Det vises til henvendelse av 09.10.18 om representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Liv Signe Navarsete.

Forslaget lyder:

1.Stortinget ber regjeringen evaluere samhandlingsreformen.

• 2.Stortinget ber regjeringen på bakgrunn av evalueringen av samhandlingsreformen fremme sak for Stortinget om nye økonomiske og strukturelle tiltak for å nå samhandlingsreformens intensjoner om økt forebygging, en styrket kommunehelsetjeneste og økt samarbeid mellom sykehus og kommuner for å sikre pasientenes behov for helhetlige og koordinerte tjenester.

Statsrådens uttalelse:

Forslagsstillerne viser til Riksrevisjonens rapport 3:5 (2015–2016) om ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen. Det gir meg anledning til å vise til min kommentar til rapporten og utdype hva som er gjort i etterkant.

Denne regjeringen har tatt på alvor de utfordringene samhandlingsreformen skapte og som Riksrevisjonen har beskrevet i rapporten og lagt til grunn for sine anbefalinger.

Vi har gjennom flere meldinger til Stortinget lagt til rette for en arbeidsdeling mellom kommuner og sykehus som er i tråd med samhandlingsreformen. Særlig viktig er Primærhelsetjenestemeldingen og alle tiltak som følger av denne. Regjeringen har med Primærhelsetjenestemeldingen tatt samhandling ett steg videre, ved å rette innsatsen mot de områdene der reformen sviktet. Vi bygger nå opp kompetanse og kapasitet i kommunene, satser på utvikling av bedre ledelse og etablerer mer teamarbeid. Vi har lyttet til brukerne og gjør forbedringer i samarbeid med dem som skal motta tjenestene.

I tillegg satser vi på folkehelse. Eksempelvis har departementet, i samarbeid med KS og fylkeskommunene, etablert et 10-årig folkehelseprogram som skal bidra til å utvikle kompetanse i kommunene. Styrking av lokalt forebyggende arbeid for barn og unges psykiske helse er prioritert de første årene.

Vi har også satset på kvalitet. Som noen eksempler på tiltak vil jeg nevne innføringen av kompetansekrav i lov om helse- og omsorgstjenester i kommunene, en samlet satsing på kompetanse i Kompetanseløft 2020, lederutdanning for primærhelsetjenesten, utprøving av primærhelseteam, oppfølgingsteam og pilot på legevaktfeltet. Vi har fått flere psykologer i kommunene, og vi har over flere år fra satset på styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Vi følger opp en opptrappingsplan for rusfeltet, og har lagt fram Leve hele livet, en kvalitetsreform for eldre. Kvaliteten og yteevnen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er avgjørende for hvilke sykehusstruktur vi kan ha, og for det fremtidige kapasitetsbehovet i spesialisthelsetjenesten.

Samhandlingsreformen har ikke svart til forventningene, og det er mange utfordringer for å skape helhet og sammenheng i en framtidig helsetjeneste, innenfor tilgjengelige ressurser. Bærekraft og samhandling er derfor viktige tema i arbeidet som nå pågår med neste Nasjonale helse- og sykehusplan. Departementets folk reiser nå rundt i hele landet og lytter til erfaringene med samhandling. Jeg har opprettet egne rådgivningsgrupper med tung representasjon fra brukere, i tillegg til fagfolk og faglige ledere i kommuner og sykehus. Gruppene skal særlig ha fokus på råd innenfor samhandling. I tillegg gjennomgår vi evalueringer, rapporter, og får innspill fra Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene. På dette grunnlaget vil vi vurdere hva som er det beste tiltakene for å ta samhandling enda et steg videre.

Nasjonal helse- og sykehusplan (2020 – 2023) skal etter planen legges fram for Stortinget høsten 2019. Intensjonen i forslaget i punkt 2 om å legge fram sak for Stortinget for å sikre pasientenes behov for helhetlige og koordinerte tjenester er derfor ivaretatt.