør eventuelt alle fagene i bachelorgraden være praktiske og estetiske?

2. Det er spesielle opptakskrav til norsk lærerutdanning.

   1. a) Bør det også være spesielle opptakskrav for søkere som tas opp på grunnlag av bachelor i praktiske og estetiske fag?

   2. b) I så fall, hvilke?

3. Andre hensyn som høringsinstansene ønsker å uttale seg om.»

Departementet tek sikte på å endre forskrifta hausten 2018, slik at institusjonane har tid til å endre studieplanar og informere studiesøkarane sine før opptaket hausten 2019.

Departementet meiner at oppmodingsvedtaket er følgt opp.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at regjeringen på bakgrunn av anmodningsvedtak fra Stortinget, den 19. desember endret forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), der det nå blant annet står:

‘Det kan gis opptak til praktisk-pedagogisk utdanning for søker som har en bachelorgrad i praktiske og estetiske fag etter første ledd, tredje strekpunkt, fram til og med våren 2025.’

Disse medlemmer vil bemerke at en differensiering av kunstfagene knyttet til finansieringskategori og der til et tidsbegrenset unntak til 2025, ikke lå til grunn for vedtaket som flertallet på Stortinget har fattet. Disse medlemmer kan ikke se gode faglige grunner for at kandidater fra spesialiserte kunst- og musikkhøgskoler er mer egnet for å undervise fra 5. trinn og oppover, enn det kandidater fra andre bachelorutdanninger i praktiske og estetiske fag er. At kunstfagene i finansieringskategori A og B er de eneste som gis permanent unntak fra masterkravet er etter disse medlemmers syn ikke i tråd med Stortingets vedtak, og vedtaket ansees derfor ikke tilstrekkelig fulgt opp.»

IKT-sikkerhet i ingeniør- og teknologiutdanningene

Vedtak nr. 583, 10. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at relevante ingeniør- og teknologiutdanninger har kurs i IKT-sikkerhet.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Kunnskapsdepartementet har våren 2018 revidert forskrift om rammeplan for ingeniørutdanninga og fastsett ei eiga læringsutbytteskildring for kandidatane om IKT-tryggleik. Institusjonane vil følge opp endringa av rammeplanen i sine lokale fagplanar. Kunnskapsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har også hatt dialog med Universitets- og høgskolerådet (UHR) ved Nasjonalt Fagråd for IKT om auka vektlegging av IKT-tryggleik i teknologiutdanningane. I revidert nasjonalbudsjett for 2018 vedtok Stortinget å løyve 1 mill. kroner for å stimulere høgre utdanningsinstitusjonar som tilbyr ingeniør- og IKT-utdanning, til å legge meir vekt på IKT-tryggleik i utdanninga. Kunnskapsdepartementet har fordelt midlane til UHR, som skal koordinere eit samarbeid mellom institusjonane. Samarbeidet legg til rette for tiltak som vil auke kvaliteten på og omfanget av IKT-tryggleik i utdanningane. Kunnskapsdepartementet vil også sette av midlar i 2019 til å føre vidare arbeidet til UHR med å styrke tilbodet i IKT-tryggleik i ingeniør- og teknologiutdanningane. Tiltaket vil også bli synleggjort overfor målgruppene i nasjonal strategi for IKT-tryggleik.

Departementet meiner oppmodingsvedtaket er følgt opp.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen delvis har oppfylt vedtaket, blant annet gjennom å oppdatere læringsutbyttebeskrivelsene i IKT-sikkerhet og ha dialog med sektoren, men viser også til at regjeringen ikke med sikkerhet kan si at de har sørget for at relevante ingeniør- og teknologiutdanninger faktisk har kurs i IKT-sikkerhet. På samme måte er det å sette av 1 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2018 for å stimulere utdanningsinstitusjonene, ikke det samme som å sikre at studentene får kurs i IKT-sikkerhet, uavhengig av studiested og utdanningsinstitusjon. Disse medlemmer mener vedtaket ikke er oppfylt, og imøteser videre informasjon om dette.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utdannings- og forskningskomiteens brev av 28. mars 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Etter- og videreutdanningen innen IKT- og datasikkerhet

Vedtak nr. 584, 10. april 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stimuleres til bedre etter- og videreutdanningstilbud på fagskoler, universiteter og høyskoler innen IKT- og datasikkerhet.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘I revidert budsjett for 2018 blei det løyvd 10 mill. kroner til utvikling av fleksible vidareutdanningstilbod innanfor teknologi og digitale løysingar, jf. Innst. 400 S (2017–2018). Tilboda skal kunne gjennomførast i kombinasjon med tilnærma full jobb, for eksempel gjennom inndeling i modular, nettbasert opplæring og/eller samlingar. Regjeringa foreslår i 2019-budsjettet å utvide satsinga på desse fleksible vidareutdanningstilboda. Det vil vere aktuelt å lage tilbod innanfor IKT- og datatryggleik.

Satsinga til regjeringa på studieplassar til IKT-relaterte utdanningar i statsbudsjetta for 2016, 2017 og 2018 inneber eit årleg auka opptak på 1 500 studentar. Det vil gradvis føre til ein betydeleg auke av tilgangen på godt kvalifiserte IKT-kandidatar. Vidare melder fleire universitet og høgskolar om at dei utviklar spesialiserte studium eller modular i IKT-tryggleik for å møte etterspurnaden frå arbeidslivet og myndigheitene.

Regjeringa vil hausten 2018 legge fram ein nasjonal strategi for digital tryggleikkompetanse. Strategien skal leggast fram saman med ein overordna strategi for IKT-tryggleik.

Departementet meiner at vedtaket med dette er følgt opp.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at 10 mill. kroner til utvikling av fleksible videreutdanningstilbud innen teknologi og digitale løsninger, som regjeringen selv sier, kan innebefatte tilbud innen IKT- og datasikkerhet, men at det ikke trenger å gjøre det. Disse medlemmer vil videre poengtere at flere IKT-studieplasser, slik Stortinget tidligere har vedtatt, heller ikke er det samme som etter- og videreutdanning innen IKT og datasikkerhet. Disse medlemmer mener på den bakgrunn at vedtaket bare delvis er oppfylt.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utdannings- og forskningskomiteens brev av 28. mars 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Seksualundervisning

Vedtak nr. 600, 12. april 2018

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med pågående fornying av læreplanene, om å sikre at seksualundervisningen i skolen inkluderer grensesetting og respekt for andres grenser.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Departementet viser til dei tidlegare utkvitterte oppmodingsvedtaka nr. 599, 25. april 2017 og nr. 921, 13. juni 2017 om opplæring om og arbeid med grensesetting i barnehage og grunnopplæring som grunnlag for førebygging av seksuelle overgrep og valdtekt. Departementet har følgt opp desse vedtaka blant anna gjennom eit tilleggsoppdrag i november 2017 til Utdanningsdirektoratet om fagfornyinga. I oppdraget står det:

«Utdanningsdirektoratet skal gjennom fagfornyelsen sikre at temaer knyttet til kropp og respekt for andre sine grenser er en del av opplæringen i barnehage, ungdomsskolen og videregående opplæring for å forebygge seksuelle overgrep, jf. Stortingets anmodningsvedtak nr. 599, 25. april 2017 og oppfølging av regjeringens opptrappingsplan mot vold og seksuelle overgrep.»

Departementet meiner at vedtak nr. 600, 12. april 2018 er utkvittert gjennom dette tilleggsoppdraget.

Departementet viser også til at det i Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen, som legg føringar på fagfornyinga, står at det å kunne sette grenser og respektere andre sin grenser høyrer heime under det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring. Læreplanane skal vere tydelege samtidig som dei opnar for at opplæringa kan bli tilpassa lokale tilhøve og ulike elevgrupper. Dette prinsippet vil også vere utgangspunktet for oppfølginga av vedtaket.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at arbeidet med fornyelse av læreplaner er på gang og avventer ferdigstillelse av dette før vedtaket kvitteres ut.

Komiteen viser for øvrig til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti avventer å utkvittere vedtaket til læreplanene er endelig vedtatt.»

