Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit,
fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet,
Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk
Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes og uavhengig representant Ulf
Leirstein, viser til at det er fremmet tre grunnlovsforslag
som gjelder vern av marine ressurser. Formålet med grunnlovsforslagene
er å hindre privatisering av fiskeressursene og sikre at de hører
til fellesskapet og kommer kystsamfunnene til gode.
Komiteen viser til at dagens
vern av ressursene fremgår av havressursloven hvor det står at «Dei
viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg» (§ 2)
og at forvaltningen av de viltlevende marine ressursene skal «sikre
sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna» (§ 1).
Komiteen viser til at også
Høyesterett har fastslått dette senest i plenumsdommen i Rt. 2013
side 1235, Volstadsaken. Rettstilstanden på området er klar: Viltlevende
fisk tilhører fellesskapet, og den private fisker som er tildelt
kvoter, har ikke privat eiendomsrett til disse.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og uavhengig representant Ulf Leirstein viser
til at grunnlovsforslaget omhandler meget viktige prinsipielle forhold
vedrørende eiendomsretten til marine ressurser. Spørsmålet om eiendomsrett
er meget sentralt i ethvert samfunn, og vår grunnlov av 1814 ble
av meget stor betydning for samfunnsutviklingen. Privat eiendomsrett
til grunn ble gitt beskyttelse i Grunnloven § 105, og det er mange
lover som gir bestemmelser om bruk av og disponering av arealer.
Disse medlemmer viser til
at det kan være ønskelig også å grunnlovfeste retten til marine
ressurser generelt, men da bør alle mulige konsekvenser av slik grunnlovfesting
være grundig avklart og utredet. Dette gjelder særlig hvis en grunnlovsbestemmelse
anses for å være en hindring for å gjennomføre andre ønskede endringer
i vanlige lover som det kan være stor oppslutning om å gjennomføre.
Disse medlemmer viser til
at det på et internt seminar som ble holdt på Stortinget 12. mars
2019 i sakens anledning, fremkom at rekkevidden av de enkelte forslagene
er uklar, og at de bør utredes bedre før de eventuelt kan vedtas. Disse medlemmer viser
også til at flere andre naturressurser ikke er gitt et slikt vern, for
eksempel petroleumsressursene, og at det kan være god grunn til
å se på vern også av disse naturressursene.
Disse medlemmer er således
ikke prinsipielt imot forslagene, men er ikke rede til å stemme
for de foreliggende grunnlovsforslagene på det nåværende tidspunkt.
Dagens vern, slik det er nedfelt i havressursloven, er etter disse medlemmers vurdering
tilstrekkelig for å ivareta retten til havressursene frem til det
eventuelt foreligger forslag om grunnlovsvern som er tilstrekkelig
godt utredet. Disse
medlemmer vil på dette grunnlag ikke anbefale at noen av forslagene bifalles.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet støtter forslaget om å grunnlovfeste at
de marine ressursene – og det tilhørende genetiske materialet –
tilhører fellesskapet. Prinsippene er nedfelt i havressursloven
§§ 1 og 2. Disse
medlemmer mener at man ved å ta prinsippene inn i Grunnloven
slår fast viktige samfunnsverdier og bidrar til å etablere et vern
av fellesskapets ressurser. Disse medlemmer vil understreke
at en grunnlovfesting av fellesskapets eierskap vil føre til en
avgrensning i hva Stortinget kan bestemme i lov, og gi føringer
på innholdet i fremtidige forvaltningsvedtak etter havressursloven
og andre relevante lover samt forskrifter knyttet til disse.
Disse medlemmer foreslår at
Dokument 12:23 (2015–2016), alternativ 1, bifalles, slik at ny § 112
a lyder:
«De viltlevende
marine ressursene og det tilhørende genetiske materialet eies av
det nasjonale fellesskapet.
–
Dei viltlevande
marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet er eigd
av det nasjonale fellesskapet.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet støtter forslaget om å grunnlovfeste at
de marine ressursene tilhører fellesskapet. Prinsippene er nedfelt
i havressursloven §§ 1 og 2, og i forarbeidene til deltakerlovens
§ 16, jf. eldre deltakerlov (1972) § 9.
Dette medlem mener at man
ved å ta prinsippene inn i Grunnloven slår fast kystfolkets rett
til sitt viktigste levebrød og bidrar til å etablere et sterkere
vern av fellesskapets ressurser. Dette medlem viser til at
forslag 23 også inkluderer det «tilhørende genetiske materialet».
Slikt materiale tilhører «menneskehetens felles arv» og kan ikke
tilhøre noen nasjon eller noe kystfolk. Vedtakelsen av forslag 23
vil i så tilfelle sette til side dette grunnleggende FN-prinsipp. Dette medlem kan
derfor ikke støtte at forslag 23 blir vedtatt.
Dette medlem viser til stor
likskap mellom forslag 26 og 41. Dette medlem vil – om det
skal prioriteres mellom de to – bifalle forslag 41, alternativ 3,
fordi forslaget kun angår eierskap og høstingsrett og ikke blander
inn anvendelsen av det råstoff som fiske og fangst utbringer. Dette
er to forskjellige forhold, og det er kun fangstsiden som før kodifiseringen
i 1999 (deltakerloven) må kunne sies å ha nytt godt av å være klart sedvanerettslig
fastslått. Dette
medlem foreslår at Dokument 12:41 (2015–2016), alternativ
3, bifalles, slik at ny § 112 a lyder:
«De marine
ressurser tilhører det norske folk i fellesskap. Ingen private kan
eie eller selge høstingsretten. Ingen kan for evig og alltid ekskluderes
fra høstingsretten.
–
Dei marine ressursane
høyrer til det norske folket i fellesskap. Ingen private kan eige
eller selje haustingsretten. Ingen kan bli fråteken haustingsretten
for evig og alltid.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument 12:26 (2015–2016), grunnlovsforslag
fremmet av Torgeir Knag Fylkesnes, Audun Lysbakken, Kirsti Bergstø,
Abid Q. Raja, Snorre Serigstad Valen og Karin Andersen om ny § 111
(alternativt § 111 a eller § 112 a).
Dette medlem viser til at
dette forslaget handler om å grunnlovfeste to prinsipper – at de
viltlevende marine ressursene tilhører fellesskapet, og at nærhet
til marine ressurser gir en særegen rett til høsting av disse ressursene.
Prinsippene er allerede en del av norsk lov, sedvane og kultur.
Forslagsstillerne ønsker å knesette disse prinsippene i Grunnloven,
for å sikre at de viltlevende marine ressursene i havet kan komme
fellesskapet og kystsamfunnene til gode også for kommende generasjoner.
Dette medlem mener disse prinsippene
bør sees i sammenheng og at begge bør inn i Grunnloven. Det er bakgrunnen
for at dette medlem støtter
forslag 26 alternativ 3 fremfor forslag 41 og forslag 23, slik at
ny § 112 a i Grunnloven vil lyde:
«De viltlevende
marine ressursene eies av det nasjonale fellesskapet og skal bidra
til sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.
Nærmere bestemmelser
om forvaltning av marine ressurser fastsettes ved lov
–
Dei viltlevande
marine ressursane er eigde av det nasjonale fellesskapet og skal
medverke til sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna.
Nærare
føresegner om forvaltninga av marine ressursar blir fastsette i
lov.»