Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Peter Frølich, Guro Angell Gimse og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Liv Gustavsen og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien og Emilie Enger Mehl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, viser til at departementet i denne proposisjonen foreslår justering av enkelte gebyrer i justissektoren til selvkost. Gebyrene er knyttet til rettsgebyret (R), som er gebyret som danner utgangspunkt for beregning av betaling for visse offentlige tjenester. Gebyret som betales for tjenestene, er sammensatt av rettsgebyret og en multiplikator. Komiteen registrerer at regjeringens forslag til rettsgebyr for 2019 er 1 150 kroner, jf. Prop. 1 S (2018–2019).

Komiteen viser til følgende foreslåtte reduksjoner i gebyret (multiplikatoren) i domstolene:

• Gebyret for begjæring om tvangssalg av fast eiendom mv. (innregistrering) etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 11 Tvangsdekning i realregistrerte formuesgoder og kapittel 12 Tvangsdekning i adkomstdokument til leierett eller borett til husrom reduseres fra 2,1 R til 1,1 R. Tilleggsgebyret ved gjennomføring reduseres fra 9 R til 6,3 R. Det gir totalt en reduksjon av gebyret fra 11,1 R til 7,4 R.

• Gebyret for bobehandling i tingretten i felleseiebo reduseres fra 25 R til 10,5 R (fra 12,5 R til 5,25 R i bo med bobestyrer). Gebyret i saker hvor bobehandlingen innstilles eller tilbakeleveres loddeierne, reduseres derved fra 12,5 R til 5,25 R, som er halvparten av fullt gebyr.

• Gebyret for begjæring om utferdigelse av proklama etter skifteloven § 70 (dødsboskifte) reduseres fra 4 R til 2,2 R.

• Gebyret for tingrettens tvangsavvikling av selskaper etter aksjeloven § 16-14, jf. § 16-18, allmennaksjeloven § 16-14, jf. § 16-18 og samvirkelova § 140, jf. § 144 (åpning og utlodding) reduseres fra 25 R til 3,2 R. Gebyr når bobehandlingen innstilles eller tilbakeleveres loddeierne, reduseres fra 12,5 R til 2,9 R.

• Gebyr for begjæring om konkursbehandling som blir avslått av retten eller trukket tilbake, reduseres fra 3 R til 1,5 R.

Komiteen viser videre til de foreslåtte justeringer i gebyret (multiplikatoren) for følgende tjenester i politiet:

• Gebyret for begjæring om tvangssalg (innregistrering) etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 8 Tvangsdekning i løsøre reduseres fra 2,1 R til 1,25 R. Tilleggsgebyret ved gjennomføringen av tvangssalget reduseres fra 3 R til 2,2 R. Det gir totalt en reduksjon av gebyret fra 5,1 R til 3,45 R.

• Gebyret for begjæring om tilbakelevering (innregistrering) etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 9 Tvangsdekning i løsøre ved tilbakelevering til salgspanthaver reduseres fra 2,1 R til 1,25 R. Tilleggsgebyret når tilbakelevering gjennomføres, økes fra 2 R til 2,2 R. Det gir totalt en reduksjon av gebyret fra 4,1 R til 3,45 R.

• Gebyret for begjæring om utlevering av løsøre (innregistrering) etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 Tvangsfullbyrdelse av krav på annet enn penger reduseres fra 2,1 R til 1,2 R. Dagens tilleggsgebyr på 2 R når tvangsfullbyrdelsen gjennomføres fjernes. Det gir totalt en reduksjon av gebyret fra 4,1 R til 1,2 R.

• Gebyret for begjæring om fravikelse av fast eiendom (innregistrering) etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 Tvangsfullbyrdelse av krav på annet enn penger reduseres fra 2,1 R til 1,25 R. Tilleggsgebyret når tvangsfullbyrdelsen gjennomføres, reduseres fra 2 R til 1,35 R. Det gir totalt en reduksjon av gebyret fra 4,1 R til 2,6 R.