Forsterket rekrutteringspolitikk og rekruttering til lærerutdanningen og yrket

Vedtak nr. 696, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre nok kvalifiserte lærere gjennom en forsterket rekrutteringspolitikk og nye tiltak som bidrar til økt rekruttering til lærerutdanningen og yrket.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Regjeringa viser i denne samanhengen til omtale av lærarrekruttering under vedtak nr. 772, 7. juni 2017 og omtale av kvalifiseringsstipend for tilsette i undervisningsstillingar som manglar lærarutdanning, under vedtak nr. 773, 7. juni 2017 ovanfor.

Kunnskapsdepartementet etablerte i juni 2018 Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling (NFLP), samansett av universitets- og høgskolesektoren og interesseorganisasjonane. Rekruttering er eit viktig tema for samarbeidsforumet. Regjeringa har sett i verk ei rekke tiltak for å sikre tilgang på kvalifiserte lærarar. Ordninga med sletting av studiegjeld for dei som tar lærarutdanning, kjem særleg til gode dei som utdannar seg for 1.–7. trinn og lærarar som tar seg jobb i Nord-Noreg etter avslutta utdanning. Satsinga på vidareutdanning av lærarar og lærarspesialistordninga bidrar til å gjere det attraktivt for dei som allereie er i læraryrket.

I 2017 blei det tildelt til saman 9,5 mill. kroner til tiltak for rekruttering ved lærarutdanningsinstitusjonar, mellom anna for å teste ut ordningar for å kvalifisere tilsette i skolen som manglar formelle kvalifikasjonar for tilsetting i undervisningsstillingar. Av desse gjekk 6,7 mill. kroner til dei tre institusjonane i Nord-Noreg.

I 2018 har Utdanningsdirektoratet fått 7,5 mill. kroner til å greie ut og foreslå tiltak for at tilsette i grunnskolen som ikkje har fullført lærarutdanning, kan fullføre utdanninga. Som ein del av utgreiinga skal Utdanningsdirektoratet vurdere om det kan vere aktuelt å opprette nye studietilbod som kan kvalifisere lærarar som er kvalifiserte for å undervise på 5.–13. trinn til òg å undervise på 1.–4. trinn. I tillegg har direktoratet fått 2,5 mill. kroner for å greie ut ordningar for å rekruttere søkarar til sør- og lulesamisk og kvensk lærarutdanning. I revidert nasjonalbudsjett for 2018 blei det i tillegg løyvd 10 mill. kroner til rekrutteringstiltak. Tiltaka skal primært rette seg mot 1.–7. trinn, der behovet er størst, og bidra til å rekruttere fleire menn og personar med innvandrarbakgrunn.

Departementet meiner at vedtak nr. 696, 7. mai 2018 er utkvittert.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til omtalen i Meld. St. 12 (2018–2019), der det i hovedsak vises til tiltak før Stortingets vedtak om en forsterket rekrutteringspolitikk. Disse medlemmer vil vise til at antallet personer som innehar lærerstilling uten å være kvalifisert for det, har økt med 40 pst. under den høyrestyrte regjeringen. Dette er dypt bekymringsfullt og krever en langt mer offensiv rekrutteringspolitikk enn en svak økning på 10 mill. kroner som ble bevilget i revidert nasjonalbudsjett for 2018, og som er det eneste tiltaket som har kommet i etterkant av at anmodningsvedtaket ble fattet. Disse medlemmer mener dette ikke er tilstrekkelig oppfølging av anmodningsvedtaket og Stortingets intensjon om å styrke rekrutteringene av kvalifiserte lærere for å motvirke den økende lærermangelen i norsk skole.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utdannings- og forskningskomiteens brev av 28. mars 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Jordmorutdanning

Vedtak nr. 749, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette ytterligere en jordmorutdanning, i for eksempel Stavanger, for å møte framtidens behov for jordmødre, både på sykehus og i kommunehelsetjenesten.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Fleire regionale helseforetak har peika på auka behov for fleire jordmødre. Helse- og omsorgsdepartementet har inngått avtale med Statistisk sentralbyrå om nye personellframskrivingar. Dette vil gi regjeringa eit betre grunnlag for å vurdere framtidig behov for å styrke utdanningskapasiteten i dei ulike regionane.

Universiteta og høgskolane har ansvar for å følge opp dei nasjonale sektormåla, der eitt av måla er god tilgang til utdanning, og dei skal sette eigne mål for verksemda og sine eigne styringsparametrar for måloppnåinga si. Institusjonane har i tråd med dette eit ansvar for å dimensjonere studietilboda sine innanfor gjeldande rammeløyvingar. Universitet og høgskolar har innanfor si gjeldande ramme og faglege føresetnader moglegheit til å etablere eit nytt tilbod om jordmorutdanning eller å auke opptakskapasiteten til utdanninga. I tillegg vurderer regjeringa det nasjonale kompetansebehovet og mogleg behov for fleire studieplassar i dei årlege budsjettprosessane, og vil i denne samanhengen vurdere moglegheita for å auke utdanningskapasiteten i jordmorutdanning.

Kunnskapsdepartementet meiner oppmodingsvedtaket er følgt opp.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til omtalen i Meld. St. 12 (2018–2019) og registrerer at regjeringen ikke har presentert en egen vurdering av hvordan underdekningen av jordmødre skal løses framover, med isteden skyver ansvaret over på institusjonene i universitets- og høgskolesektoren. Disse medlemmer anser derfor ikke at vedtaket er utkvittert.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utdannings- og forskningskomiteens brev av 28. mars 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Ikke unødig segregere elever på bakgrunn av religion eller kjønn

Vedtak nr. 792, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sikre at elever ikke segregeres på bakgrunn av religion eller kjønn i skolen uten at det har et pedagogisk formål, eller er nødvendig av praktiske årsaker.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Departementet viser til opplæringslova § 8-2, som blant anna seier:

«I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør.»

Utdanningsdirektoratet er delegert mynde i forvaltningssaker som gjeld tolking av og rettleiing om opplæringslova, og tilsynsarbeid som følger av opplæringslova. Direktoratet legg stor vekt på å styrke kompetansen i sektoren når det gjeld regelverket og evna til å etterleve det. Fylkesmannen fører tilsyn med kommunane, og ein rapport frå 2015 viser at tilsyna bidrar til å auke etterlevinga av regelverket på grunnopplæringsområdet.

Departementet legg til grunn at intensjonen bak vedtaket er tatt hand om gjennom lovverket, at det ikkje er behov for ytterlegare endringar, og at vedtaket er kvittert ut.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til omtalen i Meld. St. 12 (2018–2019) og merker seg at Kunnskapsdepartementet i sin redegjørelse på generelt grunnlag viser til gjeldene lov og Utdanningsdirektoratet og fylkesmennenes ansvar for å tolke og føre tilsyn med loven. Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke har tatt et eget initiativ for å forsikre seg om at skolenes praksis er i tråd med gjeldene regelverk, og disse medlemmer mener på denne bakgrunn at regjeringen ikke har fulgt opp anmodningsvedtaket der regjeringene blir bedt om å sikre at elever ikke segregert på bakgrunn av religion eller kjønn i skolen.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utdannings- og forskningskomiteens brev av 28. mars 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Barnehage – gjennomgå regelverket for krav til stedlig leder

Vedtak nr. 801, 31. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for krav til stedlig leder i barnehager, og tilse at unntaksbestemmelsen er slik at den ikke benyttes til å redusere kostnader i barnehagesektoren.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Regjeringa vil vurdere dette og komme tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti avventer at regjeringene kommer tilbake til Stortinget med en redegjørelse av hvordan vedtaket skal følges opp. Disse medlemmer vil bemerke at det snart nærmer seg ett år siden vedtaket ble fattet i Stortinget, og at det er uheldig at regjeringen ikke har startet oppfølging for å sikre stedlig leder i alle barnehager, og forhindre at det er økonomiske motiver som ligger til grunn for bruk av unntaksbestemmelsen.»

Vikarbruk i kommunale barnehager

Vedtak nr. 803, 31. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre forventningene til innkalling av vikarer i kommunale barnehager og at alle relevante kostnader til vikarbruk tas med i regnskapet til kommunene.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Regjeringa vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti avventer at regjeringene kommer tilbake til Stortinget med en redegjørelse av hvordan vedtaket skal følges opp. Disse medlemmer vil bemerke at det snart nærmer seg ett år siden vedtaket ble fattet i Stortinget, og at det er uheldig at regjeringen ikke allerede har tatt tak i vikar-utfordringen i norsk barnehager som svekker bemanningen og rammer tilbudet til barna og de ansattes arbeidsvilkår.»

