Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Åsunn Lyngedal, Tove-Lise Torve
og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik
Asheim, Vetle Wang Soleim, Aleksander Stokkebø og Camilla Strandskog,
fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Bård Hoksrud og Jan Steinar
Engeli Johansen, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve
Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski,
fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra
Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes,
viser til at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev
av 22. juni 2018 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg til denne
innstillingen.
Komiteen viser til Representantforslag
218 S (2017–2018) fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre,
Audun Lysbakken, Hadia Tajik, Karin Andersen, Rigmor Aasrud og Lise
Christoffersen om pensjon fra første krone.
Komiteen viser til at diskusjonen
mellom partene i arbeidslivet om pensjon fra første krone først
ble tatt opp i hovedoppgjøret i 2014. Løsningen den gang ble å utsette
saken til oppgjøret i 2016. Det ble heller ikke en enighet i 2016,
men en fastlåst situasjon førte til at Riksmekleren skrev et brev
til statsminister Erna Solberg med spørsmål om regjeringen vil bidra
til et utredningsarbeid med sikte på å modernisere pensjonsordningen
i privat sektor.
På bakgrunn av brevet
til statsministeren utredet en arbeidsgruppe i 2016 ulike løsninger
for «egen pensjonskonto» i tillegg til enkelte spørsmål knyttet
til hvilken alder, stillingsprosent og arbeidsforholdets lengde det
skulle stilles krav om før arbeidsgiver måtte sette av pensjon.
Komiteen viser til at regjeringen
har fremmet lovforslag i Prop. 40 L (2018–2019) Endringer i innskuddspensjonsloven
mv. (egen pensjonskonto) som oppfølging av arbeidsgruppens anbefalinger.
Bl.a. har arbeidsgruppen foreslått at kravet om tolv måneders ansettelsesforhold
for opptjening av (tjeneste)pensjon oppheves.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, viser til at på tross av det pågående
arbeidet ble spørsmålet om pensjon fra første krone tatt opp igjen
fra arbeidstakersiden i lønnsoppgjøret 2017, uten at det førte fram.
Det ble inngått en avtale mellom partene uten endring i regelverket
knyttet til pensjon.
Flertallet understreker videre
at det er Stortinget som lovfester endringer i pensjonssystemet,
men at det er tradisjon for at dette enten skjer ved brede forlik
i Stortinget eller etter at partene i arbeidslivet i forbindelse
med et lønnsoppgjør er blitt enige om å be myndighetene foreta eller
utrede endringer.
Flertallet mener derfor det
vil være uryddig om Stortinget nå skal ta stilling til den ene parts
krav og pålegge den andre part betydelige merkostnader uten at dette
er en del av en enighet i et lønnsoppgjør eller annen form for enighet
mellom partene i arbeidslivet. Det vil også kunne undergrave trepartssamarbeidet.
Flertallet foreslår på denne
bakgrunn at forslaget ikke vedtas.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
har forståelse for at arbeidstakere vil ha «mest mulig pensjon»,
og er åpne for å se på tilpasninger i dagens system, bl.a. ved å
fjerne kravet om tolv måneders ansettelsesforhold. Forslaget om
egen pensjonskonto vil også kunne bidra til økt pensjonsutbetaling.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
at de endringer som foreslås, vil bidra til å forsterke arbeidslinja
ved at man får mer igjen for å jobbe enn tidligere, og det vil tette
et av hullene i pensjonssystemet ved at det blir mer lønnsomt å
jobbe, også for de lavlønte i privat sektor.
