Avdeling
II – Rettigheter og plikter
Kapittel
1 Rettigheter i forbindelse med oppholdet, oppholdsdokumenter
Artikkel 12 – retten
til opphold: Bestemmelsen angir de nærmere vilkårene for rett til
fortsatt opphold etter Storbritannias uttreden fra EU for EØS/EFTA-borgere
og britiske borgere, og deres familiemedlemmer. EØS/EFTA-borgere
og britiske borgere skal ha rett til opphold i vertsstaten på de
vilkår som følger av EØS-avtalen artikkel 28 og 31 og bestemmelser
i fri bevegelighetsdirektivet (direktiv 2004/38/EF). Familiemedlemmer
som er omfattet av avtalen, og som selv er EØS/EFTA-borgere eller
britiske borgere, skal ha rett til opphold i vertsstaten på de vilkår
som i dag gjelder for familiemedlemmer som er EØS-borgere etter
fri bevegelighetsdirektivet. Familiemedlemmer som ikke er EØS/EFTA-borgere
eller britiske borgere, skal ha rett til opphold på de vilkårene
direktivet oppstiller for familiemedlemmer som er tredjelandsborgere.
Vertsstaten kan ikke innføre andre begrensninger for rett til opphold enn
de som følger av avtalen. Statene er ikke innrømmet noen skjønnsmargin
ved anvendelsen av begrensninger eller vilkår i bestemmelsene, med
mindre dette går i favør av personene det gjelder.
Artikkel 13 – retten
til inn- og utreise: Bestemmelsen slår fast at EØS/EFTA-borgere
og britiske borgere med opphold i vertsstaten etter avtalen skal
ha rett til ut- og innreise etter reglene i fri bevegelighetsdirektivet ved
fremvisning av gyldig pass. I tillegg fastslås det at det ikke kan
kreves visum for personer med dokumentert rett til opphold. Dersom
vertsstaten oppstiller visumplikt for familiemedlemmer som slutter
seg til borgeren etter Storbritannias uttreden, skal vertsstaten
legge til rette for utstedelse av visum kostnadsfritt og gjennom hurtigprosedyrer.
Artikkel 14 – rett
til varig opphold: Bestemmelsen fastslår at EØS/EFTA-borgere og
britiske borgere og deres familiemedlemmer får rett til varig opphold
i henhold til avtalen, dersom de har hatt sammenhengende lovlig
opphold etter EØS-avtalen i vertsstaten i en periode på fem år eller
en periode som beskrevet i fri bevegelighetsdirektivets artikkel
17. Perioder med lovlig opphold eller arbeid før og etter Storbritannias
uttreden fra EU skal legges sammen. Sammenhengende opphold skal
vurderes i tråd med bestemmelser i direktivet. Fravær av lengre
varighet kan også godtas, dersom dette skyldes obligatorisk militærtjeneste
eller viktige årsaker som graviditet og fødsel, alvorlig sykdom,
studier mv. Etter bestemmelsen vil varig oppholdsrett først opphøre ved
fravær fra vertsstaten på mer enn fem sammenhengende år. På dette
punktet gir bestemmelsen utvidede rettigheter til personer omfattet
av avtalen sammenlignet med det som følger av fri bevegelighetsdirektivet.
Artikkel 15 – akkumulering
av perioder: Bestemmelsen presiserer at perioder med lovlig opphold
og arbeid før og etter Storbritannias uttreden fra EU skal slås sammen,
slik at en person har rett til varig opphold når kravet til oppholdstid
er oppfylt.
Artikkel 16 – status
og endringer: Bestemmelsen fastsetter at rettigheter etter avtalen
ikke skal påvirkes dersom personen skifter status, for eksempel
mellom student og arbeidstaker. Imidlertid kan personer som har
opphold som familiemedlemmer, ikke få status som person som omfattes
av artikkel 9 bokstav a til d. Familiemedlemmer som er forsørget
på tidspunktet for Storbritannias uttreden fra EU, skal opprettholde
rettigheter etter avtalens avdeling II også etter at de ikke lenger er
forsørget.
