Innledning

EØS-komiteen vedtok ved beslutning nr. 215/2018 av 26. oktober 2018 å innlemme i EØS-avtalen europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/67/EU (håndhevingsdirektivet) av 15. mai 2014 om håndheving av direktiv 96/71/EF om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting, og om endring av forordning (EU) nr. 1024/2012 om forvaltningssamarbeid gjennom informasjonssystemet for det indre marked (IMI-forordningen), gjennom å endre EØS-avtalen vedlegg X (Generelle tjenester) og XVIII (Helse og sikkerhet på arbeidsplassen, arbeidsrett og lik behandling av menn og kvinner).

Lov- og forskriftsendringer for å gjennomføre direktivet i norsk rett trådte i kraft 1. juli 2017, jf. Prop. 5 L (2016–2017) og Innst. 172 L (2016–2017).

Direktivet innebærer økonomiske konsekvenser og antas å være en sak av særlig stor viktighet. Det er derfor nødvendig å innhente Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.

Det vises til proposisjonens kapittel 2, der det er redegjort for bakgrunnen og formålet for direktivet, og kapittel 3, der de viktigste bestemmelsene i direktivet er nærmere beskrevet.

EØS-komiteens beslutning

EØS-komiteens beslutning inneholder en innledning og fem artikler. I innledningen blir det vist til EØS-avtalen, og særlig artikkel 98, som gjør det mulig å endre vedleggene til avtalen ved beslutning i EØS-komiteen.

Artikkel 1 fastsetter at EØS-avtalen vedlegg X punkt 3 (som omhandler forordning (EU) nr. 1024/2012, IMI-forordningen) skal få et nytt strekpunkt som tilføyer direktiv 2014/67/EU. Artikkel 2 fastsetter at EØS-avtalen vedlegg XVIII får et nytt punkt 30 b som tilføyer direktiv 2014/67/EU. I nr. 2 og 3 fastsettes det at direktivets bestemmelser for denne avtalens formål skal gjelde med følgende tilpasning: I artikkel 4(3)(c), når det gjelder EFTA-statene, skal ordene «i samsvar med forordning (EF) nr. 593/2008 (Roma I) og/eller Roma-konvensjonen» ikke gjelde. Denne tilpasningen er tatt inn som følge av at Roma I-forordningen ikke er innlemmet i EØS-avtalen.

Artikkel 3 fastsetter at teksten til direktiv 2014/67/EU på islandsk og norsk, som skal kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende, skal gis gyldighet. Artikkel 4 fastsetter at beslutningen trer i kraft 27. oktober 2018, forutsatt at alle meddelelser etter EØS-avtalen artikkel 103 nr. 1 er inngitt.

Artikkel 4 fastsetter at beslutningen i EØS-komiteen skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

Forholdet til norsk rett

Håndhevingsdirektivet inneholder både bestemmelser som EØS-statene er forpliktet til å gjennomføre, og bestemmelser av frivillig karakter. Ved vurderingen av behovet for tilpasninger i norsk rett var det vurdert at norsk rett på flere punkter allerede var i tråd med direktivets krav.

Utsendingsdirektivets regler om hvilke lønns- og arbeidsvilkår som får anvendelse for utsendte arbeidstakere i Norge, er gjennomført i forskrift av 16. desember 2005 nr. 1566 om utsending av arbeidstakere (utsendingsforskriften) med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 1-7 fjerde ledd. Utsendingsforskriften har også regler om hvem som er ansvarlig for å gi tilstrekkelig informasjon om regelverket og om myndighetssamarbeid på tvers av landegrensene mv.

Flere av håndhevingsdirektivets bestemmelser utfyller og presiserer regler som allerede finnes i utsendingsforskriften. Direktivets bestemmelser er i all hovedsak av teknisk og detaljert karakter. Det ble derfor foreslått en rekke endringer i utsendingsforskriften for å gjennomføre de fleste av direktivets materielle bestemmelser. På enkelte punkter ble det likevel vurdert at endringer i lovgivningen var nødvendig, blant annet for å gi hjemmel til at norske myndigheter kan samarbeide med andre lands myndigheter om innkreving.

