Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen,
fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Mari Holm Lønseth, Olemic Thommessen
og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og
Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kari Anne Bøkestad
Andreassen, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen,
og fra Kristelig Folkeparti, Per Sverre Kvinlaug, viser til
Representantforslag 75 S (2018–2019).
Komiteen ser at det er store
forskjeller mellom fylkeskommunene i befolkningssammensetning, geografi
og størrelse. Dette kan gi variasjoner i tjenester fylkeskommunene
tilbyr, og hvilke kostnader fylkeskommunene har for tjenesteproduksjonen.
De fylkeskommunale båt- og ferjerutene finansieres i hovedsak med billettinntekter
og fylkeskommunenes frie midler. De frie midlene fordeles til fylkene
gjennom inntektssystemet, som rammetilskudd, og omfordeler skatteinntekter
mellom fylkeskommunene. Inntektssystemet består av flere elementer
og kostnadsnøkler, blant annet utgiftsutjevningen gjennom kostnadsnøkkelen.
Dagens kostnadsnøkkel for båt og ferjer ble vedtatt av Stortinget i
Innst. 422 S (2016–2017), og komiteen erkjenner at den kostnadsnøkkelen
ikke er optimal for å fange opp variasjoner i utgiftsbehovet til
båter.
Komiteen mener båt og ferjer
er en viktig del av infrastrukturen i flere fylker langs kysten.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er tilfreds med at regjeringen
har lyst ut et eksternt prosjekt for å få en vurdering av mulighetene
til å få mer treffsikre kriterier for båtsektoren.
Komiteen støtter
regjeringen i at fylkeskommunene involveres i arbeidet med de nye
kriteriene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener dette vil gi nye
kriterier bedre legitimitet. Flertallet oppfordrer regjeringen
til å følge prosjektet tett, slik at resultatene av utredningen
kan presenteres i kommuneproposisjonen for 2021.
Komiteen registrerer
at staten har stilt krav til lav- og nullutslippsteknologi i utlysinger
av riksvegferjesamband og har bidratt med støtteordninger overfor
kommunesektoren. Satsingen har gitt mange miljøvennlige løsninger. Komiteen registrerer
også at regjeringen arbeider med en plan for fossilfri kollektivtrafikk
og en handlingsplan for regjeringens arbeid med grønn skipsfart.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ser det som positivt
at tiltak for å legge til rette for lav- og nullutslippsteknologi
i ferje- og hurtigbåtsektoren er blant temaene som vurderes i dette
arbeidet.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil gi muligheter for raskere fornying av ferje- og hurtigbåtflåten
for å imøtekomme krav til klimatilpasning og universell utforming.
For kystfylkenes befolkning og næringsliv er hurtigbåtforbindelser
og ferjer avgjørende, og dette flertallet vil legge
til rette for å styrke denne delen av transporttilbudet. Dette må
skje i samarbeid med norsk industri for å sikre omstilling langs
kysten. Næringslivet må være en sentral samarbeidspartner i arbeidet
med grønn skipsfart. Norge har en spesiell forutsetning for å kunne
ta en verdensledende rolle innenfor null- og lavutslippsteknologi
på dette feltet, og dermed også innenfor skipsfarten generelt. Staten
har et ansvar for å bidra til lav- og nullutslippsteknologi og må
sikre finansiering både for båtruter, riks- og fylkesvegsamband. Dette flertallet merker
seg at departementet nå endelig har utlyst et prosjekt for å få
på plass mer treffsikre kriterier for finansiering av hurtigbåttilbudet. Dette flertallet forutsetter
at arbeidet resulterer i konkrete tiltak for å legge til rette for
null- og lavutslipp i hurtigbåtsektoren, samtidig som muligheten
til å opprettholde og styrke tilbudet til kysten ivaretas. Videre
forutsetter dette flertallet at
fylkeskommunene involveres i regjeringens arbeid med en plan for
fossilfri kollektivtrafikk, både til sjøs, på bane og veg, all den
tid fylkeskommunene er den største innkjøperen av kollektivtransport.
