Det vises til brev fra kommunal- og forvaltningskomiteen til kommunal- og moderniseringsministeren av 4. oktober 2018 der komiteen ber om statsrådens vurdering av representantforslag 246 S (2017-2018) fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik og Kjersti Toppe om helserisiko ved boligbygging på gamle avfallsdeponi. Som kommunal- og moderniseringsministeren har informert komiteen om er saken etter avtale overført til meg 25. oktober 2018. Innspill fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er innarbeidet i svaret.

Miljødirektoratets database "Grunnforurensning" inneholder informasjon om ulike typer forurensning i grunnen, herunder også gamle avfallsdeponier. I Grunnforurensning er det i dag registrert ca. 2100 deponier, inkludert både kommunale og andre typer deponier. Disse er i hovedsak registrert etter en kartlegging av avfallsdeponier og industritomter med deponier gjennomført på 1980-1990-tallet. Siden år 2000 det registrert ca. 50 kommunale deponier og ca. 270 øvrige deponier. Registeringen etter år 2000 skyldes i stor grad at det har vært praksis at deponier ikke registreres før de avsluttes. Omtrent 1200 av de registrerte deponiene er kommunale. Det er noe usikkerhet rundt dette tallet, men kommunene har generelt god kjennskap til deponier hvor det har vært deponert husholdningsavfall.

Informasjonen i Grunnforurensning er i stor grad innhentet gjennom bransjekartlegginger og registrering av enkeltsaker forurensningsmyndigheten får kjennskap til. Det er myndigheten for den enkelte lokalitet som står for registreringen, og databasen oppdateres løpende. Forurensningsmyndigheten kan være Miljødirektoratet, Fylkesmannen eller kommunen, avhengig av sakens karakter.

De ulike avfallsdeponiene inneholder svært ulike typer avfall. Risiko forbundet med bygging på deponier er relatert til gassdannelse og setningsskader. Dette skjer i deponier som inneholder store mengder organisk avfall, slik som tidligere avfallsdeponier med husholdningsavfall. Det organiske avfallet brytes ned over tid og denne prosessen vil medføre gassutvikling og setninger i deponiet.

Deponier hvor det er deponert mindre mengder organisk materiale, samt deponier for inert avfall, vil ikke ha de samme utfordringene med gassdannelse eller setninger. Inert avfall er avfall som ikke gjennomgår noen betydelig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning. Det vil ikke oppløses, brenne eller på annen måte reagere fysisk eller kjemisk, det er ikke biologisk nedbrytbart og skader ikke andre stoffer det kommer i kontakt med på en måte som kan medføre forurensning av miljøet eller være til skade for menneskers helse.

Problemstillinger knyttet til helse- og miljørisiko ved boligutbygging ivaretas på kommunalt nivå av den enkelte kommune. Gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven blir det bestemt hvor nye boligområder skal etableres. Det er kommunen som vedtar kommuneplaner og reguleringsplaner, og det er derfor kommunen som må passe på at områder som legges ut til boliger er egnet til dette formålet, og ikke er utsatt for helsefarlig forurensning. Sikring mot forurensning er et viktig hensyn i planleggingen, og dette hensynet er spesielt viktig der det åpnes for boligbebyggelse ved eller på nedlagte avfallsdeponier. Det skal foretas konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med planleggingen, for å sikre at viktige hensyn blir grundig vurdert. I den forbindelse er det viktig at kommunene sørger for at det tidlig gjøres helhetlige miljøvurderinger.

Fylkesmannen skal medvirke i planleggingen ut fra sitt ansvar for miljø og helse. Fylkesmannen kan fremme innsigelse til planforslag som ikke ivaretar disse hensynene godt nok. Dersom fylkesmannen fremmer innsigelse og det ikke blir enighet med kommunen, må planen behandles i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Det skal tas hensyn til forurenset grunn også ved behandlingen av byggesaker. Av plan- og bygningsloven framgår det at grunn bare kan bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- og miljøforhold. Kommunen kan dersom det er nødvendig nedlegge byggeforbud eller stille særlige krav til byggingen.

Videre er det gjennom årene satt stadig strengere krav til håndtering av avfall. Forskrift om deponering av avfall trådte i kraft i 2002, og stiller blant annet krav om bunn- og sidetetting i deponi, og oppsamling av sigevann. Kravene innebærer at deponiene skal ha kontroll på sigevann fra deponiet og overvåke avrenningen. For deponier som var i drift i 2002, ble det stilt krav om at deponiansvarlig måtte redegjøre for hvilke tiltak de ville iverksette for å oppfylle kravene i forskriften. Dersom de ikke ville klare å oppfylle kravene, ble det gitt en frist for å avvikle deponiet. Deponier som er i drift i dag har strenge miljøkrav og rapporterer årlig utslippstall som offentliggjøres på nettsiden https://www.norskeutslipp.no.