Artikkel 17 – utstedelse
av oppholdsdokumenter: Bestemmelsen inneholder detaljerte regler
om søknadsprosedyrer. Avtalepartene kan selv velge om de vil stille
krav om at personer som er omfattet av avtalen, må fremme søknad
om opphold og oppholdsdokumenter. Dersom staten ønsker en slik prosedyre,
skal det settes en frist for å fremme søknad på minimum seks måneder
etter dagen for Storbritannias uttreden fra EU, eller tre måneder
etter ankomst dersom dette er senere i tid. Det skal umiddelbart
utstedes bekreftelse på at søknad er levert. Søknadsprosedyrene
skal være enkle. Det kan ikke avkreves høyere gebyr for utstedelse
av oppholdsdokumenter enn for tilsvarende dokumenter til egne borgere.
Personer som allerede har dokumentasjon på varig oppholdsrett, skal
kunne bytte inn denne gratis. Videre oppstiller bestemmelsen detaljerte
krav til hvilken dokumentasjon som kan kreves, veiledningsplikt,
klageadgang og rettigheter under behandling av søknad og klage.
Artikkel 18 – begrensninger
i retten til opphold: Bestemmelsen regulerer vertsstatens rett til
å avvise, bortvise eller utvise en person som ellers fyller vilkårene for
opphold etter avtalen. Bestemmelsen innebærer at handlinger som
kan danne grunnlag for utvisning mv., foretatt før Storbritannias
uttreden fra EU, skal vurderes etter reglene i fri bevegelighetsdirektivet,
mens handlinger foretatt etter uttreden vurderes etter nasjonal
lovgivning. Videre kan vertsstatene treffe nødvendige tiltak for
å nekte, oppheve eller tilbakekalle en rettighet etter avtalens
avdeling II ved misbruk av rettigheter eller bedrageri. Søkere kan
i tillegg bortvises som følge av misbruk av rettigheter eller bedrageri
før endelig dom er avsagt eller klageprosedyren er avsluttet, i
henhold til reglene i fri bevegelighetsdirektivet.
Artikkel 19 – rettssikkerhetsgarantier
og klageadgang: Bestemmelsen gir bestemmelser i fri bevegelighetsdirektivets
tilsvarende anvendelse for enhver beslutning som begrenser retten
til opphold for personer som er omfattet av avtalen, herunder ved
tilbakekall.
Artikkel 20 – beslektede
rettigheter: Bestemmelsen slår fast at familiemedlemmer til en borger
av en EØS/EFTA-stat eller til en britisk borger som har oppholdsrett
eller varig oppholdsrett, skal ha rett til å ta arbeid eller være
selvstendig næringsdrivende i samsvar med artikkel 23 i fri bevegelighetsdirektivet.
Retten gjelder uavhengig av familiemedlemmenes nasjonalitet.
Artikkel 21 – likebehandling:
Bestemmelsen nedfeller en generell rett til likebehandling i samsvar
med artikkel 24 i fri bevegelighetsdirektivet, slik at EØS/EFTA-borgere
og britiske borgere med rett til opphold skal behandles likt som
vertsstatens borgere. Retten begrenses av de øvrige bestemmelsene
i avtalen. Vertsstaten har ingen plikt til å tildele rett til sosial
hjelp ved opphold inntil tre måneder. Før personen innvilges varig
oppholdsrett, har vertsstaten heller ingen plikt til å tilby studiestøtte
til andre enn arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres
familiemedlemmer.
Kapittel
2 Rettigheter for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende
Artikkel 22 – arbeidstakeres
rettigheter: Bestemmelsen fastslår at arbeidstakere i vertsstaten
og grensearbeidere i arbeidsstaten etter Storbritannias uttreden fra
EU skal opprettholde rettigheter etter EØS-avtalen artikkel 28 og
forordning (EU) nr. 492/2011 om fri bevegelighet for arbeidstakere.
Det omfatter blant annet retten til ikke å bli forskjellsbehandlet
på grunnlag av nasjonalitet når det gjelder sysselsetting, lønn
og andre arbeids- og ansettelsesvilkår, rett til å ta faktisk tilbudt
arbeid og rett til likebehandling når det gjelder arbeids- og ansettelsesvilkår.
Det omfatter også rett til utdanningsstøtte på like vilkår som norske
borgere. Artikkel 22 viderefører kun eksisterende rettigheter og
gir ingen nye rettigheter. I likhet med etter EØS-avtalen artikkel
28 nr. 3 og 4 kan nasjonale tiltak legge restriksjoner på den frie bevegeligheten
hvis tiltaket er begrunnet i hensynet til offentlig orden, sikkerhet
og folkehelsen. I tillegg er det i rettspraksis fra EU-domstolen
og EFTA-domstolen utviklet en lære om at restriksjoner på nærmere
vilkår kan begrunnes i tvingende allmenne hensyn. Bestemmelsen gjelder
heller ikke for stillinger i den offentlige administrasjon. Det
følger av henvisningen til EØS-avtalen artikkel 28 nr. 4.