I Prop. 5 L (2016–2017) ble det fremmet forslag til endringer i arbeidsmiljøloven med sikte på å gjennomføre direktivet i norsk rett. Lovendringene ble vedtatt i mars 2017 (jf. lov av 31. mars 2017 nr. 12 om endringer i arbeidsmiljøloven (gjennomføring av håndhevingsdirektivet mv.)) og trådte i kraft 1. juli 2017.

Forskriftshjemmelen i arbeidsmiljøloven § 1-7 fjerde ledd ble utvidet slik at den gir tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for endringer i utsendingsforskriften. For å oppfylle direktivets krav om gjensidig myndighetssamarbeid ble det vedtatt en ny forskriftshjemmel i § 1-7 femte ledd.

Det ble vedtatt en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven kapittel 18 for å gjennomføre direktivets regler om gjensidig bistand mellom EØS-statene om underretning om og innkreving av administrative økonomiske sanksjoner. Bestemmelsen gir også hjemmel til å fastsette nærmere regler om saksbehandlingen, frister mv. i forskrift. Slike bestemmelser ble foreslått inntatt i utsendingsforskriften og i forskrift av 1. juni 2013 nr. 565 til lov om Statens innkrevingssentral (SI-forskriften). Endringene i utsendingsforskriften trådte også i kraft 1. juli 2017.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Økonomiske og administrative konsekvenser ved å gjennomføre direktivet i norsk rett ble vurdert i Prop. 5 L (2016–2017).

Økte krav til informasjon til tjenesteytere og utsendte arbeidstakere har økonomiske og administrative konsekvenser for Arbeidstilsynet, herunder utgifter til å utarbeide en offisiell nettside, informasjonsmateriale og utgifter til oversettingstjenester.

Det vil kunne bli en økning i antall henvendelser om bistand og informasjon fra andre EØS-stater, men denne forventes å være beskjeden. Det må påregnes kostnader til opplæring i bruk av Informasjonssystemet for det indre marked. Samtidig vil Arbeidstilsynets arbeid kunne effektiviseres gjennom styrket tilgang til informasjon, håndheving og mulighet til å kreve inn tvangsmulkt og overtredelsesgebyr på tvers av landegrensene. Det er vanskelig å anslå hvor stor effekt direktivet vil ha på dette punkt. Fremtidige engangsutgifter til utestående oppgaver (primært utforming av informasjonsmateriell) ble i 2016 estimert til ca. 400 000 kroner.

Fremtidige løpende utgifter knyttet til informasjon til utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere samt ivaretakelse av forpliktelsene til å bistå andre lands myndigheter, er tidligere estimert til ca. 2 000 000 kroner årlig (to årsverk). I tillegg er løpende utgifter til oversetting av tekst til relevante språk estimert til ca. 500 000 kroner årlig.

Så langt er ikke alle estimerte tiltak gjennomført. I 2017 er det påløpt 177 400 kroner i engangsutgifter knyttet til nødvendige tilpasninger av nettsiden workinnorway.no som er dekket av Arbeidstilsynet og Nav i fellesskap.

Håndhevingsdirektivet innebærer at Statens innkrevingssentral (SI) skal kreve inn en ny type krav. Antallet forventes å bli begrenset, og så langt har ikke SI inndrevet noen krav etter dette regelverket. Dette har hittil ikke medført ekstra kostnader av betydning for SI.

Alle kostnadene knyttet til gjennomføring av direktivet vil dekkes innenfor Arbeids- og sosialdepartementets gjeldende budsjettrammer.

Konklusjon og tilråding

Det overordnede formålet med håndhevingsdirektivet er å styrke håndhevingen og etterlevelsen av reglene om lønns- og arbeidsvilkår som følger av utsendingsdirektivet.

Arbeids- og sosialdepartementet tilrår godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 215/2018 av 26. oktober 2018 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2014/67/EU om håndheving av direktiv 96/71/EF om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting, og om endring av forordning (EU) nr. 1024/2012 om forvaltningssamarbeid gjennom informasjonssystemet for det indre marked (IMI-forordningen). Utenriksdepartementet slutter seg til dette.