Barnehage: Plan for gjennomføring av bemanningsnorm og dekning av merkostnader

Vedtak nr. 807, 31. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2019 med en plan for gjennomføring av bemanningsnormen som inneholder dekning av merkostnader for både offentlige og private barnehageeiere, og som sikrer at normen oppfylles i alle barnehager i løpet av overgangsordningen med varighet fram til 1. august 2019. Planen skal innrettes med sikte på en rettferdig fordeling mellom kommunene og bærekraftig økonomi i de små private barnehagene ved innføring av normen.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Regjeringa er opptatt av at alle kommunar og private barnehageeigarar skal ha moglegheit til å innføre bemanningsnorma i barnehagane. Departementet har utarbeidd ei overgangsordning for innføringa av bemanningsnorma. Overgangsordninga vil vere eit viktig bidrag for å sikre ein berekraftig økonomi i små private barnehagar i kommunar der bemanningsnorma ikkje er oppfylt enda. Departementet viser elles til omtale under oppmodingsvedtak nr. 1005, 15. juni 2018 om fordeling av midlar til bemanningsnorma i perioden 2018–20. Departementet vil offentleggjere ei årleg oversikt over endeleg fordeling av midlane til kommunane for 2018, 2019 og 2020. Departementet meiner at dei planlagde tiltaka gjer at vedtak nr. 807 kan reknast som utkvittert.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen registrerer at regjeringen arbeider med tiltak på barnehagesektoren, men etterlyser en plan for gjennomføring av bemanningsnorm og dekning av merkostnader slik anmodningsvedtaket forutsatte, før vedtaket kvitteres ut.

Komiteen viser for øvrig til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget ba regjeringen om å lage en plan for gjennomføring av bemanningsnorm som sikrer dekning av merkostnader for offentlige og private eiere. Disse medlemmer mener at regjeringen ikke har lagt frem den planen Stortinget ba om.»

Kunnskapsoversikt om de yngste barna i skolen

Vedtak nr. 808, 31. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en kunnskapsoversikt om forskning på de yngste barna i skolen, slik at den kan tas i bruk i arbeidet med fagfornyelsen, og på egnet måte komme tilbake til Stortinget.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Regjeringa har våren 2018 gitt Kunnskapssenter for utdanning i oppdrag å utarbeide ei kunnskapsoversikt om forsking på dei yngste barna i skolen med frist oktober 2018. I oversikta skal senteret sjå særleg på arbeidsformene som blir nytta, og korleis barna opplever skolekvardagen sin. Oversikta skal inngå både i kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med dei nye læreplanane og som grunnlag for evalueringa av seksårsreforma, jf. omtale nedanfor av vedtak nr. 809, 31. mai 2018. Regjeringa legg til grunn at vedtak nr. 808, 31. mai 2018 er utkvittert.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at vedtaket forutsetter at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med kunnskapsoversikten. Komiteen avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.

Komiteen viser for øvrig til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil avvente ferdigstillelsen av kunnskapsgrunnlaget som er bestilt før vedtaket kan utkvitteres.»

Legge til rette for de yngste barna i skolen

Vedtak nr. 810, 31. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at fagfornyelsen tilrettelegger for og ivaretar de yngste barna i skolen og overgangen fra barnehage til skole, og melde tilbake på egnet vis til Stortinget.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Overordna del – verdiar og prinsipp for grunnopplæringa legg vekt på at læring skjer gjennom eit breitt spekter av aktivitetar, frå strukturert og målretta arbeid til spontan leik. Den overordna delen slår fast at for dei minste barna i skolen er leik nødvendig for trivsel og utvikling. I opplæringa gir leik høve til kreativ og meiningsfylt læring. Overordna del forpliktar skolen og lærarane, og han legg føringar på den pågåande fagfornyinga.

I dei nyleg fastsette retningslinjene for utforming av læreplanar står det at læreplangruppene må sikre god samanheng til innhaldet i rammeplanen og ta i vare synet på leik, utforsking, skaparglede og læring slik det kjem fram av Overordna del av læreplanverket. Kompetansemåla, særleg på lågare trinn, må opne for læring gjennom leik, nysgjerrigheit, undring og opplevingar.

I brevet til Utdanningsdirektoratet om fastsetting av kjerneelementa i fagfornyinga har departementet presisert at det er viktig med tidleg innsats gjennom heile skoleløpet, og at læreplanane støttar opp under dette. Departementet ber direktoratet ta i vare at overgangen frå rammeplanen i barnehagen til læreplanane i skolen er formålstenleg. Departementet informerer også om at det blir utarbeidd ei kunnskapsoversikt om forsking på dei minste barna i skolen som kan bli tatt i bruk av læreplangruppene i arbeidet med fagfornyinga.

Regjeringa meiner at dei omtalte føringane for arbeidet med fagfornyinga tar vare på intensjonen bak vedtaket, og at vedtaket kan utkvitterast.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil avvente utkvittering av dette vedtaket til nye læreplaner er endelig fastsatt, og ved nærmere redegjørelse for at vedtaket blir fulgt opp i regjeringens arbeid for å implementere læreplanene i skolen. Disse medlemmer vil vise til at fagfornyelsen som Stortingets vedtak omtaler, ikke bare handler om utarbeidelsen av nye fagplaner, men også implementeringen av disse. På Utdanningsdirektoratets hjemmesider vises til tre faser i fagfornyelsen, og der fase 3 er skolenes forberedelser.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utdannings- og forskningskomiteens brev av 28. mars 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Mentorordning i høyere utdanning

Vedtak nr. 811, 31. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen som del av den helhetlige gjennomgangen av regelverket for universiteter og høyskoler, utrede og foreslå hvordan man trinnvis kan innføre en faglig mentorordning for alle studenter på bachelornivå i høyere utdanning.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Regjeringa har sett ned eit utval som skal gå gjennom regelverket for universitet og høgskolar. Lovutvalet vil bli bedt om å vurdere mentorordningar i tråd med vedtaket, og ta stilling til om mentorordning bør lovfestast, og eventuelt korleis det bør gjerast, for både statlege og private institusjonar. Departementet meiner oppmodingsvedtaket er følgt opp. Sjå elles forklaring til oppmodingsvedtak nr. 769, 7. juni 2017.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget har bedt regjeringen, som del av den helhetlige gjennomgangen av regelverket for universiteter og høyskoler, å utrede og foreslå hvordan man trinnvis kan innføre en faglig mentorordning for alle studenter på bachelornivå i høyere utdanning. Disse medlemmer konstaterer at det er satt ned et utvalg som skal gå gjennom regelverket for universitet og høgskoler, men at verken utvalget eller regjeringen så langt har utredet eller foreslått hvordan man trinnvis kan innføre en faglig mentorordning for alle studenter på bachelornivå i høyere utdanning. Disse medlemmer anser ikke vedtaket som oppfylt, og imøteser de konkrete forslagene fra regjeringen om mentorordning for alle studenter på bachelornivå i høyere utdanning.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utdannings- og forskningskomiteens brev av 28. mars 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Avtaler for tilsetting av skoleleder/rektor

Vedtak nr. 883, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen undersøke i hvilken grad detaljerte målkrav og indikatorer knyttet til elevresultater benyttes i ansettelsesavtaler med skoleledere og rektorer. Videre ber Stortinget regjeringen vurdere konsekvensene av dette sett i lys av overordnet del av læreplanen og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Departementet vil stille spørsmål om bruk av målkrav og indikatorar knytte til elevresultat i tilsettingsavtale med skoleleiarar i Spørsmål til Skole-Norge, som er ei spørjing til skolar og skoleleiarar. Undersøkinga omfattar grunnskolar, vidaregåande skolar, kommunane og fylkeskommunane. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Meld. St. 12 (2018–2019) ikke er opplyst når den omtalte undersøkelsen skal foretas. Disse medlemmer vil påpeke at det allerede har gått lang tid siden Stortinget gjorde sitt vedtak i vårsesjonen 2018. Disse medlemmer vil avventer den varslede undersøkelsen og vil påpeke at Stortingets vedtak også inkluderer regjeringens forslag til oppfølging før vedtaket kan utkvitteres.»