Det gis videre regler
om rett til inn- og utreise fra arbeidsstaten for grensearbeidere
i samsvar med reglene for rett til utreise og innreise i avtalen
artikkel 13. Grensearbeiderne som er omfattet av bestemmelsen, skal også
beholde de rettighetene de hadde som arbeidstakere etter fri bevegelighetsdirektivet
artikkel 7 nr. 3.
Artikkel 23 – selvstendig
næringsdrivendes rettigheter: Det følger av bestemmelsen at selvstendig
næringsdrivende i vertsstaten og grensearbeidere i arbeidsstaten
også etter Storbritannias uttreden fra EU skal nyte godt av rettighetene
som garanteres i EØS-avtalen artikkel 31 (om etableringsretten)
og 124 (om kapitalanbringelse). Rettighetene inkluderer
den selvstendige næringsdrivendes rett til å starte og utøve aktiviteter som
selvstendig næringsdrivende, og til å starte og drive en virksomhet
på tilsvarende vilkår som vertsstaten har satt for sine egne borgere.
Rettighetene etter avtalen gjelder kun for fysiske personer.
Artikkel 24 – utstedelse
av dokumentasjon for grensearbeidere: Bestemmelsen fastsetter at
arbeidsstaten kan kreve at grensearbeidere søker om dokumentasjon som
gir dem rettigheter etter avtalen. Hvis arbeidsstaten oppstiller
et slikt krav, skal grensearbeidere ha en rett til å få utstedt
et slikt dokument. Inntil søknaden er endelig avgjort, skal de fastsatte
rettighetene fortsette å gjelde.
Kapittel
3 Yrkeskvalifikasjoner
Artikkel 25 – godkjente
yrkeskvalifikasjoner: Bestemmelsen slår fast at EØS/EFTA-borgere
og britiske borgere med yrkeskvalifikasjoner som allerede er godkjent,
skal beholde godkjenningen og retten til å utøve yrket i vertsstaten
også etter at Storbritannia trer ut av EU. Dette gjelder godkjenning
etter etableringsreglene i avdeling III i yrkeskvalifikasjonsdirektivet
(direktiv 2005/36/EF), etter advokatdirektivet (direktiv 98/5/EF) artikkel
10 nr. 1 og 3, og etter revisjonsdirektivet (direktiv 2006/43/EF)
artikkel 14. Videre gjelder det yrkesutøvere som har fått godkjent
kvalifikasjoner fra tredjeland etter reglene i yrkeskvalifikasjonsdirektivet
artikkel 3 nr. 3, delvis adgang til yrkesvirksomhet etter yrkeskvalifikasjonsdirektivet
artikkel 4f og etter reglene for europeisk profesjonskort for etablering.
Retten gjelder også for familiemedlemmer.
Artikkel 26 – pågående
prosedyrer: Bestemmelsen regulerer behandling av søknader om godkjenning
av yrkeskvalifikasjoner som er innkommet, men ikke ferdigbehandlet,
på tidspunktet Storbritannia trer ut av EU. Bestemmelsen gjelder
kun søknader om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra personer
som ønsker å etablere seg innenfor et lovregulert yrke i vertsstaten. Bestemmelsen
angir hvilke regler som fortsatt skal gjelde for behandlingen av
slike innkomne søknader. Familiemedlemmer fra tredjeland omfattes
ikke av bestemmelsen. Det slås videre fast at Storbritannia og EØS/EFTA-statene
skal iverksette nødvendige tiltak som følge av at Storbritannia
ved sin uttreden mister tilgang til ulike EU-systemer for informasjonsutveksling,
slik at søknader omfattet av bestemmelsen kan ferdigbehandles.
Artikkel 27 – administrativt
samarbeid: Bestemmelsen fastslår at britiske myndigheter og myndigheter
i EØS/EFTA-statene skal samarbeide ved behandlingen av søknader
som dekkes av reglene i artikkel 26. Det kan gjelde utveksling av
opplysninger, blant annet om ilagte disiplinære eller strafferettslige
sanksjoner, eller andre alvorlige omstendigheter som kan ha konsekvenser
for utøvelsen av yrket.