Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Mari Holm Lønseth, Olemic Thommessen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kari Anne Bøkestad Andreassen, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, Per Sverre Kvinlaug, viser til Representantforslag 75 S (2018–2019).

Komiteen ser at det er store forskjeller mellom fylkeskommunene i befolkningssammensetning, geografi og størrelse. Dette kan gi variasjoner i tjenester fylkeskommunene tilbyr, og hvilke kostnader fylkeskommunene har for tjenesteproduksjonen. De fylkeskommunale båt- og ferjerutene finansieres i hovedsak med billettinntekter og fylkeskommunenes frie midler. De frie midlene fordeles til fylkene gjennom inntektssystemet, som rammetilskudd, og omfordeler skatteinntekter mellom fylkeskommunene. Inntektssystemet består av flere elementer og kostnadsnøkler, blant annet utgiftsutjevningen gjennom kostnadsnøkkelen. Dagens kostnadsnøkkel for båt og ferjer ble vedtatt av Stortinget i Innst. 422 S (2016–2017), og komiteen erkjenner at den kostnadsnøkkelen ikke er optimal for å fange opp variasjoner i utgiftsbehovet til båter.

Komiteen mener båt og ferjer er en viktig del av infrastrukturen i flere fylker langs kysten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er tilfreds med at regjeringen har lyst ut et eksternt prosjekt for å få en vurdering av mulighetene til å få mer treffsikre kriterier for båtsektoren.

Komiteen støtter regjeringen i at fylkeskommunene involveres i arbeidet med de nye kriteriene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener dette vil gi nye kriterier bedre legitimitet. Flertallet oppfordrer regjeringen til å følge prosjektet tett, slik at resultatene av utredningen kan presenteres i kommuneproposisjonen for 2021.

Komiteen registrerer at staten har stilt krav til lav- og nullutslippsteknologi i utlysinger av riksvegferjesamband og har bidratt med støtteordninger overfor kommunesektoren. Satsingen har gitt mange miljøvennlige løsninger. Komiteen registrerer også at regjeringen arbeider med en plan for fossilfri kollektivtrafikk og en handlingsplan for regjeringens arbeid med grønn skipsfart.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ser det som positivt at tiltak for å legge til rette for lav- og nullutslippsteknologi i ferje- og hurtigbåtsektoren er blant temaene som vurderes i dette arbeidet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil gi muligheter for raskere fornying av ferje- og hurtigbåtflåten for å imøtekomme krav til klimatilpasning og universell utforming. For kystfylkenes befolkning og næringsliv er hurtigbåtforbindelser og ferjer avgjørende, og dette flertallet vil legge til rette for å styrke denne delen av transporttilbudet. Dette må skje i samarbeid med norsk industri for å sikre omstilling langs kysten. Næringslivet må være en sentral samarbeidspartner i arbeidet med grønn skipsfart. Norge har en spesiell forutsetning for å kunne ta en verdensledende rolle innenfor null- og lavutslippsteknologi på dette feltet, og dermed også innenfor skipsfarten generelt. Staten har et ansvar for å bidra til lav- og nullutslippsteknologi og må sikre finansiering både for båtruter, riks- og fylkesvegsamband. Dette flertallet merker seg at departementet nå endelig har utlyst et prosjekt for å få på plass mer treffsikre kriterier for finansiering av hurtigbåttilbudet. Dette flertallet forutsetter at arbeidet resulterer i konkrete tiltak for å legge til rette for null- og lavutslipp i hurtigbåtsektoren, samtidig som muligheten til å opprettholde og styrke tilbudet til kysten ivaretas. Videre forutsetter dette flertallet at fylkeskommunene involveres i regjeringens arbeid med en plan for fossilfri kollektivtrafikk, både til sjøs, på bane og veg, all den tid fylkeskommunene er den største innkjøperen av kollektivtransport.