Disse medlemmer viser til at
det i forbindelse med meklingen i frontfaget mellom Fellesforbundet/LO og
Norsk Industri/NHO i lønnsoppgjøret 2016 ble sendt en henvendelse
fra Riksmekleren til statsministeren. I henvendelsen framgikk det
blant annet at det syntes «å være enighet mellom partene om at det
er ønskelig at det igangsettes et lovarbeid med sikte på å modernisere pensjonsordningene
i privat sektor». Mandatet ble avklart i samråd med partene. Arbeidsgruppen
besto av representanter fra Finansdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet
og Finanstilsynet. Resultatet av arbeidsgruppens arbeid er rapporten
Egen pensjonskonto og andre tilpasninger i privat tjenestepensjon,
som ble ferdig i desember 2016. I rapporten er både kostnader og
regelverksendringer i innskuddspensjonsloven utredet, blant annet
opptjening fra første krone.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De
Grønne og Rødt mener dagens lovverk for tjenestepensjoner
i privat sektor bør tilpasses prinsippene i ny folketrygd. Disse medlemmer mener
derfor forslaget om at arbeidstakere skal få pensjon fra første
krone, fjerning av 20-årsgrensen og krav om minst 20 pst. stillingsbrøk
samt at 12-månedersregelen for medlemskap fjernes, er en logisk
oppfølging av pensjonsreformens prinsipp om at all inntekt skal
gi pensjon.
Disse medlemmer viser til at
når lønn under 1 G unntas fra opptjening i tjenestepensjon, kommer
de med høy lønn forholdsmessig bedre ut enn de med lavere lønn.
Lønn under 1 G gir 0 kroner i sparing til pensjon, en lønn på 4 G
vil gi 1,5 pst., mens lønn på 12 G betyr at 1,83 pst. settes av
til pensjonssparing dersom bedriften bruker den fastsatte minstesatsen
på 2 pst. I tillegg viser tall framlagt i høringen at de fleste
bedrifter som har avtale om høyere sats, ikke gjør fratrekk for
1 G ved beregning av pensjonssparingen. Noen utnytter adgangen til
høyere innskudd for inntekt over 7,1 G, samtidig som lovens minimumsgrenser
ellers følges. Dette bryter med prinsippet om forholdsmessighet,
som krever at det ikke skal gis høyere pensjon til høytlønte.
Disse medlemmer mener dette
gir et tydelig bilde av at det er de med lave inntekter som taper
på ordningen, og at opptjening fra første krone vil gi en bedre
sosial profil enn dagens ordning. Folketrygden har elementer som
bidrar til omfordeling, men når dette brukes som argument for å
beholde ordningen med at arbeidsinntekt fra første krone holdes
utenfor ordningen med obligatorisk tjenestepensjon, er det etter disse medlemmers mening
et argument for å opprettholde økt ulikhet. De som har lav lønn,
får en mye lavere andel av lønna si spart til pensjon enn de som
har høy lønn. Dette er urettferdig og forsterker ulikhetene inn
i pensjonstilværelsen. Disse ulikhetene forsterkes av at ordningen
med skattefavorisert pensjonssparing er utvidet til å gjelde individuell
sparing opptil 40 000 kroner i året, som gir et skattefradrag på
om lag 9 000 kroner. Denne ordningen favoriserer dem med de høyeste inntektene
dobbelt opp. Høytlønte får mest skattelette i prosent av inntekten
og har samtidig størst mulighet til å utnytte ordningen.
Disse medlemmer er ikke enig
i at pensjon fra første krone kan gi uforholdsmessig høy samlet
pensjon til lavlønte. De grupper som i dag taper mest på fratrekk i
innskuddet for inntekt under 1 G, tilhører grupper som har lavest
forventet levealder og minst mulighet for å forlenge yrkeslivet.
Dette påpekes av OECD i deres nyutgitte rapport (OECD Pension Outlook
2018, Highlights):
«Individer i lave
sosioøkonomiske grupper har lavere forventet levealder […] og kan
tape på at de får kortere tid med pensjon. [...] Politikk for å
bedre bærekraften i pensjonssystemet i lys av økt forventet levealder
krever at en tar i betraktning hvordan forskjellige sosioøkonomiske
grupper påvirkes. Generelt kreves det at man jobber lengre, men
alle grupper vil neppe ha samme muligheter.»
Også reglene om 20-årsgrensen
og kravet om minst 20 pst. stillingsbrøk for å være omfattet av
obligatorisk tjenestepensjon avviker fra prinsippene i pensjonsreformen
om at all opptjening skal bidra til framtidig pensjon, og må etter disse medlemmers mening
endres slik at de samsvarer med opptjeningsprinsippene i folketrygden.