Handlingsrom for lærerprofesjonen

Vedtak nr. 884, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidet med fagfornyelsen og revidering av opplæringsloven ivaretar lærerprofesjonens profesjonelle handlingsrom, i tråd med Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen er både ein sjølvstendig del av det fornya læreplanverket og førande for den pågåande fornyinga av fag. Dei nye læreplanane for fag skal framleis vere kompetansebaserte, og det inneber til dømes at lærarprofesjonen framleis skal ha eit profesjonelt handlingsrom til å avgjere kva for metodar og verkemiddel som skal brukast i undervisninga for å nå måla. Departementet har vore særleg opptatt av at prinsippa i Overordna del følgjast opp i arbeidet med å utforme dei nye læreplanane, og har mellom anna presisert at kompetansemåla skal utformast slik at dei gir eit lokalt handlingsrom og moglegheit for tilpassing, samt at den fagspesifikke teksten om vurdering ikkje skal avgrense læraranes handlingsrom til å tilpasse undervisninga og organisere opplæringa.

Overordna del utdjupar verdigrunnlaget i formålsparagrafen og dei overordna prinsippa for grunnopplæringa. I arbeidet med revidering av opplæringslova har regjeringa presisert at formålsparagrafen i opplæringslova skal førast vidare. Målet med arbeidet er eit regelverk som tar i vare måla og prinsippa for grunnopplæringa slik dei er nedfelte i formålsparagrafen og i sentrale styringsdokument, som budsjettproposisjonar og stortingsmeldingar. Det er vidare presisert i mandatet til utvalet at forslaget skal ta omsyn til at opplæringslova både skal heimle og beskytte til rettane og behova til elevane, og samstundes gi profesjonsutøvarane tilstrekkeleg rom for skjønnsutøving.

Regjeringa meiner at vedtaket er utkvittert.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil avvente den pågående prosessen med fagfornyelsen før vedtaket kan utkvitteres. Disse medlemmer vil understreke at det å ivareta lærernes profesjonelle handlingsrom er uløselig knytet til kvalitetsvurderingssystemet, og mener derfor vedtaket ikke er ivaretatt før kvalitetsvurderingssystemet er endret.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utdannings- og forskningskomiteens brev av 28. mars 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Redusere dokumentasjonskravet

Vedtak nr. 885, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen fortsette å redusere omfanget av rapportering og dokumentasjon på nasjonalt nivå samt ta initiativ til at kommunene gjennomgår sine lokale planer for rapportering og dokumentasjon når nye læreplaner innføres. En slik gjennomgang bør gjennomføres i samarbeid med partene, lærerutdanningsinstitusjonene, elever, lærerstudenter, skoleeiere og skoleledere, med sikte på å redusere dokumentasjonskravene og styrke det lokale handlingsrommet til skoleeier.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Regjeringa er svært opptatt av å føre vidare arbeidet med å redusere omfanget av dokumentasjon, rapportering og andre tidstjuvar i skolen. Regjeringa meiner samtidig at dette arbeidet ikkje må vere ei tidsavgrensa utgreiing eller prosjekt, men at det må vere organisert som ein kontinuerleg prosess. Departementet har derfor tatt initiativet til å etablere ei arbeidsgruppe der representantar for partane deltar saman med departementet og Utdanningsdirektoratet. Partane er einige i ei slik tilnærming, og ei arbeidsgruppe startar opp hausten 2018. Mandatet til gruppa skal utarbeidast i samarbeid med partane. Det er vidare semje om at gruppa både skal vurdere nåverande dokumentasjons- og rapporteringskrav og tilsvarande krav som kan komme som følge av nye reformer og tiltak, som fagfornyinga. Gruppa skal òg vurdere både statlege og lokale tidstjuvar, herunder tidstjuvar som kjem frå andre sektorar enn skolesektoren.

Regjeringa meiner at den partssamansette arbeidsgruppa vil sikre at intensjonen med vedtaket blir nådd, og at vedtaket kan reknast som utkvittert.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at det har tatt uforholdsmessig lang tid å få igangsatt et utredningsarbeid og vil avvente utkvittering av vedtaket til det faktisk foreligger en konkret oppfølging.»

Komiteen viser til uttalelsen om vedtaket i utdannings- og forskningskomiteens brev av 28. mars 2019. Komiteen har merket seg uttalelsen fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen finner det imidlertid riktig å kvittere ut vedtaket, men vil understreke muligheten for å følge opp vedtaket i andre sammenhenger.

Nedsette et utvalg for nasjonalt kvalitetsvurderingssystem

Vedtak nr. 886, 11. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg der partene i skolesektoren er representert, for å gjennomgå Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem i lys av fagfornyelsen og fremme forslag til endringer på egnet måte.»

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:

‘Kvalitetsvurderingssystemet skal gi eit kunnskapsgrunnlag, både nasjonalt og lokalt, om mellom anna elevanes læringsutbytte. Det viktigaste formålet med systemet er at det skal skape prosessar for å forbetre opplæringa. Når faga i skolen blir fornya, må også kvalitetsvurderingssystemet bli vidareutvikla i samsvar med prinsippa for fagfornyinga. Regjeringa vil invitere partane til ein gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet i lys av fagfornyinga når dei nye læreplanane er klare.

Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’

Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader, men skriver at de imøteser en gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet i forbindelse med fagfornyelsen.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Meld. St. 12 (2018–2019) som varsler igangsetting av et arbeid. Disse medlemmer avventer den konkrete oppfølgingen av vedtaket, og rammene for dette, før vedtaket kan kvitteres ut.»

Komiteens generelle merknader/oppsummering

Nedenfor gis en oversikt over anmodningsvedtak som ikke kan utkvitteres:

Stortingssesjonen 2017–2018: Vedtak nr. 60, 106, 379, 381, 460, 461, 520, 534, 535, 553, 600, 601, 783, 785, 800, 801, 802, 803, 805, 806, 807, 808, 809, 832, 883, 886 og 887.

Andre anmodningsvedtak 2017–2018 (omtalt i Prop. 1 S (2018–2019))

Vedtak nr. 11, 11. oktober 2017 (Plan for praktiske og estetiske fag)

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at departementet vil legge fram en plan for styrking av de praktisk-estetiske fagene i skolen mv. i 2019 og avventer denne før vedtaket kvitteres ut.

Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til anmodningsvedtaket, der regjeringen blir bedt om å komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan de praktisk-estetiske fagene i skolen kan styrkes på kort og lang sikt. Planen skal også omhandle rekruttering av kvalifiserte lærere til de praktisk-estetiske fagene. Disse medlemmer har merket seg at vedtaket ikke er redegjort for i Meld. St. 12 (2018–2019), og at kunnskapsdepartementet, uten begrunnelse, gjentatte ganger har utsatt tidspunktet for når planen kan ventes.

Disse medlemmer vil særlig bemerke at siden det er presisert i vedtaket at planen også skal inneholde styrking på kort sikt, så er det helt uakseptabelt at regjeringen lar det gå nesten fire år før planen foreligger. I svarbrev på skriftlig spørsmål fra komiteens medlem fra Sosialistisk venstreparti, Mona Fagerås, svarer kunnskapsministeren nemlig nå at han tar sikte på å legge fram strategien til sommeren. For bare kort tid siden, i Prop. 1 S (2018–2019), sto det at den skal legges fram tidlig i 2019. I Prop. 1 S (2017–2018) var tidsangivelsen satt til våren 2018. Disse medlemmer mener dette tyder på en bevisst trenering av Stortingsflertallets vilje, og at det er det må kunne slås fast at denne regjeringen ikke ønsker å prioritere de praktiske og estetiske fagene i skolen.»

Vedtak nr. 897, 13. juni 2017 (Meld. om kulturskolen)

Komiteens merknader

Komiteen viser til vedtaket hvor regjeringen ble bedt om å fremlegge en egen melding om en styrket kulturskole. Komiteen avventer meldingen før vedtaket kan kvitteres ut.

