Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen,
fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Mari Holm Lønseth, Olemic Thommessen
og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og
Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred Nordlund,
fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig
Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til at forslagsstiller
ønsker å innføre straffebestemmelser i lov om kommunal forkjøpsrett
til leiegårder (leiegårdsloven). Forslagsstiller viser til at brudd
på § 5 første ledd første punktum i loven kan gi betydelig økonomisk
gevinst for kjøper. Videre mener forslagsstiller straffebestemmelsene
bør omfatte inndragning, bøter, fengselsstraff og foretaksstraff.
Komiteen viser til at det ble
avholdt høring i saken 15. januar 2019, der Oslo kommune, Norges
Boligbyggelags Landsforbund og Leieboerforeningen deltok.
Komiteen viser videre til at
statsråden har gitt sine vurderinger av forslaget i brev datert
10. januar 2019.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at leiegårdsloven ble innført i 1977.
Et av formålene med loven er å gi beboerne mulighet til å overta
boligene de bor i. Et annet formål er å gi kommunene mulighet til
å disponere en noe større andel av eksisterende boligmasse.
Flertallet er opptatt av at
de som ønsker det, i størst mulig grad skal ha mulighet til å eie
sin egen bolig. Selveierdemokratiet bidrar til å spre økonomisk
makt, gi forutsigbarhet for den enkelte og skaper trygge, attraktive
og gode bomiljø.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å beholde
eierlinja.
Disse medlemmer registrerer
at loven ikke har noen egne straffebestemmelser, ei heller ved manglende
brudd på meldeplikten om overdragelse. Disse medlemmer registrerer
at Dagens Næringsliv har hatt en artikkelserie som har satt fokus
på leiegårdsloven og brudd på meldeplikten om overdragelser. Disse medlemmer vil
understreke at sakene omtalt av Dagens Næringsliv ikke behandles
her.
Komiteen vil
understreke at det er uakseptabelt at lover og regler ikke følges.
Det er svært alvorlig dersom aktører i markedet unnlater å følge
loven.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at forkjøpsrettsbestemmelsene i leiegårdsloven er relativt lite
praktisert. Dermed er det også relativt lite utprøvd hvilke privatrettslige
sanksjoner en beboer kan gjøre gjeldende når gårdeier bryter loven,
herunder eventuelle erstatningssøksmål.
Komiteen viser
til at det under komiteens høring ble tatt opp en rekke forhold
knyttet til leiegårdsloven generelt som ikke omhandlet manglende
melding om salg eller forslaget til straffebestemmelser. NBBL tok blant
annet opp forholdet om at loven ikke gjelder for seksjonerte leiligheter.
Dette gjør at det er lett å gå klar av loven, ved å seksjonere leiegården
før salg. Det ble også pekt på flere forhold som aktørene anser
relevante for at loven i liten grad er praktisert. Blant annet ble
det vist til at bygårder i dag ofte eies av aksjeselskap. Dette gjør
at det ofte blir tvist om kjøpesummen dersom forkjøpsretten utøves,
siden leiegårdens omsetningsverdi ikke nødvendigvis er den samme
som avtalt kjøpesum for aksjene. For eksempel kan en hel gård ha
høyere kjøpesum enn det hver av leilighetene er verdt samlet. Komiteen opplever
at loven ikke er tilpasset denne nye eierformen og måten å selge
bygårder på. Flere har også meldt at loven er vanskelig å praktisere,
samt at det oppstår svært kompliserte juridiske spørsmål som fører til
langvarige tvister. Komiteen mener
det er hensiktsmessig at regjeringen foretar en helhetlig gjennomgang
av leiegårdsloven og vurderer om det er behov for revisjon av hele
eller deler av loven.
På den
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre en helhetlig gjennomgang av lov om kommunal
forkjøpsrett til leiegårder og vurdere om det er behov for revisjon
av hele eller deler av loven.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er kjent
med at regjeringen skal sette i gang med et slikt arbeid, og imøteser
at eventuelle endringsforslag sendes på offentlig høring.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Dokument
8:55 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentant
Bjørnar Moxnes om å innføre straffebestemmelser i lov om kommunal
forkjøpsrett til leiegårder – vedtas ikke.»
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at leiegårdsloven ikke har egne straffebestemmelser for
brudd på meldeplikten. Flertallet mener
det er nødvendig å innføre straffebestemmelser i loven.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener straffebestemmelsene
skal kunne gi mulighet for fengselsstraff, bøter og foretaksstraff.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener videre at gårdeier ikke skal kunne kaste ut noen leietakere
mens forkjøpsprosessen pågår.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det
er behov for en klargjøring av kommunens veiledningsplikt. Disse medlemmer mener
det må komme klart frem av loven at kommuner skal bistå leietakere
med en rimelig opplysningsplikt slik at flere kan gå fra leie til
eie i boligmarkedet.
