Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit,
fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet,
Mazyar Keshvari og Ulf Leirstein, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke,
fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Kristelig
Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til at forslagsstillerne
fremmer forslag om grunnlovfesting av rett til kulturell identitet
og deltakelse i det kulturelle liv. Komiteen viser til at forslaget
blant annet tar utgangspunkt i Menneskerettighetsutvalgets forslag
om en ny § 107 i Grunnloven om samme tema.
Komiteen viser til at lov 29. juni
2007 nr. 89 om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova)
har som formål at alle kan få anledning til å delta i kulturaktiviteter
og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Komiteen viser til § 1 i loven,
som lyder:
«Lova har til føremål
å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja
til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle
kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald
av kulturuttrykk.»
Komiteen viser videre til at
«kulturverksemd» er definert i § 2 i loven. Komiteen anerkjenner at kulturell
utfoldelse og deltakelse i kulturelle aktiviteter er av stor betydning
for personlig utvikling, for etablering og markering av identitet
og tilhørighet og for livsglede og livsutfoldelse. Komiteen anerkjenner videre
at kunst og kultur er definerende for et samfunn og helt grunnleggende
for å bevare og fornye tradisjoner og åndsliv.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er samtidig
av den oppfatning at kulturelle uttrykk er en naturlig del av ytringsfriheten,
forsamlingsfriheten og tanke- og trosfriheten, som er hjemlet andre
steder i Grunnloven. Flertallet oppfatter
at forslaget om grunnlovfesting av rett til kulturell identitet
og deltakelse i det kulturelle liv har som formål å definere statens ansvar
for å tilrettelegge og beskytte kulturlivet og den enkeltes mulighet
til deltakelse. Samtidig vil ikke grunnlovfestingen medføre en reell
endring i dagens rettstilstand. Uten at forslaget om ny § 107 gis
et mer konkret meningsinnhold, kan det etter flertallets oppfatning skapes
tvil om bestemmelsens formål og dermed svekke Grunnlovens autoritet. Flertallet vil på
den bakgrunn tilrå at forslaget ikke bifalles.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Menneskerettighetsutvalget
argumenterte for at en grunnlovfesting av retten til kulturell identitet
og deltakelse i det kulturelle liv ville synliggjøre at deltakelse
i kulturelt liv er en viktig verdi i det norske samfunnet.
Dette medlem mener at grunnlovfesting
av denne retten skal bidra til å understreke statens ansvar for
å fjerne hindringer som måtte ligge i veien for den enkeltes mulighet
til å ta del i eller oppleve aktiviteter som beskrevet i kulturlova
§§ 1 og 2.
Dette medlem viser til at Grunnloven
i dag ikke omtaler forskningens eller kunstens frihet. Grunnlovfesting
av denne friheten vil befeste et ulovfestet prinsipp og leses som
samfunnets rett til å dra nytte av fri forskning og kunst. Dette medlem anser
denne friheten som en av forutsetningene for et reelt demokrati.
På dette grunnlag
innstiller dette
medlem på ny § 107 (alternativ 1), slik at bestemmelsen skal
lyde:
«Statens
myndigheter skal respektere og legge forholdene til rette for at
den enkelte kan delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold
av kulturuttrykk.
Vitenskapens og kunstens
frihet skal respekteres.
–
Dei statlege styresmaktene
skal respektere og leggje til rette for at alle kan delta i kulturaktivitetar
og oppleve eit mangfald av kulturuttrykk.
Den vitskaplege og
kunstnarlege fridommen skal respekterast.»