Komiteen viser til at utdannings- og forskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til anmodningsvedtaket, der Stortinget ber regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om en styrket kulturskole for framtiden. Disse medlemmer har merket seg at vedtaket ikke er redegjort for i Meld. St. 12 (2018–2019), og disse medlemmer er uenig med Kunnskapsdepartementet, som i sin redegjørelse i Prop. 1 S (2018–2019) skriver:

‘Departementet legger til grunn at det ikkje er behov for ei eiga melding om kulturskolane når temaet vil inngå i meldinga om barne- og ungdomskultur, og at vedtak nr. 897 dermed er utkvittert.’

Disse medlemmer vil vise til Innst. 448 S (2016–2017) og spesielt trekke fram følgende merknad som viser flertallets begrunnelse for forslaget om en egen kulturskolemelding:

‘Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, er kjent med at Kulturdepartementet har igangsatt utarbeidelsen av en stortingsmelding om kultur, men vil understreke at de kommunale kulturskolene er et selvstendig, lovfestet skoleslag, og at det er kunnskapsministeren som har det konstitusjonelle ansvaret for kulturskolene. Flertallet viser til at kulturskolen har sin lovmessige forankring i opplæringslova, men at det er ikke lagt videre nasjonale føringer for skoleslaget gjennom forskrifter. Initiativet til å fastsette rammer for de kommunale kulturskolene, avgjøre fremtidig organisering av kulturskolesektoren og legge nasjonale føringer for videre utvikling av skoleslaget bør komme fra kunnskapsministeren og ikke fra kulturministeren. Flertallet mener derfor at Kulturdepartementets påbegynte stortingsmelding om kultur ikke vil gi Stortinget det mest hensiktsmessige grunnlaget for en grundig debatt om videre utvikling av kulturskolen, og at det er behov for en egen stortingsmelding om temaet fra Kunnskapsdepartementet.’

Disse medlemmer vil bemerke at regjeringen gjerne må være uenig med flertallet på Stortinget, men reagerer sterkt på at regjeringen med viten og vilje nekter å følge opp et anmodningsvedtak i tråd med Stortingets bestilling. Disse medlemmer anser med dette vedtaket for ikke å være utkvittert.»

Komiteens generelle merknader under Landbruks- og matdepartementet

Komiteen viser til at det i Meld. St. 12 (2018–2019) refereres til ni anmodningsvedtak, mens oversikten i Prop. 1 S (2018–2019) Landbruks- og matdepartementet omtaler 12 anmodningsvedtak. Departementet anser fire vedtak for gjennomført, mens åtte fortsatt er åpne.

Komiteen har ingen kommentarer til de fire gjennomførte sakene. Når det gjelder de øvrige åtte som ikke er gjennomført, har det etter komiteens vurdering tatt uforholdsmessig lang tid uten at vedtakene er fulgt opp. Komiteen finner grunn til å understreke regjeringens plikt til å følge opp Stortingets vedtak, eller hvis den ikke finner dette formålstjenlig, komme tilbake til Stortinget med forslag om at vedtaket oppheves.

Sikring og finansiering av opplysningsverksemda i landbruket

Vedtak nr. 140, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre opplysningsvirksomheten i landbruket og finansieringen av denne frem til Omsetningsrådet har foretatt den varslede gjennomgangen av virkemiddelbruken.»

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 30. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Landbruks- og matdepartementet fremgår følgende om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av budsjettet til Landbruks- og matdepartementet for 2018 (Innst. 8 S (2017–2018). Næringskomiteen seier i innstillinga:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til Innst. 251 S (2016–2017), der et flertall viser til at virkemiddelpakken for markedsregulering over tid har blitt mindre. Flertallet mener det er svært viktig å videreføre alle gode balanseringsinstrumenter, og at det fortsatt skal være mulig å benytte omsetningsavgift til «Reklame og salgsfremmende tiltak». Flertallet viser videre til at omsetningsrådet med grunnlag i Meld. St. 11 (2016–2017) og tilhørende Innst. 251 S (2016–2017) har fått i oppdrag å gjennomgå markedsbalanseringen i landbruket. Flertallet mener det er naturlig at opplysningskontorenes rolle og finansiering inngår i dette arbeidet, og at eventuelle endringer i opplysningskontorenes virksomhet skjer som en oppfølging av Omsetningsrådets gjennomgang.»

Omsetningsrådet har i brev til departementet av 19. mars 2018 informert om at dei legg opp til ein endeleg gjennomgang av regelverk og ordningar innan 31. desember 2019. I påvente av gjennomgangen til Omsetningsrådet er det ikkje gjort endringar i opplysingsverksemda eller finansieringa av denne.’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) merket seg regjeringens omtale av vedtaket.

Regjeringen vil utrede nytteeffekten av opplysningskontorene, og om aktivitet, ressursbruk og organisering er målrettet for å løse dagens opplysningsbehov.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser til at det er ønskelig at opplysningsvirksomheten i landbruket er en del av virkemidlene for markedsregulering og at det ikke gjøres endringer i denne eller andre deler av markedsreguleringen før Omsetningsrådet har foretatt den varslede gjennomgangen av virkemiddelbruken og saken er lagt frem for Stortinget.

Komiteen merker seg at departementet har bedt Omsetningsrådet om å gi tilbakemelding på informasjonsplikt og dobbel mottaksplikt raskere enn fristen som er satt opp.

Komiteen er opptatt av å se de ulike tiltakene for markedsbalansering i en sammenheng og mener det best vil skje om det leveres en samlet utredning og behandling.»

Framlegging av endringar i verkemidla for marknadsbalansering

Vedtak nr. 141, 11. desember 2017

«Stortinget ber om at endringer i virkemidlene for markedsbalansering som ikke er i tråd med Omsetningsrådets anbefalinger, legges frem for Stortinget.»

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Landbruks- og matdepartementet fremgår følgende om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:

‘Omsetningsrådet har i brev til departementet av 19. mars 2018 informert om at dei legg opp til ein endeleg gjennomgang av regelverk og ordningar innan 31. desember 2019. Departementet har bedt om at Omsetningsrådet gir tilbakemelding på områda informasjonsplikt og dobbel mottaksplikt på kjøtt raskare enn den fristen som er sett opp. Departementet vil komme tilbake til Stortinget ved behov.’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) merket seg regjeringens omtale av vedtaket.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen viser til at det er ønskelig at opplysningsvirksomheten i landbruket er en del av virkemidlene for markedsregulering og at det ikke gjøres endringer i denne eller andre deler av markedsreguleringen før Omsetningsrådet har foretatt den varslede gjennomgangen av virkemiddelbruken og saken er lagt frem for Stortinget.

Komiteen merker seg at departementet har bedt Omsetningsrådet om å gi tilbakemelding på informasjonsplikt og dobbel mottaksplikt raskere enn fristen som er satt opp.

Komiteen er opptatt av å se de ulike tiltakene for markedsbalansering i en sammenheng og mener det best vil skje om det leveres en samlet utredning og behandling.»

Oppdatering av jordvernstrategi

Vedtak nr. 444, 6. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme en oppdatert jordvernstrategi i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2019.»

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Landbruks- og matdepartementet fremgår følgende om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaming av Dokument 8:33 S (2017–2018) og Dokument 8:41 S (2017–2018), jf. Innst. 112 S (2017–2018).

Oppdatert jordvernstrategi er lagt ved denne proposisjonen.’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) merket seg regjeringens omtale av vedtaket og viser til sine merknader om saken i budsjettinnstillingen.

Komiteen viser til at det er større oppmerksomhet om verdien av jord, og at kommunene legger større vekt på dette i sin planlegging. Komiteen har også merket seg at regjeringen har gjennomført eller er godt i gang med å gjennomføre tiltakene i jordvernstrategien.

Komiteen mener det er viktig at jordbrukets egen nedbygging av dyrket mark reduseres.

Komiteen fremmet følgende forslag som ble vedtatt av Stortinget:

Vedtak nr. 155, 11. desember 2018 «Stortinget ber regjeringen utrede en generell søknads- og meldeplikt i jordloven for å regulere landbrukets egen nedbygging av dyrket og dyrkbar mark.»

Komiteen peker på at matjord og dyrkbar mark er en knapp ressurs i Norge. Det er kun 3 pst. av arealet i Norge som er matjord. Av dette igjen er det kun 1/3 som er egnet for produksjon av korn. Framtidige muligheter for å sikre folk nok og trygg mat blir også svekket når dyrkbar mark bygges ned. Dersom sikkerheten og selvforsyningen i Norge skal være på akseptabelt nivå, må jorda i hele landet brukes, og framtidige muligheter for matproduksjon sikres ved at nedbygging av matjord og dyrkbar mark minimeres. Komiteen ser det derfor som viktig at regjeringen følger opp de tiltakene som Stortinget har vedtatt for å sikre bedre jordvern, og ser det som positivt at tiltak vedtatt av Stortinget nå ser ut til å gi resultater.