Disse medlemmer viser til at
Oslo kommune påpeker at kommunen har anledning til å be om opplysninger
i medhold av leiegårdsloven § 10. Kommunen viser videre til at det
likevel er svært krevende å føre en effektiv kontroll med at meldeplikten
overholdes, særlig når det gjelder kontroll av aksje- og andelsoverdragelser. Disse medlemmer mener
at beboerne skal gis mulighet til å kjøpe leiegården også når leiegården inngår
i en større transaksjon, for eksempel som en del av et eiendomsselskap
og ikke bare selve leiegården.
Disse medlemmer vil be regjeringen
utvide tidsfristen for vedtak om å benytte kommunens forkjøpsrett
til mellom seks og åtte måneder, jf. § 6.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
vil bruke Husbanken mer aktivt i boligpolitikken, og er uenig i
regjeringens nedbygging av Husbanken med stadig reduserte utlånsrammer.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener Husbanken
skal gis mulighet til å stille garanti eller gi lån for hele kjøpesummen
når kommunen på vegne av leietakere vil bruke sin forkjøpsrett til
leiegårder.
På bakgrunn
av dette fremmer komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide og legge fram for Stortinget et forslag
om å innføre straffebestemmelser i lov 29. april 1977 om kommunal
forkjøpsrett til leiegårder.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å endre lov 29. april 1977 om
kommunal forkjøpsrett til leiegårder § 6 slik at vedtak om kommunenes
forkjøpsrett må være gjort innen seks til åtte måneder etter at kommunen
har mottatt melding etter § 5 første ledd eller § 10 annet ledd.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at Husbanken gis mulighet til å stille
garanti eller gi lån for hele kjøpesummen når kommunen på vegne
av leietakere vil bruke sin lovbestemte forkjøpsrett til leiegårder».
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag som sikrer at beboerne skal gis mulighet
til å kjøpe leiegården også når leiegården inngår i en større transaksjon,
for eksempel som en del av et eiendomsselskap og ikke bare selve
leiegården.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at Husbanken er et viktig boligsosialt verktøy. Husbanken er
viktig for at alle skal kunne skaffe seg og beholde en god bolig. Disse medlemmer understreker
at det er viktig at Husbankens ordninger er målrettet og treffer
de som trenger det mest. Disse medlemmer peker på at
en låne- eller garantiordning for leiegårder gjennom Husbanken ville
føre til at mange som i dag er utenfor målgruppen, likevel vil kunne
få lån fra Husbanken. Dette går utover de som trenger det mest. Disse medlemmer mener
derfor dette ville fortrenge de mest vanskeligstilte på boligmarkedet. Disse medlemmer viser
til at Husbankens primære samfunnsoppdrag er å forebygge at folk
blir vanskeligstilte på boligmarkedet, og bidra til at vanskeligstilte
kan skaffe seg og beholde en egnet bolig. Husbanken gir startlån
og grunnlån til boligsosiale tiltak, som bidrar til å oppnå dette
formålet. Husbanken prioriterer disse låneordningene innenfor lånerammen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til Innst. 16 S (2018–2019), der de respektive partier foreslo
økte lånemidler til Husbanken utover budsjettforliket mellom Høyre,
Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Videre vises
det til at dersom en vedtar en slik ny oppgave til Husbanken, er
det en forutsetning at rammene framover økes. Påstanden om at dette
vil gå utover vanskeligstilte, er derfor uriktig.
Flertallet viser til behandlingen
av Prop. 39 L (2016–2017), der stortingsflertallet opphevet reglene om
leiers kjøpsrett til bolig i eiendom som skal seksjoneres. Flertallet støttet
ikke dette fordi endringen medfører et svekket vern for leieboers
botrygghet. Flertallet viser
til egne merknader i Innst. 308 L (2016–2017) og til merknader i
forbindelse med behandlingen av Prop. 36 L (2018–2019), jf. Innst.
215 L (2018–2019), der flertallet i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslo å gjeninnføre
muligheten til kjøpsrett.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener at dersom en kjøpsrett
skal være reell, må den også inneholde en prisreduksjon. Kjøpet finner
ikke sted i en vanlig forhandlingssituasjon, og seksjonen er beheftet
med en leierett som også utgjør et verdiminus. Dette er en gruppe
som i dag ikke nyter de samme fordelene ved bolig som de som eier
bolig, og som i dag ofte har en usikker bosituasjon. Å fjerne rettigheten
til prisreduksjon og kjøpsrett er å svekke eierlinja og botryggheten
for leier.
Dette medlem vil derfor i behandlingen
av Prop. 36 L (2018–2019) foreslå en lovregulering av kjøpsretten med
prisreduksjon på 20 pst. av markedsverdien slik den var i lov om
eierseksjoner frem til det ble vedtatt en ny lov.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til egne merknader i Innst. 215 L (2018–2019) om gjeninnføring av kjøpsrett.