Brånåsen deponi i Skedsmo kommune var et kommunalt deponi som var i drift i perioden ca. 1970-1991. Deponiet inneholder store avfallsmengder som ble deponert i en periode hvor det var mindre kontroll med hva som ble deponert enn i dag. Det var også tillatt å deponere avfall med organisk innhold, noe som ikke er tillatt på samme måte i dag. Deponiet er omkranset av boligfelt og noe industri. Det er senere avdekket manglende kontroll av deponiet, og det har oppstått negative konsekvenser for beboere i området. Miljødirektoratet har ikke mottatt opplysninger som tilsier at det er mange andre tilfeller som dette. Fylkesmannen og Miljødirektoratet fører også jevnlig tilsyn for å sikre at deponiene drives i tråd med regelverket. Deponiene ble kontrollert i 2005, 2009, 2010 og 2014. Kontrollen i 2014 var en landsomfattende tilsynsaksjon som også gjaldt nedlagte deponier. Miljødirektoratet har planlagt en ny tilsynsaksjon i 2019.

Skedsmo kommune var kjent med at det var et deponi med gassdannelse da de ga tillatelse til bygging ved Brånåsen deponi. Det ble i forkant av at reguleringsplanen ble vedtatt lagt føringer om krav ved bygging i en tomtedelingsplan som ble vedtatt av kommunestyret, men disse kravene ble ikke tatt inn i reguleringsplanene. En kartlegging ville dermed ikke forhindret situasjonen ved Brånåsen deponi.

Som representantene viser til har Folkehelseinstituttet gjort en oppdatert vurdering av helserisikoen ved å bygge på eller nær gamle avfallsdeponier, og det pågår et arbeid for å vurdere helserisiko. Instituttet vurderer blant annet på bakgrunn av Brånåsen-saken å endre de nasjonale helserådene knyttet til boligutbygging på eller ved gamle avfallsdeponier. Folkehelseinstituttet ser det som hensiktsmessig å følge Brånåsen-saken over noe lengre tid før de konkluderer på om rådene bør endres.

For øvrig vurderer Skedsmo kommune nå også mulighetene for å gjennomføre en helsekartlegging i det konkrete området. Folkehelseinstituttet bistår kommuneoverlegen i Skedsmo i dette planleggingsarbeidet.

På bakgrunn av det ovennevnte mener jeg at plan- og bygningsloven gir tilstrekkelige regler for å sikre at helse- og forurensningshensyn blir ivaretatt i planleggingen og utbyggingen av boligområder. Jeg er samtidig enig i at det er behov god veiledning til kommunene om hva som det er viktig å vurdere og legge vekt på dersom det planlegges bygging på gamle avfallsdeponier der det er deponert organisk materiale.

Det gjøres allerede mye for å bistå kommunene med å vurdere forurensningsfare ved boligbygging på eller ved gamle deponier. Kvalitetssikring av Grunnforurensning er en spesifisert oppgave i tildelingsbrevet til Fylkesmannen i 2018. Miljødirektoratet jobber aktivt i samarbeid med Fylkesmannen med å øke bevisstheten og bruk av databasen hos kommunene, ved blant annet å arrangere kurs rettet spesielt mot kommunale saksbehandlere.

På nettstedet Miljøkommune (www.miljøkommune.no) finnes det mye veiledning til kommunene om grave- og byggearbeider i forurenset grunn som også vil gjelder for gamle avfallsdeponier, slik representantene etterspør. Informasjonen er oppdatert i 2018. Som eksempel vises det til:

• Miljøkommunes informasjonsside om arealplanlegging og forurenset grunn: http://www.miljokommune.no/Temaoversikt/planlegging1/Miljohensyn-i-arealplanlegging/Forurensning/Forurenset-grunn/

• Miljøkommunes informasjonsside om forurenset grunn i bygge- og gravesaker: http://www.miljokommune.no/Temaoversikt/Forurensing/Forurensent-grunn-i-bygge-og-gravesaker/

Gjennom Miljøkommune oppfordrer Miljødirektoratet kommunene også til å vurdere å merke forurensete lokaliteter som hensynssone i kommuneplanens arealdel.

Oppsummering og vurdering

Kommunene har generelt god kjennskap til deponier hvor det har vært deponert husholdningsavfall. Min vurdering er at det er ikke er behov for en generell nasjonal kartlegging av gamle avfallsdeponier i Norge.

Som representantene påpeker er det imidlertid viktig at det finnes tilstrekkelig med råd og kunnskap om helsefarene ved bygging på gamle avfallsdeponi. Som klima- og miljøminister er jeg opptatt av at det er kjent dersom det er helse- og miljørisiko ved gamle avfallsdeponier, og at både avfallsdeponier som er nedlagt og i drift håndteres på en helse- og miljømessig god måte. Det er viktig at det gjøres helhetlige vurderinger tidlig i prosessen med planlegging av ny arealbruk. I forkant av regulering til bebyggelse bør det gjennomføres undersøkelser både av hvilket avfall som er deponert, hvor stort deponiet er både i utbredelse og dybde, mulig gassdannelse og setninger og avrenning fra deponiet.

På denne bakgrunn mener jeg det er hensiktsmessig med mer konkret veiledning til kommunene for å bidra til at det gjøres gode og riktige vurderinger når det planlegges nye boligfelt ved gamle avfallsdeponier. I tråd med det skisserte har jeg derfor bedt Miljødirektoratet om å se på hvordan de kan forbedre og forenkle sin veiledning til kommunene på deponiområdet i løpet av 2019.