Komiteen viser videre til at regjeringen varsler at de vil utrede et krav om å tinglyse opsjonsavtaler som gjelder dyrket og dyrkbar jord.

Landbruks- og matdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en oppfølging av saken.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen mener at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Komiteen registrerer at departementet i omtalen av anmodningsvedtaket om å legge frem en oppdatert jordvernstrategi også omtaler anmodningsvedtak gjort i forbindelse med behandlingen av strategien. Komiteen mener dette er lite oversiktlig og understreker at det må rapporteres på disse vedtakene på ordinær måte.»

Etablering av nasjonale beredskapslagre av korn

Vedtak nr. 445, 6. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak for Stortinget i løpet av 2019 om etablering av nasjonale beredskapslagre av korn.»

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Landbruks- og matdepartementet fremgår følgende om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaming av Dokument 8:33 S (2017–2018) og Dokument 8:41 S (2017–2018), jf. Innst. 112 S (2017–2018).

Departementet vil følgje opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på eigna måte i løpet av 2019.’

Flertallet i Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen mener vedtaket foreløpig ikke er fulgt opp, og imøteser en egen sak om nasjonale beredskapslagre for korn i løpet av 2019.»

Komiteens generelle merknader/oppsummering

Nedenfor gis en oversikt over anmodningsvedtak som ikke kan utkvitteres:

Stortingssesjonen 2017–2018: Vedtak nr. 140, 141og 445.

Komiteens generelle merknader under Nærings- og fiskeridepartementet

Komiteen viser til at Meld. St. 12 (2018–2019) omhandler 29 vedtak/vedtakspunkter mens Nærings- og fiskeridepartementet lister opp 38 i sin oversikt i Prop. 1 S (2018–2019). Ifølge departementet anses 10 vedtak som gjennomført, mens de øvrige 28 fortsatt venter på gjennomføring.

Komiteen vil peke på at 10 av vedtakene ble vedtatt i perioden 2017–2018, mens de øvrige stammer fra perioder tilbake til 2013–2014.

Komiteen finner den manglende oppfølgingen kritikkverdig og vil understreke statsrådens og regjeringens plikt til å følge opp Stortingets vedtak.

Komiteen har merket seg at Nærings- og fiskeridepartementet ikke har kommentert vedtak fra perioden 2013–2016, til sammen 9 vedtak. Ifølge regjeringens fremstilling i Prop.1 S (2018–2019) Nærings- og fiskeridepartementet er bare to av de ni vedtakene gjennomført.

Komiteen har merknader til følgende vedtak:

Gjennomgang av Argentum Fondsinvesteringer AS

Vedtak nr. 43, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå Argentums mandat, investeringsportefølje og rolle og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 2 S (2017–2018), jf. Meld. St. 1 (2017–2018) Nasjonalbudsjettet 2018.

Som det fremgår av Eierskapsmeldingen (Meld. St. 27 (2013–2014)), er statens mål med sitt eierskap i Argentum å få god avkastning på investeringer i aktive eierfond (private equity), bidra til et mer velfungerende kapitalmarked for unoterte selskaper gjennom saminvesteringer i slike fond med private investorer og bidra som investor til en videreutvikling av private equity-bransjen, og selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag. Argentums mandat, investeringsportefølje og rolle gjennomgås i lys av anmodningsvedtaket, og bl.a. som del av arbeidet med ny eierskapsmelding. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om innholdet i oppfølgingen på egnet tidspunkt. Oppfølgingen av anmodningsvedtaket er igangsatt.’

Næringskomiteen har skrevet i Innst. 8 S (2018–2019) at den imøteser at regjeringen kommer tilbake med oppfølging av anmodningsvedtaket. Nærings- og fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet tidspunkt.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Vedtaket er foreløpig ikke fulgt opp. Komiteen merker seg at oppfølgingen av vedtaket er igangsatt og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet tidspunkt.»

Stortingsmelding om fiskeripolitikken

Vedtak nr. 142, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen snarest legge frem en stortingsmelding om fiskeripolitikken med utgangspunkt i oppfølgingen av Eidesen-utvalget.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 41 S (2017–2018), jf. Dokument 8:21 S Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken og Torgeir Knag Fylkesnes om at det ikke skal gjøres strukturendringer i fiskeriene før etter at Stortinget har gjennomført en helhetlig gjennomgang av strukturpolitikken.

Regjeringen satte i 2015 ned et offentlig utvalg (Eidesen-utvalget) som skulle foreta en gjennomgang av det norske kvotesystemet og vurdere hvordan ressursrenten fra fiskeriene skal behandles i fremtiden. Utvalget leverte sin innstilling i desember 2016, og utvalgets forslag er til vurdering i departementet. Regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om kvotesystemet våren 2019.’

Næringskomiteen har skrevet i Innst. 8 S (2018–2019) at den imøteser at regjeringen legger fram en stortingsmelding om kvotesystemet, som en oppfølging av Eidesen-utvalget, i løpet av våren 2019. Komiteen har merket seg at regjeringen varsler at det i meldingen også kommer forslag knyttet til pliktsystemet for torsketrålere.

Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp vedtaket i tråd med omtalen i Prop. 1 S (2018–2019).»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen merker seg at regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om fiskeripolitikken/kvotesystemet i løpet av våren 2019. Vedtaket er foreløpig ikke fulgt opp.»

Framdrift og vurdering av bevilgningsbehov for Andøya Space Center

Vedtak nr. 151, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2018 med forslag til fremdrift og vurderinger av bevilgningsbehov for Andøya Space Center.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 64 S (2017–2018), jf. Prop. 20 S (2017–2018) Endringar i statsbudsjettet 2017 under Nærings- og fiskeridepartementet.

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom forslag i Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 om å gi Andøya Space Center AS et lån på 20 mill. kroner for å utrede mulighetene for å etablere en oppskytingsbase for småsatellitter på Andøya. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag i Innst. 400 S (2017–2018).’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) vist til at regjeringen mener vedtaket er fulgt opp gjennom vedtaket i revidert statsbudsjett 2018 om å gi Andøya Space Center AS et lån på 20 mill. kroner for å utrede mulighetene for å etablere en oppskytingsbase for småsatellitter på Andøya. Komiteen slutter seg til dette, men vil be regjeringen rapportere om status for utredningen og prosjektet senest i revidert nasjonalbudsjett 2019.

Nærings- og fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett 2019 med en status for Andøya Space Centers utredning av mulighetene for å etablere en oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen mener vedtaket ikke er fulgt opp. Komiteen imøteser regjeringens rapportering på status i saken i revidert nasjonalbudsjett i tråd med merknad i Innst. 8 S (2018–2019).»

Komiteen registrerer at næringskomiteen ikke anser vedtaket som gjennomført og legger dette til grunn.

Styrke åpenheten rundt forvaltningen av FHFs forskningsmidler

Vedtak nr. 607, 12. april 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som kan styrke åpenheten rundt forvaltningen av FHFs forskningsmidler.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 154 L (2017–2018), jf. Prop. 37 L (2017–2018) Endringer i lov om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen (forvaltningen av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond).

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) skal etableres som aksjeselskap fra 1. januar 2019, og arbeidet med etableringen er i gang. Vedtaket vil bli fulgt opp gjennom rammene for og styringen av det nye selskapet. Styrket åpenhet er bl.a. ivaretatt i ny forskrift for FHF AS.’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) registerert regjeringens orientering om vedtaket og imøteser videre rapportering på hvordan åpenheten rundt forvaltningen av FHFs forskningsmidler skal styrkes. Nærings- og fiskeridepartementet vil komme tilbake til omtale av saken i Prop. 1 S for 2020.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen mener vedtaket ikke er fulgt opp. Komiteen viser til at regjeringen vil komme tilbake til saken i forslag til statsbudsjett for 2020.»

