Økonomiske
og administrative konsekvenser
Økonomiske og administrative
konsekvenser ved å gjennomføre direktivet i norsk rett ble vurdert
i Prop. 5 L (2016–2017).
Økte krav til informasjon
til tjenesteytere og utsendte arbeidstakere har økonomiske og administrative konsekvenser
for Arbeidstilsynet, herunder utgifter til å utarbeide en offisiell
nettside, informasjonsmateriale og utgifter til oversettingstjenester.
Det vil kunne bli
en økning i antall henvendelser om bistand og informasjon fra andre
EØS-stater, men denne forventes å være beskjeden. Det må påregnes kostnader
til opplæring i bruk av Informasjonssystemet for det indre marked.
Samtidig vil Arbeidstilsynets arbeid kunne effektiviseres gjennom
styrket tilgang til informasjon, håndheving og mulighet til å kreve
inn tvangsmulkt og overtredelsesgebyr på tvers av landegrensene.
Det er vanskelig å anslå hvor stor effekt direktivet vil ha på dette
punkt. Fremtidige engangsutgifter til utestående oppgaver (primært
utforming av informasjonsmateriell) ble i 2016 estimert til ca.
400 000 kroner.
Fremtidige løpende
utgifter knyttet til informasjon til utenlandske arbeidstakere og
arbeidsgivere samt ivaretakelse av forpliktelsene til å bistå andre
lands myndigheter, er tidligere estimert til ca. 2 000 000 kroner
årlig (to årsverk). I tillegg er løpende utgifter til oversetting
av tekst til relevante språk estimert til ca. 500 000 kroner årlig.
Så langt er ikke
alle estimerte tiltak gjennomført. I 2017 er det påløpt 177 400
kroner i engangsutgifter knyttet til nødvendige tilpasninger av
nettsiden workinnorway.no som er dekket av Arbeidstilsynet og Nav
i fellesskap.
Håndhevingsdirektivet
innebærer at Statens innkrevingssentral (SI) skal kreve inn en ny
type krav. Antallet forventes å bli begrenset, og så langt har ikke
SI inndrevet noen krav etter dette regelverket. Dette har hittil
ikke medført ekstra kostnader av betydning for SI.
Alle kostnadene knyttet
til gjennomføring av direktivet vil dekkes innenfor Arbeids- og
sosialdepartementets gjeldende budsjettrammer.