1.2 Komiteens generelle merknader til Meld. St. 12 (2018–2019)
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit,
fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet,
Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk
Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes og uavhengig representant Ulf Leirstein,
viser til regjeringens oversikt over aktive anmodningsvedtak i de
respektive departements budsjettproposisjoner i Dokument 1 S (2018–2019).
Budsjettdokumentene omhandler over 750 vedtak, hvorav flere enn
400 ifølge regjeringen ikke er gjennomført.
Komiteen har som ledd i sin
behandling sendt brev til stortingskomiteene som er berørt av anmodningsvedtakene,
og viser til uttalelser og merknader fra komiteene under de enkelte
vedtak der dette er relevant. Komiteen viser til at fagkomiteenes
uttalelser inneholder en rekke merknader fra mindretall i fagkomiteene. Komiteen har
forståelse for at det kan være ulike vurderinger av om et vedtak
kan utkvitteres eller ikke, men har på bakgrunn av uttalelsene foretatt
en selvstendig vurdering av hvilke vedtak som kan avsluttes. Komiteen viser
i den forbindelse til oversiktene under det enkelte departement
over vedtak som ikke anses utkvittert.
Komiteens gjennomgang av anmodningsvedtakene
inkluderer alle vedtak som er omtalt i budsjettproposisjonene Prop.
1 S (2018–2019) i tillegg til vedtakene i Meld. St. 12 (2018–2019). Komiteen viser
til det betydelige merarbeid komiteen har fått som følge av at Meld.
St. 12 (2018–2019) fra Statsministerens kontor ikke har tatt med
åpne anmodningsvedtak fra tidligere år. Meldingen gjelder bare stortingssesjonene
2017–2018 og 2016–2017, mens oversiktene i årets budsjettproposisjoner
fra de enkelte fagdepartement inkluderer åpne vedtak fra tidligere
år. Der fremgår det at et betydelig antall vedtak fortsatt er i
arbeid eller ikke er gjennomført.
Komiteen viser til nedenstående
tabell over antall vedtak/vedtakspunkter som ikke er avsluttet fordelt pr.
departement.
Oversikt over åpne anmodningsvedtak/vedtakspunkter
pr. departement
Departement
|
Antall vedtak/vedtakspunkter
omtalt i Prop. 1 (2018–2019) og antall vedtak/vedtakspunkter omtalt
i Meld. St. 12 (2018–2019)
|
Antall åpne vedtak/vedtakspunkter
totalt
|
Arbeids-
og sosialdepartementet
|
47
(40
omtalt i Meld. St. 12
(2018–2019))
|
30
23
(2017–2018)
5
(2016-2017)
2
(2015-2016)
|
Barne-
og likestillingsdepartementet
|
69
(44
omtalt i Meld. St. 12
(2018–2019))
|
37
20
(2017–2018)
11
(2016-2017)
6
(2015–2016)
|
Finansdepartementet
|
33
(25
omtalt i Meld. St. 12
(2018–2019))
|
13
8
(2017–2018)
3
(2016–2017)
1
(2015–2016)
1
(2014–2015)
|
Forsvarsdepartementet
|
16
(15
omtalt i Meld. St. 12
(2018–2019))
|
4
2
(2017–2018)
2
(2016–2017)
|
Helse-
og omsorgsdepartmentet
|
118
(99
omtalt i Meld. St. 12
(2018–2019))
|
88
62
(2017–2018)
17
(2016–2017)
8
(2015–2016)
1
(2014–2015)
|
Justis-
og beredskapsdepartementet
|
106
(77
omtalt i Meld. St. 12
(2018–2019))
|
67
33
(2017–2018)
23
(2016–2017)
7
(2015–2016)
3
(2014–2015)
1
(2012–2013)
|
Klima-
og miljødepartementet
|
86
(56
omtalt i Meld. St. 12
(2018–2019))
|
58
30
(2017–2018)
18
(2016–2017)
10
(2015–2016)
|
Kommunal-
og moderniseringsdepartementet
|
40
(35
omtalt i Meld. St. 12
(2018–2019))
|
22
12
(2017–2018)
6
(2016–2017)
4
(2015–2016)
|
Kulturdepartementet
|
39
(25
omtalt i Meld. St. 12