Lov om god handelsskikk

Vedtak nr. 766, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag til lov om god handelsskikk med tilsyn som innehar selvstendig beslutningskompetanse, men tilsynsalternativer kan utredes. Lovproposisjonen skal legges frem snarest mulig og med ikrafttredelse for loven i løpet av 2019.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 292 S (2017–2018), jf. Dokument 8:170 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Ingvild Kjerkol og Anette Trettebergstuen om balansert makt i verdikjeden for mat og dagligvarer.

Arbeidet med oppfølgingen av anmodningsvedtaket er i gang. Departementet ga i juni 2018 Konkurransetilsynet flere oppdrag som ledd i oppfølgingen av Stortingets vedtak. Konkurransetilsynets bidrag vil være viktige i det videre arbeidet. Stortinget har bedt om at Hjelmeng-utvalgets forslag legges til grunn, men at tilsynsalternativer kan utredes. I arbeidet med utredning av tilsynsalternativer, vil regjeringen også innhente eksterne faglige vurderinger. Dersom utredningen viser at et annet tilsynsalternativ vil være mer effektivt enn hva Hjelmeng-utvalget forslo, vil dette, i henhold til utredningsinstruksen måtte sendes på ny alminnelig høring. Videre vil det ta noe tid å opprette tilsynsorganet. Utredning av tilsynsalternativer, innhenting av ekstern bistand og etablering av tilsynsorganet innebærer at tidsrammen Stortinget har vedtatt settes under press, og fristen vil bli krevende å overholde. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en oppdatert rapportering om saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019. Det vises for øvrig til omtale av saken i del II, programkategori 17.10 om konkurransepolitikk.’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) merket seg at regjeringen problematiserer den tidsfristen som Stortinget har satt, og at oppdatert rapportering om saken vil komme i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019. Komiteen påpekte at lov om god handelsskikk er utredet og har vært på høring. Komiteen understreket at tidsfristen i vedtaket ligger fast, men registrerte at regjeringen har varslet at man ønsker mer tid. Komiteen mener det haster med å få frem en lovsak for Stortinget og mener en slik sak må fremmes i løpet av 2019, for behandling våren 2020.

Nærings- og fiskeridepartementet vil fremme en lovsak for Stortinget i løpet av 2019 for behandling våren 2020.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen mener vedtaket ikke er fulgt opp. Komiteen merker seg at lovsak vil bli lagt frem for Stortinget i løpet av 2019.»

Fremme konkurranse, innovasjon og nyetablering i mat- og dagligvaremarkedet

Vedtak nr. 767, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak som vil virke konkurransefremmende og legger til rette for nyetablering og fremmer innovasjon i mat- og dagligvaremarkedet, herunder forbud mot prisdiskriminering for dominerende leverandører samt forhold knyttet til distribusjon, og snarest mulig komme tilbake med dette til Stortinget på egnet måte.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 292 S (2017–2018), jf. Dokument 8:170 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Ingvild Kjerkol og Anette Trettebergstuen om balansert makt i verdikjeden for mat og dagligvarer.

Arbeidet med oppfølgingen av anmodningsvedtaket er i gang. Departementet ga i juni 2018 Konkurransetilsynet flere oppdrag som ledd i oppfølgingen av Stortingets vedtak. Konkurransetilsynets bidrag vil være viktige i det videre arbeidet. Regjeringen kommer tilbake til innholdet i oppfølgingen i 2019 når prosessen har kommet lenger. Det vises for øvrig til omtale av saken i del II, programkategori 17.10 om konkurransepolitikk.’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) har merket seg at arbeidet med å følge opp vedtaket er i gang. Komiteen peker på at også andre fagmiljøer enn Konkurransetilsynet bør kunne brukes i arbeidet. Komiteen har over tid registrert en viss motvilje i Konkurransetilsynet mot en ytterligere kontroll av dagligvaremarkedet. Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, forutsetter at saken oversendes Stortinget innen utgangen av 2019.

Nærings- og fiskeridepartementet vil oversende konkurransefremmende tiltak i dagligvaremarkedet til Stortinget innen utgangen av 2019.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen merker seg at vedtaket ikke er fulgt opp. Komiteen merker seg at regjeringen vil komme til Stortinget med saken i løpet av 2019.»

Midlertidig toppfinansieringsordning for nærskipsfarten

Vedtak nr. 769, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en midlertidig toppfinansieringsordning på markedsmessige vilkår for nærskipsfarten gjennom GIEK og Eksportkreditt Norge. Utredningen legges fram for Stortinget på egnet måte.»

Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 288 L (2017–2018), jf. Prop. 58 L (2017–2018) Endringer i eksportkredittloven (ny midlertidig låne- og garantiordning for skip mv.). Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’

Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) pekt på behovet for at oppfølgingen av vedtaket blir iverksatt. Nærings- og fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Komiteen merker seg at vedtaket ikke er fulgt opp og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.»

Komiteens generelle merknader/oppsummering

Nedenfor gis en oversikt over anmodningsvedtak som ikke kan utkvitteres:

Stortingssesjonen 2017–2018: Vedtak nr. 43, 142, 151, 607, 766, 767 og 769.

Komiteens generelle merknader under Olje- og energidepartementet

Komiteen viser til at Meld. St. 12 (2017–2018) omhandler 18 anmodningsvedtak, hvorav 16 fra perioden 2017–2018 og 2 fra 2016–2017, mens Olje- og energidepartementets oppstilling i Prop. 1 S (2018–2019) opererer med 21 vedtak. Tre fra perioden 2016–2017, et fra 2015–2016 og et fra 2014–2015.

Komiteen viser til departementets egen oppstilling hvor det fremgår at 16 vedtak ikke er fulgt opp. Komiteen finner den manglende oppfølgingen kritikkverdig og vil understreke statsrådens og regjeringens plikt til å følge opp Stortingets vedtak.

Komiteen har merknader til følgende vedtak:

Videreføring av fullskala CO₂-håndtering

Vedtak nr. 39, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre videreføring av Gassnovas arbeid med fullskala CO₂-håndtering slik at inngåtte kontrakter med fangst- og lageraktørene ikke termineres fra statens side før Stortinget har behandlet regjeringens helhetlige fremlegg om arbeidet med fullskala CO₂-håndtering i Norge og tatt stilling til om forprosjektering skal igangsettes.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om Olje- og energidepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 1 (2017–2018) Nasjonalbudsjettet 2016 og Innst. 2 S (2017–2018) om nasjonalbudsjettet 2018 og forslag til statsbudsjett for 2018.

Vedtaket er fulgt i Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 (side 123), kapittel 3.2 Status i arbeidet med et fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av CO₂, jf. Innst. 400 S (2017–2018).

Norcem er tilbudt tilskudd til å gjennomføre forprosjektering av CO₂-fangst på sementfabrikken i Brevik, Fortum Oslo Varme er tilbudt tilskudd til å gjennomføre forprosjektering av CO₂-fangst på energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud og arbeidet med transport og lagring av CO₂ fortsetter.

Med bakgrunn i ovennevnte anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.’

Stortingets flertall, komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det helhetlige fremlegget ble lagt frem våren 2018. Disse medlemmer anser vedtaket som fulgt opp.»

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte og avventer dette før vedtaket kvitteres ut.

Komiteen viser for øvrig til at energi- og miljøkomiteen i sitt svarbrev av 27. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Anmodningsvedtaket anses av regjeringen som fulgt opp, jf. Innst. 9 S (2018–2019).

Komiteen merker seg at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren 2019. Komiteen forutsetter at regjeringen følger prosjektene tett, så de unngår en finansieringsstopp når forprosjektene er ferdig.»

Komiteens generelle merknader/oppsummering

Nedenfor gis en oversikt over anmodningsvedtak som ikke kan utkvitteres:

Stortingssesjonen 2017–2018: Vedtak nr. 39, 245, 551, 552, 570, 665, 666, 669, 673, 824, 825, 890, 891 og 1007.

Komiteens generelle merknader under Samferdselsdepartementet

Komiteen viser til at Meld. St. 12 (2018–2019) omfatter perioden 2016–2018. I oversikt i Prop. 1 S (2018–2019) omtales 13 anmodningsvedtak fra perioden 2017–2018 og 7 fra perioden 2016–2017. Av disse anser regjeringen 8 for gjennomført. 12 vedtak, hvorav fire er fra perioden 2016–2017, er fortsatt under arbeid /ikke gjennomført. Komiteen finner dette kritikkverdig, men begrenser sine kommentarer til vedtak hvor det er uenighet mellom regjeringens oversikt og komiteens vurderinger.