Komiteen viser til slutt til at det foreslås å øke gebyret for behandling av sak i forliksrådet. Gebyret på 1 R (1 150 kroner i 2019) for behandling av sak i forliksrådet er lavere enn selvkost, noe som gir rom for en viss gebyrøkning. Det foreslås at gebyret settes til 1,15 R, dvs. 1 322,5 kroner i 2019, noe som er tilnærmet lik selvkost.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener forliksrådet er en viktig tjeneste for å sikre tilgjengelig, effektiv og rimelig tvisteløsning. Det må være lav terskel for å bringe saker inn for forliksrådet. Flertallet viser til at lovforslaget om økt gebyr for forliksklage ble sendt på høring under behandlingen i Justis- og beredskapsdepartementet. Flere høringsinstanser frarådet en økning. Advokatforeningen viste til at gebyrinntektene for forliksklager har økt betydelig mer enn prisøkningen de siste ti årene, og stilte spørsmål ved hvorfor kostnadene øker mer enn prisreguleringen. Oslo Politidistrikt/Namsfogden i Oslo viste til at rettsgebyret for forliksklager har økt prosentvis mye de siste årene etter å ha vært uforandret i en årrekke, og mente derfor at man bør utvise varsomhet med eventuelle ytterligere økninger ut over det som nå er foreslått.

Flertallet ønsker en utvikling mot mer bruk av forliksrådet, ikke mindre, og mener gebyrøkningen sender et negativt signal og hever terskelen for at økonomisk svakerestilte kan forfølge sine krav. Flertallet mener gebyret ikke må økes ytterligere i nær framtid, og vil i hovedsak slutte seg til uttalelsene fra Oslo politdistrikt / Namsfogden i Oslo:

«Som høringsnotatet presiserer, er det i Finansdepartementets rundskriv R-112/15 lagt til grunn at selvkostprinsippet skal gjelde for fastsettelse av gebyrer for offentlig tjenester. Vi er enige i at dette er et tungtveiende prinsipp som også skal være det førende utgangspunkt for fastsettelsen av rettsgebyret for forliksrådet. Forliksrådet skal i tråd med formålsparagrafen i tvisteloven § 6-1 (1) legge til rette for at partene får løst saken sin ‘enkelt, hurtig og billig’.

Forliksrådet skal være et lavterskeltilbud. Vi mener derfor det er av betydning at rettsgebyret ikke settes for høyt, og om nødvendig også settes lavere enn selvkost dersom rettsgebyret etter en slik beregning skulle gjøre terskelen høy for å bringe en sak inn for forliksrådet. Det finnes i dag også en rekke utenrettslige tvisteløsningsmekanismer som parter kan bringe saker inn for som et alternativ til forliksrådsbehandling. Flere av disse er enten gratis eller til dels rimeligere å bringe saker inn for enn forliksrådet. For eksempel er Forbrukerrådet/Forbrukerklagenemnda og Parkeringsklagenemnda gratis, og Husleietvistutvalget krever 1 R for klager fra utleier og 0,2 R for klager fra leietaker.

Imidlertid vil enkelte saker måtte bringes inn for forliksrådet fordi det ikke finnes andre alternativer. Det må anses uheldig med store prisforskjeller fordi parter uten alternativer da får et dyrere lavterskeltilbud enn de som har en tvist som kan behandles av en gratis eller rimeligere tvisteløsningsmekanisme. Høringsnotatets argument om at kostnadene for forliksbehandling fortsatt vil være lave sammenlignet med tingrettsbehandling, veier etter vår oppfatning ikke så tungt i et slikt perspektiv.

Det er verdt å minne om at disse andre tvisteløsningsmekanismene til dels er finansiert av offentlige midler. Det fremstår derfor ikke urimelig om også noe offentlige midler tilføres forliksrådsordningen ved å sette rettsgebyret lavere enn selvkost dersom det er nødvendig for å holde prisen for behandling på et rimelig nivå.»