(2018–2019))
|
32
15
(2017–2018)
7
(2016–2017)
9
(2015–2016)
1
(2014–2015)
|
Kunnskapsdepartementet
|
103
(72
omtalt i Meld. St. 12
(2018–2019))
|
54
29
(2017–2018)
15
(2016–2017)
10
(2015–2016)
|
Landbruks-
og matdepartementet
|
12
(9
omtalt i Meld. St. 12 (2018–2019))
|
8
3
(2017–2018)
5
(2016–2017)
|
Nærings-
og fiskeridepartementet
|
38
(29
omtalt i Meld. St. 12
(2018–2019))
|
30
7
(2017–2018)
16
(2016–2017)
7
(2015–2016)
|
Olje-
og energidepartementet
|
21
(18
omtalt i Meld. St. 12
(2018–2019))
|
17
14
(2017–2018)
2
(2016–2017)
1
(2014–2015)
|
Samferdselsdepartementet
|
20
(omtalt
i Meld. St. 12 (2018–2019))
|
8
8
(2017–2018)
|
Utenriksdepartementet
|
19
(12
omtalt i Meld. St. 12
(2018–2019))
|
2
2
(2016–2017)
|
Komiteen vil understreke at
det ikke kan være slik at et stortingsvedtak forsvinner fordi en
regjering venter lenge nok med å gjennomføre vedtaket. Komiteen ber
på denne bakgrunn om at neste års melding til Stortinget også omfatter
ikke gjennomførte vedtak fra tidligere sesjoner. Komiteen vil for øvrig i denne sammenheng
berømme departementenes oversikter i Prop. 1 S (2018–2019) hvor
status for regjeringens vurdering av det enkelte vedtak fremgår.
Dette er et nyttig hjelpemiddel for kontroll- og konstitusjonskomiteens arbeid
med gjennomgang av vedtakene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og uavhengig
representant Ulf Leirstein, viser til at departementenes oppfølging
av Stortingets anmodningsvedtak er varierende. Det er sterkt kritikkverdig
at over halvparten av Stortingets anmodningsvedtak ikke er gjennomført.
Mange av vedtakene stammer fra flere år tilbake.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og uavhengig representant Ulf Leirstein viser
til at det i flere departementer synes å være sviktende rutiner
for å følge opp og kvittere ut anmodningsvedtak. Mange av de vedtakene som
ikke er fulgt opp, stammer helt tilbake til 2012–2013. Disse medlemmer vil
understreke statsrådenes plikt til å følge opp Stortingets vedtak,
og mener dette i flere departementer må følges opp raskere og tydeligere
enn i dag.
Komiteen viser
i den sammenheng til Innst. S. nr. 210 (2002–2003) fra kontroll-
og konstitusjonskomiteen om rapport til Stortinget fra utvalget
til å utrede Stortingets kontrollfunksjon, Frøiland-utvalget, hvor
en enstemmig kontrollkomité uttalte:
«Komiteen vil understreke
betydningen av at Stortingets vedtak følges opp av ansvarlige myndigheter. Befolkningen
må kunne stole på at Stortingets vedtak gjelder. Kan de ikke det,
vil det på sikt undergrave troen på vårt politiske system.»
Komiteen deler denne bekymringen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og uavhengig representant Ulf Leirstein viser
til at det fortsatt er et altfor høyt antall anmodnings- og utredningsvedtak,
og at det nødvendigvis vil ta tid å få avsluttet alle disse på en
skikkelig måte. Det vil etter disse medlemmers mening være
uhensiktsmessig å øke antall ansatte i departementene for å kunne
ta unna disse oppgavene raskere, både fordi det kreves erfaring
og kompetanse for å håndtere anmodningsvedtak, og fordi det ikke
er ønskelig å øke byråkratiet på bakgrunn av det som må antas å
være en forbigående situasjon. Disse medlemmer konstaterer
derfor at dagens store antall anmodnings-og utredningsvedtak fra
Stortinget åpenbart må få en konsekvens for behandlingstiden.