Komiteen har kommentarer til følgende vedtak:

Gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr

Vedtak nr. 44, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr § 4 slik at det er den enkelte kommune som kan bestemme gebyrets størrelse.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:

‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av nasjonalbudsjettet 2018 og forslaget til statsbudsjett for 2018, jf. Innst. 2 S (2017–2018).

Samferdselsdepartementet vurderer saken og vil komme tilbake til den på egnet måte.’

Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2018–2019) ingen merknader.

I Prop. 17 S (2018–2019) Endringar i statsbudsjettet 2018 under Samferdselsdepartementet redegjorde departementet for hvorfor det mener at det ikke er grunnlag for at kommunene selv skal kunne fastsette satsen for piggdekkgebyrets størrelse, og at regjeringen derfor ikke kunne anbefale en løsning som Stortinget ba om. I Innst. 111 (2018–2019) sluttet flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen seg til denne konklusjonen.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til transport- og kommunikasjonskomiteens behandling av anmodningsvedtaket i Innst. 111 S (2018–2019) og kvitterer ut vedtaket.

Kartleggje kva for strekningar av fylkes- og riksvegar som er dei viktigaste eksportvegane

Vedtak nr. 681, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringa i samband med rullering av Nasjonal transportplan å kartleggje kva strekningar av fylkesvegane og riksvegane som er dei viktigaste eksportvegane, og i denne forbindelse vurdere korleis viktige eksportvegar betre kan opprustast til å dekkje næringslivet sitt behov.»

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) for Samferdselsdepartementet går dette fram om departementet si oppfølging:

‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Heidi Greni, Siv Mossleth, Ivar Odnes og Willfred Nordlund om eit statleg vedlikehaldsprogram for fylkesvegnettet, jf. Dokument 8:119 S (2017–2018) og Innst. 241 S (2017–2018).

Samferdselsdepartementet vil gi transportverksemdene (Avinor AS, Jernbanedirektoratet, Kystverket, Nye Veier AS og Statens vegvesen) eitt felles oppdrag om å utarbeide eit grunnlagsmateriale for rullering av Nasjonal transportplan. Kartlegging av viktige eksportvegar og vurdere tiltak for opprusting vil vere ein del av dette oppdraget.’

Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til Samferdselsdepartementets opplysning om at Avinor AS, Jernbanedirektoratet, Kystverket, Nye Veier AS og Statens Vegvesen skal tildeles et felles oppdrag om å utarbeide et grunnlagsmateriale for rullering av Nasjonal transportplan og at eksportveier og tiltak for opprustning vil være en del av oppdraget. Komiteen avventer dette før vedtaket kvitteres ut.

Komiteens generelle merknader/oppsummering

Nedenfor gis en oversikt over anmodningsvedtak som ikke kan utkvitteres:

Stortingssesjonen 2017–2018: Vedtak nr. 65, 391, 646, 662, 663, 680, 681 og 738.

Komiteens generelle merknader under Utenriksdepartementet

Komiteen viser til oversikten over anmodningsvedtakene i Prop. 1 S (2018–2019) Utenriksdepartementet, hvor det fremgår at 17 av 19 anmodningsvedtak anses gjennomført.

Komiteen har merket seg at fire vedtak som det redegjøres for i budsjettproposisjonen, ikke er omtalt i Meld. St. 12 (2018–2019). Alle fire anses imidlertid gjennomført, og krever ikke ytterligere kommentarer fra komiteen.

Komiteen har imidlertid kommentarer til de to vedtakene som i oversikten ikke anses gjennomført. Det gjelder vedtak nr. 70 (2017–2018) og vedtak 578 (2016–2017). Komiteen finner at begge disse vedtakene kan utkvitteres.

Ernæringsprogram, matsikkerhet og klimatilpasset landbruk

Vedtak nr. 70, 4. desember 2017

«Stortinget støtter regjeringens ambisjon om å lansere et eget ernæringsprogram som vist til i Prop. 1 S (2017–2018), og ber regjeringen legge til rette for at matsikkerhet og klimatilpasset landbruk blir et eget satsingsområde som prioriteres i Kunnskapsbanken i NORAD, og i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018 presentere en opptrappingsplan som løfter bistand innen klimatilpasset landbruk og matsikkerhet.»

Utenriksdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fremgår følgende om Utenriksdepartementets oppfølging:

‘Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 1 (2017–2018), Prop. 1 S (2017–2018), Prop. 1 S Tillegg 1 (2017–2018) og Innst. 2 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp ved at opptrappingsplanen for klimatilpasset landbruk og matsikkerhet ble presentert for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett (Prop. 85 S (2017–2018)). I Innst. 400 S (2017–2018) har komiteen tatt omtalen til orientering. Ernæringsprogrammet lanseres denne høsten som del av handlingsplanen for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk.

Videre følges vedtaket opp gjennom at det arbeides med å utvikle matsikkerhets- og landbrukskomponenten innen Kunnskapsbanken som nå er etablert i Norad. Dette er nærmere beskrevet i Meld. St. 17 (2017–2018) Partnerland i utviklingspolitikken, pkt. 2.3.2 Faglig samarbeid og Kunnskapsbanken.’

Utenriks- og forsvarskomiteen hadde i Innst. 7 S (2018–2019) ingen merknader.

Som Stortinget er gjort kjent med, tas det nå sikte på å lansere ernæringsprogrammet våren 2019 som del av handlingsplanen for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk.»

Komiteens merknader

Basert på foreliggende informasjon finner komiteen grunnlag for å kvittere ut vedtaket.

Innlemmelse av EUs tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen:

Vedtak nr. 568, 22. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen om at det i forbindelse med Norges tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke skal avgis en formell erklæring overfor EU/EØS som gir uttrykk for vår holdning i tråd med prinsippene i flertallsinnstillingen, Innst. 178 S (2017–2018), som slår fast at dette vil ligge til grunn for Norges syn ved eventuelle fremtidige endringer i EUs energipolitikk.»

Utenriksdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:

«I Prop. 1 S (2018–2019) fremgår følgende om Utenriksdepartementets oppfølging:

‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 4 S (2017–2018) Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om innlemmelse i EØS-avtalen av rettsaktene som inngår i den tredje energimarkedspakken, Innst. 178 S (2017–2018).

Vedtaket er fulgt opp. EØS-komiteen ble 27. april 2018 formelt meddelt at Norge opphever sine konstitusjonelle forbehold etter EØS-avtalens artikkel 103 for innlemmelse i EØS-avtalen av EUs tredje energimarkedspakke, jf. EØS-komitebeslutning nr. 93/2017 av 5. mai 2017. I den forbindelse ble det satt opp et separat møte mellom Norges ambassadør til EU og representanter fra EUs utenrikstjeneste (EEAS). I møtet ble det over-levert et brev med engelsk oversettelse av avtalen som ble inngått mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Videre ble norsk posisjon, slik den er uttrykt i avtalen, gjennomgått og forklart for representantene for EEAS, som noterte seg innholdet og det norske budskapet.’

Utenriks- og forsvarskomiteen hadde i Innst. 7 S (2018–2019) ingen merknader.»

Komiteens merknader

Komiteen viser til at utenriks- og forsvarskomiteen i sitt svarbrev av 3. april 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket:

«Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peike på at brevet som er overlevert til EU ikkje er ei juridisk bindande erklæring. Desse medlemene viser til at avtala som er omtala i brevet heller ikkje er vedteken i Stortinget og med det berre gir uttrykk for synet til dei partia som slutta seg til avtala, men regjeringa har likevel formidla innhaldet i avtala som Noreg sin posisjon i saka. Desse medlemene vil hevde at vedtak nr 568 ikkje er følgd opp då den einaste respons som Noreg har fått frå EU er at ein har notert seg innhaldet og den norske bodskapen, i motsetnad til Island si avtale med EU om same sak som er formelt underteikna av begge partar.»

Komiteens generelle merknader/oppsummering

Nedenfor gis en oversikt over anmodningsvedtak som ikke kan utkvitteres:

Stortingssesjonen 2017–2018: Ingen.