Dette flertallet viser til at fylkeskommunene ikke kan stille miljøkrav for tildeling av løyve etter § 7 i yrkestransportlova for kommersielle båt- og ferjetilbud. Dette flertallet mener dette burde vurderes som konkrete tiltak i regjeringens arbeid med handlingsplanen for grønn skipsfart og planen for fossilfri kollektivtrafikk. Dette flertallet mener det er naturlig at fylkeskommunen gis mulighet til å stille krav til null- og lavutslipp i forbindelse med løyve knyttet til kollektivtrafikk på land og sjø, også når det dreier seg om ren kommersiell drift, og ikke bare i forbindelse med ordinære anbud. Dette flertallet understreker at muligheten for å bruke offentlige anskaffelser til å sikre omlegging til miljøvennlige transportløsninger er sentralt for å sikre en omstilling av transportsektoren til mer klimavennlige løsninger. Dette flertallet mener det er viktig at fylkene har mulighet til å stille krav om utslipp i anbud og løyve til kommersielle aktører.

Dette flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede og legge frem for Stortinget forslag som gir fylkeskommunene hjemmel til å kunne stille klima- og miljøkrav til persontransportløyver gitt til kommersielle ruter etter yrkestransportlova § 7.»

Dette flertallet mener konsekvensene for noen av kystfylkene grunnet omleggingen av delkostnadsnøkkelen for båt og ferje er uheldig. Rapporten «Utgiftsbehov for ferjer og hurtigbåter 2», utarbeidet av Møreforskning Molde, konkluderte med at man da ikke kunne legge frem mer objektive kriterier for delkostnadsnøkkel for båt. Regjeringen valgte likevel å gjennomføre omleggingen, selv om konsekvensene, særlig for fylker med store avstander og spredt bosetting, var store. Dette flertallet registrerer at regjeringen nå vil utrede og vurdere hvordan kriteriene for finansiering av båtdrift kan innrettes bedre. Dette flertallet forutsetter at målet er at fylker med et reelt behov for hurtigbåttransport gis bedre mulighet til å opprettholde og utvikle tilbudet.

Dette flertallet mener fylkeskommunen og transportnæringen har gode muligheter til å gjøre betydelige omstillinger til klimavennlig offentlig transport ved å være en pådriver for teknologiutvikling gjennom innkjøp. Noen fylkeskommuner har allerede gjort store investeringer i elektriske ferjer og slik bidratt til innovasjon og klimareduksjon i sine transporttilbud. Dette flertallet er opptatt av at fylkeskommunene settes i stand til å gjennomføre ambisiøse omlegginger og samtidig sikre at båt- og ferjetilbudet forsterkes.

For øvrig viser komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet til sine budsjettforslag i alternativt statsbudsjett for 2019, hvor Arbeiderpartiet styrker kommunene og fylkeskommunene samlet med 3,5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de respektive partiers alternative statsbudsjett for 2019, hvor det ble prioritert 200 mill. kroner til satsing på klimavennlige ferjer og båter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere hvordan kriteriene for finansieringen av båtdrift kan innrettes bedre, slik at fylker med et reelt behov for hurtigbåttransport kan opprettholde og utvikle tilbudet. Regjeringen bes legge dette frem for Stortinget senest i forbindelse med kommuneproposisjonen i 2020.»

«Stortinget ber regjeringen stimulere ytterligere til utvikling av null- og lavutslippsløsninger for ferje og båt.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til flere egne forslag om utslippsfri ferjedrift og tilskudd til fylkeskommunene for å realisere dette i representantforslagene 16 S (2017–2018) og 21 S (2018–2019) og i budsjettinnstillinger fra kommunal- og forvaltningskomiteen og transport- og kommunikasjonskomiteen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest følge opp Stortingets vedtak om å utarbeide krav i forskrift til lov om offentlige anskaffelser om at alle nye ferger og rutebåter benytter lav- eller nullutslippsteknologi når situasjonen tilsier at det er mulig.»