Dette flertallet viser til
at fylkeskommunene ikke kan stille miljøkrav for tildeling av løyve
etter § 7 i yrkestransportlova for kommersielle båt- og ferjetilbud. Dette flertallet mener
dette burde vurderes som konkrete tiltak i regjeringens arbeid med
handlingsplanen for grønn skipsfart og planen for fossilfri kollektivtrafikk. Dette flertallet mener
det er naturlig at fylkeskommunen gis mulighet til å stille krav
til null- og lavutslipp i forbindelse med løyve knyttet til kollektivtrafikk
på land og sjø, også når det dreier seg om ren kommersiell drift,
og ikke bare i forbindelse med ordinære anbud. Dette flertallet understreker
at muligheten for å bruke offentlige anskaffelser til å sikre omlegging til
miljøvennlige transportløsninger er sentralt for å sikre en omstilling
av transportsektoren til mer klimavennlige løsninger. Dette flertallet mener
det er viktig at fylkene har mulighet til å stille krav om utslipp i
anbud og løyve til kommersielle aktører.
Dette flertallet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å utrede og legge frem for Stortinget forslag
som gir fylkeskommunene hjemmel til å kunne stille klima- og miljøkrav
til persontransportløyver gitt til kommersielle ruter etter yrkestransportlova
§ 7.»
Dette flertallet mener
konsekvensene for noen av kystfylkene grunnet omleggingen av delkostnadsnøkkelen
for båt og ferje er uheldig. Rapporten «Utgiftsbehov for ferjer
og hurtigbåter 2», utarbeidet av Møreforskning Molde, konkluderte
med at man da ikke kunne legge frem mer objektive kriterier for
delkostnadsnøkkel for båt. Regjeringen valgte likevel å gjennomføre
omleggingen, selv om konsekvensene, særlig for fylker med store
avstander og spredt bosetting, var store. Dette flertallet registrerer
at regjeringen nå vil utrede og vurdere hvordan kriteriene for finansiering
av båtdrift kan innrettes bedre. Dette flertallet forutsetter
at målet er at fylker med et reelt behov for hurtigbåttransport
gis bedre mulighet til å opprettholde og utvikle tilbudet.
Dette flertallet mener fylkeskommunen
og transportnæringen har gode muligheter til å gjøre betydelige
omstillinger til klimavennlig offentlig transport ved å være en
pådriver for teknologiutvikling gjennom innkjøp. Noen fylkeskommuner
har allerede gjort store investeringer i elektriske ferjer og slik
bidratt til innovasjon og klimareduksjon i sine transporttilbud. Dette flertallet er
opptatt av at fylkeskommunene settes i stand til å gjennomføre ambisiøse
omlegginger og samtidig sikre at båt- og ferjetilbudet forsterkes.
For øvrig
viser komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet til sine budsjettforslag i alternativt statsbudsjett
for 2019, hvor Arbeiderpartiet styrker kommunene og fylkeskommunene
samlet med 3,5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de
respektive partiers alternative statsbudsjett for 2019, hvor det
ble prioritert 200 mill. kroner til satsing på klimavennlige ferjer
og båter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og vurdere hvordan kriteriene for finansieringen
av båtdrift kan innrettes bedre, slik at fylker med et reelt behov
for hurtigbåttransport kan opprettholde og utvikle tilbudet. Regjeringen
bes legge dette frem for Stortinget senest i forbindelse med kommuneproposisjonen
i 2020.»
«Stortinget
ber regjeringen stimulere ytterligere til utvikling av null- og
lavutslippsløsninger for ferje og båt.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til flere egne forslag
om utslippsfri ferjedrift og tilskudd til fylkeskommunene for å
realisere dette i representantforslagene 16 S (2017–2018) og 21
S (2018–2019) og i budsjettinnstillinger fra kommunal- og forvaltningskomiteen
og transport- og kommunikasjonskomiteen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest følge opp Stortingets vedtak om å utarbeide
krav i forskrift til lov om offentlige anskaffelser om at alle nye
ferger og rutebåter benytter lav- eller nullutslippsteknologi når
situasjonen tilsier at det er mulig.»