Disse medlemmer registrerer
at arbeidsgiverne og regjeringspartiene mener at forslaget om å
lovfeste endringer i lov om obligatorisk tjenestepensjon er i strid
med tradisjonen for at slike endringer enten skal være bredt forankret
i Stortinget, eller at det er enighet om endringer i tariffoppgjørene. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til Prop. 40 L (2018–2019), der regjeringen foreslår
å endre ett av elementene i forslaget om endringer i obligatorisk
pensjon når det foreslås å fjerne tolvmånedersregelen. Dette viser
at argumentene knyttet til behandlingsmåten faller på sin egen urimelighet.
Ved å lovfeste ordningen
vil kostnadene bli like for alle bedrifter og ikke bare for dem
som er bundet av tariffavtaler.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å endre lov om obligatorisk tjenestepensjon
slik at pensjonssparing starter fra første opptjente krone.»
Disse medlemmer viser
til at det for frivillige organisasjoner er gitt spesielle regler
for betaling av arbeidsgiveravgift for lønnsutgifter. Disse medlemmer mener
en tilsvarende ordning må etableres for tjenestepensjonsinnbetalinger.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne viser til at pensjon også var tema i lønnsoppgjøret
i 2018 uten at partene kom til enighet, og at NHOs daværende direktør
uttalte at pensjonsspørsmålene var en sak for lovgiver. Disse medlemmer mener
derfor det er vanskelig å se at enda en utredning vil løse pensjonsspørsmålet
for den ene millionen arbeidstakere som ikke tjener opp pensjon
fra første krone.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet er positive til endringer i pensjonssystemet
som bidrar til bedre sosial fordeling, større insentiver til arbeid,
forenkling og avbyråkratisering. Disse medlemmer mener at pensjon
prinsipielt bør opptjenes fra første krone, og at en slik endring
bør forankres bredt og gjennomføres på en måte som sikrer stabile
og trygge pensjoner og arbeidsplasser. Disse medlemmer mener at endringer
i pensjonssystemet som hovedregel bør forankres bredt både politisk
og hos partene i arbeidslivet. Det er Stortinget som lovfester endringer
i pensjonssystemet, men det er tradisjon for at dette skjer ved
brede forlik i Stortinget eller etter at partene i arbeidslivet
i forbindelse med et lønnsoppgjør er blitt enige om å be myndighetene
foreta eller utrede endringer. Det synes etter disse medlemmers vurdering
ikke åpenbart at det er klokt å bryte en slik tradisjon, blant annet
siden et slikt brudd kan åpne for stadige endringer i begge retninger
og derved gi mindre stabilitet og forutsigbarhet. Stabilitet og
forutsigbarhet er helt nødvendig for at folk flest skal føle trygghet
for at de får en pensjon å leve av når de en dag skal gå av med pensjon. Disse medlemmer mener
også det er viktig at man før man gjør endringer i pensjonssystemet, sørger
for å ha oversikt over konsekvensene endringene vil få på kort og
lang sikt for den enkelte arbeidstaker og pensjonist, for sysselsetting
og lønnsdannelse og for enkeltbransjer, enkeltbedrifter og foreninger
og lag.
Disse medlemmer mener at en
forenkling av regelverket for privat tjenestepensjon synes fornuftig
og bør utredes, forankres og gjennomføres. Det er viktig at endringene
forankres bredt politisk og hos partene i arbeidslivet for å sikre
gode løsninger som står seg over tid. Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram forslag som gjennomfører prinsippet om
pensjon fra første krone. Denne endringen skal forberedes av et
partssammensatt utvalg som ivaretar dette prinsippet.»
«Stortinget
ber regjeringen gå gjennom dagens pensjonsregelverk med tanke på
å holde administrasjonskostnader for innbetalt pensjon nede og redusere unødvendig
byråkrati og byrder for mindre bedrifter, organisasjoner, lag og
foreninger samt sikre at endringer i regelverket ikke innebærer
økt byråkrati for slike virksomheter.»